hits

oktober 2014

Studentene skriver! Sprkkartlegging- et ufullstendig tiltak

Jeg vet det er mange barnehagelrer-studenter rundt omkring i landet som har mye p hjertet. Det vet jeg fordi mange av dere sender meg mail med gode refleksjoner, sprsml og ideer. Jeg har ofte tenkt at mange av disse tekstene/refleksjonene burde ndd ut til flere; at det burde vrt mulig for flere komme med innspill i steden for at det bare er jeg som gir rd eller kommer med mine synspunkter.

Derfor kommer det fra og med n en egen "kategori" p bloggen, som vil hete studentblogg. Under denne kategorien vil det ligge gjesteinnlegg.

Den frste studenten ut, er :

Navn: Yngvill Brnner

Studiested: Hyskolen I Oslo og Akershus (HiOA)

Klasse: 2. r Deltid


Yngvill Brnner, barnehagelrerstudent

Barnehagebyrd Anniken Hauglie skriver i Dagsavisen 23.10 at vi skal kartlegge for barnas skyld, for avdekke hvem som trenger ekstra hjelp for vre godt nok rustet i norsk til skolen.

Alle barn br kunne norsk fr skolestart. Det er liten tvil om at dette er viktig og at det krever kompetanse og tiltak for tilrettelegge best mulig for sprkutvikling i barnehagen. Standarden de har utarbeidet i Oslo vektlegger viktigheten av kartlegge barnas sprk for fange opp de med utfordringer. Likevel er det noen alvorlige mangler ved denne politiske fringen fordi den hovedsakelig omhandler tiltak for avdekke problemer, ikke lse dem.

Jeg jobber som ekstraressurs i en barnehage. Det vil si at jeg er ansatt i tillegg til grunnbemanningen, og har ansvar for de barna som har behov for noe ekstra, enten det er adferd eller sprk. Pengene er bevilget av kommunen og brukes hos oss til denne spesifikke stillingen. Det er et tiltak der jeg kan fokusere p sm grupper barn og spisse det pedagogiske opplegget mot det disse barna trenger. Nylig har jeg vrt i praksis i Oslobarnehagen og etterspurt den samme ordningen der, men den finnes ikke. Skal barnehagen ha ekstra sttte til enkeltbarn, m de ske PPT eller et fagsenter.Og det gjr de. Likevel lar ressursene vente p seg. Alt for mange barn har behov for noe ekstra og det er ikke nok stttepedagoger.

La meg bare avklare dette: Jeg er ikke imot systematisk arbeid, kartlegging ved behov, eller heve kompetansen i barnehagene. Men jeg er motstander av at de som jobber i barnehage m ske p nytt og p nytt uten f ekstra ressurser. Det er forstelig at PPT og fagsentrene m prioritere barn i skolen, da den er obligatorisk, mens barnehage er frivillig. Men det gir ingen mening snakke om tidlig innsats for atalle barn skal kunne norsk fr skolestart, nr tiltakene ofte ikke kommer fr barnet begynner p skolen.

Oslostandarden sier atpedagogisk leder skal flge opp kartleggingen ved sette inn tiltak og lage en progresjonsplan i samarbeid med foreldrene, men jeg undrer hvilke tiltak det er tenkt at pedagogisk leder skal bruke nr det ikke gis ressurser? Det finnes mange gode metoder for jobbe systematisk med sprkutvikling. Felles for dem alle er at dekreveren gruppeinndeling med f barn. Det er nrmest umulig jobbe systematisk med begrepsforstelsen i en gruppe p atten barn, og ja- seks barn er ogs for mange. Barn med sprkutfordringer kan ha tilleggsproblematikk, for eksempel vre stille og engstelige, utagerende eller ta i bruk ulike forsvarsmekanismer. For at disse barna skal ha nytte av sprktiltak, er gruppeinndeling og antall barn avgjrende. Da kreves det at ansatte frigis til sprkarbeidet, enten gjennom en ekstra stilling eller ved stttepedagog. Mener Oslo kommune at en pedagogisk leder skal gi individuelle sprktiltak til, la oss si tolv av atten barn uten f innvilget ekstra bemanning?

Jeg tviler ikke p at intensjonene er gode og tiltakene til Oslosstandarden nyttige. Problemet er at kartlegging bare er kartlegging, og ikke et tiltak i seg selv.

- Yngvill Brnner

Kommenter gjerne under innlegget!

