februar 2015

Teodor på fem år har helt rett

Teodor liker å tegne. Han er fem og et halvt år, og har snakket med NRK P2 om overgangen mellom barnehage og skole. 

-Tror du at det blir veldig annerledes enn å gå i barnehagen? spør journalisten.

Ja, det tror Teodor. Og på spørsmålet om hva han tror blir annerledes, svarer han:

- At vi ikke får lov til å leke så mye, for vi må gjøre lekser. Vi får leke av og til da, men vi får ikke leke så mye. 



Og han har helt rett. Det er ikke lagt opp til mye lek på skolen, hverken for Teodor eller de som er eldre enn ham. Det finnes ingen regler for hvor mange som kan gå i samme klasse, og heller ingen bestemmelser for hvor mange lærere som skal være i klassen. 1 lærer med 30 elever er helt vanlig mange steder i landet. Det er vanlig fordi vi har latt det skje i stillhet. Det som opprinnelig skulle være et mykt overgangsår fra barnehage til skole, heter nå 1.klasse.

1.klasse er fylt med fag, læringsmål og høye krav til barn. 

For mange barn er det en vanskelig overgang. Hvor ble det av overgangsåret som skulle være preget av lekende læring, og hjelpe barna å venne seg til skoledagens struktur?

Det året har havnet i barnehagen.

Når vi sendte fra oss seksåringene til skolen, var det med lovnader om at de skulle få en lekende hverdag med ekstra voksne og tilpasset opplegg.  Det ser det ut som om mange i barnehagen har glemt, eller kanskje aldri har visst.  I disse dager er nemlig over 200 stk fra barnehage på informasjonsmøter i forbindelse med landets største forskningsprosjekt i barnehager. 

Helt først; det forskes ikke på barn. Det forskes på barn i barnehage. Altså på barn i et konstruert miniatyrsamfunn hvor de er prisgitt de voksne som er der. De er prisgitt de voksnes valg og handlinger, og de er ikke der av "fri vilje."  

Barn går i barnehagen fordi det voksne samfunnet har behov for det.  Det betyr ikke at barnehage ikke er bra for barn.  Men det betyr at vi skal være veldig forsiktig i arbeid og diskusjon rundt hva barnehagen skal være. 

Det har dukket opp nye ord rundt barnehagen, nærmere bestemt rundt barna i barnehagen. Siden de aller fleste barn nå går i barnehage, snakkes det stadig om hvordan vi best kan utnytte dette. 



Agderprosjektet, som ledes av Mari Rege og Ingunn Størksen, bygger på et prosjekt som heter SKOLEKLAR. I Skoleklar ble det ikke forsket på 1.klasse, men på femåringene. Det ble forsket på de som samfunnet aldri ble enige om at skulle være skoleklare.  På finurlig vis har året for at barna skal tilpasse seg skolen blitt flyttet ned til femåringene. 

Og i disse dager sitter altså en hel del barnehageansatte og vurderer å godta dette uten en større debatt.

Agderprosjektet har blitt tildelt 42 millioner kroner. De skal sette i gang stimulerende lekbaserte læringsaktiviteter minst 8 timer i uken for femåringer i barnehage, for å se om dette kan bidra til at barna stiller mer likt ved skolestart.

Agderprosjektet skal vare i fem år.

De trenger 100 barnehager til prosjektet.

Barnehagelærere som takker ja til å være med i prosjektet, må være borte fra sin barnehage 50% av tiden. De skal på samlinger, utvikle læringsopplegg og få undervisning. Dette betales av Agderprosjektet. De får også dekt reise og opphold til samlinger, samt gratis leke- og læringsmateriale til "sin" barnehage.  Dette vil sikkert friste en del barnehagelærer. Det høres jo ganske fint ut å jobbe 50% samtidig som man får full lønn og gratis undervisning. 

Barnehagelærerne som forsvinner, skal dekkes opp med midler fra Agderprosjektet. Er det realistisk å tro at man klarer å skaffe tilsvarende kompetanse i vikarstillingene? Hvor mange barnehagelærere kommer til å søke seg til en 50% stilling?  Og hva med stabiliteten i personalet? 

Innholdet i prosjektet er foreløpig ikke helt kjent, men det må bryte med dagens barnehage. Ellers ville det vel ikke være noe å forske på? Og for sikkerhets skyld, det forskes ikke på effekten av ekstra voksne, men av det de voksne gjør. Det kommer til å være like mange voksne i barnehagen, både før, underveis og etter dette prosjektet er avsluttet.

Det man virkelig vegrer seg for i sammenheng med barnehage og økonomi, er nemlig å øke andelen voksne. Det er ikke snakk om flere voksne i barnehagen, men at voksne i barnehagen må gjøre noe annerledes den tiden de er der.  

Og for å gjøre det hele mer absurd, så kan kun barn med norske eller engelske foreldre delta i Agderprosjektet. Prosjektet som skal gi "en god start for alle," og som fylkeskommunene håper skal bidra til bedre levekår, gjelder altså ikke for alle. 

Forskerne sier at de må få være i fred, og få lov til å komme frem med sin forskning. Det samme tror jeg mange barnehagelærere kunne ha sagt; la oss være litt i fred nå.

Kjære barnehagelærere, eiere og styrere; ikke la dere friste av dette prosjektet. Dere er gode nok! Det er dere som vet best hva disse barna trenger. Og det er dere som nå må verne om leken til Teodor. Det er dere som har muligheten til å verne om det siste året i barnehagen og stå opp for at "problemet ikke ligger hos oss."  Hvis det er så mange barn som ikke er klare for skolen, så betyr vel ikke det at barnehagen ikke gjør nok?  

Det er dere som jobber i barnehagen som har mulighet til å sette standarden for barnehagens innhold og oppgaver, og det bør preges mest mulig av lek.

Teodor liker å leke, og han vet allerede at han ikke får leke så mye på skolen. La han få fortsette leken i barnehagen. Alle vi som jobber i barnehage vet at det allerede foregår læring der.

Rege og Størksen, som leder Agderprosjektet, snakker om at femåringene skal lære ved hjelp av å studere naturen, undersøke pinner og leke seg med det vi ser. Det er betryggende at læringen skal foregå slik. Det er nemlig slik den allerede foregår. 

Er du invitert til å delta i Agderprosjektet bør du tenke deg grundig om før du svarer. Hva tenker du at du skal lære av dette, som du ikke lærte på profesjonsstudiet? Er det etisk rett å delta i et prosjekt som ekskluderer de med annet morsmål enn norsk og engelsk?

Er problemet i barnehagen at barn ikke lærer nok? Hvilken retning går barnehagen og profesjonen i hvis vi lar dette sette standarden for praksis?

Og, hvis Teodor vil leke, er det da du som skal bestemme hva og hvordan han skal leke? 

- Eivor

 

Følg bloggen her

hits