hits

Samfunn

Barns rettigheter er mangelvare i sosiale medier

Det er overalt.

Bilder av barn, dokumenter som omhandler barn og anekdoter sammen med sensitive personopplysninger fyller sosiale medier daglig. Verstingene er foreldreblogger, nettaviser og facebook. Dette er ogs de sosiale mediene hvor saker deles raskt.

Ikke bare deles det raskt- det ernskelig at det deles raskt.

Del videre!

Spre historien s alle fr se!

Se hva som skjedde dette barnet!

Gjenglemt mellom tastaturet og skjermen er barns rett til personvern og privatliv.


Voksne er veldig klar over sin egen rett til dette. Vi spr fr vi legger ut bilder av andre, vi sender klage til PPU hvis vi fler pressen har gtt over streken, vi anmelder hvis noen har brutt taushetsplikten, og de aller frreste har alle sine personopplysninger tilgjengelig p nettet.

Om barns rett til privatliv str det i FNs barnekonvensjon 16 at barn ikke skal utsettes for vilkrlig innblanding i sitt privatliv. I tillegg skal barns beste vre et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berrer barn.

Er det vilkrlig innblanding i ens privatliv f bilder og personopplysninger spredt til flere titusener i uken?

Ja, det er det.

Er det til barnets beste f.eks. stille til intervju som niring og snakke om at helsesster skriver at du er overvektig?

Nei, en slik sak kan godt vre i nyhetsbildet, men ikke med barnet som en av de involverte.

Er det greit legge ut ukentlige anekdoter, bilder og personopplysninger om barnet sitt p en pen nettside?

Nei, ikke i flge FNs barnekonvensjon.

La oss se p det hele fra et annet ststed;

Miriam er 13 r og starter en blogg. P den legger hun ut bilder og personopplysninger om sine foreldre. Se hvor trtt mamma er om morgenen! Her gikk det visst litt feil med pkledningen! Mamma fylte 49 i gr, og jeg dro ned p jobben hennes i Storgata 8 for gratulere. Se p dette artige bildet jeg tok av henne uten at hun s det.

Alex er 12 r og legger ut et bilde av foreldrene p facebook. Dette er mine foreldre, Anne Hansen og Lars Olsen. I gr fikk de et brev fra familievernkontoret hvor det sto at de m komme til mte neste uke. Mamma sa hun ikke ville, og pappa var enig i at de ikke trengte et slikt mte. Da de ringte sa det kontoret at de m, og jeg syns de br slippe hvis de ikke vil. Del gjerne videre!

Hadde det vrt greit? Ville voksne tenkt at dette var like uskyldig som nr foreldre ikke ivaretar barns rett til privatliv?

Samfunnet- og den enkeltes plikt til ivareta barns personvern og rett til privatliv er mangelvare i sosiale medier. Selv om det er foreldrene selv som har lagt ut noe om sitt eget barn, betyr det ikke at barnets rettigheter er ivaretatt. Alle som deler videre er deltagende i innskrenke barnets privatliv.

Siden det er barn det er snakk om, har det en tendens til avfeies med at det hele er stt og uskyldig. Hvorfor det? Tror man at barn ikke merker det? Tenker man at barn syns det er helt ok bli stoppet p gaten av ukjente som vet en hele del om deres privatliv?

P et tidspunkt slutter foreldre dele av sine barns privatliv, noe som er litt merkelig. Hvis det er greit nr de er fem r, hvorfor slutte nr barnet er 12 r?

Det finnes en hel del kampanjer for barn og unge om nettvett, men det kan virke som det er foreldregenerasjonen som br vre mlgruppen for neste kampanje.

- Eivor

Flg bloggen min her

(bildene er fra kampanjen www.dubestemmer.no)

Trenger vi lrere?

Lrerne streiker- det har de fleste ftt med seg.

De frste ukene s det ut til vre helt ok for de "p sidelinjen," men n som skoleret er i gang igjen, ble det en litt annen tone.

Lrerne er late.

Lrerne syter og klager.

Lrerne er drlige forbilder.

Lrerne har sren meg fri hele tiden, de m jobbe mer!

Lrerne er frekke nok til ______ ( fyll inn nesten hva som helst.)

Skoleret er alts i gang, og n gr streiken ut over alle andre. Barna gr glipp av undervisning, og foreldre m finne andre lsninger enn skole, mens de selv er p jobb. Politikere er bekymret. Det er tusenvis av barn som n har gtt glipp av noen uker med skole, og det omtales som svrt alvorlig.

Med s udugelige lrere som mange mener vi har i dag, s burde det ikke vre noe problem at lrerne streiker. Det trengs vel bare ett kompetent menneske pr. 28- 30 elever?

Hvis foreldre organiserer seg, s kan en av de 30 barnas foreldre vre hjemme hver dag. Ikke en fra hver familie alts, men n voksen. Med rullering, s br det g helt fint.

Og skulle noen barn trenge litt ekstra sttte eller oppflging, s lses det bare av seg selv. Alt lser seg bare. Og det er heller ikke behov for et lite avbrekk i lpet av dagen.

Det ser ut til at KS og mange andre (som ikke jobber som lrere,) vet hvordan lrerprofesjonen br utves. De vet ogs hvordan dagen br organiseres, og hva den br inneholde.

Da syns jeg det bare er rimelig at vi slipper til noen andre en stund. La de prve seg med 30 barn noen dager n mens lrerne streiker.

En hst for mange r siden sto jeg i et klasserommet med 28 fem-og seksringer. To mneder tok det fr jeg fant ut at dette ikke gikk. Jeg flte jeg gikk p akkord med meg selv hver dag, og forsvant tilbake til min trygge havn som barnehagelrer i barnehagen.

Var det fordi jeg ikke satt nok p det 18 kvm store kontoret sammen med de 11 andre lrerne etter undervisningen var ferdig?

I arbeidsmiljlovens 4-3 (1) heter det at "Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstagers integritet og verdighet ivaretas."

Opplever lrerne at KS`forslag innebrer tilrettelegging for at deres profesjonelle integritet ivaretas?

Nr man ser hvilket utrolig engasjement lrerne har vist i den pgende streiken, s virker det ikke som om de opplever at arbeidsgiver har fulgt arbeidsmiljloven p dette punktet. Det virker ikke som om det har blitt ivaretatt p flere r.

Lrerne, eller arbeidstagerne om du vil, sier nemlig at de ikke blir tatt p alvor nr de forteller hvordan de best utfrer sin profesjon.

Lrerne sier ikke nei til jobbe 7,5 timer pr. dag.

De har allerede sagt ja til jobbe 8,6 timer hver dag. Og det vil de gjerne fortsette med.

Hvorfor skal de ikke kunne gjre det?

Astrid, som er lrer i Bod, og Berit, som var lrer ved Valdres Vdg.skule, har begge to hatt en stor rolle i mitt liv. Jeg tenker p de hver uke, og henter stadig inspirasjon fra alt de lrte meg, og alt de viste meg at var mulig.

Disse to lrerne, de trengte jeg.

Jeg hper de streiker!

For, vi trenger lrere. Gode lrere som engasjerer seg og tar ansvar for utve profesjonen best mulig for sine elever og skolen som en helhet.

