hits

Media

Planlegg en annen dag

"Det finnes et sted der de med foreldet selvflgelighet stenger drene hele dagen fordi det skal drikkes kaffe og prates, eller planlegge som de kaller det.

Det er barnehagene.Foreldre som er i fullt arbeid og som baserer sitt arbeid p at barnet er ivaretatt, blir latt i stikken.

Mor eller far m vre hjemme, kanskje etter heftige diskusjoner om hvem som mister den viktigste arbeidsdagen. Arbeidsgivere m utsette oppdrag eller omrokkere p staben. Mteplaner m endres, gruppearbeid blir avbrutt.

Det er uhrt, det er gammeldags, og det er milelangt fra det servicesamfunnet vi andre lever i."

Innlegget kan leses i Moss- avis.

Jeg vet nesten ikke hvordanman skal respondere p noe slikt. For meg viser dette bare at det fortsatt ikke er synlig nok hva barnehagen inneholder og hvilket samfunnsmandat den har. Planleggingsdagene i barnehagen er vi helt avhengige av ha. Jeg ser noen mener at vi fint kan gjre dette p andre mter. Vi kan for eksempel jobbe overtid eller planlegge i lpet av ute-tiden eller noe.

Ok. La oss si at vi jobber overtid. I mitt tilfelle vil det si at 20 ansatte da skal jobbe 30 timer overtid istedenfor ha de 4 planleggingsdagene i ret.

Det vil utgjre en kostnad p rundt 180 000 kr.

Det vil i praksis si at vi bruker et belp som kunne gtt til 80 dager med vikar p jobbe overtid.

Jeg vet ikke om foreldre ville vrt srlig fornyd med det heller?

Og det gr vel an for foreldre planlegge ogs? Datoene for rets planleggingsdager kommer over et halvt r i forveien, noe som vil si at man fint kan gjre egen arbeidsgiver oppmerksom p at man har behov for avspasering eller feriedag denne dagen. Mange gr ogs sammen i nabolaget, og passer andres barn. Fire stykker kan alts bli enige om ta seg fri en dag hver, og passe de andres barn den ene dagen. Det burde vre overkommelig. I barnehagen har vi minst 6 barn pr. voksen hver dag.

At arbeidsgiver blir ndt til "omrokkere p staben og utsette gruppearbeid," fordi foreldre m vre hjemme p planleggingsdagen er et ikke-problem i mitt hode. Hvis arbeidsgiver vet om dette p forhnd, alts nesten et halvt r i forveien, s tror jeg man klarer planlegge dette.

Er ikke planleggingsdagene ekstra dager sammen med barnet, hvor man kan tilbringe tid sammen?

Vi trenger tid til planlegge, og det vet heldigvis politikerne. Men hvis noen har en bedre lsning enn stenge drene fire dager i ret, s er jeg pen for hre alts.

S lenge det ikke gr ut over de viktigste; barna .

Frer planleggingsdagene virkelig til s store problemer og heftige diskusjoner om hvem av foreldrene som mister den viktigste arbeidsdagen?

Hper ikke det.

-Eivor

Flg bloggen p facebook her.

Det finnes ikke fattige barn.

Rett fr jul(20.des 2013)skrev jeg et innlegg for Aftenposten om barnefattigdom, noe som egentlig ikke eksisterer. Barn fdes inn i en familie- og det er ikke barna som er fattige- deer barn av fattige foreldre.

Et par dager etter skrev tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, ogs et innlegg om dette (22.des 2013.)

Etter ha lest begge la han ut dette p twitter:

I dag retweetet Jens Stoltenbergigjen innlegget, og derfor er det vel p tide dele det p bloggen og.

Her kan dere lese mitt innlegg http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hjemme-pa-grunn-av-okonomi-7413031.html

(Vil presisere at jeg er i mot kontantsttten nr den brukes slik jeg har beskrevet her, og at det hadde vrt en flott ordning hvis den kun ble brukt slik intensjonen var nr den ble innfrt. At man bevisst velgerkontantsttten for vre hjemme med barnet sitt, er jeg positiv til. At mangevelgerkontantsttten primrtav konomiske rsaker, er svrt uheldig.)

Og her kan dere lese Stoltenberg sitt : http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Likestilling-og-familie/Ja-til-barnehager

Det fine oppi dette, er at det viser tydelig hvordan sosiale medier har pnet for en strre mulighet til pvirkning og medvirkning for "folk flest."Det jobber utrolig mange kunnskapsrike og dyktige mennesker i offentlig sektor. Dere trengs for synliggjre for politikerne hvordan hverdagen er, og dere sitter p de konkrete eksemplene fra "vr hverdag." Politikere skriver oftevagere og p etmye mer generelt grunnlag, noe som gjr at det ofte blirkjedelig lesing med mye vs.

