hits

februar 2014

Karakter: STRYK

Det ryktes at en rektor avsluttet skoleret med si dette:

Gratulerer til alle dere som gr ut herfra med femmere og seksere. Fortsett det gode arbeidet videre i utdanningen deres. Om mange r, nr dere er ferdig med hyere utdanning -kan dere komme tilbake og jobbe i bedriftene til de som forlater oss med enere og toere i dag.

Det er sette det veldig p spissen, men fr likevel frem et viktig poeng; vi trenger de som er gode i realfag, men vi trenger de andre minst like mye.

Jeg er 10 r, og vi er midt i matematikk-timen. Dagens oppgaver er jeg ferdig med for lenge siden, og jeg sitter venter p at tre andre skal bli ferdige slik at vi kan begynne p "belnningen." De fire som er frst ferdig fr nemlig lov til flytte seg bak i klasserommet og sy videre p gymbag`en sin. For meg er det helt uforstelig hvordan noen ikke kan vre ferdige.

Mens jeg syr bruker jeg matematikken. Teller sting, og lager et matematisk oppsett i hodet over hvordan gymbag`en skal se ut til slutt; 4 rader oppover, 2 bokstaver med 8 cm hyde, 4 rader bortover, s 8 cm mellomrom fr jeg lager en bord 4 rader nedover. Ja, da blir det symmetrisk og fint.Samtidig ser jeg at et av de andre barna har kommet mye lenger enn meg, og jeg forstr ikke hvordan noen kan sy s nyaktig og s raskt. Hvordan har hun ftt til det mnsteret uten tegne det opp p ruteark frst?

Tiril og Pl er ikke ferdige med matematikk-oppgavene nr det ringer, og deres "belnning" er at lreren tilbyr seg hjelpe de to bli ferdige i lpet av friminuttet. Begge takker nei og lper ut.

(Utdrag fra en besvarelse i matematikk. Br man f stryk for tegne svaret?)

Kan det hende at denne eleven har andre egenskaper man burde benytte seg av for tilnrme seg matematikk?

Har dette barnet talent som ikke kommer frem i realfag-timene?

Vi vet at mange skoler i dag benytter seg av noe som heter PALS. Norge gjr det nemlig litt drligere enn PISA-snittet nr det gjelder disciplinary climate eller arbeidsro som forskere n har oversatt det til. I 2012 kom det frem at det er blitt mindre brk i norske klasserom. men at det er fortsatt er 29% som besvarer at det er brk og uro i matematikktimene. Hvorfor, deter det ingen som har spurt elevene om.

I forbindelse med PALS kan elever mange steder f tildelt BRA-kort (et lite plastkort) for oppfrsel som samsvarer med den nskede atferden.

Eksempler p atferd som fortjener et BRA-kort:

G raskt og rolig til plassen din.

Ikke forstyrr sidemannen.

Ta av luen fr du gr inn i klasserommet.

Rekk alltid opp hnden.

Ikke la armer og ben bevege seg fritt.

G inntil veggen i gangene, s du ikke kommer borti andre.

Bruk innestemme.

Klarer klassen samle nok BRA-kort belnnes de med f.eks en ekstra gymtime, spillgruppe, formingsaktivitet eller utetime.


(BRA-kort produsert av menova.no)

Er kreativ utfoldelse noe man n bare belnnes med?

Ikke rart det blir brk og uro i matematikktimene.

Jeg kan ane det allerede i barnehagen, hvordan noen barn kan bli offer for det mange omtaler som konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer. Jeg kan se hvem som ikke kommer til "passe inn" i reglene de fr presentert p skolen. Jeg kan se hvilke barn som sannsynligvis vil bli skolelei ganske tidlig hvis de ikke fr lov til vre fysiske og bruke sin kreativitet.

At det f vre kreativ er en belnning, er rett og slett et overtramp mot barn som har sine styrker der. P samme mte som jeg benyttet meg av matematikk-faget da jeg skulle sy en gymbag, s er det mange barn som har stor nytte av de kreative fagene for lre seg matematikk. Barn trenger vre gode i noe, de trenger oppleve mestring. Det er dette som gir motivasjon, som gir deg viljen til forske neste gang du mter en utfordring.

Alle som har mtt mer enn ett barn- vet at barn er ulike.

Hvorfor tror vi da at alle lrer seg realfag ved sitte stille, rekke opp hnden, ikke forstyrre sidemannen, ta av seg luen, snakke lavt, g rolig og sprre hvis man trenger hjelp?

Ikke bare reduserer man de kreative fagene i dagens skole, men de fjernes ogs som obligatoriske fra selve lrerutdanningen. P sikt vil vi da heller ikke ha lrere med kompetanse innenfor disse fagene.

