hits

august 2014

Trenger vi lrere?

Lrerne streiker- det har de fleste ftt med seg.

De frste ukene s det ut til vre helt ok for de "p sidelinjen," men n som skoleret er i gang igjen, ble det en litt annen tone.

Lrerne er late.

Lrerne syter og klager.

Lrerne er drlige forbilder.

Lrerne har sren meg fri hele tiden, de m jobbe mer!

Lrerne er frekke nok til ______ ( fyll inn nesten hva som helst.)

Skoleret er alts i gang, og n gr streiken ut over alle andre. Barna gr glipp av undervisning, og foreldre m finne andre lsninger enn skole, mens de selv er p jobb. Politikere er bekymret. Det er tusenvis av barn som n har gtt glipp av noen uker med skole, og det omtales som svrt alvorlig.

Med s udugelige lrere som mange mener vi har i dag, s burde det ikke vre noe problem at lrerne streiker. Det trengs vel bare ett kompetent menneske pr. 28- 30 elever?

Hvis foreldre organiserer seg, s kan en av de 30 barnas foreldre vre hjemme hver dag. Ikke en fra hver familie alts, men n voksen. Med rullering, s br det g helt fint.

Og skulle noen barn trenge litt ekstra sttte eller oppflging, s lses det bare av seg selv. Alt lser seg bare. Og det er heller ikke behov for et lite avbrekk i lpet av dagen.

Det ser ut til at KS og mange andre (som ikke jobber som lrere,) vet hvordan lrerprofesjonen br utves. De vet ogs hvordan dagen br organiseres, og hva den br inneholde.

Da syns jeg det bare er rimelig at vi slipper til noen andre en stund. La de prve seg med 30 barn noen dager n mens lrerne streiker.

En hst for mange r siden sto jeg i et klasserommet med 28 fem-og seksringer. To mneder tok det fr jeg fant ut at dette ikke gikk. Jeg flte jeg gikk p akkord med meg selv hver dag, og forsvant tilbake til min trygge havn som barnehagelrer i barnehagen.

Var det fordi jeg ikke satt nok p det 18 kvm store kontoret sammen med de 11 andre lrerne etter undervisningen var ferdig?

I arbeidsmiljlovens 4-3 (1) heter det at "Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstagers integritet og verdighet ivaretas."

Opplever lrerne at KS`forslag innebrer tilrettelegging for at deres profesjonelle integritet ivaretas?

Nr man ser hvilket utrolig engasjement lrerne har vist i den pgende streiken, s virker det ikke som om de opplever at arbeidsgiver har fulgt arbeidsmiljloven p dette punktet. Det virker ikke som om det har blitt ivaretatt p flere r.

Lrerne, eller arbeidstagerne om du vil, sier nemlig at de ikke blir tatt p alvor nr de forteller hvordan de best utfrer sin profesjon.

Lrerne sier ikke nei til jobbe 7,5 timer pr. dag.

De har allerede sagt ja til jobbe 8,6 timer hver dag. Og det vil de gjerne fortsette med.

Hvorfor skal de ikke kunne gjre det?

Astrid, som er lrer i Bod, og Berit, som var lrer ved Valdres Vdg.skule, har begge to hatt en stor rolle i mitt liv. Jeg tenker p de hver uke, og henter stadig inspirasjon fra alt de lrte meg, og alt de viste meg at var mulig.

Disse to lrerne, de trengte jeg.

Jeg hper de streiker!

For, vi trenger lrere. Gode lrere som engasjerer seg og tar ansvar for utve profesjonen best mulig for sine elever og skolen som en helhet.

Vil du sttte elevene- s br du sttte lrerne som streiker.


- Eivor

Bloggen kan du flge her

Sett deg ned og vr normal

"dempe" egne flelser slik at man ikke skaper uro for seg selv eller andre- er ndvendig for lykkes.

ha kontroll p egne impulser, bde det slutte med noe (selv om man har lyst til fortsette,) og det sette i gang med noe (selv om man ikke har lyst)- er ndvendig for lykkes.

vite hva omgivelsene forventer, for deretter jobbe hardt for mte forventningene- er ndvendig for lykkes.

etterleve korrigeringer og krav, alts opptre slik man er fortalt at er nsket - er ndvendig for lykkes.

konsentrere seg over tid, samt gjennomfre alle oppgaver- er ndvendig for lykkes.

oppfre seg adekvat, eller oppfre seg slik som omgivelsene anser som godtatt og normalt - det er avgjrende for lykkes.

Det kalles selvregulering.

Det sies at barn med hy grad av selvregulering i strre grad vil styre seg selv til kunne gjre lekser og skolearbeid, de vil sitte rolig og fokusert, og de vil ha langsiktige ml om f seg en god utdannelse.De kontrollerer seg selv uavhengig av hvem som er rundt dem. De flger malen som noen, gjerne forskere, har satt opp for hvordan man best former barn inn i de konforme systemene som eksisterer. Malen og metodene pakkes inn i fine ord, og det forsikres hele tiden om at dette er viktig og riktig for barna.

