juni 2014

Vi har ingen å miste

For endel år siden kom lillebroren min hjem fra barnehagen alene. Han hadde ikke blitt hentet, han hadde forsvunnet fra barnehagen og gått hjem på egenhånd.

Vi bodde nærme barnehagen, han gikk heldigvis rett hjem, og han hadde ikke fulgt "reglene" i barnehagen.

Mye kan sies for å forklare det som skjedde.  

Og viktigst av alt, det som gjør at dette ikke preger vår familie tungt i dag, det er at; 

-"Det gikk jo bra da!" 

Og det gjør det som oftest i norske barnehager. 

Men jeg tror at det omtrent daglig forekommer nesten-ulykker med barnehagebarn involvert. Mange tilfeller som kunne endt svært tragisk, men som kanskje ikke blir tatt like alvorlig fordi "det gikk jo bra."  De fleste tilfellene er preget av at det ikke er en voksen tilstede. 

Å dra på lange turer, ta kollektivtrafikk, være nær vann eller å ha store barnegrupper på samme sted, det  har i mange år vært noe av det jeg  ikke gjør i regi av barnehagen med mindre jeg føler sikkerheten er god nok.

Og de gangene vi har vært på slike turer, da har vi vært dobbelt så mange voksne som vi er til vanlig. Minst seks voksne trenger vi for at jeg som ansvarlig for alle disse barna føler meg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. 

At 4 voksne drar på tur i nærheten av  vann med  24 barn høres ikke sikkert ut. Det hadde jeg aldri turt å ha ansvar for. Se her for eksempel.

I denne saken så jeg at flere barnehageansatte skrev at dette var god bemanning. Virkelig?  

Ja, det kan hende mange syns det,  fordi man alltid får beskjed om at dette er vanlig praksis, og derfor tenker man vel at sikkerheten er god nok.

-Det går bra.

-Det får dere bare klare.

-Se på rutinene  deres.

-Fiks det!

La oss si at et foreldrepar med to barn slår seg sammen med naboene (som også har to barn) og inviterer 20 av barnas venner i alderen 3-5 år med på tur. 

Gjør man i det hele tatt det?

Vil folk flest anse det som sikkert? 

Neppe. 

Likevel så er tusenvis av barn på slike turer hver dag i regi av norske barnehager. Og, mange foreldrene både forventer og sier at de ønsker det.

I tillegg er det selvfølgelig forventninger fra barnehage-eiere om at man skal oppfylle kravene i lovverket og følge planene. 

Det som ikke skjer, det er at de ansattes krav - eller opplevelse av sikkerhet, tas på alvor. 

Fy søren så mange ganger vi har bedt om nok voksne i barnehagen! 

Herlighet så mange ganger vi har sagt at vi ikke får til alt som ønskes av oss uten at vi er nok voksne.

Og som pedagogisk leder har jeg utallige ganger ropt høyt om at sikkerheten ikke er ivaretatt.

Men, det går jo bra?

Helt til det ikke går bra.  

Det har skjedd før, og på fredag skjedde det igjen. 

En gutt døde i barnehagen.

Det er helt fryktelig. Helt forferdelig.

Det knyter seg i hele meg når jeg tenker på de pårørende-  familien, de andre barna og de ansatte i barnehagen.

Det er en ulykke. 

Men vi kan ikke ha slike ulykker i barnehagen. 



Jeg er klar over at det her er brutalt å skrive; men et barn dør ikke av å få en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av. 

Foreldre viser enorm tillit når de leverer fra seg det kjæreste de har i barnehagen, hver eneste dag. Barnehageansatte påtar seg et enormt ansvar, hver eneste dag. 

Dere der ute som jobber i barnehage, dere må slutte å late som om alt alltid er på stell.

Har vi ikke alle vært ganske underbemannet til tider?

Barnehagen være et sikkert sted å være, og det er vi som jobber der som må si ifra når det ikke er det.Vi trenger en stor og saklig debatt om barnehagens innhold og plass i samfunnet, men det aller første som må på plass er sikkerheten.

Ikke sikkerheten formulert på papiret, men sikkerheten i praksis.

Hver dag, hver time, hvert minutt.

Kjære regjering, se å få på plass den bemanningsnormen før 2020.

La den være en lov, ikke en norm. 



Vi har ingen å miste.

 Med kondolanse til de berørte i Ålesund

-Eivor

 

Du kan følge bloggen her

Dette ønsker du deg- vi betaler

2,240 000 kroner.

Over 2 millioner kroner...det er totalsummen på "Språkveilederen" og " TRAS fagbok "  til alle de 3200 barnehageansatte som nå har vært på et kurs pålagt av Oslobarnehagen.

Og, dette er ikke prisen på hele kurset- eller kompetansehevingen, totalt skal det brukes rundt 60 millioner.

Jeg håper Oslo kommune har fått kvantumsrabatt. Og alle de andre kommunene også ( over 90% av landets kommuner har kjøpt inn TRAS.) 

Ærlig talt, disse pengene har gått til en kommersiell aktør, som er bestilt inn fordi noen i kommunen mente det var det beste.

Og dere kan ikke vente.