Vil du sttte elevene- s br du sttte lrerne som streiker.


- Eivor

Bloggen kan du flge her

Kvinnene som erstattet kvinnene

Ja, mange kvinner har kommet seg ut av kjkkenet og inn i arbeidslivet de siste tirene.

Fr var kvinnene ofte hjemme og gjorde husarbeid, stelte de eldre i familien og oppdro og gav omsorg til barna.

Mange av de kom seg bort derifra og ut i det som forhpentligvis er en meningsfull og viktig jobb, bde for seg selv og samfunnet. Og ja, de er utrolig viktige som forbilder og rollemodeller for nye generasjoner og dagens unge.


(Katti Anker Mller)

Men, hvem erstattet disse kvinnene?

Nr mange kvinner kom seg ut i arbeidslivet, s kte ettersprselen i mange yrker. Hva med de eldre? Nr kvinnene ikke lenger er hjemme og tar vare p de, hvem skal gjre det da? Hva med barna? Nr kvinnene er p jobb hele dagen, hvor skal barna vre da, hvem skal gi de det de trenger? Hvem har ansvaret for alt dette n?

Jo, det er hovedsaklig andre kvinner.

Det er kvinner i jobb. Det er kvinner i lavtlnnede og skalte omsorgsyrker p sykehjem, i eldreomsorgen og i hjemmetjenesten.

Og det er kvinner i barnehager, som selvflgelig ikke bare har et omsorgsyrke, men som har en av de viktigste jobbene i samfunnet. Hvordan kan du endre en hel generasjons holdninger, verdier og grunnleggende menneskesyn? Du jobber med hvordan vi dannes, hvordan vi ser p hverandre, hvordan vi likestiller hverandre helt fra tidlig barner.

Disse yrkene, det er yrkene som er langt ned p rangstigen av hva samfunnet verdsetter som viktig i et lnnsperspektiv.

Tidligere i uken kom det frem i en underskelse at barnehagelreryrket er den hyskoleutdannelsen som er lavest lnnet.



Samtidig gr regjeringen bredt ut med sin nye kampanje "Verdensfinestestilling.no" hvor det blant annet skrives at;

Det er en jobb du blir stolt av, og der din innsats og kunnskap hver eneste dag fr enorm betydning for andre.

Du fr vre med pvirke kommende generasjoner. Derfor er arbeid med barn svrt viktig, meningsfyllt og utfordrende.

Det er ogs lagt inn stort fokus p "knuse mytene"om at det jobbe i barnehage bare er lek og barnepass. Det gjr meg bde trist og opprrt. Finnes dette fortsatt, tenker jeg. Er det mange som fortsatt tror det? Da har vi et stort problem, ikke som kvinner, men som samfunn. Mener landets kunnskapsminister at dette fortsatt er en rdende oppfatning av hva barnehagen er? Ja, da m det jobbes aktivt. Ikke med si at dette er verdens fineste stilling og rekruttere mennesker inn i yrket grunnet et enormt behov i sektoren, men for gjre en forskjell slik at samfunnet verdsetter yrket som nettopp det.

Dette kommer ikke ved f flere inn i yrket, dette kommer med gi tydelige signaler p hvordan samfunnet verdsetter menneskene i disse yrkene. Og ja, det kommer desverre hovedsakelig med konomiske midler.

Nr jeg er borte fra jobb, s m det settes inn en vikar for signalisere at yrket mitt- den jobben jeg gjr, den er s viktig at noen m erstatte meg s fort jeg er borte.

Det skjer ikke. Og dette er det ikke menn som har ansvaret for. Dette har vi alle ansvaret for.

Det har i det siste vrt utrolig mange debatter rundt barnehagesektoren- ikke en eneste av dem har handlet om lnn.

Nei, vi har kjempet for bli verdsatt som en profesjon, for bli respektert for jobben vi gjr, og for i det hele tatt bli hrt.


I dag, p kvinnedagen, er det en gruppe som gr ut og kjemper med et forkle p seg. Kjemper for retten til velge vre hjemme og bli verdsatt for det valget. Kjemper du for retten til det- ja, da m du kjempe for de som erstatter alle som ikke tar det valget ogs. Da m du kjempe for barnehagelreren og for hjemmesykepleieren i like stor grad.

Vi som jobber i barnehagen prver ikke vre et godt kvinnelig eller et godt mannlig forbilde, vi streber for vre et godt forbilde uavhengig av kjnn.

Det kan vi gjre fordi kvinner gjennom mange r har bragt oss dit i kampen.

Mens kvinner i hyere stillinger kjemper for sin rett til likelnn, s glemmer de kjempe for de som gjr jobben kvinnene fr dem gjorde.

Du kan lett avfeie dette med at det er kvinner selv som velger omsorgsyrkene. Og ja, man kan velge yrket, men man velger ikke i hvilken grad yrket man kommer ut i er verdsatt og ansett som viktig i samfunnet.

Det er det vi som samfunn- bde kvinner og menn, som m kjempe for.

I det siste har jeg mtt flere som har spurt meg "hvorfor jobber du bare i barnehagen?" "Har du ikke strre ambisjoner, du som er s flink? Du br jo komme deg oppover i samfunnet, br du ikke bli politiker eller forsker?"

Fordi jeg er p toppen.



Jeg er sammen med den neste generasjonen. Jeg bidrar til at dagens barn skal utvikle et syn p menn og kvinner som likeverdige, for at de skal kunne velge det de vil uten tenke p andre faktorer enn hva som en meningsfullt og viktig for dem. Jeg er med p bygge opp likestilling via holdninger, moral, etikk og ved vre en rollemodell helt fra begynnelsen av livet.

Nr noen av de "viktigste i landet," politikere, ikke anerkjenner meg som viktig, s nekter jeg tenke at det er fordi jeg er kvinne. Jeg tenker at det er fordi jeg er i et yrke som ikke har turt st frem som en profesjon. Og snn sett s har vi selv vrt med p undergrave oss selv. Det viktigste vi kan gjre, er st frem med kunnskap og dermed synliggjre vr verdi i samfunnet. Ikke p grunn av at vi er i kvinnedominerte yrker, men p grunn av at vi har erstattet kvinnene som tok kampen fr oss.

Vi har erstattet kvinnene som kom seg ut i arbeidslivet, og n m vi si ifra at jobben de gjorde - jobben med den neste generasjon den er noe av det viktigste man kan ha for fortsette et godt likestillingsarbeid.

Ikke lag et stort poeng ut av det, bare gjr det.

I r er jeg for frste gang minoriteten p jobb. Jeg jobber sammen med 3 mannlige barnehagelrere. Er det annerledes? Nei, ikke s veldig. Er det vikig? Ja, veldig!

Samfunnet har skapt og skaper kulturen, og alt som kommer med den. Vre verdier og holdninger viser, definerer og viderefrer essensielle karakteristikker av hva vi anser som maksulinitet og feminitet. Derfor er det viktig at ogs menn er ansatt i barnehagen.

P rets karneval kledde jeg meg ut som en Turles. Jeg gjorde det fordi det var det jeg hadde mest lyst til vre.

