hits

januar 2015

Nr aksjeselskapene tar over barnehagens pedagogikk

Hvert r kan vi lese om konomiske kutt i barnehagesektoren, mangel p barnehagelrere, lav bemanning og nedleggelse av sm barnehager. Like ofte blir det lovt at det satses p dette, at det skal gjres noe med, og at det er "gode rutiner som sikrer" et eller annet. Det skrives og skrives, og snakkes hyt om hvor bra det skal bli. Men pengene plasseres stadig langt over pedagogene. Hvor mye gr egentlig med i det byrkratiske sluket? Vi vet i dag nok om hva minstekravene br vre i en god barnehage, gjr vi ikke?

Likevel er barnehagesektoren en av de f i landet som har ftt drive s lenge uten flge lovverket. Barn over hele landet fr ikke sin lovfestede rett til en pedagogisk leder med barnehagelrer-utdannelse.I lovteksten str det at det skal vre 14-18 barn pr. pedagogisk leder med utdannelse. Maksantallet som var 18, er ikke lenger et makstall, det er praksis over hele landet. Dette er ikke bare en utfordring, som det s pent heter, det er et problem.

Og det blir forskt lst ved ta ulike snarveier. En av de mest kjente og stadig voksende, er innfre et program/verkty/en metode som lover at kvaliteten heves. Tidlig innsats og kompetanseheving er de mest brukte ordene i den sammenheng. Begge deler er riktig og viktig i forbindelse med utvikling av barnehagen og de ansatte.

Men, hva er det egentlig som kommer inn i barnehagene?

Svrt mye av det er en erstatning for de manglende barnehagelrerne. Eller erstatning for mangelen p tid og rom i den enkelte barnehage til faglig diskusjon, refleksjon og utvikling. Barnehagelrere gr ut av hyskolen med krav til kompetanse innenfor alle omrdene enkelte program/verkty/metoder presenterer.

Likevel tar andre over utvikling, iverksetting, gjennomfring og evaluering av det som foregr i barnehagen. Politikere og kommuner bruker millioner p noe annet enn flere barnehagelrere. Og styrere og barnehagelrere, som alle skal vre profesjonutvere, takker ja.

Et eksempel er "Vre Sammen."

Utviklerne ser ikke ut til bli helt enige i hva "Vre Sammen," egentlig er. Sentrale personer i Vre Sammen AS uttaler ulike steder at det er er "pedagogisk verkty," et program," og "kompetanseheving for barnehager." Og som med s mange andre program/verkty/metoder som selges inn til barnehager, er det ikke utviklet eller forfattet av noen som jobber i barnehage.

Dette utdraget fra en kommune forklarer hvordan det kan se ut mange steder:

En av hovedkomponentene i "Vre Sammen," er den autoritative voksenrollen, og det henvises stadig til Diana Baumrind. I 1967 ble 110 barn observert, og deretter ble 32 av barna som passet inn i mnsteret p en forhndsbestemt skala valgt ut til delta i studiet. I 1971 fortsatte Baumrind sine studier, ogs p et ikke- tilfeldig utvalg. Denne gangen ble de som ikke kunne skrive og lese luket ut, samt at familier med "feil etnisk opprinnelse" ble sortert ut.

Baumrind studerte kun barn/foreldre-relasjonen, og utviklet en teori om ulike parentingstyles. Hun plasserte foreldrene i studiet inn i tre ulike kategorier, og en av disse foreldrestilene, er den autoritative stilen. Studiene er viderutviklet og hyppig referert til, men er det overfrbar til den norske barnehagen?

"Vre Sammen," ser ut til mene det. De har ogs ganske fritt tatt Maccoby & Martins modell fra 1983, puttet p litt farger og artige figurer, og presentert den som sin modell for voksne i barnehagen.

Det er selvflgelig andre teorier og perspektiver som blir referert til og presentert i "Vre Sammen." En av de er Berit Bae.Det er vel knapt mulig g ut av barnehagelrer-studiet uten ha hrt om Bae, men for mange assistenter er det kanskje nytt.

Igjen, s kan man undre seg hvorfor kommune-Norge bruker millioner p f kommersielle aktrer inn i barnehagen for videreformidle slik kunnskap, i steden for at man bruker barnehagelrerne selv.

En annen sentral del av at de kommersielle aktrene inntar barnehagen, er de stadige pleggene om at alle ansatte m delta, forplikte seg og aktivt ta i bruk materialet. Dette kan se ut til vre tilfelle for "Vre Sammen" ogs.


Utdrag fra Masteroppgaven til Marie Sola

Det flger med plysjdyr, plakater, bker og CDer til implementeringen. Dette omtales som pedagogisk materiale som passer sammen med den nye voksenrollen alle ansatte skal omfavne. Videre er det ogs en pakke for foreldrene. Hva fr noen til dele ut en sp med fire parentingstyles til foreldre?

Alt i alt s er kjernen i det hele at vi som er profesjonutvere takker ja til en deprofesjonalisering ved la andre ta over for innholdet og kvalitetsutviklingen i barnehager. Ser vi ikke at vi selv er med p si at vi ikke kan, ikke vil, ikke trengs i barnehagepedagogikken ved forholde oss stille og utelukkende positive til at andre definerer pedagogikken for oss?

Det er ogs slik at vi pr. i dag ikke kan f begge deler. Det ideelle hadde jo vrt hvis barnehagen var full av barnehagelrere, vikar ved hvert sykefravr, en styrer i hver barnehage, 14 barn pr. pedagog og konomiske midler til selv velge ut omrder hvor vi hadde behov for kompetanseheving.

Slik er det ikke. Og det ser dessverre ut til at vi stille har samtykket til noe profesjonen ikke er tjent med.

Programmet jeg har nevnt i dette innlegget har selvflgelig gode momenter, men hvorfor trenger vi dette programmet for f varme voksne i barnehagen? Det ropes om manglende faglig "pensum" og kompetanse. Er det tid som er problemet, eller er vi virkelig s kunnskapslse at vi selv ikke kan veilede og heve kompetansen til hverandre. holde seg faglig oppdatert ligger jo tross alt i stillingsbeskrivelsen de aller fleste steder.

Store kommersielle aktrer er i ferd med definere og ta over pedagogikken i mange barnehager. Og svrt f ser ut til reagere.

Hvordan havnet vi her?

- Eivor

Bloggen min kan flges her