Signalene til dagens barn er alts at det mange av de er gode i og interessert i - det er ikke viktig. holde p med tegning, musikk, dans eller kunst er rett og slett ikke framtiden.

Unnskyld meg, men hvem er vi til bestemme dette for dem? Hvordan i all verden kan vi vite hva deres fremtidige karriere er?


(Eleven som tegnet svarene p matematikkprven, har i disse dager illustrert sin frste barnebok.)

Det minste vi kan gjre er gi alle barn muligheter til vre gode i lpet av en skoledag.

De kreative fagene krever mer, det gr ikke an jobbe med disse fagene under samme disiplineringsrammer mange av dagens skoler innfrer. De er vanskelig gjennomfre med 28 elever og 1 lrer. Er det noe av rsaken til at de stadig reduseres?

Kreativitet forstyrrer sidemannen og sier "Sjekk hva jeg laget av denne esken! Jeg har laget et dyr som ingen vet at finnes. Skal vi teste om det gr med vann oppi? "

Kreativitet lrer barn realfag gjennom egne erfaringer og eksperimenter.

Kreativitetbeveger seg ikke rolig, den lper rundt i hodet og kroppen mens den venter p komme til uttrykk for omgivelsene.

Kreativitet har behov for la armer og ben bevege seg.

Kreativitet bruker ikke innestemmen - men den indre stemmen.

.

-Eivor

Frstemann i ml

Carl. I. Hagen sammenlignet barnehagen med skobutikker og matbutikker for en dry uke siden.

Det har forsvidt jeg ogs gjort tidligere, men i et litt annet perspektiv. Der han mener at varen og kvaliteten er den samme uavhengig av hvem som eier butikken, s har jeg pekt p at hele konseptet faller sammen hvis ingen er i nr kontakt med brukeren. 100 stk i ledelsen - med strategier, ml og planer- har ingenting si hvis det bare sitter n i kassa.

Det vil bli lang k.

Noen blir sinna, mange roper om "tilkalle en til i kassa," noen blir utlmodige og urolige i kroppen, noen mister motet og gr, og noen venter pliktoppfyllende p sin tur.

Er det slik jeg m snakke for bli forsttt av politikerne?

Er man virkelig ndt til dra p med s, beklager uttrykket, idiotiske metaforer for at de skal se viktigheten av bemanningen i barnehagen?

Den siste tiden har det vrt sterkt fokus p behovet for kompetanseheving for lrere og barnehagelrer, samt viktigheten av benytte seg av ny og tilgjengelig forskning.

Selv er jeg kraftig bekymret for endel politikeres penbare mangel pkunnskaper om barn og nyere forskning.

Jeg tror, helt uironisk, at mange av de trenger en form for kompetanseheving.

Uttalelser som "Naturligvis er det barnehager som ogs i dag lar barn leke med tall, ord, rim og bokstaver," gjr meg litt bekymret for kunnskapen og kompetansen p hva som foregr i barnehagen.

Har dere lest Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver? Tror dere vi som jobber der bare surrer kunnskapslse rundt uten ml og mening? Tror dere alt er "p liksom?

Og, det som ser ut til vre det store sprsmlet om dagen;Hva er kvalitet i barnehagen?

Kunnskapsminister T. Re Isaksen har uttalt atdenne regjeringen vil bruke de fire neste rene p satse tungt p kvalitet i barnehagene,og atdet viktigste med sikre kvalitet i barnehagen er sikre at barnehagen har tilstrekkelig med barnehagelrere og ansatte med annen relevant kompetanse.

Dette er i trd med hva nyere forskning p kvalitet i barnehagen har kommet frem til, for eksempel i ie-utvalget`s "Barnets beste"-rapport.

I St.meld. nr. 41 (2008-2009)Kvalitet i barnehagenfremheves ogs betydningen av gruppestrrelser:

S langt er vi enige.

Det ser ut til at utfordringene oppstr nr det skal ned p kommunalt niv, og at det bryter sammen nr det til slutt kommer ned til oss som skal utve profesjonen vr i barnehagen, hver dag- sammen med barna-for barna.

Bergen kommune har for eksempel bestemt at alle barn skal kartlegges med Tras fra de er 2r, og bryter dermed med barnehagelrernes metodefrihet.

Oslo kommune har prosjekt Oslobarnehagen; styrket kvalitet og lringsarena.

Iprosjekt Oslobarnehagen kan vi lese at; kunnskap om innhold og kvalitet i barnehagene er mangelfull, lokalt og nasjonalt og at det er behov for flere og riktigere kvalitetsindikatorer.

Er det? Hvorfor har man ml om styrke noe man har mangelfull kunnskap om? Skal dere lete helt til dere finner noe som passer dere?