Og det gjorde ogs min mannlige kollega som hadde kledd seg ut som Rapunzel.

Dette er noe av det som er viktig for meg i jobben med erstatte kvinnene som n er i arbeidslivet. erstatte dem med bde menn og kvinner, erstatte dem med forbilder for den neste generasjonen som tydelig signaliserer at "du kan gjre hva du vil, gjr det hvis du har lyst- uavhengig av kjnn."

Nr Trude Helen Hole i gr skrev at kvinnedagen har gtt ut p dato, s br hun sjekke kalenderen og sin eget kommentarfelt.

Nr barne- likestilling og inkluderingsminister Solveig Horne ikke gr i 8.mars- tog, da har vi et problem.

For alt som er rett, alt som er feil- og alt som kreves for gjre noe i likestillingsarbeidet, s er vi likeverdig ansvarlige.

Ja, du ogs Solveig Horne.

Frstemann i ml

Carl. I. Hagen sammenlignet barnehagen med skobutikker og matbutikker for en dry uke siden.

Det har forsvidt jeg ogs gjort tidligere, men i et litt annet perspektiv. Der han mener at varen og kvaliteten er den samme uavhengig av hvem som eier butikken, s har jeg pekt p at hele konseptet faller sammen hvis ingen er i nr kontakt med brukeren. 100 stk i ledelsen - med strategier, ml og planer- har ingenting si hvis det bare sitter n i kassa.

Det vil bli lang k.

Noen blir sinna, mange roper om "tilkalle en til i kassa," noen blir utlmodige og urolige i kroppen, noen mister motet og gr, og noen venter pliktoppfyllende p sin tur.

Er det slik jeg m snakke for bli forsttt av politikerne?

Er man virkelig ndt til dra p med s, beklager uttrykket, idiotiske metaforer for at de skal se viktigheten av bemanningen i barnehagen?

Den siste tiden har det vrt sterkt fokus p behovet for kompetanseheving for lrere og barnehagelrer, samt viktigheten av benytte seg av ny og tilgjengelig forskning.

Selv er jeg kraftig bekymret for endel politikeres penbare mangel pkunnskaper om barn og nyere forskning.

Jeg tror, helt uironisk, at mange av de trenger en form for kompetanseheving.

Uttalelser som "Naturligvis er det barnehager som ogs i dag lar barn leke med tall, ord, rim og bokstaver," gjr meg litt bekymret for kunnskapen og kompetansen p hva som foregr i barnehagen.

Har dere lest Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver? Tror dere vi som jobber der bare surrer kunnskapslse rundt uten ml og mening? Tror dere alt er "p liksom?

Og, det som ser ut til vre det store sprsmlet om dagen;Hva er kvalitet i barnehagen?

Kunnskapsminister T. Re Isaksen har uttalt atdenne regjeringen vil bruke de fire neste rene p satse tungt p kvalitet i barnehagene,og atdet viktigste med sikre kvalitet i barnehagen er sikre at barnehagen har tilstrekkelig med barnehagelrere og ansatte med annen relevant kompetanse.

Dette er i trd med hva nyere forskning p kvalitet i barnehagen har kommet frem til, for eksempel i ie-utvalget`s "Barnets beste"-rapport.

I St.meld. nr. 41 (2008-2009)Kvalitet i barnehagenfremheves ogs betydningen av gruppestrrelser:

S langt er vi enige.

Det ser ut til at utfordringene oppstr nr det skal ned p kommunalt niv, og at det bryter sammen nr det til slutt kommer ned til oss som skal utve profesjonen vr i barnehagen, hver dag- sammen med barna-for barna.

Bergen kommune har for eksempel bestemt at alle barn skal kartlegges med Tras fra de er 2r, og bryter dermed med barnehagelrernes metodefrihet.

Oslo kommune har prosjekt Oslobarnehagen; styrket kvalitet og lringsarena.

Iprosjekt Oslobarnehagen kan vi lese at; kunnskap om innhold og kvalitet i barnehagene er mangelfull, lokalt og nasjonalt og at det er behov for flere og riktigere kvalitetsindikatorer.

Er det? Hvorfor har man ml om styrke noe man har mangelfull kunnskap om? Skal dere lete helt til dere finner noe som passer dere?

Det finnes faktisk en hel del forskning p dette.

Vet dere ikke at det finnes en rapport fra 2013 som har tatt for seg 39 referanser fordelt p 29 studier som behandler strukturell kvalitet, prosesskvalitet, innholdkvalitet og resultatkvalitet?

Der har man gjennomgtt skandinavisk forskning p kvalitet i barnehagen, og rapporten har tydelige konklusjoner samt mange indikasjoner p hva kvalitet i barnehagen er. Det pussige er at de stemmer overens med mange av politikernes egne dokumenter, bde p nasjonalt og kommunalt niv.

Samlet sett peker forskningen om kvalitet i skandinaviske barnehager p noen helt konkrete forhold som f.eks. viktigheten av fastlagte rammer for antall voksne pr.barn.

Tid er nkkelordet for kvalitet, p alle omrder. Bde mer tid og overskudd til enkeltbarnet og de sm gruppene man roper om at vi br ha.

I samme rapport str det at hvordan man ker kvaliteten av barnehagen som lringsarena ikke er underskt i srlig stort omfang, hvilket er interessant nr man ser i hvor stor grad det er fokus p dette i Norge.

For likevel velger da noen politikere ut nettopp dette som ml, alts styrke barnehagen som lringsarena- og jobbe for f inn flere lringsml for barna.

I Oslo har byrdet kommet med en bystyremelding hvor de nsker utarbeide et digitalt kartleggingsverkty fra 3-rsalder. I tillegg nskes det ta initiativ til endringer i barnehageloven slik at det blir mulig sette opp tydelige ml for hva hva barna skal lre i barnehagen.

Ikke et ord om rekruttere flere barnehagelrere, eller tiltak for beholde de som er i yrket. Ikke et ord om ke ressurser til spesialpedagogisk hjelp for barn som har behov for det. Ikke et ord om viktigheten av stabilitet og voksentetthet i lys av satsingen p kvalitet.

Det de har srget for f med i bystyremeldingen er at det er avgjrende at den enkelte barnehageansatte, lrer ,pedagogiske leder eller rektor er villig til gjre det lille ekstra som enkelte ganger kreves for sikre god og helhetlig oppflging av et barn.

Byrdet i Oslo har allerede innfrt endel oslostandarder og skriver at "Slike standarder angir forpliktende fringer for hvordan innsatsen ovenfor et barn skal organiseres. P bakgrunn av disse erfaringene vil byrdet vurdere flere forpliktende standarder."

Hvilke erfaringer? At standarder gir fringer?

Jeg tror mange politikere sliter litt med ha oversikt over alle papirene.

Det kan jeg godt forst, mange lrere og ansatte i barnehagen sliter med det samme om dagen.

Med for mange ml, for mange strategier, for mange standarder, for mange rapporter og for mange ord, s blir det til slutt vanskelig ha helt oversikt.

