hits

Studentblogg

Teodor p fem r har helt rett

Teodor liker tegne. Han er fem og et halvt r, og har snakket med NRK P2 om overgangen mellom barnehage og skole.

-Tror du at det blir veldig annerledes enn g i barnehagen? spr journalisten.

Ja, det tror Teodor. Og p sprsmlet om hva han tror blir annerledes, svarer han:

- At vi ikke fr lov til leke s mye, for vi m gjre lekser. Vi fr leke av og til da, men vi fr ikke leke s mye.



Og han har helt rett. Det er ikke lagt opp til mye lek p skolen, hverken for Teodor eller de som er eldre enn ham. Det finnes ingen regler for hvor mange som kan g i samme klasse, og heller ingen bestemmelser for hvor mange lrere som skal vre i klassen. 1 lrer med 30 elever er helt vanlig mange steder i landet. Det er vanlig fordi vi har latt det skje i stillhet. Det som opprinnelig skulle vre et mykt overgangsr fra barnehage til skole, heter n 1.klasse.

1.klasse er fylt med fag, lringsml og hye krav til barn.

For mange barn er det en vanskelig overgang. Hvor ble det av overgangsret som skulle vre preget av lekende lring, og hjelpe barna venne seg til skoledagens struktur?

Det ret har havnet i barnehagen.

Nr vi sendte fra oss seksringene til skolen, var det med lovnader om at de skulle f en lekende hverdag med ekstra voksne og tilpasset opplegg. Det ser det ut som om mange i barnehagen har glemt, eller kanskje aldri har visst. I disse dager er nemlig over 200 stk fra barnehage p informasjonsmter i forbindelse med landets strste forskningsprosjekt i barnehager.

Helt frst; det forskes ikke p barn. Det forskes p barn i barnehage. Alts p barn i et konstruert miniatyrsamfunn hvor de er prisgitt de voksne som er der. De er prisgitt de voksnes valg og handlinger, og de er ikke der av "fri vilje."

Barn gr i barnehagen fordi det voksne samfunnet har behov for det. Det betyr ikke at barnehage ikke er bra for barn. Men det betyr at vi skal vre veldig forsiktig i arbeid og diskusjon rundt hva barnehagen skal vre.

Det har dukket opp nye ord rundt barnehagen, nrmere bestemt rundt barna i barnehagen. Siden de aller fleste barn n gr i barnehage, snakkes det stadig om hvordan vi best kan utnytte dette.



Agderprosjektet, som ledes av Mari Rege og Ingunn Strksen, bygger p et prosjekt som heter SKOLEKLAR. I Skoleklar ble det ikke forsket p 1.klasse, men p femringene. Det ble forsket p de som samfunnet aldri ble enige om at skulle vre skoleklare. P finurlig vis har ret for at barna skal tilpasse seg skolen blitt flyttet ned til femringene.

Og i disse dager sitter alts en hel del barnehageansatte og vurderer godta dette uten en strre debatt.

Agderprosjektet har blitt tildelt 42 millioner kroner. De skal sette i gang stimulerende lekbaserte lringsaktiviteter minst 8 timer i uken for femringer i barnehage, for se om dette kan bidra til at barna stiller mer likt ved skolestart.

Agderprosjektet skal vare i fem r.

De trenger 100 barnehager til prosjektet.

Barnehagelrere som takker ja til vre med i prosjektet, m vre borte fra sin barnehage 50% av tiden. De skal p samlinger, utvikle lringsopplegg og f undervisning. Dette betales av Agderprosjektet. De fr ogs dekt reise og opphold til samlinger, samt gratis leke- og lringsmateriale til "sin" barnehage. Dette vil sikkert friste en del barnehagelrer. Det hres jo ganske fint ut jobbe 50% samtidig som man fr full lnn og gratis undervisning.

Barnehagelrerne som forsvinner, skal dekkes opp med midler fra Agderprosjektet. Er det realistisk tro at man klarer skaffe tilsvarende kompetanse i vikarstillingene? Hvor mange barnehagelrere kommer til ske seg til en 50% stilling? Og hva med stabiliteten i personalet?

Innholdet i prosjektet er forelpig ikke helt kjent, men det m bryte med dagens barnehage. Ellers ville det vel ikke vre noe forske p? Og for sikkerhets skyld, det forskes ikke p effekten av ekstra voksne, men av det de voksne gjr. Det kommer til vre like mange voksne i barnehagen, bde fr, underveis og etter dette prosjektet er avsluttet.

Det man virkelig vegrer seg for i sammenheng med barnehage og konomi, er nemlig ke andelen voksne. Det er ikke snakk om flere voksne i barnehagen, men at voksne i barnehagen m gjre noe annerledes den tiden de er der.

Og for gjre det hele mer absurd, s kan kun barn med norske eller engelske foreldre delta i Agderprosjektet. Prosjektet som skal gi "en god start for alle," og som fylkeskommunene hper skal bidra til bedre levekr, gjelder alts ikke for alle.

Forskerne sier at de m f vre i fred, og f lov til komme frem med sin forskning. Det samme tror jeg mange barnehagelrere kunne ha sagt; la oss vre litt i fred n.

Kjre barnehagelrere, eiere og styrere; ikke la dere friste av dette prosjektet. Dere er gode nok! Det er dere som vet best hva disse barna trenger. Og det er dere som n m verne om leken til Teodor. Det er dere som har muligheten til verne om det siste ret i barnehagen og st opp for at "problemet ikke ligger hos oss." Hvis det er s mange barn som ikke er klare for skolen, s betyr vel ikke det at barnehagen ikke gjr nok?

