Media

Planlegg en annen dag

"Det finnes et sted der de med foreldet selvfølgelighet stenger dørene hele dagen fordi det skal drikkes kaffe og prates, eller planlegge som de kaller det. 

Det er barnehageneForeldre som er i fullt arbeid og som baserer sitt arbeid på at barnet er ivaretatt, blir latt i stikken.

Mor eller far må være hjemme, kanskje etter heftige diskusjoner om hvem som mister den viktigste arbeidsdagen. Arbeidsgivere må utsette oppdrag eller omrokkere på staben. Møteplaner må endres, gruppearbeid blir avbrutt.

Det er uhørt, det er gammeldags, og det er milelangt fra det servicesamfunnet vi andre lever i.

Innlegget kan leses i Moss- avis.

Jeg vet nesten ikke hvordan man skal respondere på noe slikt. For meg viser dette bare at det fortsatt ikke er synlig nok hva barnehagen inneholder og hvilket samfunnsmandat den har. Planleggingsdagene i barnehagen er vi helt avhengige av å ha. Jeg ser noen mener at vi fint kan gjøre dette på andre måter. Vi kan for eksempel jobbe overtid eller planlegge i løpet av ute-tiden eller noe.

Ok. La oss si at vi jobber overtid. I mitt tilfelle vil det si at 20 ansatte da skal jobbe 30 timer overtid istedenfor å ha de 4 planleggingsdagene i året. 

Det vil utgjøre en kostnad på rundt 180 000 kr.

Det vil i praksis si at vi bruker et beløp som kunne gått til 80 dager med vikar på å jobbe overtid. 

Jeg vet ikke om foreldre ville vært særlig fornøyd med det heller? 

Og det går vel an for foreldre å planlegge også?  Datoene for årets planleggingsdager kommer over et halvt år i forveien, noe som vil si at man fint kan gjøre egen arbeidsgiver oppmerksom på at man har behov for avspasering eller feriedag denne dagen. Mange går også sammen i nabolaget, og passer andres barn. Fire stykker kan altså bli enige om å ta seg fri en dag hver, og passe de andres barn den ene dagen. Det burde være overkommelig. I barnehagen har vi minst 6 barn pr. voksen hver dag.

 At arbeidsgiver blir nødt til å "omrokkere på staben og utsette gruppearbeid,"  fordi foreldre må være hjemme på planleggingsdagen er et ikke-problem i mitt hode. Hvis arbeidsgiver vet om dette på forhånd, altså nesten et halvt år i forveien, så tror jeg man klarer å planlegge dette. 

Er ikke planleggingsdagene ekstra dager sammen med barnet, hvor man kan tilbringe tid sammen?

Vi trenger tid til å planlegge, og det vet heldigvis politikerne. Men hvis noen har en bedre løsning enn å stenge dørene fire dager i året, så er jeg åpen for å høre altså.

Så lenge det ikke går ut over de viktigste; barna .

Fører planleggingsdagene virkelig til så store problemer og heftige diskusjoner om hvem av foreldrene som mister den viktigste arbeidsdagen?

Håper ikke det.

-Eivor

Følg bloggen på facebook her.

 

Det finnes ikke fattige barn.

Rett før jul(20.des 2013) skrev jeg et innlegg for Aftenposten om barnefattigdom, noe som egentlig ikke eksisterer. Barn fødes inn i en familie- og det er ikke barna som er fattige- de er barn av fattige foreldre.

Et par dager etter skrev tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, også et innlegg om dette (22.des 2013.)

Etter å ha lest begge la han ut dette på twitter:

I dag retweetet Jens Stoltenberg igjen innlegget, og derfor er det vel på tide å dele det på bloggen og.

Her kan dere lese mitt innlegg http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hjemme-pa-grunn-av-okonomi-7413031.html

(Vil presisere at jeg er i mot kontantstøtten når den brukes slik jeg har beskrevet her, og at det hadde vært en flott ordning hvis den kun ble brukt slik intensjonen var når den ble innført. At man bevisst velger kontantstøtten for å være hjemme med barnet sitt, er jeg positiv til. At mange velger kontantstøtten primært av økonomiske årsaker, er svært uheldig.)

Og her kan dere lese Stoltenberg sitt : http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Likestilling-og-familie/Ja-til-barnehager

Det fine oppi dette, er at det viser tydelig hvordan sosiale medier har åpnet for en større mulighet til påvirkning og medvirkning for "folk flest." Det jobber utrolig mange kunnskapsrike og dyktige mennesker i offentlig sektor. Dere trengs for å synliggjøre for politikerne hvordan hverdagen er, og dere sitter på de konkrete eksemplene fra "vår hverdag."  Politikere skriver ofte vagere og på et mye mer generelt grunnlag, noe som gjør at det ofte blir kjedelig lesing med mye vås. 