Hvor ofte reflekterer dere rundt deres pedagogiske grunnsyn? Hva er egentlig deres syn p barn og barndom ? Dere snakker om hva som er nyttig for samfunnet i et konomisk perspektiv, om fremtiden.

finne ut hvor mye vi kan klare lre barna- og lre de det s raskt som mulig ser ut til vre en rdende diskurs blant mange politikere og innad i endel kommuner.

Hei, disse barna dere snakker om- de er samfunnet, de er fremtiden.

Jeg blir nrmest forbannet nr jeg ser hvordan noen av dere hyller konomer og NHO helt ukritisk p sosiale medier.

At store organisasjoner bruker penger og ressurser p bestemte tema, kan ha en stor pvirkningskraft p hva som faktisk skjer i barnehagene. Dette br vi som jobber i barnehagen bli mer klar over og ta stilling til. Slike diskursive strmninger vil nemlig n oss, og barna.



Jeg ser for meg at det foregr ca. snn her: En politiker er p kurs, et foredrag eller et seminar og hrer noe de syns er "spennende og interessant."De tar det med seg tilbake og gjr rede for sine nye ider for en gruppe andre politikere som helt ukritisk henger seg p den samme tanken.

Ofte er det besparelser inne i bildet, eller noe som kan fre til et konkret mltall, noe man kanvise til i etterkant.

Forslaget blir vedtatt, og man glemmer ta hensyn til all forskning somikkesttter opp om det politikerne som var p kurs fant interessant og spennende. Det brukes penger og ressurser p lage standarder og fringer, og det kommer ut som et ferdig dokument ned til barnehagelreren som ikke fler noe som helst eierskap til dokumentet og opplever mistillit til egen profesjon og kompetanse.

Hvem skal f definere kvalitet i barnehagen? Skal barna f vre med, slik de har lovfestet rett til? Skal de som jobber i barnehagen eller foreldrene f vre med? Regjeringen? Den enkelte kommune?

Skal vi kanskje bare g for definisjonen jeg fikk av en politiker her om dagen;Kvalitet kan vre s mangt.


Jeg tror vi trenger en grundig gjennomgang av hvordan vi som samfunn ser p barnet. Hva nsker vi for barna "vre"?

Tenk p den ene voksne, den ene lreren eller omsorgspersonen du har mtt underveis i oppveksten som gav deg en spesiell flelse.

Den voksne i barnehagen som s deg, den lreren som tok seg ekstra tid til deg, den helsessteren som hjalp deg nr du hadde det vanskelig, den du ikke kan tenke p uten smile. Den du fr litt vondt i hjertet av huske - den du fortsatt kan kjenne p kroppen at var viktig for deg i din oppvekst.

Den flelsen m alle som omgs barn ske etter gi dagens barn og unge.

Vi kan ikke standarisere barndommen.

Inntil endel av politikerne har hevet sin kompetanse og reflektert litt rundt sitt grunnsyn p barn, stiller jeg meg mellom de og barna. Dere fr ikke lov. Dere m stoppe opp n.

Barnas drmmer, fremtid og muligheter ligger rett foran fttene deres.

Tr varsomt.

- Eivor

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Kunnskap%20om%20kvalitet%20i%20barnehager%20(2).pdf?epslanguage=no

Sannheten som havnet p baksiden av medaljen.

For 30 r siden hadde vi et kjempeproblem; det var ikke nok barnehageplasser.

Kvinner deltok mer og mer i arbeidslivet, og vi s den konomiske samfunnsgevinsten av dette. Det lnnet seg rett og slett at flere var i arbeid, og det var derfor problematisk at vi ikke hadde et tilbud til barna deres. Mellom 1980 og 1990 fikk vi kt antallet barnehageplasser med 60 000, men det var langt ifra nok. Vi satte derfor i gang et prveprosjekt p 80- og tidlig 90-tallet hvor de eldste i barnehagen kunne g p skole istedenfor barnehagen.

Det ble presisert at dette ikke var et forsk for senket skolestart, men utvikle et samarbeid mellom barnehage og skole og vurdere innholdet i tilbudet det siste ret fr barna begynte p skole.


Vi sa ikke dette s hyt, men en av hensiktene var selvflgelig frigjre mange plasser ved ta de eldste barna ut av barnehagen og kutte litt kostnader rundt dette rskullet ved pne for 28 barn istedenfor 18 pr. pedagogisk leder.

Selv om man ikke kunne se hvilken langtidseffekt tidlig skolestart ville ha, s viste evalueringen av forsket med seksringene at tidlig skolestart hadde hatt en positiv effekt p deres atferd, at de var mer vant til skolen og og var praktisk dyktigere.

Siden 22 600 seksringer allerede var en del av skolen i 1994, var det lett fremme et forslag om obligatorisk skolestart for seksringene. Reform 97 ble iverksatt fra skoleret 1997-98 med lreplanverket L-97.

Nr vi vedtok dette, sa vi samtidig at vi kte lrer-tettheten ved at vi lovfestet at klasser med mer enn 18 elever fikk 2 pedagoger. Egentlig gjorde vi ingenting annet enn viderfre det barna hadde hatt krav p i barnehagen, og fjernet i tillegg den ene ekstra voksne de var vant med der.

Alt i alt s kuttet vi voksen-tettheten for seksringene, men presenterte det som om vi kte lrer-tettheten.


En ting vi gjorde bra ,var at vi inngikk et kompromiss som innebar at det frste ret for seksringene skulle vre et frskoler som i hy grad var preget av barnehagens pedagogikk.

Mange nye barnehageplasser, mange fler ut i arbeidslivet, og en barnehagelov som plutselig ogs kunne brukes med konomiske motiver. Over og under 3 r bydde tidligere ikke p store utfordringer forst, men n s heldigvis mange at dette kunne tolkes..

Denne loven har pedagogiske ledere i barnehage spurt oss om vi kan endre eller presisere i snart 20 r, men det har vi fortsatt ikke gjort. Vi sier at det er for gi barnehageeier mer lokal handlefrihet og kunne tilpasse tilbudet etter det som passer dem, og har ogs funnet en hel del forskning som underbygger det positive ved dette. Den andre forskningen, som sier at strre barnegrupper pr. voksen- bde i skole og barnehage ikke er fint, den har vi ikke brydd oss noe srlig om.

I 2003 syns vi det hele gikk s fint med seksringene i skolen at vi opphevet loven om de skulle ha to pedagoger hvis det var mer enn 18 elever.

Samme ret fikk kommunene plikt til skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser .

Dette sa vi ogs at handlet om lokal handlefrihet, men vi hpet p at dette kunne fre til reduserte utgifter. Istedenfor et maksantall p barn i en klasse sa vi n at det skulle vre " pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig strrelse." Samme ret startet vi ogs p det som i 2006 erstattet Reform-97, alts Kunnskapslftet.


Viplasserte ogs barnehagen under Kunnskapsdepartemenet og gjorde den til den frste, frivillige delen av utdanningssystememet. Vi begynte kjenne p viktigheten av vise til noe, til mle noe- slik at vi kunne bruke statistikker og kartleggingstall som grunnlag for vre avgjrelser videre. En avgjrende faktor her var finne ut hva barna kan- nrmere bestemt hvilke ferdigheter enkeltbarnet innehar i fag som er viktige for lykkes i yrker som vi i dag mangler nok kompetente mennesker i.

