hits

desember 2013

Feite Barbiedukker og Actionfigurer med KOLS.

40 000 mennesker har den siste uken sagt "JA, vi trenger en plus-size Barbie-dukke" p siden tilhttp://plus-size-modeling.com/. Argumentene hagler i begge retninger, og 99% av de dreier seg om kropp.

Hva er " normalt" ?

Det er farlig vre overvektig! En slik dukke vil oppmuntre til en livsstil som ender i fedme- et stort helseproblem.

Gi barna en realistisk dukke, s forventningene og presset ikke er s stort p vre slank.

Jeg vil barna skal bli mer vant til se tykke mennesker, slik at det blir lettere for overvektige g p stranda uten bli uglesett.

((Facebook / Plus-Size-Modeling.com)

Og slik fr de surre videre, uten at noen av de virker innse hvor problemet ligger. Det er ikke Barbiedukken som er det drlige forbildet for barnet ditt, det er DU. Det er vi.

Mdre er vanligvis rollemodell nr.1 for dtre, og det hjelper ikke med en feit Barbiedukke hvis mor selv er p slankekur. Kom igjen, hvor mange er det ikke der ute som ikke har vist seg i bikini p revis? Som er p sin rtende slankekur, og penlyst klager over kroppen sin foran egne barn. Lettvint skylde p Barbie for ha problemer med kroppen. Men det er jo dere-vi-kvinner, damer, dtre, mdre og tenringsjenter som sliter med kroppen vr.

Vi trenger i k k e en feit dukke for gi barna mer realistiske forventninger, vre mer pne til mennesker rundt de, eller forebygge fordommer.

Vi trenger kvinner som ikke er s sjukt opptatt av det. Vi trenger mdre som ikke klager over sin egen kropp. Vi trenger forbilder som fokuserer p noe annet enn kropp.

Er du veldig overvektig, s gjr gjerne noe med det, men ikke ta med deg datteren din i kampen.

Menn er sjukt gode p dette. Det er ingen menn, gutter, fedre og tenringsgutter som lager opprr fordi det ikke finnes en He-Man med KOLS eller mindre muskler.

Se for deg en mann pne opp til denne debatten "KOLS rangeres av WHO som den fjerde ledende ddsrsak. Flere og flere opplever stadige hosteanfall, og er avhengige av oksygenmaske. Vi trenger en actionfigur med oksygenmaske eller trakeostomi slik at snnene vre ikke ser rart p de menneskene som daglig lever med slike utfordringer. He-Man m ha batterier som stadig vekk gr tomme fordi han trenger hvile, og han kan ikke ha s mye muskler. Det er ikke realistisk for en mann se slik ut! "

Det skjer ikke.

Hva er det med oss damer, kvinner, kjerringer?!

Hvorfor skal vi p dd og liv utligne alt? Hvis det finnes noe slikt, s m det ogs finnes noe snn. Hva skal vi ende opp med for bli fornyde?

Br vi ha en tjukk Knerten-figur ogs? Superman med lvom? Hva med redningsskyten Elias, vi burde kanskje ha et kvinnelig alternativ der. Det er jo ikke bare menn som kan redde noen. Kanskje redningsskyten Eline burde oppst, for oppmuntre smjenter og ivareta likestilling. Og hva med mummitrollene, er ikke de veldig overvektige? Kanskje ha noen litt slankere troll ogs, s vi ikke stter barna som ikke er runde.Kanskje vi ikke br ha troll i det hele tatt, barna kan jo bli redde? Jeg syns vi kan f snakkedukker som har rr i halsen, for la barna bli forberedt p at ikke alle snakker med sin "vanlige stemme."

Barn har fantasi. Og dukkene og figurene de bruker er ikke et uttrykk for dem selv, de bruker de i lek. De uttrykker seg ved hjelp av disse dukkene og figurene. Det er et middel i rolleleken.Jeg har tilbragt rundt 12 000 timer med hundrevis av barn de siste ti rene. Jeg har aldri sett et barn gi uttrykk for at de selv erdukken/ figuren. Aldri sett et barn bli lei seg, opprrt eller miste troen p seg selv p grunn av en plastdings de bruker i leken.

