hits

oktober 2013

"Men hvor skal jeg sove i natt?"

Det er frste uken min i ny jobb. Jeg er 19 r gammel,jobber i barnehage og har seinvakt denne dagen. Seinvakten er ferdig klokka fem, men da klokka blir fem denne dagen er det et barn igjen. Gutten er ikke blitt hentet, og jeg fr ikke svar p noen av de 4 tlf.nr som er oppgitt p barnets kontaktinfo. Rett fr klokka blir tte ser gutten p meg og sier " Det er nesten natta ute n." Jeg er ikke alene med barnet lenger, det har kommet voksne fra andre instanser inn i bildet. De prver berolige gutten med at det ikke alltid er natta selv om det er mrkt ute, og kjrer p med andre pedagogiske "triks." Barnet begynner grte, og snur seg mot meg mens han sier:

"Jeg vet det er natta, det gjr ikke noe det. Men....hvor skal jeg sove i natt?"

Videre kan barnet fortelle at han ofte sover i en bil, og innimellom hos noen mennesker han ikke husker navnet p. Han klarer ikke svare p om han har egen seng, han ender opp med og si at han ikke vet.



Det er helt tilfeldig at dette barnet til slutt fanges opp. Barnet har gtt i barnehagen i 4 r, og det har aldri vrt sendt inn en bekymringsmelding eller vrt kontakt med andre instanser. Men etter at foreldreneikke henter han i barnehagen denne dagen, starter praten. jodaaaa, de har jo alle tenkt at det var "noe." Og de har ofte trodd at det var noe som ikke stemte helt hjemme der. Neeeei, de er ikke srlig overrasket over at det var noe i den familien som barnevernet burde ta tak i .Ingen stopper opp og spr hvorfor de ikke har gjort noe. Nr det frst skjer noe, s skjer det mye. Men det skjer jo altfor sent, og p helt feil grunnlag.

Barn er prisgitt de voksne de mter.

Utenom familien, s er det de ansatte i barnehagen som representerer en stor delav voksenkontakten til mange barn som vokser opp i dagens samfunn.

"Tallene er doblet. Det tyder p at vi har blitt tryggere p oss selv, og at vi er blitt flinkere til fange opp enkeltbarnet i store grupper." Slik ble tallene for antall bekymringsmeldinger fra barnehagen til barnevernet omtalt p et mte jeg var p i hst.

Hvilke tall? Er det s positivt som det hres ut?

En ting er jo at det aldri vil vre noe positivt forbundet med at et barn lever under forhold som gjr at det m sendes en bekymringsmelding til barnevernet. Den andre, og mrkere delen ved det, er at hvis man gr grundigere gjennom tallene s ser man raskt at alt tyder p at det fortsatt er utrolig mange barn som lever i en hverdag som ikke kan forenes med prinsippet om barnets beste. I lovverketframstr barnets bestesom en overordnet grunnverdi. Dette er ogs i samsvar med FN-konvensjonen om barns rettigheter.

De faktiske, og antageligvis kritisk lave tallene som skjuler seg bak denne "doblingen" er skremmende. Joda, ilpet av de fem siste rene s har antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barnevernet, som omhandler barn mellom null og fem r, blitt doblet - fra 645 saker i 2008 til 1305 i 2012. (SSB) Men hvis tallene presenteres p en litt annen mte, hres det ikke like fint ut.

579 av disse sakene som ble meldt i 2012 gjelder omsorgssvikt eller mishandling.

Ved utgangen av 2012 var det i overkant av 286 000 barn som gikk i barnehage.tro at det bare var 579 barnehagebarn som ble utsatt for vold eller annen form for omsorgssvikt / mishandling i fjor, er naivt. Det er 0,2 % det. Det er umulig si nyaktig hvor mange barn det gjelder, men det finnes noen f pekepinner p hvor mange barn som utsettes for vold i nre relasjoner.Den ene er Justisdepartementets mlinger. Den frste fant sted i 2003 og den andre ble foretatti 2005.I en tilfeldig valgt uke ble det mlthenvendelser til politiet og det vrige hjelpeapparat i Norge. Hovedfunnenefra underskelsene i bde 2003 og 2005 viste at det ble registrert 1600-2000barn hos ulike instanser i lpet av den aktuelle uken. Disse barna var berrtav vold og trusler fra noen de hadde nre bnd til. Vi har ogs Redd Barnas underskelse fra 2007, hvor vi kan lese at det var tett opp mot 100 000 barn under 15 r som lever med gjentatt vold. I tillegg har vi alle barna som er vitne til vold. Tidligere forskning viser at barn kan lide like mye psykisk av vre vitne til vold som om hvis volden var rettet mot dem selv.

