Studentblogg

Teodor på fem år har helt rett

Teodor liker å tegne. Han er fem og et halvt år, og har snakket med NRK P2 om overgangen mellom barnehage og skole. 

-Tror du at det blir veldig annerledes enn å gå i barnehagen? spør journalisten.

Ja, det tror Teodor. Og på spørsmålet om hva han tror blir annerledes, svarer han:

- At vi ikke får lov til å leke så mye, for vi må gjøre lekser. Vi får leke av og til da, men vi får ikke leke så mye. 



Og han har helt rett. Det er ikke lagt opp til mye lek på skolen, hverken for Teodor eller de som er eldre enn ham. Det finnes ingen regler for hvor mange som kan gå i samme klasse, og heller ingen bestemmelser for hvor mange lærere som skal være i klassen. 1 lærer med 30 elever er helt vanlig mange steder i landet. Det er vanlig fordi vi har latt det skje i stillhet. Det som opprinnelig skulle være et mykt overgangsår fra barnehage til skole, heter nå 1.klasse.

1.klasse er fylt med fag, læringsmål og høye krav til barn. 

For mange barn er det en vanskelig overgang. Hvor ble det av overgangsåret som skulle være preget av lekende læring, og hjelpe barna å venne seg til skoledagens struktur?

Det året har havnet i barnehagen.

Når vi sendte fra oss seksåringene til skolen, var det med lovnader om at de skulle få en lekende hverdag med ekstra voksne og tilpasset opplegg.  Det ser det ut som om mange i barnehagen har glemt, eller kanskje aldri har visst.  I disse dager er nemlig over 200 stk fra barnehage på informasjonsmøter i forbindelse med landets største forskningsprosjekt i barnehager. 

Helt først; det forskes ikke på barn. Det forskes på barn i barnehage. Altså på barn i et konstruert miniatyrsamfunn hvor de er prisgitt de voksne som er der. De er prisgitt de voksnes valg og handlinger, og de er ikke der av "fri vilje."  

Barn går i barnehagen fordi det voksne samfunnet har behov for det.  Det betyr ikke at barnehage ikke er bra for barn.  Men det betyr at vi skal være veldig forsiktig i arbeid og diskusjon rundt hva barnehagen skal være. 

Det har dukket opp nye ord rundt barnehagen, nærmere bestemt rundt barna i barnehagen. Siden de aller fleste barn nå går i barnehage, snakkes det stadig om hvordan vi best kan utnytte dette. 



Agderprosjektet, som ledes av Mari Rege og Ingunn Størksen, bygger på et prosjekt som heter SKOLEKLAR. I Skoleklar ble det ikke forsket på 1.klasse, men på femåringene. Det ble forsket på de som samfunnet aldri ble enige om at skulle være skoleklare.  På finurlig vis har året for at barna skal tilpasse seg skolen blitt flyttet ned til femåringene. 

Og i disse dager sitter altså en hel del barnehageansatte og vurderer å godta dette uten en større debatt.

Agderprosjektet har blitt tildelt 42 millioner kroner. De skal sette i gang stimulerende lekbaserte læringsaktiviteter minst 8 timer i uken for femåringer i barnehage, for å se om dette kan bidra til at barna stiller mer likt ved skolestart.

Agderprosjektet skal vare i fem år.

De trenger 100 barnehager til prosjektet.

Barnehagelærere som takker ja til å være med i prosjektet, må være borte fra sin barnehage 50% av tiden. De skal på samlinger, utvikle læringsopplegg og få undervisning. Dette betales av Agderprosjektet. De får også dekt reise og opphold til samlinger, samt gratis leke- og læringsmateriale til "sin" barnehage.  Dette vil sikkert friste en del barnehagelærer. Det høres jo ganske fint ut å jobbe 50% samtidig som man får full lønn og gratis undervisning. 

Barnehagelærerne som forsvinner, skal dekkes opp med midler fra Agderprosjektet. Er det realistisk å tro at man klarer å skaffe tilsvarende kompetanse i vikarstillingene? Hvor mange barnehagelærere kommer til å søke seg til en 50% stilling?  Og hva med stabiliteten i personalet? 

Innholdet i prosjektet er foreløpig ikke helt kjent, men det må bryte med dagens barnehage. Ellers ville det vel ikke være noe å forske på? Og for sikkerhets skyld, det forskes ikke på effekten av ekstra voksne, men av det de voksne gjør. Det kommer til å være like mange voksne i barnehagen, både før, underveis og etter dette prosjektet er avsluttet.

Det man virkelig vegrer seg for i sammenheng med barnehage og økonomi, er nemlig å øke andelen voksne. Det er ikke snakk om flere voksne i barnehagen, men at voksne i barnehagen må gjøre noe annerledes den tiden de er der.  

Og for å gjøre det hele mer absurd, så kan kun barn med norske eller engelske foreldre delta i Agderprosjektet. Prosjektet som skal gi "en god start for alle," og som fylkeskommunene håper skal bidra til bedre levekår, gjelder altså ikke for alle. 

Forskerne sier at de må få være i fred, og få lov til å komme frem med sin forskning. Det samme tror jeg mange barnehagelærere kunne ha sagt; la oss være litt i fred nå.

Kjære barnehagelærere, eiere og styrere; ikke la dere friste av dette prosjektet. Dere er gode nok! Det er dere som vet best hva disse barna trenger. Og det er dere som nå må verne om leken til Teodor. Det er dere som har muligheten til å verne om det siste året i barnehagen og stå opp for at "problemet ikke ligger hos oss."  Hvis det er så mange barn som ikke er klare for skolen, så betyr vel ikke det at barnehagen ikke gjør nok?  