Hvorfor?  

Jeg aner ikke, jeg forstår det bare ikke. Er alternativet å bare vente?  Tror man at barnehageansatte ville surret hodeløse rundt hvis det ikke hadde blitt brukt så mye penger på dette?

Jeg har spurt og spurt om hvorfor vi skal ha denne kompetansehevingen, og om dette er en riktig prioritering av pengene?

Flere ganger har jeg fått svar som f.eks  "det er dere som har ønsket dere dette," og "førskolelærerne har behov for et systematisk kartleggingsverktøy."

-90% av førskolelærerne ønsket en observasjonsmetode ( Fra TRAS )

 Bak denne setningen gjemmer det seg andre tall. Se her:

-For fjorten år siden ble det gjennomført en spørreundersøkelse av TRAS- gruppen.

-272 førskolelærere svarte (30,6% av de spurte, valgte å svare) 

-90% av disse oppga at de ikke brukte noe systematisk kartleggingsverktøy. 

Altså ;

I år 2000 svarte 244 førskolelærere at de per da ikke brukte noe kartleggingsmateriell.

Kan virkelig så mange av landets kommuner ha valgt å legge millioner på TRAS, med disse tallene som " grunnlag ?"



Kompetansehevingen inneholder noen gode momenter- en slags repetisjon av pensum for barnehagelærere, grunnleggende språkkunnskap og et innblikk i spesialpedagogikk. Og det kan være fint det.

Men verdt millioner for barnehagesektoren, er det virkelig det?

TRAS er  heller ikke en observasjons-metode (som det oppgis at de 90% ønsket seg,) det er et kartleggingsverktøy. Hoveddelen, den som foreldre får se, er et skjema hvor du markerer med tusj om barnet "mester, mestrer delvis, eller mestrer ikke" basert på observasjon i samspill  med barnet. Samspillet er voksenstyrt, og den voksne vil gå inn i situasjonen med å "lete etter noe."

 I tillegg er det fokus på bruken av det man kan kalle pedagogspørsmål.

Spørsmål som barnet vet at den voksne vet svaret på. 

Spørsmål som ikke er naturlig, og som den voksne leder barnet inn i. Spørsmål du ikke stiller ved å følge barnets verbale uttrykk, men som du stiller for å finne ut av noe. Hvor ligger barns rett til medvirkning her?

Ikke lur verken barnehageansatte eller foreldre til å tro at det er vi selv som har ropt på dette.

Alt i alt, hva i all verden er det som får barnehageansatte til å laminere spørsmål fra et kartleggingsskjema og henge det i en snor rundt halsen? 


( TRAS fagbok, 400 kr) 

Kunne dere ikke hørt på noen av oss, vi som er sammen med barna hver dag.

En av de utallige gangene vi har sagt at vi trenger flere voksne.

En av de gangene vi i frustrasjon nesten har grått oss til en vikar.

En av de gangene foreldre har reagert på at det er for lite voksne tilstede sammen med barna.

En av de titalls gangene i løpet av en dag barn roper etter en voksen.

Kunne dere ikke satt inn noen tiltak eller økonomiske midler der?

Hvorfor presses vi til å ta inn flere barn i barnegrupper, og å plassere toåringer over på "storebarn" samtidig som det brukes millioner på TRAS-kurs?

For noen uker siden var det stor oppstandelse da danske medier rapporterte om at pedagoger var sammen med 15 barn alene. 

Bare så det er helt klart, dette skjer i Norge også. Dette skjer ikke i ekstreme unntakstilstander. Dette skjer hver eneste dag i en barnehage i Norge. Det trenger dere ikke engang forske på.

Det skjer. 


 ( språkveileder, pris 300 kr) 

Det er ønskelig at alle barn skal kunne norsk før skolestart. 

Men at det kommer til å skje  ved hjelp av kompetansehevingen og innføringen av TRAS, det må vi snart erkjenne at ikke stemmer. Det kommer fortsatt til å være mulig å gå ut av barnehagen uten å kunne norsk. Til og med foredragsholder på TRAS -kurset sa seg enig i det.

Før var jeg ganske provosert. Etter å ha vært på kommunens kompetansehevings- kurs, er jeg bare trist.

Helt på slutten av kurset jeg var på i dag, så ble det nevnt at kritikk ikke var noe problem for TRAS-gruppen, men at det "må nok være slitsomt for Oslobarnehagen og andre med alt som blir skrevet på twitter, blogger og lignende."

Kan godt hende det. Men jeg håper man velger å se på dette innspillet som noe annet enn slitsomt.

Tenkt om man kunne tatt en ordentlig debatt på om det er hensiktsmessig å bruke så mye penger på noe som, for meg, fremstår som feil område av barnehagesektoren

Jeg er rimelig sikker på at 90% av dagens førskolelærere, eller barnehagelærere som vi nå heter, gjerne ville prioritert millionene annerledes. Endel foreldre ville nok også sett at pengene ble brukt på noe annet ? 

Fortell meg gjerne hva du tenker/ erfarer at det er behov for.

Er det et kartleggingsverktøy ?


- Eivor

Følg bloggen her 

hits