Obs:Ordet vs betyr i denne sammenheng ikke "vrvl," mener forankret i Peter Larsson`s nye definisjon av vs; Verbal kommunikasjonhvor sender gir uttrykk for komme med ny informasjon som skal opplyse mottager, mens det i utgangspunktet er noe som alle har hrt utallige ganger fra fr, alts noe som er Vanlig Si

Engasjer dere!

-Eivor



pent brev til fire ministere


Fra venstre: Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen, Helse- og omsorgsminister Bent Hie, Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Tverrfaglig samarbeid for barnas beste

Vi vet i dag at premissene for et godt liv legges tidlig. Vi mener det derfor er ndvendig at samarbeidet omkring barn og unges fysiske og psykiske helse fungerer optimalt, s tidlig som mulig. Ikke alle voksne vet nok om hvor viktig barns oppvekst er for barnets liv videre. Noen av disse er, eller skal selv bli, omsorgspersoner. Vi gjr oss erfaringer daglig som sier oss at barnets beste ogs er til samfunnets beste. Omfattende forskning, sammen med barn og unges egne fortellinger bekrefter dette.

Ml og visjoner

Vi er langt fra ml kan vi lese i kunnskapsministerens kronikk (Aftenposten 01.11) om frafallet i den videregende skolen. Han avslutter der vi begynner: Som for ham er ogs vr visjon at hver seksring som tropper opp til frste skoledag skal f oppfylt den vakreste drmmen vi har i vrt samfunn, drmmen om at enhver skal f utnytte sine evner og talenter, uavhengig av konomi og bakgrunn.

Vi nsker i tillegg at seksringene, p sin frste skoledag, allerede er godt kjent med bde evner og talenter de innehar - fordi de helt fra livets begynnelse har vrt omgitt av en familie og et nettverk som har prioritert utviklingen deres. Slik er det ikke for alle.

Sammen kan vi hjelpe flere

Vi som skriver dette er representanter fra ulike faggrupper, som alle er i kontakt med ett eller flere av barneomsorgens mange aspekter. Vi er forskere, praktikere og studenter. Noen av oss arbeider forebyggende, for eksempel med foreldreveiledning og et helseperspektiv, noen av oss som deltakere i barnets utdanningslp, og andre igjen med begrepsfeste og bearbeide senskader. De fleste av oss befinner seg daglig i direkte kontakt med barnet, omsorgspersonene og deres behov - fordi vi mter det ufdte barnet, foreldrene og barnet p legekontroller, p helsestasjonen, hos tannlegen, i barnehagen, eller p kontoret. Sammen kan vi bidra til lfte barnets rettigheter i enda strre grad.

Forebygging og kunnskap om risiko

Manglende kunnskap og svak omsorgsevne hos foreldre kan gi barnet skader i et livslangt perspektiv. Da er det ogs godt vite at et vet ye ser hvor viktig det er benytte sin kunnskap og kompetanse p et tidlig stadium, nemlig allerede i mtet med foreldrene og det ufdte barnet. Hy faglig personalkompetanse, og stttende tverrfaglig samhandling, vil dermed fungere som et sikkerhetsnett for familier som trenger veiledning inn i en oppbyggende foreldrerolle.

Danning - i et generasjonsperspektiv

Ofte er det ikke s mye som skal til for finne det riktige sporet. Omsorgssvikt finnes i mange nyanser, og det er heldigvis slik at de frreste nsker sine barn vondt. Det kan for eksempel vre vanskelig se andres behov, om man aldri har lrt lytte og ta hensyn til egne. Dersom omsorgspersoner selv har vokst opp i familier med skadelige samspillsmnstre, er det ogs disse mnstrene de lettest tar med seg videre. Dette fordi vi dannes i samhandling med andre, inn i ulike familiekulturer, og vre relasjonserfaringer former oss. Nr det kommer til de groveste overgrepene, ser vi at de ofte nettopp bekrefter utsagnet om at barndommen varer i generasjoner, og at vold avler vold.

Barnehagen kan kompensere og komplettere

Tilnrmet full barnehagedekning legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i mye strre grad enn i dag fungere bde kompletterende og kompenserende, dersom barnehagelrere gis mulighet til opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningslpet. Dette er kunnskap som m lres og erfares over tid. Dersom dette blir en del av fagplanen allerede fra frste ret i alle aktuelle bachelorutdanninger, vil ogs det styrke fremtidig tverrfaglig samarbeid.