Det er dere som jobber i barnehagen som har mulighet til sette standarden for barnehagens innhold og oppgaver, og det br preges mest mulig av lek.

Teodor liker leke, og han vet allerede at han ikke fr leke s mye p skolen. La han f fortsette leken i barnehagen. Alle vi som jobber i barnehage vet at det allerede foregr lring der.

Rege og Strksen, som leder Agderprosjektet, snakker om at femringene skal lre ved hjelp av studere naturen, underske pinner og leke seg med det vi ser. Det er betryggende at lringen skal foreg slik. Det er nemlig slik den allerede foregr.

Er du invitert til delta i Agderprosjektet br du tenke deg grundig om fr du svarer. Hva tenker du at du skal lre av dette, som du ikke lrte p profesjonsstudiet? Er det etisk rett delta i et prosjekt som ekskluderer de med annet morsml enn norsk og engelsk?

Er problemet i barnehagen at barn ikke lrer nok? Hvilken retning gr barnehagen og profesjonen i hvis vi lar dette sette standarden for praksis?

Og, hvis Teodor vil leke, er det da du som skal bestemme hva og hvordan han skal leke?

- Eivor

Flg bloggen her

Studentene skriver! Sprkkartlegging- et ufullstendig tiltak

Jeg vet det er mange barnehagelrer-studenter rundt omkring i landet som har mye p hjertet. Det vet jeg fordi mange av dere sender meg mail med gode refleksjoner, sprsml og ideer. Jeg har ofte tenkt at mange av disse tekstene/refleksjonene burde ndd ut til flere; at det burde vrt mulig for flere komme med innspill i steden for at det bare er jeg som gir rd eller kommer med mine synspunkter.

Derfor kommer det fra og med n en egen "kategori" p bloggen, som vil hete studentblogg. Under denne kategorien vil det ligge gjesteinnlegg.

Den frste studenten ut, er :

Navn: Yngvill Brnner

Studiested: Hyskolen I Oslo og Akershus (HiOA)

Klasse: 2. r Deltid


Yngvill Brnner, barnehagelrerstudent

Barnehagebyrd Anniken Hauglie skriver i Dagsavisen 23.10 at vi skal kartlegge for barnas skyld, for avdekke hvem som trenger ekstra hjelp for vre godt nok rustet i norsk til skolen.

Alle barn br kunne norsk fr skolestart. Det er liten tvil om at dette er viktig og at det krever kompetanse og tiltak for tilrettelegge best mulig for sprkutvikling i barnehagen. Standarden de har utarbeidet i Oslo vektlegger viktigheten av kartlegge barnas sprk for fange opp de med utfordringer. Likevel er det noen alvorlige mangler ved denne politiske fringen fordi den hovedsakelig omhandler tiltak for avdekke problemer, ikke lse dem.

Jeg jobber som ekstraressurs i en barnehage. Det vil si at jeg er ansatt i tillegg til grunnbemanningen, og har ansvar for de barna som har behov for noe ekstra, enten det er adferd eller sprk. Pengene er bevilget av kommunen og brukes hos oss til denne spesifikke stillingen. Det er et tiltak der jeg kan fokusere p sm grupper barn og spisse det pedagogiske opplegget mot det disse barna trenger. Nylig har jeg vrt i praksis i Oslobarnehagen og etterspurt den samme ordningen der, men den finnes ikke. Skal barnehagen ha ekstra sttte til enkeltbarn, m de ske PPT eller et fagsenter.Og det gjr de. Likevel lar ressursene vente p seg. Alt for mange barn har behov for noe ekstra og det er ikke nok stttepedagoger.

La meg bare avklare dette: Jeg er ikke imot systematisk arbeid, kartlegging ved behov, eller heve kompetansen i barnehagene. Men jeg er motstander av at de som jobber i barnehage m ske p nytt og p nytt uten f ekstra ressurser. Det er forstelig at PPT og fagsentrene m prioritere barn i skolen, da den er obligatorisk, mens barnehage er frivillig. Men det gir ingen mening snakke om tidlig innsats for atalle barn skal kunne norsk fr skolestart, nr tiltakene ofte ikke kommer fr barnet begynner p skolen.

Oslostandarden sier atpedagogisk leder skal flge opp kartleggingen ved sette inn tiltak og lage en progresjonsplan i samarbeid med foreldrene, men jeg undrer hvilke tiltak det er tenkt at pedagogisk leder skal bruke nr det ikke gis ressurser? Det finnes mange gode metoder for jobbe systematisk med sprkutvikling. Felles for dem alle er at dekreveren gruppeinndeling med f barn. Det er nrmest umulig jobbe systematisk med begrepsforstelsen i en gruppe p atten barn, og ja- seks barn er ogs for mange. Barn med sprkutfordringer kan ha tilleggsproblematikk, for eksempel vre stille og engstelige, utagerende eller ta i bruk ulike forsvarsmekanismer. For at disse barna skal ha nytte av sprktiltak, er gruppeinndeling og antall barn avgjrende. Da kreves det at ansatte frigis til sprkarbeidet, enten gjennom en ekstra stilling eller ved stttepedagog. Mener Oslo kommune at en pedagogisk leder skal gi individuelle sprktiltak til, la oss si tolv av atten barn uten f innvilget ekstra bemanning?

Jeg tviler ikke p at intensjonene er gode og tiltakene til Oslosstandarden nyttige. Problemet er at kartlegging bare er kartlegging, og ikke et tiltak i seg selv.

- Yngvill Brnner

Kommenter gjerne under innlegget!

Bloggen finner du her

Og send meg noen ord (eevenrud@gmail.com) hvis du ogs kan tenke deg gjesteblogge - Eivor