Det finnes faktisk en hel del forskning p dette.

Vet dere ikke at det finnes en rapport fra 2013 som har tatt for seg 39 referanser fordelt p 29 studier som behandler strukturell kvalitet, prosesskvalitet, innholdkvalitet og resultatkvalitet?

Der har man gjennomgtt skandinavisk forskning p kvalitet i barnehagen, og rapporten har tydelige konklusjoner samt mange indikasjoner p hva kvalitet i barnehagen er. Det pussige er at de stemmer overens med mange av politikernes egne dokumenter, bde p nasjonalt og kommunalt niv.

Samlet sett peker forskningen om kvalitet i skandinaviske barnehager p noen helt konkrete forhold som f.eks. viktigheten av fastlagte rammer for antall voksne pr.barn.

Tid er nkkelordet for kvalitet, p alle omrder. Bde mer tid og overskudd til enkeltbarnet og de sm gruppene man roper om at vi br ha.

I samme rapport str det at hvordan man ker kvaliteten av barnehagen som lringsarena ikke er underskt i srlig stort omfang, hvilket er interessant nr man ser i hvor stor grad det er fokus p dette i Norge.

For likevel velger da noen politikere ut nettopp dette som ml, alts styrke barnehagen som lringsarena- og jobbe for f inn flere lringsml for barna.

I Oslo har byrdet kommet med en bystyremelding hvor de nsker utarbeide et digitalt kartleggingsverkty fra 3-rsalder. I tillegg nskes det ta initiativ til endringer i barnehageloven slik at det blir mulig sette opp tydelige ml for hva hva barna skal lre i barnehagen.

Ikke et ord om rekruttere flere barnehagelrere, eller tiltak for beholde de som er i yrket. Ikke et ord om ke ressurser til spesialpedagogisk hjelp for barn som har behov for det. Ikke et ord om viktigheten av stabilitet og voksentetthet i lys av satsingen p kvalitet.

Det de har srget for f med i bystyremeldingen er at det er avgjrende at den enkelte barnehageansatte, lrer ,pedagogiske leder eller rektor er villig til gjre det lille ekstra som enkelte ganger kreves for sikre god og helhetlig oppflging av et barn.

Byrdet i Oslo har allerede innfrt endel oslostandarder og skriver at "Slike standarder angir forpliktende fringer for hvordan innsatsen ovenfor et barn skal organiseres. P bakgrunn av disse erfaringene vil byrdet vurdere flere forpliktende standarder."

Hvilke erfaringer? At standarder gir fringer?

Jeg tror mange politikere sliter litt med ha oversikt over alle papirene.

Det kan jeg godt forst, mange lrere og ansatte i barnehagen sliter med det samme om dagen.

Med for mange ml, for mange strategier, for mange standarder, for mange rapporter og for mange ord, s blir det til slutt vanskelig ha helt oversikt.

Hvor ofte reflekterer dere rundt deres pedagogiske grunnsyn? Hva er egentlig deres syn p barn og barndom ? Dere snakker om hva som er nyttig for samfunnet i et konomisk perspektiv, om fremtiden.

finne ut hvor mye vi kan klare lre barna- og lre de det s raskt som mulig ser ut til vre en rdende diskurs blant mange politikere og innad i endel kommuner.

Hei, disse barna dere snakker om- de er samfunnet, de er fremtiden.

Jeg blir nrmest forbannet nr jeg ser hvordan noen av dere hyller konomer og NHO helt ukritisk p sosiale medier.

At store organisasjoner bruker penger og ressurser p bestemte tema, kan ha en stor pvirkningskraft p hva som faktisk skjer i barnehagene. Dette br vi som jobber i barnehagen bli mer klar over og ta stilling til. Slike diskursive strmninger vil nemlig n oss, og barna.



Jeg ser for meg at det foregr ca. snn her: En politiker er p kurs, et foredrag eller et seminar og hrer noe de syns er "spennende og interessant."De tar det med seg tilbake og gjr rede for sine nye ider for en gruppe andre politikere som helt ukritisk henger seg p den samme tanken.

Ofte er det besparelser inne i bildet, eller noe som kan fre til et konkret mltall, noe man kanvise til i etterkant.

Forslaget blir vedtatt, og man glemmer ta hensyn til all forskning somikkesttter opp om det politikerne som var p kurs fant interessant og spennende. Det brukes penger og ressurser p lage standarder og fringer, og det kommer ut som et ferdig dokument ned til barnehagelreren som ikke fler noe som helst eierskap til dokumentet og opplever mistillit til egen profesjon og kompetanse.