Bloggen finner du her

Og send meg noen ord (eevenrud@gmail.com) hvis du ogs kan tenke deg gjesteblogge - Eivor

Det er allerede bestemt

Alle barna skal, hvorfor har ikke dine gjort det?

Slike sprsml, som gjerne er etterflgere til en slags instruksjon, har det dukket opp mange av i de siste rene. Sprsmlene kommer fra ledere i barnehagesektoren, stort sett de som ikke jobber med barna til daglig. Det er gjerne lange diskusjoner mellom barnehagelrerne og deres nrmeste leder. Diskusjonene foregr alts et annet sted, og p et annet niv enn beslutningene blir tatt. Vi fr ikke lov til ta det opp med noen andre.

Jeg forstr at det er ndvendig g tjenestevei. Samtidig s er dette litt problematisk. Hvordan skal vi, barnehagelrerne, da kunne n frem med vre meninger, ideer og kritiske blikk? Nr alt starter langt over oss, og alle implementerer og samtykker hele veien nedover til oss, da blir det vanskelig og n frem. Vi kan si nei, og det gjr flere og flere, heldigvis. Men det er alltid for seint. Alt er bestemt. Ingenting kan gjres noe med, og det er viktig vre positivt og samarbeidsvillig.

Det er lettere si ja. Lettere bare flge alle instrukser som kommer. Lett ta i bruk alt av maler og standarder man blir plagt bruke. Og fryktelig lett og etter hvert miste litt av sin egen integritet midt i blant alle som mener noe om hvordan man skal utfre sin profesjon som barnehagelrer.

Jeg har gjort det selv. I ettertid skammer jeg meg over noe av det jeg faktisk har takket ja til. Skjemaer, verktyer og handlinger som n fremstr som svrt upedagogisk for meg, det har jeg vrt positiv og samarbeidsvillig til. I min egen naivitet s tenkte jeg tidligere at alt som kom inn i barnehagen, var til det beste for barn. Og det som verre er: ved slippe til alt, s har jeg jo vrt med p signalisere at dette er bra, dette vil vi ha! Da sitter det mennesker i andre enden og tenker at de har gjort noe rett, at barnehagelrere trenger alle disse papirene og fringene p hvordan vi skal utfre vr profesjon. Gjr vi det?

Vi trenger selvflgelig forskning. Og det er veldig bra f g p kurs/seminarer og foredrag. Nye verkty er nyttig gjre seg kjent med, samtidig som man alltid m holde seg oppdatert p faglitteraturen. Men, hvem skal bestemme hva som gjelder, hva som veier tyngst, og hva vi faktisk skal ta i bruk? Kvalitetsstyring og kvalitetskontroll har kommet inn som tunge ord i barnehagen, men i det daglige opplever jeg det mer som kvalitet p papiret. Trenger jeg 800 sider fra min barnehageeier, som har forhndsdefinert min og alle andre barnehagelreres pedagogiske plattform, og forteller meg nyaktig hvordan jeg skal utfre profesjonen?

Jeg er bekymret og redd for at vi selv er med p delegge handlingsrommet til profesjonen ved og ikke sette vr egen integritet hyt i disse dager. Hva vet og kan vi, og hvordan har vi vist frem dette de siste rene? Engang syns jeg dette var verdens fineste stilling. Jeg elsket vre barnehagelrer! Jeg elsket kunne bruke alt jeg hadde lrt p hyskolen, sette teoriene ut i praksis, observere og evaluere, sette i gang store utviklingsprosjekter sammen med assistentene og virkelig ivareta barns medvirkning.

Alle barna skal, Du m, og N er det bestemt at.. river sakte ned min egen integritet som profesjonsutvende barnehagelrer. Det fles ikke greit gjre noe som barna viser meg at de ikke vil, er motivert for eller modne nok til. ha en flelse av at jeg bryter med det jeg egentlig kan og vet, gir meg to muligheter; si ifra og prve endre premissene, eller gjre det likevel og slippe flere diskusjoner.

Jeg har det siste ret sagt nei hyt og tydelig til forhold jeg ikke kan st inne for faglig eller etisk. Dette har jeg gjort via bloggen min, avisinnlegg og delta p seminarer og foredrag. kjempe for eget handlingsrom som profesjonsutver ved delta i den offentlige debatten har vrt tidkrevende og svrt interessant. Det har vrt faglig utviklende, og jeg har mtt utrolig mange gode barnehagelrere over hele landet. Alle forteller lignende historier, og mange er bekymret, eller rett og slett lei.