Kunnskapslftet kom spass lenge etter at vi hadde sagt 1.klasse skulle vre tilnrmet likt barnehagen, at vi n kunne begynne gjre litt om p dette. Lese- og skriveopplring ble vektlagt, og undervisningen krevde mye stillesitting. Det ble innfrt et timeantall p 931 timer norsk og 560 timer matematikk for seksringene. I rene etter Kunnskapslftet fikk vi stadig tilbakemeldinger fra lrerene om at 1.klasse ble brukt altfor mye p disiplinere elevene. Seksringene kunne ikke det de burde kunne for f det lringsutbyttet som var nsket.

Det ble meldt om at mange seksringer hadde store problemer med konsentrere seg- de fulgte ikke beskjeder, slte mat p pulten sin, var urolige i timen, rakk ikke opp hnden og klarte ikke kle p seg utetyet.

Noen turte til og med ikke g p do alene!

Heldigvis begynte samfunnet ogs tilegne seg mer kunnskap om sykdommer og diagnoser hvor mange av disse vanskene passet godt inn i symptom-oversikten. Snn kunne vi luke ut mange av barna fra det "normale" lringslpet, og slippe ta p oss noe skyld for at mange barn ikke fikk optimalt lringsutbytte.

Ved delta i PISA-underskelser kunne foreldre og samfunnet generelt f informasjon om hva barna og skolesystemet vrt ikke mestret. Det manglet stadig barnehageplasser, noe man fra 2007 hadde individuell rett p. Vi mtte lse dette, og la en langsiktig plan.


I 2008 foreslo Fordelingsutvalget at vi kunne innfre et gratistilbud som skulle vre obligatorisk for femringer. N som det har gtt litt lenger tid, s kan vi prve f gjennomfrt dette ordentlig.

Mten vi lurte foreldre p til tro at barna deres var heldige da de fikk en ekstra lrer i 1997, gikk veldig fint.

At noen av lrerene n roper om at klassene deres er for store, at 30 seksringer er for mye - avfeier vi med at de ikke har nok kompetanse.

2013:

-Norske barn scorer drligere i PISA-underskelsen.

- NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femringer, noe som i praksis betyr skolestart mellom 4 1/2 og 5 1/2 r for norske barn.

- Barnehagene har allerede ftt nye dokumenter som tar for seg overgangen til skole, og det er i ferd med implementeres kartleggingsverkty og arbeidsmetoder som ligner veldig p skole.

-Det er nesten umulig la barn g fra smbarnsavdeling til storebarnsavdeling i barnehagen p noe annet grunnlag enn konomi.

- Det er fortsatt ikke nok barnehageplasser, og det mangler over 4000 barnehagelrere.

-Antallet og andelen av barn med psykiske vansker er skremmende hy, og har kt de siste tirene. Vi setter ikke dette i sammenheng med skolen eller presset p ferdigheter fra ung alder, men sier at det skyldes mangel p kunnskap og endrede familieforhold. Vi gir ingen uttrykk for at vi har spilt en stor rolle her.

-Seksringene gr i klasser som fylles opp helt til lrerne sykemelder seg eller finner et annet yrke.

- 1. og 2. klasse har kartleggingsprver i norsk og regning hver vr. De gjennomgr en 60 minutters prve hvor de bl.a skal " samle, sortere, notere, illustrere data med tellestreker, tabeller og sylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet," og "samtale om begrepene dialekt, bokml og nynorsk."

Skolepolitiker Stefan Hegglund vil ha obligatorisk testing og nivdeling allerede fra innskriving i skolen.


2014:

Vi vet hvilken kompetanse fremtiden trenger, og vi vet hva slags lring som fremmer slik type kompetanse. Vi mangler fortsatt haugevis av barnehageplasser, og f femringene inn i skolen ville lst dette. Da kunne vi ogs f full dekning av barnehagelrere. Ved kjre hardt p kartlegging og testing av barn, vil folk f tydelige resultater og ml for barna.

Vi fokuserer ikke s mye p hva dette kan gjre med barna, og er ikke interessert i se s mye p det faktum at vi former barn inn i samfunnet uten ta srlige hensyn til hva barna selv gir uttrykk for at er viktig for dem.

Vi fokuserer ikke p barns interesse- eller kompetanse innenfor noe vi ikke anser som viktig i dagens og framtidens samfunn.

Barnehagene oppfordres allerede til lre femringene det som tidligere ble forventet av syvringene og etterhvert seksringene, s vi er egentlig p god vei til endre systemet litt til.

Som det str i Stortingsmelding 20;( P rett vei, 2012-2013)

"Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnetvinsker oss."

Hper ingen stiller sprsmlstegn ved hvem vier.

Br vi g for samme lsning som sist? Femringene inn i skolen?

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger og gir rd uten hre med de det gjelder frst (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

Jeg regner med det skinner ganske klart igjennom at jeg mener femringene ikke br inn i skolen.

Ja, jeg har ogs forskning, statistikker og rapporter, men jeg venter med de helt til dere begynner fortelle meg hvorfor jeg tar feil.

Jeg har snakket med nok foreldre som er bekymret for seksringen sin i skolen, og vrt p nok mter hvor jeg har blitt presentert ml for 1.klassen som jeg syns er helt i strid med hva samfunnet br kreve av de. At det stilles s hye krav til konsentrasjon og lring -samtidig som de som ikke mestrer det som blir forventet blir kalt rastlse, lite lrevillige og urolige- det blir jeg skikkelig sur av. Kanskje ikke rart at s mange faller av i tidlig alder, eller blir satt i bsen for de med psykiske lidelser i ung alder.

Hvorfor fikk jeg lov til leke, mens dagens barn m sitte stille? Hvor gy er det egentlig lre seg ting du ikke er interessert i- med metoder som ikke fungerer for deg?

"Jeg er helt sikker p at de hadde syntes det var kjempemorsomt " Christian Tybring-Gjedde, Oslo Frp, om f inn femringene i skolen.

Fr jul fikk jeg en sms jeg syns var litt merkelig, og det viste seg at det var et barn (som n gr p skolen) som hadde sendt den selv -ved finne frem p morens tlf. Jeg snakket med bde moren og barnet p tlf, og vi kom frem til at skolen er jo greit det, han lrte masse der osv.

Men barnet sa selv at han savnet leke, og det var derfor han hadde sendt meldingen. Vi ble enige om sees etter jul , og at han skulle si ifra igjen hvis det var noe han tenkte p som ikke var helt greit., samt at han kunne beske barnehagen nr han vil. Dette sto i meldingen:

"HEI EIVOR.Jeg tror X byner i barnehagen igjen i JANUAR. Gr helt ok p skole men er mest regning og snn. Er det greit? Han vil det alts."

Jeg syns vi skal hre mer p seksringen enn p NHO denne gangen.

-Eivor

"Hold kjeft satans kjerring- hper du fr en fin tid i helvete!"

Denne hsten heiv jeg meg ut i samfunnsdebatten i det offentlige rom.

