juni 2013

Med hånda på hjertet.

Jeg var 4år da jeg begynte i barnehagen, og 7år da jeg slutta. Den eneste konkrete episoden jeg husker derfra, er at jeg fant en død flaggermus som jeg putta oppi en bøtte og gjemte i lekeskuret. Oppi bøtta hadde jeg lagt blomster, steiner og andre flotte ting jeg syns den skulle ha med seg i begravelsen sin. Jeg hadde den der i flere dager før en av de voksne oppdaget de,t og kasta hele bøtta rasende i søpla.

Også husker jeg bestevenninna mi, Siri. Vi var like gamle og konkurrerte hver dag om å ha på oss den fineste trusa. Jeg var redd mange av de voksne, og husker bare at de tvang meg til å spise opp havregrøten min mens jeg satt og hylskreik fordi jeg ikke likte den. "Tenk på barna i Afrika som sulter," sa de. Jeg ante ikke hva Afrika var , og forsto heller ikke hva de mente med "sulter." Ute satt de på benken og røyka, og jeg hata de.

3år med hverdager oppsummert i noen få setninger.

Før jeg begynte i barnehagen tilbragte jeg hverdagene hos en dagmamma. Hun tok meg med på alt! Vi planta blomster, matet pinnsvin, hogde ved, bakte sølekaker, lagde snølykter, feiret bursdagen til kosedyret mitt og prøvde å lære oss engelsk sammen. En gang vi var på butikken fikk jeg lov å kjøpe BUGG-tyggis for 50 kroner hvis jeg lovte å spise alle på engang. Jeg hadde aldri sett så mange bugg før og var i himmelen. Hun lot meg også få klatre så høyt jeg ville, bade om sommern selv om det ikke var sol, vippe på stolen mens jeg spiste, og gå uten tøfler inne. I tillegg fikk jeg lov til å begrave veps og andre insekter (som jeg mest sannsynligvis hadde drept selv) så ofte jeg ville.

Jeg kan ikke huske at dagmammaen min var streng,sur eller sint en eneste gang, men det var hun sikkert. Når jeg tenker på henne får jeg klump i halsen og kjenner at fortsatt er skikkelig glad i henne.

                                                                                                                            

Det finnes ikke særlig mange dagmammaer lenger, men desto flere barnehager.Og aldri har flere barn tilbragt hverdagene sine sammen med voksne som de i utgangspunktet ikke har noen felles referanse med annet enn at de er på samme sted hver dag. Dagens barnehage er ikke som den jeg gikk i. Nå er den noe man har krav på å få plass i , og som brukes heftig i politisk valgkamp. Den har endeløse hauger med styringsdokumenter og til og med en egen lov. Men den mangler fortsatt den viktigste biten , nemlig en tydelig og klar ramme for hvilke voksne og hvor mange voksne som skal være sammen med barna 7-10 timer daglig.Politikerne og staten har ikke engang klart å svare på når et barn blir 3år. Spør et barn da vel! Jeg spurte Lisa når hun blir 3år, og hun kunne lett svare at det er "om 2dager vel."

Det er litt tilfeldig hva som er en "god barnehage" i dag. Skriv hva dere vil og send det ut som kvalitetsmeldinger og retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Men det er de voksne som avgjør hvordan kvaliteten og hverdagen til disse barna er!  

I disse dager tar jeg farvel med 8 barn som jeg har vært sammen med hver eneste dag fra de var 1år og til i dag. De skal begynne på skolen, og de gleder seg. Det er jeg som gruer meg. Jeg håper og ønsker så inderlig at de møter gode voksne i skolen og videre i oppveksten. Disse barna er helt spesielle for meg, og jeg savner de allerede Vi har sagt hverandres navn flere tusen ganger, klemt hverandre, lekt og fortalt hverandre historier.

" Vi er bestevenner, du og jeg," sa en av de til meg i dag. Og det er vi!  Sammen har vi øvd på å gå, spise selv og kle på utetøyet helt til det gikk. Men det handler ikke om det. Det handler om å være sammen med hverandre med respekt, anerkjennelse, trøst, forståelse og humor. Og ofte bare om å være der, akkurat der det skjer, i øyeblikket sammen med barnet. " Så du det elleeeer?"  " Sjekk hva jeg fant, " "Jeg savner mamma litt nå, kan jeg sitte på fanget?"  De trenger voksne.

                                                                                                                         
 

Noen ganger er barna så morsomme og gjør meg så glad at jeg må puste dypt før jeg fortsetter samtalen. Andre ganger må jeg bruke samme teknikken for å ikke legge over til "utestemme." For ikke lenge siden sa en av jentene " nå vet jeg hvorfor du hadde litt streng stemme- det er fordi jeg rev ut alle sidene i boka. Men vi er jo venner likevel da."  Vi har snakket om tannbørster, pistasjis, tvillingfødsler, regnbuer, skattekister, verdensrommet, løver, alfabetet, fotball og danskebåten. Og det er bare i dag.

Barna vet det ikke, men jeg har lært minst like mye av de som det jeg har prøvd å "lære" dem. De dagene jeg må på kurs og lignende syns jeg det er like synd som de. Jeg vil helst være sammen med de. De voksne i barnehagen blir stadig pålagt mer merkantilt arbeid og andre arbeidsoppgaver som ikke barna kan ta del i. Samtidig som barnegruppene økes, reduserer antallet voksne.  Til tross for stramme rammer, så håper jeg flere velger  å bli førskolelærer. Når ting er som de bør, så er dette et helt fantastisk yrke. Det du gjør hver dag, det er en stor del av livet ditt. Da er det en fordel å gjøre noe man blir glad av, og det blir man i barnehagen.

                                                                                                         

Det er umulig å vite eller måle om jeg har vært en like god voksen for disse barna som min dagmamma var for meg. Men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har gjort mitt ytterste.

- Eivor 

 Følg bloggen på facebook her

hits