De har ikke s himla mye problemer med alt og alle rundt seg. Barn lager ikke et helvete fordi den ene kjolen ikke passer til dukken de leker med. Vet du hva de gjr? De leter i dukkeklrne og finner en kjole som kanskje passer. Og passer ikke den heller, s leker de med dukken likevel uten lage et oppstyr rundt dukkens kropp. Da leker de gjerne at dukken er en baby, og skifter bleie p den. Guttene sitter ikke og ser p sine egne overarmer og sammenligner de med He-Man sine. De holder han opp foran seg, leker at de gjr et aller annet tft, og kaster han p bakken mens de lper bort til klatrestativet.

N damer, n m vi gi oss.

Jeg har tidligere skrevet en sak om min bekymring for det kende fokuset p kropp, og fravret av lek i barne-og ungdomsrene, som jeg gjerne vil gjenta:

"Mange av dagens ungdom gir uttrykk for at hvordan de ser ut henger veldig sammen med hvem de er. Deerrett og slett utseendet sitt. Og de forteller om det. Legger ut bilder av seg selv med masse sminke, hr og klestips (bortsett fra p bildene de er halvnakne da.) Og det funker. De flges av tusenvis yngre som ogs vil gjre det samme.

Dette kommer ikke til funke i lengden. Nr sluttet de leke? Nr ble alt kjipt, og ingenting gy?

Ikke bli voksne fr dere rekker ha det gy. Ikke legg ut bilder av dere selv nakne fr dere vet hvem dere vil vre nakne sammen med. Og ikke si hva dere syns om alle andre fr dere egentlig vet hva dere syns om dere selv. "

Vi trenger ikke henge ut fotballfrue eller den feite/tynne Barbie`n, men vi trenger ikke hylle noen av de heller. La henne vre. La alle bare vre.

Finn p noe annet enn kropp snakke om. Gi barna deres andre rollemodeller og forbilder. Og som mor- og far, s er dere de aller viktigste i dette arbeidet.

Det er ikke Barbie sin feil at datteren din i det hele tatt vet hva feit betyr.

- Eivor

La barnet ditt tegne p veggen!

Har du barn s kjenner du sikkert igjen flelsen. Den du fr nr du gr intetanende rundt hjemme, og plutselig ser det.

Barnet har TEGNET der- der det ikke skal tegne.

P gulvet, p bordet, p pulten eller p VEGGEN.

Du kjenner pulsen stige, ser deg febrilsk rundt..

"Hvor er den ungen? Hvorfor i %% var det ndvendig tegne akkurat der?"

Du har hatt samtaler med barnet ditt uendelige ganger om dette. Du har gjemt fargeblyantene og tusjer. Du har vasket veggene fri for barnestreker fr. Og n er de irriterende greiene der igjen. Du skjnner ikke hvorfor barnet ditt absolutt M tegne andre steder enn p arket, p tegnebrettet eller p krittavlen. Hadde dere ikke blitt enige om reglene? Var du ikke tydelig nok? Skjnner ikke barnet at det ser penest ut med rene vegger? Du begynner tro ungen tegner der for lage problemer, barnet ditt er rett og slett utspekulert. Denne gangen vasker ikke du, det fr ungen gjre selv!

Det er en gjenganger i diskusjonsforum; hvordan fr jeg barnet mitt til slutte tegne p veggen? Tipsene renner inn. Fjern tegnesaker! La ungene vaske bort selv! Gi de konsekvenser, som f.eks ikke f lrdagsgodt. Kanskje barnet ditt ikke fr nok oppmerksomhet? Det er bekymrende at barn ikke flger voksnes regler, kanskje barnet mangler noe siden det tester ut omgivelsene slik?

Hr her: Du skal vre mer bekymret for et barn som ALDRI tester dine grenser. f konsekvenser sikrer ikke at det ikke vil gjenta seg. Sm barn er ikke utspekulerte, de er barn.

Og viktigst av alt; Barn som tegner p veggen handler svrt lite om at barnet ikke er enige i foreldres estetiske valg i hjemmet.