Obs: Ordet vås betyr i denne sammenheng ikke "vrøvl," men er forankret i Peter Larsson`s nye definisjon av vås; Verbal kommunikasjon hvor sender gir uttrykk for å komme med ny informasjon som skal opplyse mottager, mens det i utgangspunktet er noe som alle har hørt utallige ganger fra før, altså noe som er Vanlig Å Si

Engasjer dere!

-Eivor

 



 

 

 

Åpent brev til fire ministere


Fra venstre: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Helse- og omsorgsminister Bent Høie, Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Tverrfaglig samarbeid for barnas beste 

Vi vet i dag at premissene for et godt liv legges tidlig. Vi mener det derfor er nødvendig at samarbeidet omkring barn og unges fysiske og psykiske helse fungerer optimalt, så tidlig som mulig. Ikke alle voksne vet nok om hvor viktig barns oppvekst er for barnets liv videre. Noen av disse er, eller skal selv bli, omsorgspersoner. Vi gjør oss erfaringer daglig som sier oss at barnets beste også er til samfunnets beste. Omfattende forskning, sammen med barn og unges egne fortellinger bekrefter dette. 

 

Mål og visjoner

«Vi er langt fra mål» kan vi lese i kunnskapsministerens kronikk (Aftenposten 01.11) om frafallet i den videregående skolen. Han avslutter der vi begynner: Som for ham er også vår visjon at hver seksåring som tropper opp til første skoledag skal få oppfylt den vakreste drømmen vi har i vårt samfunn, drømmen om at enhver skal få utnytte sine evner og talenter, uavhengig av økonomi og bakgrunn.

Vi ønsker i tillegg at seksåringene, på sin første skoledag, allerede er godt kjent med både evner og talenter de innehar - fordi de helt fra livets begynnelse har vært omgitt av en familie og et nettverk som har prioritert utviklingen deres. Slik er det ikke for alle.

 

Sammen kan vi hjelpe flere

Vi som skriver dette er representanter fra ulike faggrupper, som alle er i kontakt med ett eller flere av barneomsorgens mange aspekter. Vi er forskere, praktikere og studenter. Noen av oss arbeider forebyggende, for eksempel med foreldreveiledning og et helseperspektiv, noen av oss som deltakere i barnets utdanningsløp, og andre igjen med å begrepsfeste og bearbeide senskader. De fleste av oss befinner seg daglig i direkte kontakt med barnet, omsorgspersonene og deres behov - fordi vi møter det ufødte barnet, foreldrene og barnet på legekontroller, på helsestasjonen, hos tannlegen, i barnehagen, eller på kontoret. Sammen kan vi bidra til å løfte barnets rettigheter i enda større grad.

 

Forebygging og kunnskap om risiko

Manglende kunnskap og svak omsorgsevne hos foreldre kan gi barnet skader i et livslangt perspektiv. Da er det også godt å vite at et øvet øye ser hvor viktig det er å benytte sin kunnskap og kompetanse på et tidlig stadium, nemlig allerede i møtet med foreldrene og det ufødte barnet. Høy faglig personalkompetanse, og støttende tverrfaglig samhandling, vil dermed fungere som et sikkerhetsnett for familier som trenger veiledning inn i en oppbyggende foreldrerolle. 

 

Danning - i et generasjonsperspektiv

Ofte er det ikke så mye som skal til for å finne det riktige sporet. Omsorgssvikt finnes i mange nyanser, og det er heldigvis slik at de færreste ønsker sine barn vondt. Det kan for eksempel være vanskelig å se andres behov, om man aldri har lært å lytte og ta hensyn til egne. Dersom omsorgspersoner selv har vokst opp i familier med skadelige samspillsmønstre, er det også disse mønstrene de lettest tar med seg videre. Dette fordi vi dannes i samhandling med andre, inn i ulike familiekulturer, og våre relasjonserfaringer former oss. Når det kommer til de groveste overgrepene, ser vi at de ofte nettopp bekrefter utsagnet om at «barndommen varer i generasjoner», og at «vold avler vold.»

 

Barnehagen kan kompensere og komplettere

Tilnærmet full barnehagedekning legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i mye større grad enn i dag fungere både kompletterende og kompenserende, dersom barnehagelærere gis mulighet til å opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningsløpet. Dette er kunnskap som må læres og erfares over tid. Dersom dette blir en del av fagplanen allerede fra første året i alle aktuelle bachelorutdanninger, vil også det styrke fremtidig tverrfaglig samarbeid. 

