hits

november 2013

"Hold kjeft satans kjerring- hper du fr en fin tid i helvete!"

Denne hsten heiv jeg meg ut i samfunnsdebatten i det offentlige rom.

Jeg har skrevet om barndom p godt og vondt, bekymringsmeldinger til barnevernet, "uheldige" formuleringer og beslutninger i offentlig sektor, politiske vedtak og kjrlighet til barn- og profesjonen min. Felles for mine saker er at de p et eller annet vis er forankret i barnehagepolitikk og samfunnskonomi.



"Syns forvrig det burde holde n med stadig fremheve en person som virker helt kort oppi hue og som helt klart m vre en mentalpasient"

-Det er viktigere enn noengang at barnehagelrere str fram som politiske aktrer, ble det sagt p Utdanningsforbundets konferanse n i November.

Og jeg er enig i det. Vi m trre st frem, og vi m bidra til gi offentligheten et bedre bilde av virkeligheten. En fri demokratisk debatt er best nr fagfolk kan uttale seg fritt, det er de som kjenner hverdagen i sin sektor best. Det er liten verdi og troverdighet i uttalelser om hverdagen for beboere og ansatte p norske sykehjem fra en politiker som aldri har vrt innenfor drene p et sykehjem. Vi trenger fagfolk i debatten.

"Legg ut navnet p barnehagen hun jobber i, s brenner vi hele dritten"

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ftt poengtert hvor viktig det er uttale seg som privatperson for unng lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Og det har jeg gjort. Det er ingen hemmelighet at lojalitetskortet er det frste som trekkes frem og heves hyt hver gang en ansatt uttaler seg i det offentlige rom om egen sektor. Selv om du tar for deg dokumenter og tall som allerede er tilgjengelig for offentligheten, s vil alltid noen bli overrasket eller undergrave viktigheten av informasjonen du synliggjr. Og som privatperson kan du da ikke vente f sttte fra "dine egne." De fleste vil helst holde seg unna. Altfor mange tilpasser seg og forveksler lojalitet med lydighet.

"Du har et ondt svart hjerte. INGEN barn burde vre sammen med snne som deg."

Slik jeg opplever det, s handler ikke lojalitet lenger om et gjensidig forhold i arbeidslivet. Det handler heller ikke om vre lojal ovenfor beslutninger tatt med hensyn til det beste for fellesskapet p en arbeidsplass. Det handler om holde kjeft. Jeg fr stadig vekk beskjed om ikke si eller skrive om saker, for unng frustrasjon. Engasjement kan alts lett byttes ut med ordet frustrasjon, og vips s er terskelen for ta opp saker i det offentlig rom litt hyere.

"En jvla hore er du, hvordan i helvete vger du? Ditt dumme bloggetryne."

Det finnes mange artikler og bker om hvordan du br ordlegge deg, forberede deg og hvilke analysemetoder du br bruke for ytre deg i det offentlige rom, hovedsaklig i sosiale medier. Det finnes ogs noen tips om netthat, bl.a.fra politiet.

Jeg angrer absolutt ikke p at jeg har hevet meg ut i den frie demokratiske debatten, men jeg angrer p at jeg ikke har gitt dere hele bildet. Debatten har fremsttt som saklig, med kritiske og konstruktive tilbakemeldinger. Det er virkelig ikke hele sannheten. Nr du ytrer deg som privatperson via sosiale medier, er det du selv som modererer kommentarer. Etter anbefalinger fra politiet tidlig i hst s har jeg ignorert, men registrert hundrevis av kommentarer som ikke handler om saken, men om meg. Dere vil f.eks. brenne ned huset mitt, drepe barna mine (til tross for at jeg ikke har noen,) tvangsinnlegge meg p psykiatrisk avdeling, f meg registrert som uskikket til jobbe med barn, kappe av meg armene, stikke ut ynene mine og voldta meg.