Barn tegner. Det er en naturlig del av deres utvikling. tegne er en del av deres kommunikasjon.Ved tegne viser de hva de tenker p og er opptatt av, de lager sine egne uttrykk for bildene i hodet, de forteller historier uten ord,og de bearbeider inntrykk. Dette er de fleste enige i at er bra, og jeg hrer dere " det m da kunne g ann gjre dette andre steder enn p veggen?"


(foto: e.evenrud)

Noen er heldige og har sitt eget rom. Andre deler med ssken, eller har eget lekerom. Felles for barna, er at de sjelden har fysiske rom som oppleves som sitt eget

I dag er det sjelden jeg ser et barnerom som faktisk ERet barnerom.

Barnerom blir mer og mer sterile- uten klistremerker, plakater og tegning p veggene. De er foreldres forelengelse av design og interirhjem.

Et barnerom/lekerom br vre barnets fristed. Det br vre et sted hvor barnet kan utvikle sin identitet uten altfor mange grenser som er til for skape ro og orden i voksnes hode. Jeg syns det er trist lese at mange foreldre velger fjerne sakser, tusjer og fargeblyanter fra barna. For barn er det like naturlig tegne som snakke, men vi er ikke like positive til all tegning som vi er til sprk. Hvorfor kan de ikke tegne p ark da?

Et ark har begrenset plass, og det er lov tegne der. La barnet ditt f lov til bryte en regel, la det f en vegg tegne p! Det er mer naturlig for barn st og tegne rett foran seg enn det er sitte ned og tegne p et ark. En vegg bevarer tegningene, og forsvinner ikke i haugen av andre tegninger. En vegg gir barnet mulighet til vise og skape identitet som blir vrende. En vegg gir rom for stor utfoldelse og fri kreativitet. En vegg gir barnet mulighet til ha mer av seg selv i deres hjem. Ettersom rene gr kan barnet selv endre innhold p veggen. De vil gjenkjenne bilder og tegninger som ikke lenger er viktig for de, og nske fjerne disse. La de da gjre dette, la de male selv. Andre deler av veggen, er noe de fortsatt identifiserer seg med, som er viktig for de, og dette vil de da velge beholde. Som forelder vil du f et godt innblikk i hva som foregr i ditt barns hode, hva som er viktig for de, og hvor de beveger seg videre.

Nr og hvor? Se opp for hodefotingen!

Det er forskjell p en 2-ring og en 5-ring. Det er viktig at du innfrer veggen som et fristed til rett tidspunkt. En 2-ring tegner p veggen rett og slett fordi det gjerne tegner p alt som finnes rett foran nesa. En 4-5-ring holder p med noe annet, de viser visuelt hva som foregr i deres hode. "Hodefotingen" er en markr i barnets tegning, og br vre p plass fr tegneveggen introduseres. Det er viktig at du gr grundig gjennom rammene for "tegneveggen" med barnet ditt. Vis veldig tydelig hvilken vegg barnet fr lov til tegne p, og la barnet ditt selv vise hvilke vegger det ikke er lov til tegne p. Ikke lag restriksjoner for hva det er lov til tegne, det m vre helt opp til barnet hva det vil tegne og hvilke farger det vil bruke. La barnet gjerne vre i fred nr det holder p med veggen. La det vre et sted det kan f vre seg selv, uten restriksjoner og regler. Veggen br hovedsaklig vre et sted hvor barnet bruker mye tid, gjerne p dets eget rom.

En klassisk hodefoting. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Det er voksne som har problemer med barnestreker p vegger. Det er vre yne som svir nr vi ser noe vi ikke anser for estetisk pent. De er vi som er redd for hva naboene skal si hvis de ser barnetegninger p veggene i vrt hjem. Det er vi som fler oss rare hvis barnet tegner p en vegg. Barna, de elsker det! Og ikke vr bekymret for at de vil begynne tegne overalt, p vegger hos andre osv. Forklarer du og viser barnet ditt nye, s vil det holde seg til sin "tegnevegg." Mest sansynligvis s vil det identifisere seg s mye med denne veggen, at det nsker tegne der istedenfor andre steder.

Og ja, hvis du virkelig ikke vil ha det p veggen, hvis du ser for deg at det blir for vanskelig male over,fr du panikkanfall av ujevne streker som ikke kan vaskes bort med vann, s kan du finne en annen lsning. Du kan kjpe maling som fungerer som en tavle, eller du kan henge opp store ark/stoff som dekker over veggen og ha egne "tegnedager."