 

Vi ser det ikke før vi tror det

Jo mer vi kan og vet om barns behov for tilknytning og sunne relasjonserfaringer, om barns fysiske og psykiske helse og hva den kan fortelle oss, jo lettere er det å bidra med den nødvendige hjelpen så tidlig som mulig. Når det gjelder kunnskap om hverandres kompetanse og yrkesmessige forpliktelser, er dette også viktig, da det gjør det lettere å forstå og akseptere de avgjørelsene som tas i møtet med barna og familiene. Vi kan samarbeide bedre om barnets beste når alle parter beveger seg på trygg og kompetent grunn. Og vi vet at barn eller familiemønstre som vekker bekymring krever samhandling - idligst mulig.

 

Fra drøm til forpliktelse og mål

I dag er det slik at forskning og kunnskap hjelper fagpersoner med å sette ord og begreper på det enkelte vil kalle en dårlig «magefølelse». Vi kan ikke lenger sitte på all denne kunnskapen, når vi vet at den i så stor grad kan bidra til å oppfylle «den vakreste drømmen». Som jo heller ikke er kun en drøm -men en forpliktelse vi vi alle har - overfor barnet. 

 

Våre anbefalinger for å styrke det tverrfaglige samarbeidet er: 

- Kunnskap om tverrfaglig samarbeid må inn på fagplanen fra første studieår i samtlige grunnutdanninger.

- Nærliggende profesjonsutdanninger som barnehagelærer- barnevern- og sosionomutdanningen bør samarbeide om et felles teoretisk grunnlag siste studieår (inkluderer også kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep).

- Profesjonsrelaterte dokumenter må i størst mulig grad inkludere hverandres faguttrykk, for slik å legge til rette for dypere forståelse av kompleksiteten i de profesjonelles omsorgsforpliktelse. 

- 50 % av de ansatte i barnehagen må ha utdanning som barnehagelærere. Videre bør det etterstrebes at øvrige 25 % bør ha annen pedagogisk utdanning, fortrinnsvis som barnevernspedagog.

- Jordmødre og helsesøstre må gjennom sin utdanning få kunnskap om vold og overgrep. Det må satses på tilbud til spesielt utsatte mødre. 

- Helsestasjonen må bevilges ressurser til styrket bemanning og implementering av ny kunnskap.

- Akutt-, utrednings- og familiesentre må få prioritet, og det må legges vekt på riktig og tverrfaglig kompetanse

- Barn, mødre og fedre som har vært utsatt for vold må gis et bredere tilfang av konkrete hjelpetilbud.

- Barnevernet bør bevilges ressurser til å benytte tillitspersoner. Barnevernet må styrkes på alle nivåer.

- Barnevernets arbeid krever kultursensitivitet. Når barn plasseres må ikke deres kulturelle bakgrunn ignoreres. 

- Fosterforeldre og -søsken må få nødvendig støtte og veiledning. 

- Tannhelsetjenesten må styrkes. 

- Tannhelsetjenesten, som er fylkeskommunalt organisert, må implementeres i de interkommunale samarbeidsorgan som gjelder barn og unge.

- Helsestasjonen og tannhelsetjenesten må ha tett samarbeid.

- Samarbeidet mellom barneavdelinger på sykehus, barnehabilitering og tannhelsetjenesten må styrkes.

- Vi anbefaler en generell styrking av det lovbestemte tilbudet som omhandler barneansvarlige.

 

Med vennlig hilsen,

 

Kari Killén 

Forsker emerita  

Anne Rønneberg 

Klinikksjef og spesialist i pedodonti/universitetslektor UiO 

Nina Misvær 

Førstelektor ved HiOA og helsesøster 

Krister Moström

Fastlege, spesialist i allmennmedisin og ansvarlig lege på Aline barnevernsenter

Helene Hjelbak

Psykolog, Barne- og familieetaten 

Morten Solheim

Høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ruzzel Abueg

Leder i Landsforeningen for barnevernsbarn 

Frode Fredriksen

Prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering 

Guri Waalen Borch

Sosialkonsulent 

Eivor Evenrud

Pedagogisk leder og skribent 

Sonia Muñoz Llort

Spesialpedagog og masterstudent i rehabilitering og habilitering.

Ingerid Sofie Oppedal

Lærer og masterstudent i undervisningsvitenskap med pedagogikk

Anne-Christine Eriksen

Faglærer i helse- og sosialfag og masterstudent i helse og empowerment

Maarten Fuglaamoen

Førskolelærerstudent 

Lene Chatrin Hansen

Førskolelærer og skribent 

hits