"She`s a plastic girl in a plastic world-- ohh fantastic"


Dette er ikke noe nytt, men jeg er lei for at jeg har bidratt til pynte p virkeligheten av samfunnsdebatten i det offentlige rom. Jeg har kanskje latt dere tro at s lenge man skriver om noe saklig og viktig, s er responsen i samsvar med det.

Alle som jobber med barn vet at vi stadig vekk minner dem p hvor viktig det er si nei hvis noen gjr noe du ikke liker. Hjelper det ikke si nei, s m du finne en voksen som kan hjelpe deg. Og barn er supergode p dette- de vet at det ikke er ok si at noen er dumme, stygge, slemme o.l.

Nr slutter vi med dette? Nr begynner voksne igjen oppfre seg som et barn med et verbalt uttrykk alle hadde reagert p? Det hjelper ikke finne en voksen n, det er du som er den voksne.


"D, jvla stygge kjerring. Bare d. Heng deg a! "


I lpet av mine ti r som ansatt i offentlig sektor har jeg utallige ganger blir bedt om brette opp ermene og vre positiv. tilpasse meg, ta i et tak og strekke meg litt lenger. Helst skal jeg brette opp ermene og taklegge et helt hus p en time, sammen med 50 barn. Det er fint om jeg kartlegger, observerer og registrerer sprket til barna i samme slengen. Det er denne sammenligningen og frustrasjonen som er grunnmuren i mitt engasjement. Det er dette jeg har prvd synliggjre. Og fra og med i dag s fr dere hele bildet. Jeg kommer til la alt av kommentarer slippe igjennom. Her er det du m forholde deg til. Du m vre forberedt, og du m tle det. Ikke forvent sttte fra "dine egne."

"Sjefene dine br anmelde deg til politiet. Du havner i fengsel. Det du har skrevet her er s sykt at du umiddelbart br si opp jobben din."

Det verste som kan skje meg, er absolutt ikke bli kalt syk, illojal eller vrang. Det verste som skjer meg er se andre mennesker, srlig barn, som har det vondt. Hjertet mitt blir urolig, og jeg fr en intens trang til hjelpe og gi omsorg. At noen mener jeg ikke br omgs barn er helt ok, jeg tler det.

" Ts er du."

Hvorfor fortsette delta i den frie demokratiske debatten i det offentlige rom nr man m tle s mye? Jo fordi sannheten er at det ikke er andre alternativer. Skjorteermene er brettet opp s mange ganger at det ikke er stoff igjen. Eneste mulighet til pvirke og belyse temaer som er viktige for meg, er via dere lesere.


" Noen som veit hvor hun bor? Vi finner a og gir a en omgang hu seint vil glemme. Strre drittkjerring skal du leite lenge etter."

Hvilke deler av dette innlegget festet seg best? Tviler p at det var min utgreeing om lojalitet.

"Hold kjeft satans kjerring- hper du fr en fin tid i helvete!"

Ja til en debatt hvor hele bildet av det ytre seg i det offentlige rom er synlig!

Du legger hendene med de oppbrettede ermene p hoggestabben, klare til hoggs for alle.

Vr forberedt.

- Eivor

Utdrag fra kommentarer p tidligere innlegg er i denne fonten

pent brev til fire ministere


Fra venstre: Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen, Helse- og omsorgsminister Bent Hie, Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Tverrfaglig samarbeid for barnas beste

Vi vet i dag at premissene for et godt liv legges tidlig. Vi mener det derfor er ndvendig at samarbeidet omkring barn og unges fysiske og psykiske helse fungerer optimalt, s tidlig som mulig. Ikke alle voksne vet nok om hvor viktig barns oppvekst er for barnets liv videre. Noen av disse er, eller skal selv bli, omsorgspersoner. Vi gjr oss erfaringer daglig som sier oss at barnets beste ogs er til samfunnets beste. Omfattende forskning, sammen med barn og unges egne fortellinger bekrefter dette.