Hvem skal f definere kvalitet i barnehagen? Skal barna f vre med, slik de har lovfestet rett til? Skal de som jobber i barnehagen eller foreldrene f vre med? Regjeringen? Den enkelte kommune?

Skal vi kanskje bare g for definisjonen jeg fikk av en politiker her om dagen;Kvalitet kan vre s mangt.


Jeg tror vi trenger en grundig gjennomgang av hvordan vi som samfunn ser p barnet. Hva nsker vi for barna "vre"?

Tenk p den ene voksne, den ene lreren eller omsorgspersonen du har mtt underveis i oppveksten som gav deg en spesiell flelse.

Den voksne i barnehagen som s deg, den lreren som tok seg ekstra tid til deg, den helsessteren som hjalp deg nr du hadde det vanskelig, den du ikke kan tenke p uten smile. Den du fr litt vondt i hjertet av huske - den du fortsatt kan kjenne p kroppen at var viktig for deg i din oppvekst.

Den flelsen m alle som omgs barn ske etter gi dagens barn og unge.

Vi kan ikke standarisere barndommen.

Inntil endel av politikerne har hevet sin kompetanse og reflektert litt rundt sitt grunnsyn p barn, stiller jeg meg mellom de og barna. Dere fr ikke lov. Dere m stoppe opp n.

Barnas drmmer, fremtid og muligheter ligger rett foran fttene deres.

Tr varsomt.

- Eivor

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Kunnskap%20om%20kvalitet%20i%20barnehager%20(2).pdf?epslanguage=no

Hyllest til assistentene!

Over 300 000 barn gr n i barnehage. Hvem er mest sammen med disse barna?

Jo, det er barnehage-assistentene og fagarbeiderne.

I 2012 var det over 65 000 av dere, og med den stadige barnehageutbygningen er det sikkert enda flere i dag.

Jeg vet jeg har skrevet mye om frskolelreren- og min rolle i barnehagen. Det er p tide synliggjre dere ogs.

I dagens barnehage er vi helt avhengig av dere.


Dere strekker dere aller lengst.

Dere fr flest beslutninger og beskjeder overrakt i raske her-og n-situasjoner.

Dere har en utrolig evne til endre praksis og tilegne dere ny lrdom.

Dere gir meg helt ndvendige kritiske blikk p min egen yrkesutvelse.

Dere skifter flest bleier, og trker flest trer.

Dere er mest sammen med barna.



Et av barna begynner brtt grte rundt matbordet. Assistenten som sitter p samme bord gr bort til barnet og forsker trste, bde med ord og handlinger. Barnet vifter assistenten bort og sier hun ikke vil snakke. Assistenten respekterer dette, og setter seg igjen. Barnet begynner grte p nytt.

Assistenten gr igjen rundt bordet, og jeg hrer hun hvisker til barnet "vil du g fra matbordet litt? Kanskje du og jeg kan sitte litt sammen p det andre rommet? Hvis du vil kan du fortelle meg hva det er der inne..." Barnet ser opp p den voksne og roper JA med grtkvalt stemme.

Assistenten snur seg til de andre barna, og sier " N blir vi borte en liten stund, men de voksne p de andre bordene hjelper dere imens," og leier det grtende barnet rolig bort fra matbordet.

Noen minutter senere kommer barnet hoppende og sprettende inn igjen til matbordet og sier " N er det fint! Jeg ville bare si noe til den voksne uten at alle hrte. Det var ikke noe hemmelig alts, jeg var bare litt lei meg."



Nr jeg kommer fra et av mine utallige mter, s er dere like blide.

Nr jeg kommer inn p avdelingen med drlig samvittighet, fordi jeg vet at det er belastende vre frre voksne, klager dere aldri.

Nr jeg foreslr endre praksis, bde p avdelingen og i forhold til enkeltbarn, s er dere alltid positive.

Nr jeg er litt bekymret for hvordan dagen skal g (grunnet hy mteaktivitet eller sykdom p andre avdelinger) s sier dere alltid at det gr. Og det gjr det!

Nr jeg gir dere veiledning , s ser jeg at dere alltid tar imot det- og faktisk bruker det videre i hverdagen.



Hjertet og hodet mitt fryder seg i takt med deres utvikling og kunnskaper om barn. For- selv om mange av dere ikke har formell utdannelse til jobbe med barn- s er mange av dere helt utrolig flinke sammen med barna. Episoder som den jeg beskrev over gjr meg ufattelig glad- p barnas vegne.

Barnehageassistenter, dere gjr en helt utrolig jobb.

Frskolelreren, jeg, er helt avhengig av dere.

Hver dag blir barna glade for se dere- og det gjr jeg og!

Takk!

Les flere innlegg og flg bloggen min her