hits

september 2013

Giftige lgner

 

Denne hsten skulle jeg ha mer fri, engasjere meg mindre, og prve vre mer positiv til beslutninger tatt av andre enn meg selv. Jeg skulle slutte bruke masse tid p ting som ikke angr meg i privatlivet, jeg har jo ikke barn engang! Men det gikk heldigvis ikke s bra.

Jobber man i barnehage m man vre interessert i gi barna en best mulig start p livet og trre vre "barnas stemme."  Hvis ikke, br man kanskje jobbe et annet sted. Aldri har flere barn gtt i barnehage, og aldri har de hatt lengre dager der.

Som pedagogisk leder i en kommunal barnehage er det et begrep jeg begynner bli mer og mer lei av hre. Lei av fordi det brukes feil. Lei av fordi det brukes som et positivt ladet begrep, nr det i praksis ikke vil medfre mye positivt for noe annet enn budsjettene til de ulike bydeler/kommuner.

"Effektiviseres." 

Det hres positivt ut, ikke sant? vre effektiv er jo bra, og da m det vel vre positivt at vi skal effektiviseres? Det har i en rrekke blitt drevet rovdrift p barnehageansatte, spesielt p de som er pedagogiske ledere. Det foreligger en kultur innad i mange barnehager hvor det ikke er akseptert si "nei." Det er alltid noen over som allerede har sagt  "ja." Hvor mange ganger har man ikke blitt bedt om strekke seg litt lenger?   Og hvor mange ganger har man ikke blitt presentert for en ny utfordring, eller en "spennede" omorganisering? For, det er slik det formuleres. Utfordringer har vi n,  vi har aldri problemer. Og vi skal vre lsningsorienterte, aldri kritiske.

N skal man som som sagt, spesielt p skoler og i barnehager, effektiviseres.  I en slik prosess er det viktig vre lsningsorientert og ta det hele som en utfordring, og som leder er det ogs ekstremt viktig vre positiv for ikke skape for mye skepsis blant de ansatte.  Det er der de mister meg.

Hvis ingen fr meg i rekken har sagt nei, s er det p tide at noen gjr det. Men det er stort sett for seint, og prosessen er allerede igang.  Det hele hadde vrt litt mindre usmakelig hvis det ikke var basert p lgn. I beste fall kan man kalle det uheldige og brukervennlige formuleringer.  For oss som jobber i barnehagen er det nemlig ikke slik at vi effektiviseres, vi rasjonaliseres. En rasjonalisering medfrer desverre ikke noen form for effektivisering, da det eneste som skjer er at frre mennesker m gjre den eksakt samme jobben som tidligere, og i mange tilfeller litt mer enn fr.

Flgende beskriver i korthet hva som ligger i begrepene sett ut ifra normalt norsk sprk i perspektiv av en virksomhet:

 

Effektivisering Endring av arbeid eller prosess som medfrer forenkling og redusert tids- og ressursforbruk for oppnelse av samme forventede resultat.
Rasjonalisering Reduksjon av rammevilkr og ressurstilgjengelighet uten endre arbeidsmengde og forventet resultat av et arbeid eller en prosess.

                                                                                                                                                                         (Lasse Wikmark)

 

Et kjapt sk p Oslo kommune`s egne nettsider gir 119 treff p effektiviseres og 385 p effektivisere.   Til sammenligning fr man bare 5 treff p rasjonaliseres.  Tenk litt p den.

Ganske merkelig med tanke p hvor mange steder det kuttes, hvor mye som skal spares inn, og hvor mange barnehageansatte som uttrykker at de ikke lenger "strekker til" i jobben sin.Landets barnehager blir strre og strre, samtidig som jeg aldri har mtt en barnehageansatt eller forsker som med hnda p hjertet kan si at smbarn trives best i og har godt utbytte av  enorme barnegrupper. Barnehageansatte trives heller ikke best eller fr vrt mest tilstede for barna  nr lederen deres er borte. Og det er her effektiviseringen merkes best. Pedagogiske ledere og styrere  blir sendt p flere og flere kurs/mter, plagt mer merkantilt arbeid, samtidig som de fortsatt forventes bruke sin tre- eller femrige hyskoleutdannelse til "ta i et tak p kjkkenet." Jeg har jobbet i barnehage i 10 r, og har aldri hatt mindre tid sammen med barna enn jeg har n som vi effektiviseres. N brukes mange barnehageansatte til bestille hygieneartikler/mat/kontorrekvisita,godkjenne regninger, sortere/veie sppel, reparere/reklamere p leker, pakke ut leveringer og g over pakksedler. Imens er den pedagogiske lederen p et eller annet mte for bli en tydeligere leder, samarbeide bedre p tvers for spare inn p vikarbudsjetter, og bruke tiden sin bedre. Tviler p at denne effektiviseringen oppleves som noe positivt for barna og deres foreldre .Om noen uker kommer det en tekniker for oppgradere alle de tekniske hjelpemidlene der jeg jobber. Vi skal f Windows-10 istedenfor Windows-7. Det er effektivisere, til tross for at vi er i 2013. Alt det andre jeg har blitt presentert for i det siste, er rasjonalisere.

