september 2014

Min pedagogiske hemmelighet

Det er mange som kommenterer på mine blogginnlegg, og flere tusen som leser. Det overrasket meg veldig i begynnelsen, men jeg tror jeg nå har begynt å forstå hvorfor. 

Jeg  er en dyktig barnehagelærer.

Jeg  holder meg fryktelig godt faglig oppdatert. 

Jeg klarer å sette ord på, og formidle kunnskapen min skriftlig. 

Det var en ledig plass i debatten til  "en som meg." Mange av kommentarene jeg får, er fra barnehagelærer-studenter, og de er veldig reflekterte og gjennomtenkte. Det gjør meg glad, ydmyk- og veldig imponert. Men jeg blir også litt flau, for jeg vet at jeg ikke var en av de. 

Det jeg vet, som dere ikke vet- det er at jeg fikk karakteren D i min avsluttende muntlig eksamen. Ikke i hvilket som helst fag heller, men i selve hovedfaget vårt- pedagogikk. 

Det var ikke før jeg begynte å arbeide som barnehagelærer, at jeg ble en dyktig barnehagelærer. Og det har tatt meg årevis å bli god. Det tok omtrent tre år i selve yrket før jeg begynte å føle meg trygg på valgene jeg tok.

Hvorfor fikk jeg nesten strykkarakter på Høyskolen? Jeg aner ikke, husker ikke hvilket emne jeg trakk en gang. 

Å få en A på Høyskolen betyr ikke nødvendigvis at man blir en god profesjonsutøver. Får man ikke tid og handlingsrom til å utøve profesjonen og videreutvikle kunnskapen sin sammen med barna, så betyr ikke den karakteren så mye.Tid og handlingsrom har jeg fått- eller kanskje bare tatt. Og det jeg har gjort, er å prioritere tid sammen med barna. Alt maset om at alle må ha en mastergrad, at den eneste veien å gå- er å gå på kurs, stemmer ikke så godt med min egen vei til å bli en god barnehagelærer.

En god karakter vil ikke redde deg, og en dårlig karakter behøver ikke hindre deg- i å bli en dyktig barnehagelærer. 

Vi trenger de som er erfarne og nysgjerrige i jobben sin, de som gir veiledning til andre ansatte i her- og nå situasjoner. De har i alle år vært med på å gjøre meg god, og de inspirerer meg til å selv søke mer kunnskap. De voksne jeg har lært mest av- det er de som er sammen med barna, som er genuint opptatt av barn og barndom. De er ikke veldig bekymret for at en økonom eller politiker mener de gjør noe feil. De stoler på seg selv, og de setter barnas ytringer over økonomens og politikerens. Og det er dessverre disse voksne som forsvinner fra barnehagen når arbeidsvilkårene stadig blir dårligere. 

Jeg var heldig som kom ut i yrket før barnehageforliket. Vi hadde fortsatt vår egen kokk i barnehagen. Barna fikk gå på småbarns-avdeling til de var tre år, enten til selve treårsdagen- eller høsten etter de hadde fyllt tre år. Vi hadde vår egen styrer, på fire avdelinger. Og det var barnehagelærer i alle de pedagogiske lederstillingene.

Det ligner ikke mye på hverdagen som møter de nye barnehagelærerne. 

Mitt beste råd til studenter og nyutdannede nå, er derfor; prioriter tid med barna. Jeg vet dere stadig må velge bort noe, ikke la det være barna. De viser meg hver dag hvordan jeg kan bli en bedre voksen for dem. 

- Eivor

Følg bloggen her

Landets beste barnehage

Oslobarnehagen- landets beste!  

- det er visjonen til landets største barnehageprosjekt; prosjekt Oslobarnehagen.

I dag kom budsjettforslaget for 2015, og det er foreslått rundt 100 millioner til barnehagene for å nærme seg visjonen om å være landets beste. Til sammenligning så er det budsjettert med 100 millioner til OL-etaten også.

Byrådet har følgende strategier for å øke kvaliteten på tilbudet:

- Forbedre kvalitetsstyringen av barnehage-sektoren

 -Utvikle felles anbefalinger og rutiner

- Øke kunnskapen om kvaliteten og innholdet i barnehagene

 -Øke de barnehageansattes kompetanse

Konkrete tiltak omfatter:

 -Innføre Oslostandard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i alle bydeler

- Utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus

-Utvikle barnehageansattes kompetanse innen barns språkutvikling og arbeid med språk

- Norskopplæring for barnehageansatte

- Heve barnehagelederes kompetanse

- Bedre informasjon om barnehagetilbudet på Internett og økt medvirkning for foreldre og foresatte