Jeg har skrevet om barndom p godt og vondt, bekymringsmeldinger til barnevernet, "uheldige" formuleringer og beslutninger i offentlig sektor, politiske vedtak og kjrlighet til barn- og profesjonen min. Felles for mine saker er at de p et eller annet vis er forankret i barnehagepolitikk og samfunnskonomi.



"Syns forvrig det burde holde n med stadig fremheve en person som virker helt kort oppi hue og som helt klart m vre en mentalpasient"

-Det er viktigere enn noengang at barnehagelrere str fram som politiske aktrer, ble det sagt p Utdanningsforbundets konferanse n i November.

Og jeg er enig i det. Vi m trre st frem, og vi m bidra til gi offentligheten et bedre bilde av virkeligheten. En fri demokratisk debatt er best nr fagfolk kan uttale seg fritt, det er de som kjenner hverdagen i sin sektor best. Det er liten verdi og troverdighet i uttalelser om hverdagen for beboere og ansatte p norske sykehjem fra en politiker som aldri har vrt innenfor drene p et sykehjem. Vi trenger fagfolk i debatten.

"Legg ut navnet p barnehagen hun jobber i, s brenner vi hele dritten"

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ftt poengtert hvor viktig det er uttale seg som privatperson for unng lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Og det har jeg gjort. Det er ingen hemmelighet at lojalitetskortet er det frste som trekkes frem og heves hyt hver gang en ansatt uttaler seg i det offentlige rom om egen sektor. Selv om du tar for deg dokumenter og tall som allerede er tilgjengelig for offentligheten, s vil alltid noen bli overrasket eller undergrave viktigheten av informasjonen du synliggjr. Og som privatperson kan du da ikke vente f sttte fra "dine egne." De fleste vil helst holde seg unna. Altfor mange tilpasser seg og forveksler lojalitet med lydighet.

"Du har et ondt svart hjerte. INGEN barn burde vre sammen med snne som deg."

Slik jeg opplever det, s handler ikke lojalitet lenger om et gjensidig forhold i arbeidslivet. Det handler heller ikke om vre lojal ovenfor beslutninger tatt med hensyn til det beste for fellesskapet p en arbeidsplass. Det handler om holde kjeft. Jeg fr stadig vekk beskjed om ikke si eller skrive om saker, for unng frustrasjon. Engasjement kan alts lett byttes ut med ordet frustrasjon, og vips s er terskelen for ta opp saker i det offentlig rom litt hyere.

"En jvla hore er du, hvordan i helvete vger du? Ditt dumme bloggetryne."

Det finnes mange artikler og bker om hvordan du br ordlegge deg, forberede deg og hvilke analysemetoder du br bruke for ytre deg i det offentlige rom, hovedsaklig i sosiale medier. Det finnes ogs noen tips om netthat, bl.a.fra politiet.

Jeg angrer absolutt ikke p at jeg har hevet meg ut i den frie demokratiske debatten, men jeg angrer p at jeg ikke har gitt dere hele bildet. Debatten har fremsttt som saklig, med kritiske og konstruktive tilbakemeldinger. Det er virkelig ikke hele sannheten. Nr du ytrer deg som privatperson via sosiale medier, er det du selv som modererer kommentarer. Etter anbefalinger fra politiet tidlig i hst s har jeg ignorert, men registrert hundrevis av kommentarer som ikke handler om saken, men om meg. Dere vil f.eks. brenne ned huset mitt, drepe barna mine (til tross for at jeg ikke har noen,) tvangsinnlegge meg p psykiatrisk avdeling, f meg registrert som uskikket til jobbe med barn, kappe av meg armene, stikke ut ynene mine og voldta meg.

"She`s a plastic girl in a plastic world-- ohh fantastic"


Dette er ikke noe nytt, men jeg er lei for at jeg har bidratt til pynte p virkeligheten av samfunnsdebatten i det offentlige rom. Jeg har kanskje latt dere tro at s lenge man skriver om noe saklig og viktig, s er responsen i samsvar med det.

Alle som jobber med barn vet at vi stadig vekk minner dem p hvor viktig det er si nei hvis noen gjr noe du ikke liker. Hjelper det ikke si nei, s m du finne en voksen som kan hjelpe deg. Og barn er supergode p dette- de vet at det ikke er ok si at noen er dumme, stygge, slemme o.l.

Nr slutter vi med dette? Nr begynner voksne igjen oppfre seg som et barn med et verbalt uttrykk alle hadde reagert p? Det hjelper ikke finne en voksen n, det er du som er den voksne.


"D, jvla stygge kjerring. Bare d. Heng deg a! "


I lpet av mine ti r som ansatt i offentlig sektor har jeg utallige ganger blir bedt om brette opp ermene og vre positiv. tilpasse meg, ta i et tak og strekke meg litt lenger. Helst skal jeg brette opp ermene og taklegge et helt hus p en time, sammen med 50 barn. Det er fint om jeg kartlegger, observerer og registrerer sprket til barna i samme slengen. Det er denne sammenligningen og frustrasjonen som er grunnmuren i mitt engasjement. Det er dette jeg har prvd synliggjre. Og fra og med i dag s fr dere hele bildet. Jeg kommer til la alt av kommentarer slippe igjennom. Her er det du m forholde deg til. Du m vre forberedt, og du m tle det. Ikke forvent sttte fra "dine egne."

"Sjefene dine br anmelde deg til politiet. Du havner i fengsel. Det du har skrevet her er s sykt at du umiddelbart br si opp jobben din."

Det verste som kan skje meg, er absolutt ikke bli kalt syk, illojal eller vrang. Det verste som skjer meg er se andre mennesker, srlig barn, som har det vondt. Hjertet mitt blir urolig, og jeg fr en intens trang til hjelpe og gi omsorg. At noen mener jeg ikke br omgs barn er helt ok, jeg tler det.

" Ts er du."

Hvorfor fortsette delta i den frie demokratiske debatten i det offentlige rom nr man m tle s mye? Jo fordi sannheten er at det ikke er andre alternativer. Skjorteermene er brettet opp s mange ganger at det ikke er stoff igjen. Eneste mulighet til pvirke og belyse temaer som er viktige for meg, er via dere lesere.


" Noen som veit hvor hun bor? Vi finner a og gir a en omgang hu seint vil glemme. Strre drittkjerring skal du leite lenge etter."

Hvilke deler av dette innlegget festet seg best? Tviler p at det var min utgreeing om lojalitet.

"Hold kjeft satans kjerring- hper du fr en fin tid i helvete!"

Ja til en debatt hvor hele bildet av det ytre seg i det offentlige rom er synlig!

Du legger hendene med de oppbrettede ermene p hoggestabben, klare til hoggs for alle.

Vr forberedt.

- Eivor

Utdrag fra kommentarer p tidligere innlegg er i denne fonten

Politisk plattform / Pedagogens plattform

I kveld la Hyre og Frp frem sin nye politiske plattform. Den inneholdt 8 satsingsomrder, og barnehagesektoren var ikke et av dem.

I den helhetlige utgaven av "Politisk plattform for en regjering utgtt av Hyre og Fremskrittspartiet" har de ofret FIRE setninger til barnehage. De har i tillegg kommet opp med endel punkter for hvilke planer de har for barnehagesektoren.