Ml og visjoner

Vi er langt fra ml kan vi lese i kunnskapsministerens kronikk (Aftenposten 01.11) om frafallet i den videregende skolen. Han avslutter der vi begynner: Som for ham er ogs vr visjon at hver seksring som tropper opp til frste skoledag skal f oppfylt den vakreste drmmen vi har i vrt samfunn, drmmen om at enhver skal f utnytte sine evner og talenter, uavhengig av konomi og bakgrunn.

Vi nsker i tillegg at seksringene, p sin frste skoledag, allerede er godt kjent med bde evner og talenter de innehar - fordi de helt fra livets begynnelse har vrt omgitt av en familie og et nettverk som har prioritert utviklingen deres. Slik er det ikke for alle.

Sammen kan vi hjelpe flere

Vi som skriver dette er representanter fra ulike faggrupper, som alle er i kontakt med ett eller flere av barneomsorgens mange aspekter. Vi er forskere, praktikere og studenter. Noen av oss arbeider forebyggende, for eksempel med foreldreveiledning og et helseperspektiv, noen av oss som deltakere i barnets utdanningslp, og andre igjen med begrepsfeste og bearbeide senskader. De fleste av oss befinner seg daglig i direkte kontakt med barnet, omsorgspersonene og deres behov - fordi vi mter det ufdte barnet, foreldrene og barnet p legekontroller, p helsestasjonen, hos tannlegen, i barnehagen, eller p kontoret. Sammen kan vi bidra til lfte barnets rettigheter i enda strre grad.

Forebygging og kunnskap om risiko

Manglende kunnskap og svak omsorgsevne hos foreldre kan gi barnet skader i et livslangt perspektiv. Da er det ogs godt vite at et vet ye ser hvor viktig det er benytte sin kunnskap og kompetanse p et tidlig stadium, nemlig allerede i mtet med foreldrene og det ufdte barnet. Hy faglig personalkompetanse, og stttende tverrfaglig samhandling, vil dermed fungere som et sikkerhetsnett for familier som trenger veiledning inn i en oppbyggende foreldrerolle.

Danning - i et generasjonsperspektiv

Ofte er det ikke s mye som skal til for finne det riktige sporet. Omsorgssvikt finnes i mange nyanser, og det er heldigvis slik at de frreste nsker sine barn vondt. Det kan for eksempel vre vanskelig se andres behov, om man aldri har lrt lytte og ta hensyn til egne. Dersom omsorgspersoner selv har vokst opp i familier med skadelige samspillsmnstre, er det ogs disse mnstrene de lettest tar med seg videre. Dette fordi vi dannes i samhandling med andre, inn i ulike familiekulturer, og vre relasjonserfaringer former oss. Nr det kommer til de groveste overgrepene, ser vi at de ofte nettopp bekrefter utsagnet om at barndommen varer i generasjoner, og at vold avler vold.

Barnehagen kan kompensere og komplettere

Tilnrmet full barnehagedekning legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i mye strre grad enn i dag fungere bde kompletterende og kompenserende, dersom barnehagelrere gis mulighet til opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningslpet. Dette er kunnskap som m lres og erfares over tid. Dersom dette blir en del av fagplanen allerede fra frste ret i alle aktuelle bachelorutdanninger, vil ogs det styrke fremtidig tverrfaglig samarbeid.

Vi ser det ikke fr vi tror det

Jo mer vi kan og vet om barns behov for tilknytning og sunne relasjonserfaringer, om barns fysiske og psykiske helse og hva den kan fortelle oss, jo lettere er det bidra med den ndvendige hjelpen s tidlig som mulig. Nr det gjelder kunnskap om hverandres kompetanse og yrkesmessige forpliktelser, er dette ogs viktig, da det gjr det lettere forst og akseptere de avgjrelsene som tas i mtet med barna og familiene. Vi kan samarbeide bedre om barnets beste nr alle parter beveger seg p trygg og kompetent grunn. Og vi vet at barn eller familiemnstre som vekker bekymring krever samhandling - idligst mulig.