Samtidig gr bydeler og kommuner ut med flotte hovedml som f.eks " Vi skal ha hy kvalitet og styrke barnehagen som lringsarena."  Noen m begynne si det som det er ;

Vi  Effektiviseres / Rasjonaliseres.

For en politiker er det lett st og si at " det er gammeldags tro at antall voksne henger sammen med kvalitet i barnehagen." (Evig takknemlig for det utsagnet fra byrd Torger degaard.) Videre kan man p styrermte sitte og si at "dette fr de til, det er jo bare for en voksne ta med 2 barn om gangen og sortere sppelet fr de gr til resirkulasjons-stasjonen," eller  " ja, en voksen kan jo bare ta med noen barn og bake brd til alle avdelinger p morgenen, s skal vi nok klare oss fint uten en p kjkkenet.." 

Hres lett ut. 

 Glemt er alle barna som er igjen. Det er da stort sett EN voksen igjen p de 16 andre barna. Pedagogisk leder holder p med effektivisering p et mte, eller skriver en rapport av noe slag. Kanskje sitter vedkommende i en arbeidsgruppe for hvordan man skal f et bedre sprkmilj i barnehagen og kartlegge ferdighetene til barna. Alle barna som trenger en voksen er satt p sidelinja. De str i k om den voksnes oppmerksomhet. Det hjelper ikke om det jobber 100 stk i ledelsen av en butikk, hvis det bare er 1 som sitter i kassa. Det vil bli k, noen vil bli misfornyde, noen vil gi opp og g, noen blir sinte, og med noen f gr det helt fint. Kanskje en dry sammenligning, men det er litt slik det oppleves jobbe i en kommunal barnehage om dagen. Det er umulig heve kvaliteten samtidig som man rasjonaliserer p en slik arbeidsplass.

Barna spr meg hver dag "hvor skal du n?" "har du vrt p mte?" "kommer du tilbake etter du har vrt der?" Det siste ret har jeg begynt si ting som "ja, jeg m p et mte, men jeg ville aller helst havrt sammen med dere,"  og "ja, jeg prver komme innom etterp ." 

 

Det er nitrist.

Og jeg kommer ikke til gjre det igjen. Min tolkning av effektivisering/heve kvaliteten er allerede blitt omtalt som "vrang," og  bestr av at jeg gr p minst mulig mter, deltar i minst mulig omorganiserings-prosesser, stiller ikke opp p kurs jeg allerede har vrt p 2 ganger, og kommer ikke til ta i bruk et eneste nytt kartleggingsverkty. Alle som jobber i barnehage vet jo at det aldri blir satt inn vikar nr de voksne  forsvinner p slike type mter/kurs,med mindre det er BEHOV. Behovet er det dog ikke de ansatte i barnehagen, og aller minst barna, som fr lov til vurdere.Det eneste jeg  har sett fungere for gi barna en bedre hverdag og heve kvaliteten i barnehagen, er press og krav fra foreldre. S ja, dette er egentlig en slags bnn til foreldre med barn i barnehage. Ikke still kravene til de som allerede er p jobb, de har aldri tatt en avgjrelsen om vre frre voksne pr. barn. Still kravene og sprsmlene  til ledelse/bydel/kommune/byrd/politikere.

I dag spurte et av barna meg "kan man bli s hy at man rekker helt opp til mnen?"  "Nei, det kan man ikke," svarte jeg mens jeg sto og hurtigleste en mteinnkallelse. "Hva med opp til 2.etasje da?"spurte barnet videre. "Ikke s hy, men nesten" svarte jeg fr jeg hastet avgrde til mtet.  Det jeg tenkte mest p p mtet, var hvor udugelig jeg akkurat hadde vrt i mtet med dette barnet. Hva fikk meg til bare g videre? Hvorfor tenkte jeg at jeg ikke hadde tid til undre meg sammen med barnet?  Mest av alt ville jeg g tilbake til barnet for underske om man kan bli s hy at man rekker opp til 2.etasje. Men yeblikket var borte, og jeg var opptatt med diskutere omorganisering.

 

Det er straks valg. Og som frskolelrer Line Iren Bye s treffende sa noe om i gr, s er det flere hundretusener i dette landet som daglig gr  i dress.

Husk at 286 000 av de gr i parkdress. 

 

-Eivor