Dette nsker de gjre: (med en pedagogs kommentarer i parentes.)

* Lfte kvaliteten i barnehagen.

(Vil det ikke vre en ide utarbeide de felles nasjonale indikatorene for kvalitet fr man setter i gang med lfte kvaliteten? Hva kvalitet i barnehagen er har vi hatt mange runder p fr, og det vil alltid vre subjektivt. Hvem skal si noe om hva kvalitet i barnehage er? Barn, foreldre og barnehageansatte M tas med i utarbeidelsen av disse indikatorene hvis de skal ha noen verdi. )


* Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte fr barnehagefaglig kompetanse.

(Er det slik at frskolelrere/barnehagelrere ikke har nok kompetanse? styrke etter- og videreutdanning vil jo rette seg mot de som allerede har en utdannelse, i dette tilfellet barnehagelrere/frskolelrere. Hvis det er slik at det er de uten barnehagefaglig kompetanse de her sikter til, s er i sfall dette punktet ogs overfldig , da det inneholder og resulterer i nyaktig det samme som neste punkt. Eller er det slik at dere nsker heve kompetansen gjennom ulike kurs og seminarer for barnehageansatte generelt?Bestem dere.)


* Utdanne flere pedagoger.

( Her burde dere kanskje se litt mer p hva som har skjedd med alle de tusen pedagogene som har forsvunnet fra barnehagen. Hvorfor forsvinner de? Blir de nye vi utdanner vrende lenger i yrket? Jeg tror man hadde gjort lurt i fokusere mer p bevare de frskolelrerne som allerede er yrkesaktive i barnehagen.)


* Innfre uavhengig tilsyn med barnehagene

( Ja, enig! bedrive tilsyn med egen virksomhet er ingen god lsning.)


* Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordningen, samt likestille regnskapsforskriftene for offentlige og private barnehager.

(Likebehandling av alle barnehager burde vre en selvflge, men dette er vanskelig med tanke p at de andre rammene rundt virksomheten ofte ikke er lik i offentlige og private barnehagen. Men kjr p, det er lov prve seg!)


* Gjre mest mulig informasjon om barnehagene pent tilgjengelig og utarbeide en felles nasjonal indikator for kvalitet.

( Hva med gjre ALL informasjon tilgjengelig for foreldrene? Felles nasjonal indikator for kvalitet ,se min kommentar til punkt 1. Jeg blir litt drlig av tenke p hvor mange mter og hvor mye penger som kommer til slukes i arbeidet med dette. Er det det vi trenger i barnehagesektoren?)


* Arbeide for kt fleksibilitet i barnehageopptaket.

(Dette vil nok forenkle hverdagen til noen foreldre, og gjre at de kan komme seg raskere tilbake p jobb. Det er bra. I barnehagen vil det fre til en mye lenger periode med barn p tilvenning, og mer ustabile barnegrupper. Nr vi har tilvenning av barn er det andre ting i planene som m vike. 2 opptak holder.)


* Innfre en bemanningsnorm innen 2020.

( Det svakeste punktet av alle i denne plattformen. Det tok 2mnd si opp avtalen om bemanningsnorm i "min kommune," men vil ta 7 r innfre.. Den gr jeg ikke p! Og vi blir allikevel ikke noe bedre stilt enn tidligere, da dette bare er en norm. En norm frer bare til lsninger og formuleringer de ansatte i barnehagen kjenner altfor godt til fra fr ; " hos oss praktiserer vi det slik at...," normen gir oss en pekepinn, men vi har valgt ..."

Vi trenger en LOV. Hvor mange voksne skal vre sammen med hvor mange barn? Og NR er et barn 3 r? Det siste sprsmlet der stilte jeg fylkesmannen i desember 2012, og han har fortsatt ikke svart p henvendelsen. Det er ikke vanskelig finne ut nr et barn fyller 3 r, men det er vanskelig finne ut hvor man skal hente pengene fra til dekke opp for den pedagogiske bemanningen barna da har krav p. Dette er et punkt alle i barnehagesektoren berres av, og jeg har tilgode mte en ansatt som mener vi kan kutte ned p personalet.

* Gi ndvendig hjelp til barn som har svake sprkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatte.

( Nok et svakt punkt i den politiske platformen. Disse tiltakene er allerede nedfelt i forpliktende lovverk for barnehagesektoren, og er overfldig slik de fremstilles her.)


* Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet til etablere seg

(Mange kommuner er allerede godt i gang med barnehageutbyggingen, og jeg forstr ikke helt hvor de vil med dette punktet. Er det private barnehageeiere og utbyggere de her frir til? Barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning har jo allerede mulighet til etablere seg. Hvordan skal dette bli bedre, er det her snakk om penger? Jeg vil anta det. )

Er det dette barnehagesektoren trenger?

- Eivor

Les hele plattformen herhttp://www.hoyre.no/filestore/Filer/Politikkdokumenter/plattform.pdf

Giftige lgner

 

Denne hsten skulle jeg ha mer fri, engasjere meg mindre, og prve vre mer positiv til beslutninger tatt av andre enn meg selv. Jeg skulle slutte bruke masse tid p ting som ikke angr meg i privatlivet, jeg har jo ikke barn engang! Men det gikk heldigvis ikke s bra.

Jobber man i barnehage m man vre interessert i gi barna en best mulig start p livet og trre vre "barnas stemme."  Hvis ikke, br man kanskje jobbe et annet sted. Aldri har flere barn gtt i barnehage, og aldri har de hatt lengre dager der.

Som pedagogisk leder i en kommunal barnehage er det et begrep jeg begynner bli mer og mer lei av hre. Lei av fordi det brukes feil. Lei av fordi det brukes som et positivt ladet begrep, nr det i praksis ikke vil medfre mye positivt for noe annet enn budsjettene til de ulike bydeler/kommuner.

"Effektiviseres." 

Det hres positivt ut, ikke sant? vre effektiv er jo bra, og da m det vel vre positivt at vi skal effektiviseres? Det har i en rrekke blitt drevet rovdrift p barnehageansatte, spesielt p de som er pedagogiske ledere. Det foreligger en kultur innad i mange barnehager hvor det ikke er akseptert si "nei." Det er alltid noen over som allerede har sagt  "ja." Hvor mange ganger har man ikke blitt bedt om strekke seg litt lenger?   Og hvor mange ganger har man ikke blitt presentert for en ny utfordring, eller en "spennede" omorganisering? For, det er slik det formuleres. Utfordringer har vi n,  vi har aldri problemer. Og vi skal vre lsningsorienterte, aldri kritiske.

N skal man som som sagt, spesielt p skoler og i barnehager, effektiviseres.  I en slik prosess er det viktig vre lsningsorientert og ta det hele som en utfordring, og som leder er det ogs ekstremt viktig vre positiv for ikke skape for mye skepsis blant de ansatte.  Det er der de mister meg.