 -Innføre et digitalt styringssystem for kvalitetsheving og tilsyn

- Bygge ut IKT infrastruktur i barnehagene

 -Rekruttere barnehagelærere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLØD-satsing og egne tiltak i Oslo

- Utvikle karriereveier og videreutdanning for barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere

 -Tiltakspakke for å sikre at de beste pedagogene blir ansatt i barnehagene med størst utfordringer

 -Innføre veiledning og introduksjonskurs til alle nyansatte barnehagelærere og assistenter

- Legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom utdanning i arbeidstiden

- Kartlegge barns språkutvikling og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra språkhjelp

- Stille krav om at alle nyansatte og alle de som allerede er ansatt, har norskferdigheter tilsvarende norskprøve 3 eller høyere


Rundt 30 av de 100 millionene skal gå til å bygge ut IKT- infrastruktur i barnehagene.

Selv ønsker jeg meg å få tilbake en kokk/kjøkkenpersonale i hver barnehage, ha fast vikar fra første dag, og høyere lønn til alle som jobber i barnehagen for å gjøre yrket mer attraktivt.

 

Så, hva tenker vi om dette?

 

Ønsker kommentarer og tilbakemeldinger på hva både ansatte og foreldre helst ville brukt 100 millioner på i barnehagesektoren!


- Eivor

Følg bloggen her

 

En arbeidsplass for voksne mennesker?

I den politiske debatten snakkes det ikke så mye om denne virksomheten som arbeidsplass, og de som jobber der sier heller ikke så mye.

Det er fryktelig mange, flest forskere og politikere, som mener noe om hva som skal gjøres av arbeidsoppgaver, rett og slett om hva som foregår- eller skal foregå, i virksomheten.

Vi har allerede et lovverk og en rammeplan for hvordan innholdet i virksomheten skal være. I tillegg er det hundrevis av lokale mål, tiltak, maler og standarder for hvordan de som jobber der skal utføre jobben sin.

På papiret ser det ut til at alt bør være på stell i denne virksomheten. Men, mange steder har man fryktelig høyt sykefravær, og de som har kompetanse til å jobbe der, velger seg ofte andre arbeidsplasser. Utdannelsen man, i følge lovverket, skal ha for å jobbe der - er sannsynligvis den eneste bachelorutdannelsen hvor man kan gå ut med E i alle fag, og likevel være garantert jobb. Dette signaliserte også Kunnskapsdepartementet i årets kampanje "verdens fineste stilling," hvor de garanterte alle jobb hvis de valgte studiet.

Barnehagen. Det er barnehagen jeg snakker om.

Det er barnehagelærere som bør jobbe der, men barnehagelærerne selv forlater ofte denne arbeidsplassen.

Rett før helgen kom kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, med en plan for et kvalitetsløft i barnehagene. Allerede i den første setningen avdekker han hovedproblemet til barnehagen som arbeidsplass, og dermed også kvaliteten;

I ti år har barnehagepolitikken handlet om å bygge kapasitet.

Barnehageforliket i 2003 har rasert barnehagen som arbeidsplass for mange barnehagelærere. Det bygges og omorganiseres, nye arbeidsoppgaver pålegges, og det stilles store krav til å effektivisere driften samtidig som det skal spares penger.  Men man har glemt å se på hvem som jobber i barnehagene, og  hvilke muligheter og forutsetninger de har for å utføre arbeidet og oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Dette er det verken kunnskapsministeren eller Høyre som er ansvarlige for. Men, det er de som har mulighet til å rette det opp igjen. At det nå kommer en melding om et kvalitetsløft, som ikke tar tak i kjernen av utfordringene som skisseres, er betenkelig. Det står ikke et ord om barnehagen som arbeidsplass i de nye lovnade om hva barnehagen skal være.

Tre hovedspørsmål :

-Hvordan er barnehagen som arbeidsplass, og hvordan bør den være ?

(Sett i gang undersøkelser blant ansatte- kartlegg hvilke forhold som gjør at så mange slutter, hvilke reelle muligheter man har til å utføre alt det som ønskes, samt hvorfor sykefraværet er så høyt.)

-Hvilken rolle har, eller bør barnehagen ha i samfunnet/ for familier?

-Hva skal barnehagen være for barna, og hvilket innhold bør hverdagen der ha for å være til barns beste?

Disse tre spørsmålene henger uløselig sammen, og svarene må samstemme i en viss grad for at vi skal kunne snakke om kvalitet i barnehagen.

Kvalitet i barnehagen begynner med de voksne som jobber der. Og da må barnehagen være en god og attraktiv arbeidsplass for voksne, kompetente mennesker.

 

- Eivor

Følg bloggen her

hits