Du vet du har sett de. Du vet du har mtt barn du innerst inne vet at ikke har det s bra hjemme. Hva gjr du?Stine Sofies Stiftelsehar gjennomfrt underskelser p dette, og 83 % av oss sier at vi melder i fra til barnevernet som privatpersoner. Men vi gjr jo ikke det. De fleste av oss tenker nok at "dette tar noen andre seg av. Barnet gr jo sikkert p skole, eller i barnehagen. Noen andre har tatt dette ansvaret." Og det er befriende tenke det. For da slipper du selv.

Privatpersoner har et moralsk ansvar for melde ifra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlige har.Barnehagene har enlovfestet plikttil melde fra til barneverntjenesten nr det ergrunn til tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. I 2012 vurderte alts alle landets barnehageansatte at det bare var579 barn av de 286 000 barnehagebarna dette gjaldt. Utrolig nok har ikke barnehagesektoren ftt srlig mye oppmerksomhet rundt dette.



Jeg er ikke ute etter grave i hva som skjer etter du har meldt til barnevernet. Jeg er heller ikke ute etter gjenfortellinger fra mter med tilfeldige sakkyndige, eller hva du har hrt at skjedde med naboen til kjresten til kusinen din. Barnevernet er underlagt en taushetsplikt som gjr at de ikke kan uttale seg i enkeltsaker. Men det kan de andre involverte partene, og disse historiene kjenner vi alle til. Poenget er at hvis du ikke gjr noe som helst, s gir du ikke barnet en sjanse engang. Og som offentlig ansatt i barnehage s kan du faktisk ikke velge. Duskalgjre noe.. Jeg vil pst at akkurat i det du begynner drfte saken med en annen, s har du beveget deg over i fasen hvor du br gjre mer. Husk at det ergrunn til trosom gjelder.

Selv har jeg aldri meldt en sak som viste seg vre grunnls. Det har i alle sakene vist seg vre verre enn jeg antok. Det er ikke ensbetydende med at jeg har hatt 100 % riktig i mine vurderinger av hva som br meldes eller ikke. Det heller mer mot at terskelen for melde har vrt for hy. De siste ukene har jeg tatt kontakt med 20 av mine tidligere frskolelrer-kollegaer med 2-8 rs arbeidserfaring fra barnehage.17 av disse oppgir at de aldri har meldt en sak til barnevernet. 4 av disse 17 har selv blitt bedt om gi opplysninger til barnevernet etter at noen andre har meldt. Bare 3 stykker har meldt selv.Hvorfor er det s utrolig skummelt melde til barnevernet? Vi vet jo at til og med de verste lederne lar bekymringsmeldinger stoppe opp p sitt eget kontor, slik som i den tragiske Christoffer-saken i 2005. Hvor mange steder blir man bare bedt om ta en ekstra samtale med foreldrene.Det kan jo hende det ordner seg da? Hvem er det du egentlig ivaretar nr du lar vre gjre noe? Jo, det er deg selv. Du er muligens redd for ta feil slik at du selv havner i en ubehagelig situasjon, at du skal gjre noe som forverrer situasjonen, eller at du kommer i en konflikt med foreldrene som du ikke vet hvordan du skal hndtere.



Barn er de mest srbare i samfunnet. De trenger mest, men vet minst om hva de har krav p. De m ha et hjem, og de m ha omsorgspersoner rundt seg medbarnets bestesom grunnleggende verdi. Ingen barn skal grue seg til komme hjem, og alle skal sove trygt. Ingen barn skal behve leve med omsorgssvikt, vold eller overgrep/misbruk. Alle barn skal mte voksne som gjr noe hvis de hargrunn til troat barnet trenger hjelp.

Alle barn m vite hvor de skal sove i natt.

-Eivor

Flg bloggen min her

http://jegvilvite.no/- lr mer om vold og overgrep

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20-%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf.- for deg som jobber i barnehage.

(Saken dette blogginnlegget innledes med er anonymisert og satt sammen i trd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

Politisk plattform / Pedagogens plattform

I kveld la Hyre og Frp frem sin nye politiske plattform. Den inneholdt 8 satsingsomrder, og barnehagesektoren var ikke et av dem.

I den helhetlige utgaven av "Politisk plattform for en regjering utgtt av Hyre og Fremskrittspartiet" har de ofret FIRE setninger til barnehage. De har i tillegg kommet opp med endel punkter for hvilke planer de har for barnehagesektoren.

Dette nsker de gjre: (med en pedagogs kommentarer i parentes.)

* Lfte kvaliteten i barnehagen.