Vi m bli bedre til vise frem kunnskapen vr, f den ut av pauserommet og inn i den offentlige debatten. Og ja, jeg vet det ikke blir mtt med applaus de fleste steder. Men kan det tenkes at det hadde vrt litt lettere bli hrt for oss alle sammen, hvis vi var litt flere som sa ifra hyt og tydelig?

Dette innlegget hadde jeg p trykk i det siste "Barnehagefolk," som har tittelen "Integritet og lojalitet." Jeg er selvflgelig litt inhabil, men synes dette er en av de beste utgivelsene av bladet p lenge. Du kan f tak i hele nummerether

- Eivor

Bloggen kan du flge her

Barnehageidyllen

Det trygge barnet. Det glade smilet. De magiske stundene, og yeblikkene hvor du fler dere bde lrer og vokser- barnet og du.

Det er disse yeblikkene, eller disse barna om du vil, som det snakkes mest om. Det er slik man gjerne forestiller seg at det er i barnehagen. Og det er slik styringsdokumenter, kvalitetssystemer og standardimplementeringer tar hyde for at det er.

I Dagbladet dukket det i gr opp nok en kronikk som beskriver idyllen. Bde Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren syns det var en god kronikk. Kronikken forteller politikere og barnehageeiere alt de vil hre; se her, vi fr det til! Det er motiverende og inspirerende jobbe i barnehage.

Og det er det ofte, det er faktisk helt ndvendig at ansatte i barnehagen er motivert og engasjert i sitt arbeid med barn.

Samtidig beskriver mange barnehageansatte jeg mter, en hverdag hvor de stadig er underbemannet, og hvor de fler de ikke strekker til i alle arbeidsoppgavene som blir delegert nedover. "Effektiviseringen" og omorganiseringene som stadig iverksettes har jeg skrevet om her, og den har p ingen mte stoppet opp.

Ligner den nye barnehagelrer-stillingen mest p det som tidligere var en styrerstilling? Hadde det hjulpet om vi var 50% barnehagelrere overalt?

Ja, for fagmiljet ville det vrt et stort lft.

For barna betyr det mindre tid med de voksne, hvis det ikke samtidig flger med ekstra personale som erstatter barnehagelrerne mens de har ubunden tid/planleggingstid.

Det er ingenting som kan lses eller fungerer bedre bare ved sette sammen noen enkle ord og nye visjoner for arbeid med barn. Det er kanskje derfor det, for meg, ogs er litt skummelt at lring stadig dukker opp i politiske diskusjoner og knyttes opp mot "den gode barnehagen." At selve begrepet brukes er ikke skummelt eller nytt, men hva de ulike aktrene ser ut til legge i begrepet er vi verken ferdige med eller enige om.

I den tidligere nevnte kronikken str det :Vi skal lre ham lre (om et barn.)

For den som ikke bryr seg, vil dette sikkert gi mening og se fint ut. Men, lre ham lre? Er det s enkelt, og hva innebrer det? Fryktelig mye. Og det er ikke mye tid eller rom for slike faglige diskusjoner i den vanlige barnehagen.

Det er kanskje derfor vi aldri blir enige, eller kommer videre med den sagnomsuste kvaliteten i barnehagen. Lrer vi barna lre? Eller gir vi de erfaringer, tilrettelegger, pner opp for erkjennelser, undrer oss, leker med og veileder i samspill?

Hva med barnet som ser p meg og sier "jeg kan ikke leke, jeg?" Hva med barnet som ikke sier noe som helst?

Hverdagen er fryktelig mye mer enn barnet som lper smilende mot deg; hverdagen inneholder svrt komplekse utfordringer og vanskelige etiske vurderinger og valg.

Ansvaret som ligger p selve barnehagelrerne- er enormt.

At noen i det hele tatt tror det er mulig oppfylle alle krav og lovnader om hva barnehagen skal vre, innenfor dagens rammer - ovenfor ethvert barn til enhver tid, sier kanskje mest om hvor lite de faktisk vet.

Det er selvflgelig viktig snakke om det som er bra i barnehagen, men ppeke det som er svrt utfordrende og mindre bra- er kanskje viktigere for at alle skal f det bedre?

- Eivor

Flg bloggen her