Fra drm til forpliktelse og ml

I dag er det slik at forskning og kunnskap hjelper fagpersoner med sette ord og begreper p det enkelte vil kalle en drlig mageflelse. Vi kan ikke lenger sitte p all denne kunnskapen, nr vi vet at den i s stor grad kan bidra til oppfylle den vakreste drmmen. Som jo heller ikke er kun en drm -men en forpliktelse vi vi alle har - overfor barnet.

Vre anbefalinger for styrke det tverrfaglige samarbeidet er:

- Kunnskap om tverrfaglig samarbeid m inn p fagplanen fra frste studier i samtlige grunnutdanninger.

- Nrliggende profesjonsutdanninger som barnehagelrer- barnevern- og sosionomutdanningen br samarbeide om et felles teoretisk grunnlag siste studier (inkluderer ogs kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep).

- Profesjonsrelaterte dokumenter m i strst mulig grad inkludere hverandres faguttrykk, for slik legge til rette for dypere forstelse av kompleksiteten i de profesjonelles omsorgsforpliktelse.

- 50 % av de ansatte i barnehagen m ha utdanning som barnehagelrere. Videre br det etterstrebes at vrige 25 % br ha annen pedagogisk utdanning, fortrinnsvis som barnevernspedagog.

- Jordmdre og helsesstre m gjennom sin utdanning f kunnskap om vold og overgrep. Det m satses p tilbud til spesielt utsatte mdre.

- Helsestasjonen m bevilges ressurser til styrket bemanning og implementering av ny kunnskap.

- Akutt-, utrednings- og familiesentre m f prioritet, og det m legges vekt p riktig og tverrfaglig kompetanse

- Barn, mdre og fedre som har vrt utsatt for vold m gis et bredere tilfang av konkrete hjelpetilbud.

- Barnevernet br bevilges ressurser til benytte tillitspersoner. Barnevernet m styrkes p alle niver.

- Barnevernets arbeid krever kultursensitivitet. Nr barn plasseres m ikke deres kulturelle bakgrunn ignoreres.

- Fosterforeldre og -ssken m f ndvendig sttte og veiledning.

- Tannhelsetjenesten m styrkes.

- Tannhelsetjenesten, som er fylkeskommunalt organisert, m implementeres i de interkommunale samarbeidsorgan som gjelder barn og unge.

- Helsestasjonen og tannhelsetjenesten m ha tett samarbeid.

- Samarbeidet mellom barneavdelinger p sykehus, barnehabilitering og tannhelsetjenesten m styrkes.

- Vi anbefaler en generell styrking av det lovbestemte tilbudet som omhandler barneansvarlige.

Med vennlig hilsen,

Kari Killn

Forsker emerita

Anne Rnneberg

Klinikksjef og spesialist i pedodonti/universitetslektor UiO

Nina Misvr

Frstelektor ved HiOA og helsesster

Krister Mostrm

Fastlege, spesialist i allmennmedisin og ansvarlig lege p Aline barnevernsenter

Helene Hjelbak

Psykolog, Barne- og familieetaten

Morten Solheim

Hgskolelektor i pedagogikk ved Hgskolen i Oslo og Akershus

Ruzzel Abueg

Leder i Landsforeningen for barnevernsbarn

Frode Fredriksen

Prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering

Guri Waalen Borch

Sosialkonsulent

Eivor Evenrud

Pedagogisk leder og skribent

Sonia Muoz Llort

Spesialpedagog og masterstudent i rehabilitering og habilitering.

Ingerid Sofie Oppedal

Lrer og masterstudent i undervisningsvitenskap med pedagogikk

Anne-Christine Eriksen

Faglrer i helse- og sosialfag og masterstudent i helse og empowerment

Maarten Fuglaamoen

Frskolelrerstudent

Lene Chatrin Hansen

Frskolelrer og skribent