Men da mister du utviklingen. Da gr du glipp av den dagen hvor barnet selv ytrer nske om male, og begynner p nytt. Du gr glipp av den dagen datteren din begynner skrive sangtekster p veggen, og du fr ikke innblikk i hva som er viktig for henne der og da.

Du mister den dagen snnen din som 10-ring tegner et skateboard under "hodefotingen" han tegnet som 3-ring.

Tro meg, la barnet ditt tegne p veggen, er noe bde du og barnet ditt vil vre lykkelige for ettersom rene gr!


Selv fikk jeg ikke tegne p veggen (80-tallets strie-tapeter satte en grei stopper for det,) men inni skapdrene. Der hadde jeg utrolig mange hemmelige ting. Jeg tegnet mye som bare jeg visste hva betydde, og jeg skrev hemmelige koder som gjorde at jeg flte meg ekstremt smart og voksen. Ofte satt jeg bare kikket p alle klistremerkene jeg hadde limt der, og laget historier av de.

Det er vanskelig forandre barnet ditt, vanskelig f det til slutte tegne p veggen. Det er lettere forandre deg selv, og glede deg sammen med barnet ditt over at det faktisk kan vre lov tegne p en vegg.

FInn frem tegnesakene igjen!

-Eivor

Tettere og bredere- ikke hyere, Erna!

Kjre lrere.

Elevene deres nr ikke hyt nok opp i PISA-underskelsen. Dere er ikke gode nok. Frafallet i skolen er for stort, og elevene faller av i ung alder. Det er deres feil, lrere. Lringsmiljet kan umulig vre godt nok, og det er dere som har ansvaret for det. Forrige uke gikk jeg selv ut og kritiserte skolesystemet for ikke forebygge og gripe inn i mobbing oftere. Alle forstr at det ikke er skolesystemet som et rent system som m gjre dette, det er dere lrere som skal gjre det. Undervisningen er ikke god nok, og elevenes lringsutbytte ikke hyt nok. Mange elever kan ikke godt nok norsk, og lrer seg det heller aldri godt nok til n sitt lrings-og utviklingspotensiale.Flere elever gr ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Kjre lrere, deres kompetanse, alts grad av det " kunne noe" eller vre "i stand til noe," er ikke hy nok.

Vr nye statsminister Erna Solberg var tydelig i dagens sprretime p stortinget;

N skal lreren og kunnskap vre i fokus, ikke alle andre ting.

Kjre lrere, jeg fler med dere.


Det er nemlig slik at ett menneske- en lrer- med opptill 30 elever, ikke har kapasitet til innfri alt som stadig vekk blir tilfrt og lovt i de skriftlige styringsdokumentene, planene, mlene, strategiene og tiltakene for dagens skole. Og det handler ikke om at kompetansen til dagens lrere ikke er hy nok. Det handler om at kompetansen ikke er tett nok. Det er for liten tid til hver elev, og den "tette oppflgingen" og tilretteleggingen for enkelteleven i tillegg til fellesskapet blir ikke bedre ved at lreren fr en mastergrad i realfag, Erna. Kompetansen blir hyere, det skal jeg si meg enig i, men den blir ikke mer tilgjengelig eller synlig for Ola p 9 r som har ventet 17minutter p f hjelp i timen. Den vil heller ikke hjelpe Alma p 12 r som er ferdig med alle de utdelte oppgavene lenge fr de andre, og m sitte vente et kvarter til de andre er ferdige (mens lreren sitter i gangen utenfor med en elev hun prver kartlegge ved hjelp av f.eks LeseUtviklingSkjema.) Minst av alle vil det hjelpe de barna som ikke har det bra fra fr. De som sitter helt stille og ikke tr sprre om noe i timen, de som gr sist ut i friminuttene og frykter andre elever helt til det ringer inn igjen ,og de som ikke har foreldre som fungerer opitimalt i samspill med barnet. Det vil ikke hjelpe barn som lider fysisk og psykisk at den ene lreren som ser de hver dag har hyere kompetanse i realfag.