Det er dere som jobber i barnehagen som har mulighet til å sette standarden for barnehagens innhold og oppgaver, og det bør preges mest mulig av lek.

Teodor liker å leke, og han vet allerede at han ikke får leke så mye på skolen. La han få fortsette leken i barnehagen. Alle vi som jobber i barnehage vet at det allerede foregår læring der.

Rege og Størksen, som leder Agderprosjektet, snakker om at femåringene skal lære ved hjelp av å studere naturen, undersøke pinner og leke seg med det vi ser. Det er betryggende at læringen skal foregå slik. Det er nemlig slik den allerede foregår. 

Er du invitert til å delta i Agderprosjektet bør du tenke deg grundig om før du svarer. Hva tenker du at du skal lære av dette, som du ikke lærte på profesjonsstudiet? Er det etisk rett å delta i et prosjekt som ekskluderer de med annet morsmål enn norsk og engelsk?

Er problemet i barnehagen at barn ikke lærer nok? Hvilken retning går barnehagen og profesjonen i hvis vi lar dette sette standarden for praksis?

Og, hvis Teodor vil leke, er det da du som skal bestemme hva og hvordan han skal leke? 

- Eivor

 

Følg bloggen her

Studentene skriver! Språkkartlegging- et ufullstendig tiltak

 Jeg vet det er mange barnehagelærer-studenter rundt omkring i landet som har mye på hjertet. Det vet jeg fordi mange av dere sender meg mail med gode refleksjoner, spørsmål og ideer. Jeg har ofte tenkt at mange av disse tekstene/refleksjonene burde nådd ut til flere; at det burde vært mulig for flere å komme med innspill i steden for at det bare er jeg som gir råd eller kommer med mine synspunkter.  

Derfor kommer det fra og med nå en egen "kategori" på bloggen, som vil hete studentblogg. Under denne kategorien vil det ligge gjesteinnlegg.  

Den første studenten ut, er :

Navn: Yngvill Brønner

Studiested: Høyskolen I Oslo og Akershus (HiOA)

Klasse: 2. år Deltid


Yngvill Brønner, barnehagelærerstudent 

Barnehagebyråd Anniken Hauglie skriver i Dagsavisen 23.10 at vi skal kartlegge for barnas skyld, for å avdekke hvem som trenger ekstra hjelp for å være godt nok rustet i norsk til skolen.

Alle barn bør kunne norsk før skolestart. Det er liten tvil om at dette er viktig og at det krever kompetanse og tiltak for å tilrettelegge best mulig for språkutvikling i barnehagen. Standarden de har utarbeidet i Oslo vektlegger viktigheten av å kartlegge barnas språk for å fange opp de med utfordringer. Likevel er det noen alvorlige mangler ved denne politiske føringen fordi den hovedsakelig omhandler tiltak for å avdekke problemer, ikke løse dem.

Jeg jobber som ekstraressurs i en barnehage. Det vil si at jeg er ansatt i tillegg til grunnbemanningen, og har ansvar for de barna som har behov for noe ekstra, enten det er adferd eller språk. Pengene er bevilget av kommunen og brukes hos oss til denne spesifikke stillingen. Det er et tiltak der jeg kan fokusere på små grupper barn og spisse det pedagogiske opplegget mot det disse barna trenger. Nylig har jeg vært i praksis i «Oslobarnehagen» og etterspurt den samme ordningen der, men den finnes ikke. Skal barnehagen ha ekstra støtte til enkeltbarn, må de søke PPT eller et fagsenter. Og det gjør de. Likevel lar ressursene vente på seg. Alt for mange barn har behov for noe ekstra og det er ikke nok støttepedagoger.

La meg bare avklare dette: Jeg er ikke imot systematisk arbeid, kartlegging ved behov, eller å heve kompetansen i barnehagene. Men jeg er motstander av at de som jobber i barnehage må søke på nytt og på nytt uten å få ekstra ressurser. Det er forståelig at PPT og fagsentrene må prioritere barn i skolen, da den er obligatorisk, mens barnehage er frivillig. Men det gir ingen mening å snakke om tidlig innsats for at alle barn skal kunne norsk før skolestart, når tiltakene ofte ikke kommer før barnet begynner på skolen.

«Oslostandarden» sier at pedagogisk leder skal følge opp kartleggingen ved å sette inn tiltak og lage en progresjonsplan i samarbeid med foreldrene, men jeg undrer hvilke tiltak det er tenkt at pedagogisk leder skal bruke når det ikke gis ressurser? Det finnes mange gode metoder for å jobbe systematisk med språkutvikling. Felles for dem alle er at de krever en gruppeinndeling med få barn. Det er nærmest umulig å jobbe systematisk med begrepsforståelsen i en gruppe på atten barn, og ja- seks barn er også for mange. Barn med språkutfordringer kan ha tilleggsproblematikk, for eksempel være stille og engstelige, utagerende eller ta i bruk ulike forsvarsmekanismer. For at disse barna skal ha nytte av språktiltak, er gruppeinndeling og antall barn avgjørende. Da kreves det at ansatte frigis til språkarbeidet, enten gjennom en ekstra stilling eller ved støttepedagog. Mener Oslo kommune at en pedagogisk leder skal gi individuelle språktiltak til, la oss si tolv av atten barn uten å få innvilget ekstra bemanning?

Jeg tviler ikke på at intensjonene er gode og tiltakene til Oslosstandarden nyttige. Problemet er at kartlegging bare er kartlegging, og ikke et tiltak i seg selv. 

- Yngvill Brønner

  Kommenter gjerne under innlegget! 

Bloggen finner du her

Og send meg noen ord (eevenrud@gmail.com) hvis du også kan tenke deg å gjesteblogge    - Eivor

hits