Hvis ingen fr meg i rekken har sagt nei, s er det p tide at noen gjr det. Men det er stort sett for seint, og prosessen er allerede igang.  Det hele hadde vrt litt mindre usmakelig hvis det ikke var basert p lgn. I beste fall kan man kalle det uheldige og brukervennlige formuleringer.  For oss som jobber i barnehagen er det nemlig ikke slik at vi effektiviseres, vi rasjonaliseres. En rasjonalisering medfrer desverre ikke noen form for effektivisering, da det eneste som skjer er at frre mennesker m gjre den eksakt samme jobben som tidligere, og i mange tilfeller litt mer enn fr.

Flgende beskriver i korthet hva som ligger i begrepene sett ut ifra normalt norsk sprk i perspektiv av en virksomhet:

 

Effektivisering Endring av arbeid eller prosess som medfrer forenkling og redusert tids- og ressursforbruk for oppnelse av samme forventede resultat.
Rasjonalisering Reduksjon av rammevilkr og ressurstilgjengelighet uten endre arbeidsmengde og forventet resultat av et arbeid eller en prosess.

                                                                                                                                                                         (Lasse Wikmark)

 

Et kjapt sk p Oslo kommune`s egne nettsider gir 119 treff p effektiviseres og 385 p effektivisere.   Til sammenligning fr man bare 5 treff p rasjonaliseres.  Tenk litt p den.

Ganske merkelig med tanke p hvor mange steder det kuttes, hvor mye som skal spares inn, og hvor mange barnehageansatte som uttrykker at de ikke lenger "strekker til" i jobben sin.Landets barnehager blir strre og strre, samtidig som jeg aldri har mtt en barnehageansatt eller forsker som med hnda p hjertet kan si at smbarn trives best i og har godt utbytte av  enorme barnegrupper. Barnehageansatte trives heller ikke best eller fr vrt mest tilstede for barna  nr lederen deres er borte. Og det er her effektiviseringen merkes best. Pedagogiske ledere og styrere  blir sendt p flere og flere kurs/mter, plagt mer merkantilt arbeid, samtidig som de fortsatt forventes bruke sin tre- eller femrige hyskoleutdannelse til "ta i et tak p kjkkenet." Jeg har jobbet i barnehage i 10 r, og har aldri hatt mindre tid sammen med barna enn jeg har n som vi effektiviseres. N brukes mange barnehageansatte til bestille hygieneartikler/mat/kontorrekvisita,godkjenne regninger, sortere/veie sppel, reparere/reklamere p leker, pakke ut leveringer og g over pakksedler. Imens er den pedagogiske lederen p et eller annet mte for bli en tydeligere leder, samarbeide bedre p tvers for spare inn p vikarbudsjetter, og bruke tiden sin bedre. Tviler p at denne effektiviseringen oppleves som noe positivt for barna og deres foreldre .Om noen uker kommer det en tekniker for oppgradere alle de tekniske hjelpemidlene der jeg jobber. Vi skal f Windows-10 istedenfor Windows-7. Det er effektivisere, til tross for at vi er i 2013. Alt det andre jeg har blitt presentert for i det siste, er rasjonalisere.

Samtidig gr bydeler og kommuner ut med flotte hovedml som f.eks " Vi skal ha hy kvalitet og styrke barnehagen som lringsarena."  Noen m begynne si det som det er ;

Vi  Effektiviseres / Rasjonaliseres.

For en politiker er det lett st og si at " det er gammeldags tro at antall voksne henger sammen med kvalitet i barnehagen." (Evig takknemlig for det utsagnet fra byrd Torger degaard.) Videre kan man p styrermte sitte og si at "dette fr de til, det er jo bare for en voksne ta med 2 barn om gangen og sortere sppelet fr de gr til resirkulasjons-stasjonen," eller  " ja, en voksen kan jo bare ta med noen barn og bake brd til alle avdelinger p morgenen, s skal vi nok klare oss fint uten en p kjkkenet.." 

Hres lett ut. 

 Glemt er alle barna som er igjen. Det er da stort sett EN voksen igjen p de 16 andre barna. Pedagogisk leder holder p med effektivisering p et mte, eller skriver en rapport av noe slag. Kanskje sitter vedkommende i en arbeidsgruppe for hvordan man skal f et bedre sprkmilj i barnehagen og kartlegge ferdighetene til barna. Alle barna som trenger en voksen er satt p sidelinja. De str i k om den voksnes oppmerksomhet. Det hjelper ikke om det jobber 100 stk i ledelsen av en butikk, hvis det bare er 1 som sitter i kassa. Det vil bli k, noen vil bli misfornyde, noen vil gi opp og g, noen blir sinte, og med noen f gr det helt fint. Kanskje en dry sammenligning, men det er litt slik det oppleves jobbe i en kommunal barnehage om dagen. Det er umulig heve kvaliteten samtidig som man rasjonaliserer p en slik arbeidsplass.

Barna spr meg hver dag "hvor skal du n?" "har du vrt p mte?" "kommer du tilbake etter du har vrt der?" Det siste ret har jeg begynt si ting som "ja, jeg m p et mte, men jeg ville aller helst havrt sammen med dere,"  og "ja, jeg prver komme innom etterp ." 

 

Det er nitrist.

Og jeg kommer ikke til gjre det igjen. Min tolkning av effektivisering/heve kvaliteten er allerede blitt omtalt som "vrang," og  bestr av at jeg gr p minst mulig mter, deltar i minst mulig omorganiserings-prosesser, stiller ikke opp p kurs jeg allerede har vrt p 2 ganger, og kommer ikke til ta i bruk et eneste nytt kartleggingsverkty. Alle som jobber i barnehage vet jo at det aldri blir satt inn vikar nr de voksne  forsvinner p slike type mter/kurs,med mindre det er BEHOV. Behovet er det dog ikke de ansatte i barnehagen, og aller minst barna, som fr lov til vurdere.Det eneste jeg  har sett fungere for gi barna en bedre hverdag og heve kvaliteten i barnehagen, er press og krav fra foreldre. S ja, dette er egentlig en slags bnn til foreldre med barn i barnehage. Ikke still kravene til de som allerede er p jobb, de har aldri tatt en avgjrelsen om vre frre voksne pr. barn. Still kravene og sprsmlene  til ledelse/bydel/kommune/byrd/politikere.

I dag spurte et av barna meg "kan man bli s hy at man rekker helt opp til mnen?"  "Nei, det kan man ikke," svarte jeg mens jeg sto og hurtigleste en mteinnkallelse. "Hva med opp til 2.etasje da?"spurte barnet videre. "Ikke s hy, men nesten" svarte jeg fr jeg hastet avgrde til mtet.  Det jeg tenkte mest p p mtet, var hvor udugelig jeg akkurat hadde vrt i mtet med dette barnet. Hva fikk meg til bare g videre? Hvorfor tenkte jeg at jeg ikke hadde tid til undre meg sammen med barnet?  Mest av alt ville jeg g tilbake til barnet for underske om man kan bli s hy at man rekker opp til 2.etasje. Men yeblikket var borte, og jeg var opptatt med diskutere omorganisering.

 

Det er straks valg. Og som frskolelrer Line Iren Bye s treffende sa noe om i gr, s er det flere hundretusener i dette landet som daglig gr  i dress.

Husk at 286 000 av de gr i parkdress. 

 

-Eivor