Ok.

Jeg vet at man ikke skal vre kritisk uten komme med noe mer konstruktivt selv, Erna. Etter et tir i kommunal sektor har jeg heldigvis tilegnet meg en ekstrem grad av lsnings- og endringskompetanse. I tillegg er det hye krav om vre fleksibel og trre "prve noe nytt." S lenge vi evaluerer, s kan vi prve.

Forskere anslr at nrmere 80 000 norske barn og unge mellom tre og 18 r har en psykisk lidelse. Rundt 200 000 barn og unge sliter med psykiskevansker i flge rapporten "psykiske lidelser i Norge- i et folkehelseperspektiv." I tillegg har folkehelseinstituttet kommet frem til at rundt 450 000 barn i Norge tilhrer familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon, og vi vet ogs at dette kan vre med p pvirke den fysiske helsen. Mange psykiske lidelser vil nemlig ogs fre til at barnet ikke nr sitt mulige utviklingsniv rent fysisk ved atbarnet f.eks. ikketr delta, vegrer seg for prve nye aktiviteter, ikke lenger flermestring, og atmiljet rundt- hovedsaklig de andre barna- etterhvert kanskjeslutter invitere de med i lek.

Hva br vi gjre, og hvordan kan vi forebygge?

Det finnes mange ulike etater og hjelpeinstanser, og alle tar de for seg forskjellige sider av situasjonen til disse barna og deres foreldre. Barnet er kanskje under oppflging av PP-tjenesten, BUP eller en privat lege/psykolog. Foreldrene er for eksempel i rdgivningsmter, under oppflging av barnevernet, har tiltak fra NAV eller samarbeider med familiekontoret.Det samarbeides endel, men det jobbes ogs mye p kryss og tvers. Felles for alle disse barna, enten de er prrende eller utsatt selv, er at de lider. MIljfaktorer er avgjrende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles, ved at de virker som utlsende faktorer p en allerede eksisterende srbarhet.

Hvilket milj vet vi at alle disse barna er en del av?

Selv om de har forskjellige familier, er det et sted som skal vre tilnrmet likt ,og som skal vre stttende og utviklende p en positiv mte forallebarn

Det er skolen.

Den obligatoriske grunnskolen br vre en grunnmur for barn i Norge, og m ta strre del i arbeidet for barns fysiske og psykiske helse. Mobbing har vrt et omdiskutert tema de siste ukene, meningene er mange, og det har ogs kommet uttalelser og tiltak fra regjeringen. Det siste p planen er at det skal vre strre rom for flytte de som mobber over til en annen skole. Vil dette lse problemet med mobbing i dagens skolegrder?

( barnetegning av "nr det gjr vondt inni meg")


Foreldre og lrere.

Begge disse har en sentral rolle i barns fysiske og psykiske helse. De fleste vil si at familienutspiller den strste rollen og at ansvaret ligger der. Det er jeg enig i, men ikke glem at dette er bde p godt og vondt. Nr rundt 450 000 barntilhrer familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol, s kan vi ikke lene oss tilbake og anta at alle foreldre har en positiv rolle ovenfor egne barn.

Elever med psykiske vansker utfordrer relasjonen til lreren mer enn andre. Dette gjelder ikke bare elever med utagerende atferd, men i enda strre grad elever med vansker som angst og depresjon. Disse elevene fr trolig for lite sttte i skolen, samtidig som de i srlig grad trenger bli sett og fle seg trygge.Helsefremmende skoler har stor betydning for barn og unges psykiske helse. De kjennetegnes ved et milj der elevene ikke blir mobbet, der de er en del av et fellesskap med jevnaldrende og der de opplever mestre skolearbeidet.( "P rett vei"Meld. St. 20 (2012-2013)

Dette Erna, dette er "alle andre ting" du sier vi ikke skal fokusere p.

Fra vre mennesker og elever, er barna vre i ferd med bli tall og statistikker i skjemaer og tester. Dette kan vi ikke skylde p lrerne for, ihvertfall ikke p kompetansenivet deres. Dette skyldes for lav tetthet av gode voksne rollemodeller- for f tilstedevrende lrere som er gode p et helhetlig menneskesyn. Det skyldes at vi ikke har fokusert nok p den fysiske og psykiske helsen til barna i dagens grunnskole som et absolutt krav fr man begynner mle hva de kan og ikke kan.