Viktig og riktig for at barna skal lykkes.

Men hvor, og i hva?

P skolen vel.



Barna br ha en lang realfaglig utdannelse, noen r i hyere utdanning, komme seg raskt inn i arbeidslivet, og jobbe hardt og pliktoppfyllende helt til de kan lene seg tilbake som pensjonister 40 r etter. Og det er barna selv som str i veien for dette. Isteden for sitte rolig ved pultene sine, s finnes det alts femringer som reiser seg og lper i klasserommet. Femringer som forstyrrer andre, ikke gjr som forventet og har en adferd som beskrives som problematisk. Ikke bare femringer, til og med tteringer gjr dette.

Hjelpes, et barn som lper! Herlighet, det kan da ikke vre normalt. De vet jo ikke sitt eget beste! De delegger for alle. Barna m regulere seg selv.

Virkelig?

Kan det hende at det heller er omgivelsene som m reguleres litt? At barna trenger andre systemer rundt seg enn klasserommet og skolepulten? At de ikke lrer matematikk best ved sitte rolig og fokusert i 10 r? Er det problemadferd hvis et barn ikke flger forskeres mal for lring?

En femring som bygger snmann kan raskt forst og erfare hvorfor man setter den minste snballen p toppen istedenfor p bunnen. En seksring som spiller fotball kan raskt forst og erfare noe om hvordan et objekt beveger seg, og hvordan motstand og tyngdekraft vil pvirke.

Skal vi virkelig begynne fokusere p selvregulering i barnehagen ? Lre barna dempe impulsene sine, styre flelsene sine og konsentrere seg mer. Skal voksne i barnehagen g inn og styre barnas hverdag med klare intensjoner og nsker om ml, et ml som m vre mlbart for at forskerne skal f sine resultater?

"SKOLEKLAR"- prosjektet, som ble ledet av psykolog Ingunn Strksen, hadde stort fokus p selvregulering, og ordet dukker stadig opp i publikasjoner. Det ser nesten ut til vre adferdsforskeres nye favorittomrde, og lsningsforslag p mange av utfordringene i samfunnet, eller skolen om du vil.

N er Strksen i gang med et nytt forskningsprosjekt. Sammen med konom Mari Rege skal "Agderprosjeketet," med en prislapp p 42millioner settes i gang i barnehagen. Ogs der er selvregulering sentralt, sammen med voksenstyrt "lekende lring" av realfag.

Flere og flere metoder og programmer for arbeid med barn er sentrert mot passe inn, ha evner til roe seg ned, og oppfre seg adekvat for lre realfag. Alts at barna skal gjre og leve slik som noen har definert som normalt i dagens samfunn.



"Vi er p vei inn i kunnskapssamfunnet," gjentas stadig av forskere og politikere innenfor barn- og oppvekstsektoren.

FINNUT, programmet som "Agderprosjektet" har ftt millionsttte av, nsker forskning som frer til innovasjon i barnehage og skole. Programmet skal ogs gi politikere viktig kunnskap for kunne forme utdanningssystemet videre. Forskerne selv har ml om delta p internasjonale forskerkonferanser, som f.eks.Horizon 2020.

Det er fint det. Vi trenger forskning. Men trenger vi at fire-og femringer presses inn i en mal og konstruert oppfatning av at det er likhetstegn mellom ta en mastergrad og lykkes?

Hva er vi s redde for at disse barna skal finne p hvis vi voksne tar et skritt tilbake og lar barna selv f delta mer i organiseringen av innholdet i hverdagen sin?

At de skal brke for oss, kanskje forstyrre og utfordre oss?

"Du m ikke vre redd for tenke nytt! " blir kritikken min ofte mtt med. Noe av problemet er at selvregulering og fokus p lring ikke er nytt. Det er mer av det samme. Forskjellen er at det n er nsker om at det skal vre mer systematisk og mlbart enn tidligere.

Tenk om barna i barnehagen ikke vil vre de som skal fre landet frem til bli en ledende nasjon innenfor kunnskap. Tenk om de ikke syns det er motiverende og viktig delta i internasjonale tester hvor resultatene mles opp mot andre barn?

Ogs tror vi kanskje at barna ikke forstr. At barna ikke vil merke at vi prver presse noe p dem. Det gjr de.

De merker det. De vet.

Er det noe alle ser ut til vre enige om i de store debattene rundt dagens barn, s er det hvilke enorme muligheter og potensiale barna har.

Likevel virker det som om mange voksne ser et behov for forme barna, og tilpasse de til en realfaglig hverdag med ferdige planer.

Hvis vi har s utrolig stor tro p barnas potensiale og hva de er i stand til, hvorfor gir vi de da s f muligheter ?


- Eivor

Bloggen kan flges her