Vi ser det ikke fr vi tror det

Jo mer vi kan og vet om barns behov for tilknytning og sunne relasjonserfaringer, om barns fysiske og psykiske helse og hva den kan fortelle oss, jo lettere er det bidra med den ndvendige hjelpen s tidlig som mulig. Nr det gjelder kunnskap om hverandres kompetanse og yrkesmessige forpliktelser, er dette ogs viktig, da det gjr det lettere forst og akseptere de avgjrelsene som tas i mtet med barna og familiene. Vi kan samarbeide bedre om barnets beste nr alle parter beveger seg p trygg og kompetent grunn. Og vi vet at barn eller familiemnstre som vekker bekymring krever samhandling - idligst mulig.

Fra drm til forpliktelse og ml

I dag er det slik at forskning og kunnskap hjelper fagpersoner med sette ord og begreper p det enkelte vil kalle en drlig mageflelse. Vi kan ikke lenger sitte p all denne kunnskapen, nr vi vet at den i s stor grad kan bidra til oppfylle den vakreste drmmen. Som jo heller ikke er kun en drm -men en forpliktelse vi vi alle har - overfor barnet.

Vre anbefalinger for styrke det tverrfaglige samarbeidet er:

- Kunnskap om tverrfaglig samarbeid m inn p fagplanen fra frste studier i samtlige grunnutdanninger.

- Nrliggende profesjonsutdanninger som barnehagelrer- barnevern- og sosionomutdanningen br samarbeide om et felles teoretisk grunnlag siste studier (inkluderer ogs kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep).

- Profesjonsrelaterte dokumenter m i strst mulig grad inkludere hverandres faguttrykk, for slik legge til rette for dypere forstelse av kompleksiteten i de profesjonelles omsorgsforpliktelse.

- 50 % av de ansatte i barnehagen m ha utdanning som barnehagelrere. Videre br det etterstrebes at vrige 25 % br ha annen pedagogisk utdanning, fortrinnsvis som barnevernspedagog.

- Jordmdre og helsesstre m gjennom sin utdanning f kunnskap om vold og overgrep. Det m satses p tilbud til spesielt utsatte mdre.

- Helsestasjonen m bevilges ressurser til styrket bemanning og implementering av ny kunnskap.

- Akutt-, utrednings- og familiesentre m f prioritet, og det m legges vekt p riktig og tverrfaglig kompetanse

- Barn, mdre og fedre som har vrt utsatt for vold m gis et bredere tilfang av konkrete hjelpetilbud.

- Barnevernet br bevilges ressurser til benytte tillitspersoner. Barnevernet m styrkes p alle niver.

- Barnevernets arbeid krever kultursensitivitet. Nr barn plasseres m ikke deres kulturelle bakgrunn ignoreres.

- Fosterforeldre og -ssken m f ndvendig sttte og veiledning.

- Tannhelsetjenesten m styrkes.

- Tannhelsetjenesten, som er fylkeskommunalt organisert, m implementeres i de interkommunale samarbeidsorgan som gjelder barn og unge.

- Helsestasjonen og tannhelsetjenesten m ha tett samarbeid.

- Samarbeidet mellom barneavdelinger p sykehus, barnehabilitering og tannhelsetjenesten m styrkes.

- Vi anbefaler en generell styrking av det lovbestemte tilbudet som omhandler barneansvarlige.

Med vennlig hilsen,

Kari Killn

Forsker emerita

Anne Rnneberg

Klinikksjef og spesialist i pedodonti/universitetslektor UiO

Nina Misvr

Frstelektor ved HiOA og helsesster

Krister Mostrm

Fastlege, spesialist i allmennmedisin og ansvarlig lege p Aline barnevernsenter

Helene Hjelbak

Psykolog, Barne- og familieetaten

Morten Solheim

Hgskolelektor i pedagogikk ved Hgskolen i Oslo og Akershus

Ruzzel Abueg

Leder i Landsforeningen for barnevernsbarn

Frode Fredriksen

Prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering

Guri Waalen Borch

Sosialkonsulent

Eivor Evenrud

Pedagogisk leder og skribent

Sonia Muoz Llort

Spesialpedagog og masterstudent i rehabilitering og habilitering.

Ingerid Sofie Oppedal

Lrer og masterstudent i undervisningsvitenskap med pedagogikk

Anne-Christine Eriksen

Faglrer i helse- og sosialfag og masterstudent i helse og empowerment

Maarten Fuglaamoen

Frskolelrerstudent

Lene Chatrin Hansen

Frskolelrer og skribent