Jeg har ikke glemt at jeg skrev jeg var lsningsorientert. Mitt forslag Erna, er f en tettere og bredere kompetanse inn i dagens "smskole,"alts 1-4.trinn. Selv gikk jeg nettopp fra vre frskolelrer til bli barnehagelrer. Det kan alts gjres, en ny type lrere kan lages.



Helselreren.

Allerede frste dag i 1.klasse skal barna ha 2 lrere, hver dag. Den ene lreren er en faglrer, med hovedansvaret for undervisning, realfagene og det som anses som "skolsk." Den andre, den nye, det er helselreren. Helselreren har hovedansvaret for elevenes fysiske og psykiske helse, lringsmiljet og samspillet mellom elevene. Disse to lrerne, som samarbeider og begge er knyttet opp mot en klasse, har ulike stillingsbeskrivelse og helt klare ansvarsomrdet. Helselreren deltar ikke i all undervisning, men er deltagende i alle friminutter. Helselreren m vre aktiv med barna, og opererer med "flytsonemodellen" istedenfor kartlegge og sammenligne barna med andre. Helselreren har ogs ansvaret for tilrettelegge og bruke andre arbeidsmetoder enn den klassiske innlringen. Helselreren lrer barn realfag gjennom fysisk aktivitet og aktiv deltagelse.Helselreren lar barna lre, leke og bli gode i fag uten sitte p en stol hver dag i 10 r. Elever med psykiske vansker og lidelser, som alts utfordrer relasjonen til lreren mer enn andre og i srlig grad trenger bli sett og fle seg tryggefr fordoblet muligheten til bli sett og fle seg trygge.

Den frste tanken som slr deg, antar jeg er;dette blir for dyrt. Jeg tror kanskje det blir dyrere la vre. Vi vet at det effektiviseres i omtrent alle sektorer som jobber med barn, noe som i praksis betyr mindre penger- og frre mennesker. Etter at jeg gikk hardt ut mot bruken av effektivisering-begrepet, og nrmest krevde at det ble erstattet med rasjonalisering, har det dukket opp en ny formulering. Det siste innenfor formuleringer for hvordan man sparer inn penger ved kutte ned p omsorgspersoner i barns utdanningslp er " kna deigen litt bedre." Hvis det er denne metaforen vi n bruker istedenfor begrepet effektivisering, s kan jeg godt tilpasse meg det. I sfall er mitt forslag snn her: Sett deigen p nytt, Erna!

Eller dere kan fortsette bakingen, "kna deigen litt bedre" og sette den til HEVING.

Ps. dere er tomme for gjr.

- Eivor



Norge- verdens kjipeste land.

Sosiale medier flyter over av bilder, minneord og hyllester i dag.

- Nelson Mandela- vr tids strste leder, skriver Jens Stoltenberg i sitt minneord.

-Han fikk oss ogs til forst at vi kan endre verden, at vi kan endre verden ved endre holdninger, ved endre oppfatninger, sier Aung Sang Suu Kyi i sitt minneord.

Dette til sammen gjr at han ble den folkehelten han var- og fortsatt er.


Tilbake til Norge, og hverdagen. Akkurat i dag er vi opptatt av det samme som Nelson Mandela var, og vi roper hyt om hvor viktig hans bidrag p s mange omrder var for, ja, for hele verden.Vi hyller han for at han aldri ga opp, for at han beholdt roen, for at han lyttet, for at han evnet f med seg folket i kampen, og for at han var et menneske av hyeste rang i et medmenneskelighets-perspektiv.

For noen dager siden var vi ikke like opptatt av dette. Nei, da flt det over i sosiale medier med mennesker som mente det var hl i huet at romfolket, narkomane og annet pakk skulle f gratis mat, etter ha sttt i k i timevis foran fattighuset. DE kommer hit (alts til Norge) og tar VRE penger. Dette har vrt tendenser i samfunnet de siste rene. Mange har delt inn i vi og de. Og vi er kjipe!