(Vil det ikke vre en ide utarbeide de felles nasjonale indikatorene for kvalitet fr man setter i gang med lfte kvaliteten? Hva kvalitet i barnehagen er har vi hatt mange runder p fr, og det vil alltid vre subjektivt. Hvem skal si noe om hva kvalitet i barnehage er? Barn, foreldre og barnehageansatte M tas med i utarbeidelsen av disse indikatorene hvis de skal ha noen verdi. )


* Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte fr barnehagefaglig kompetanse.

(Er det slik at frskolelrere/barnehagelrere ikke har nok kompetanse? styrke etter- og videreutdanning vil jo rette seg mot de som allerede har en utdannelse, i dette tilfellet barnehagelrere/frskolelrere. Hvis det er slik at det er de uten barnehagefaglig kompetanse de her sikter til, s er i sfall dette punktet ogs overfldig , da det inneholder og resulterer i nyaktig det samme som neste punkt. Eller er det slik at dere nsker heve kompetansen gjennom ulike kurs og seminarer for barnehageansatte generelt?Bestem dere.)


* Utdanne flere pedagoger.

( Her burde dere kanskje se litt mer p hva som har skjedd med alle de tusen pedagogene som har forsvunnet fra barnehagen. Hvorfor forsvinner de? Blir de nye vi utdanner vrende lenger i yrket? Jeg tror man hadde gjort lurt i fokusere mer p bevare de frskolelrerne som allerede er yrkesaktive i barnehagen.)


* Innfre uavhengig tilsyn med barnehagene

( Ja, enig! bedrive tilsyn med egen virksomhet er ingen god lsning.)


* Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordningen, samt likestille regnskapsforskriftene for offentlige og private barnehager.

(Likebehandling av alle barnehager burde vre en selvflge, men dette er vanskelig med tanke p at de andre rammene rundt virksomheten ofte ikke er lik i offentlige og private barnehagen. Men kjr p, det er lov prve seg!)


* Gjre mest mulig informasjon om barnehagene pent tilgjengelig og utarbeide en felles nasjonal indikator for kvalitet.

( Hva med gjre ALL informasjon tilgjengelig for foreldrene? Felles nasjonal indikator for kvalitet ,se min kommentar til punkt 1. Jeg blir litt drlig av tenke p hvor mange mter og hvor mye penger som kommer til slukes i arbeidet med dette. Er det det vi trenger i barnehagesektoren?)


* Arbeide for kt fleksibilitet i barnehageopptaket.

(Dette vil nok forenkle hverdagen til noen foreldre, og gjre at de kan komme seg raskere tilbake p jobb. Det er bra. I barnehagen vil det fre til en mye lenger periode med barn p tilvenning, og mer ustabile barnegrupper. Nr vi har tilvenning av barn er det andre ting i planene som m vike. 2 opptak holder.)


* Innfre en bemanningsnorm innen 2020.

( Det svakeste punktet av alle i denne plattformen. Det tok 2mnd si opp avtalen om bemanningsnorm i "min kommune," men vil ta 7 r innfre.. Den gr jeg ikke p! Og vi blir allikevel ikke noe bedre stilt enn tidligere, da dette bare er en norm. En norm frer bare til lsninger og formuleringer de ansatte i barnehagen kjenner altfor godt til fra fr ; " hos oss praktiserer vi det slik at...," normen gir oss en pekepinn, men vi har valgt ..."

Vi trenger en LOV. Hvor mange voksne skal vre sammen med hvor mange barn? Og NR er et barn 3 r? Det siste sprsmlet der stilte jeg fylkesmannen i desember 2012, og han har fortsatt ikke svart p henvendelsen. Det er ikke vanskelig finne ut nr et barn fyller 3 r, men det er vanskelig finne ut hvor man skal hente pengene fra til dekke opp for den pedagogiske bemanningen barna da har krav p. Dette er et punkt alle i barnehagesektoren berres av, og jeg har tilgode mte en ansatt som mener vi kan kutte ned p personalet.

* Gi ndvendig hjelp til barn som har svake sprkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatte.

( Nok et svakt punkt i den politiske platformen. Disse tiltakene er allerede nedfelt i forpliktende lovverk for barnehagesektoren, og er overfldig slik de fremstilles her.)


* Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet til etablere seg

(Mange kommuner er allerede godt i gang med barnehageutbyggingen, og jeg forstr ikke helt hvor de vil med dette punktet. Er det private barnehageeiere og utbyggere de her frir til? Barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning har jo allerede mulighet til etablere seg. Hvordan skal dette bli bedre, er det her snakk om penger? Jeg vil anta det. )

Er det dette barnehagesektoren trenger?

- Eivor

Les hele plattformen herhttp://www.hoyre.no/filestore/Filer/Politikkdokumenter/plattform.pdf