Ikke bare er vi kjipe, vi har det kjipt. Herregud s latterlig det er at noen skal komme hit og bare F penger fra oss, snylte p VRT velferdssamfunn mens vre egne barn gr p skoler som ser falleferdige ut. Og n har vi plutselig ikke rd til gi ut gratis frukt til skolebarna heller.


I et kommentarfelt under en sak om fattighuset bruker hele 9 stykker Norge, verdens rikeste land som en formulering. Og ja, vi er et rikt land.

Rikt p penger, men ekstremt fattig p medmenneskelighet.

For alle de dagene hvor ikke det mest bevisste mennesket vi har sett i nyere tid dr, ja da er vi ganske kjipe.Jeg vil pst at Norge er i ferd med utvikle en kollektiv bevissthet som styres av det jeg kaller et negativt ego. Og for motsi meg selv litt, s kan dette umulig vre bevissthet.

Det er en del sprsml man m ta stilling til i livet, et av de det viktigste er: Vil du ha det bra?

Et ftall er spass bevisste at de klarer svare et rlig jeg vet ikke helt, jeg vet ikke nr jeg har det bra, mens resten mest sannsynligvis slenger ut et tydelig ja.

Da er det merkelig at vi gjr s utrolig lite for ha det bra. Egoet vrt elsker ha rett, og jo mer rett det har, jo bedre fler egoet seg. Vi klager, vi syter, og vi mener vi fortjener s himla mye mer ann andre. Nr vi gjr dette, er det kritiske punktet hvilke tilbakemeldinger vi fr. Hvis du er omgitt av mennesker som mener det samme som deg, som bekrefter din rett til klage, syte og fortjene mer- ja, da blser egoet seg opp og nikker med. Helt ukritisk jatter mange med, og lar andres ego fylle av negative tanker og mnstre. Det forveksles ofte med vre snill og stttende, siden man tror man er det ved vre enig. Man m jo sttte opp om det venner og kollegaer sier!? Tankekorset er at ved fylle opp et allerede negativt ego, s bidrar du ogs til lage din egen hverdag like kjip. Du forer de negative egoene rundt deg. Det er alltid noen annens feil, alltid noen andre som har gjort noe vi ikke tler.

Stopp opp og tenk litt p hva DU har gjort i denne situasjonen. Hva har du gjort for at dette skal bli bra? Livet handler om valg. En stor del av tiden handler det om valg du ikke registrerer at du tar, som f.eks ta p deg vinterjakka istedenfor skinnjakka p morran, lpe for rekke bussen istedenfor vente p neste, legge deg klokka 22 istedenfor 23. Svrt lite er bevisst, til tross for at det er de valgene vi tar med bevissthet som frer til store endringer, og som gjerne beskrives som det viktigste jeg har gjort for meg selv.

Egoet vil uansett styre mennesket, men uten fokusere p det selv vil man ikke klare gjenkjenne egne tanke- og handlingsmnstres pvirkning p seg selv og omverdenen. Vi gr p autopilot, plukker opp meninger her og der og gjr de til vre egne, flger strmmen, tenker p oss selv, og har aldri fr slitt s mye psykisk. Ogs har vi blitt s kjipe at vi ofte skylder p alle andre.

Psykoterapiforsker Bruce Wampold, har kommet frem til at kun 13 prosent av endring som skjer med mennesker som gr i terapi, kan tilskrives selve terapien. Resten tilskrives egenskaper hos klienten eller faktorer utenfor terapirommet- alts vr egen bevissthet og menneskene rundt oss.

Det antas at psykiske lidelser vil vre den viktigste rsaken til sykdomsbelasting i vestlige land i 2020. Og vi vet allerede at miljfaktorer er avgjrende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles, ved at de virker som utlsende faktorer p den eksisterende srbarheten. Inne p regjeringen.no kan vi lese at felles for alle psykiske lidelser er at de pvirker tanker, flelser, atferd, vremte og omgang med andre.

Jeg vil gjerne snu p dette og si at felles for alle som har det kjipt og sliter, er at de har et tankemnster, styres av flelser, har en atferd, og er omgitt av mennesker med en vremte som bidrar til forsterke et negativt ego og dermed ledes inn i en psykisk lidelse- gjerne med en diagnose. Nr diagnosen er satt, har egoet ftt bekreftet det som lenge har kvernet rundt.

La meg poengtere at jeg vet gener ogs spiller en rolle, og at jeg ikke sikter til de som sliter med traumer og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Jeg sikter til hverdags- og periodesliterne.

Hvorfor ble Nelson Mandela et s stort forbilde for s mange? Jo, han mestret det mange av oss ikke klarer. Han hadde en ekstremt hy grad av bevissthet, og tok aktive valg for bedre egen og andres hverdag.

Hvorfor har vi det s kjipt? Hvorfor er vi gtt inn i en spiral hvor vi fyller hverdagen med materialisme istedenfor jobbe med hva som virkelig gjr at vi har det bra? Hva fr mennesker til mene at narkomane ikke skal f gratis mat, men at visse andre fortjener det?



Den eneste jeg kjenner som er like glad og positiv som meg selv, er min bestevenninne. Dette er neppe tilfeldig.

Du m velge hvem du omgs, og vre bevisst p hva de tilfrer deg og din hverdag. Noen er heldige, og har tilfeldigvis mennesker rundt seg som bygger opp istedenfor bekrefte alt det kjipe. Det er disse menneskene du husker, det er disse som setter spor. Du husker flelsen de gav deg. Nelson Mandela er vr tids strste sporsetter snn sett, han har mange steder skapt en kollektiv bevissthet som har frt til en bedre hverdag for utrolig mange. Han har gitt folk en flelse de vil ha, som er positiv. Nelson Mandela`s valg har ikke handlet om hvilken jakke han skal ha p seg, hans valg har handlet om verdigrunnlag for kunne leve sammen i godhet.

Glem religion, glem rase og opprinnelse, glem ditt eget egos behov for bekrefte at DU har det kjipt og at du og dine fortjener mye mer enn alle andre. Det vi br snakke om er ikke hvem som skal f sttte fra statskassen Norge, eller hvilke mennesker vi vil sende ut av landet, og hvem som fortjener gratis mat. Vi m legge det ned, eller opp om du vil, p et niv hvor vi tenker ut ifra mennesker som mennesker.

Her er noe av det vi m snakke om, og det du m bli bevisst p:

-Syns jeg at mennesker som trenger mat s mye at de er villige til stille seg i k br f mat?

- Syns jeg at mennesker br f hjelp?

- Hva kan jeg selv gjre for ha det bra?

-Hva slags menneske er jeg, forer jeg andre med positivitet og utviklingsmuligheter, eller bekrefter jeg negative egoer og hyller deres meninger og slutter meg til deres flokk? Hva gjr jeg for at andre har det bra?

Ja, jeg vet dette kan hres ut som en utopi. Mange kommer til forkaste det som nettopp det, men husk at motstykket til utopi ikke er fortsette i samme spor. Det finnes grader av det meste. Og kom igjen, etter ha lest dette er det er f av dere som kommer til g inn i dere selv og erkjenne at dere til tider er kjipe, bde med dere selv og omgivelsen. Dere kommer fortsatt til fore deres ego med at dere har rett, og dere har det fortsatt kjipt.

Norge, i et medmenneskelig perspektiv, er et kjipt land. Altfor mange er ikke bevisst sin egen rolle, og sitt eget ansvar.Du m velge hvordan du vil ha det, deretter m du gjre det du trenger for f det slik. Det er mye vanskeligere enn sitte i sofaen og jatte med. Men siden s utrolig mange av dere i dag elsker Nelson Mandela og alt han gjorde- og sto for, s har jeg et rlite hp om at i hvert fall noen av dere kan bidra til gjre landet vrt, og verden mindre kjip.

Jeg sier ikke at det er hver enkelts ansvar komme seg ut av negativiteten, det er kollektivt. De positive egoene m bidra like mye som de negative for ke bevisstheten vr som samfunn. Det vre snill, hjelpe andre, vre positiv og glad handler ogs om fore sitt eget ego.

Du m velge, jobbe bevisst og bestemme hvilken rolle DU vil ha i hvordan vi ikke skal ende opp som verdens kjipeste land.

Hvil i fred, Nelson Mandela.

- Eivor