hits

januar 2014

Jeg er mlls, Caroline

P sndag skrev jeg til deg, Caroline. Egentlig skrev jeg ikke til deg, jeg skrev til alle.

Til alle politikere, alle foreldre, alle barnehageansatte -og alle andre som nsker noe for deg og din barndom.

I dag er jeg mlls, p mange ulike mter. Jeg er mlls i den forstand at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si etter ha gtt igjennom presentasjonene til kompetansehevingen jeg er plagt g p. Jeg er mlls i den forstand at jeg aldri kommer til sette opp ml for deg, Caroline, som er basert p noe annet enn deg selv.

Mest av alt er jeg mlls fordi s mange har "sett og hrt deg" Caroline.

Der jeg satt alene og flte med hele hjertet og hodet at noe var p vei i feil retning, var jeg absolutt ikke alene. Det er s mange mennesker som har sett deg n at ikke engang jeg klarer telle s langt fr jeg sovner. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som syns det er betenkelig bruke 60 millioner p en storsatsing p sprk- en kompetanseheving med kartleggingsverktyet TRAS.



Du, Caroline, bde representerer og er et uttrykk for alle de 812 barna jeg har tatt imot og vrt s heldig bli kjent med i barnehagen. Dere 812 har lekt ulikt, lrt p ulike mter, og hatt forskjelige behov og interesser.

Ikke n eneste av dere har vrt like, heldigvis.

Dere har lrt g, lrt hoppe, lrt spise selv, sluttet med bleie, lrt vaske hendene og lrt kle p dere. I alle disse situasjonene har dere utforsket og utviklet sprkets ulike sider sammen med en voksen.

Dere har ogs lrt vre sammen med andre; lrt ta initiativ til lek, lrt inkludere i lek, lrt vente p tur, lrt dele og lrt ta vare p hverandre. Noen av dere vil danse, noen vil klatre, noen vil tegne, noen vil spille yatzi, noen vil leke med biler, noen vil lese bok, noen vil bygge verdens strste snmann og noen vil bare vre sammen med en voksen.

Disse ulike initiativene har de voksne brukt aktivt for sttte dere i sprket, i undringen, i lringen og i samspillet med andre.

Ofte er dere en annen enn dere selv; dere er en mormor, en frisr, en tannlege, en doktor, en storebror, en lastebilsjfr, en hund eller en superhelt. I disse rollene har dere lekt dere videre inn i sprkets ulike verdener sammen med de voksne.

Noen av dere har trengt en ekstra voksen i perioder, men det har tatt opptil 10 mneder fr dere har ftt det. Da jeg meldte ifra om behovet fikk jeg til svar at det ikke fantes ressurser til det.


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

I en av presentasjonene for min kompetanseheving s str det at; den voksne ser hva barnet er interessert i og snakker til barnet om dette.

Jeg vil faktisk pst at min metode er bedre, jeg snakker nemligmedbarn, ikke til barn.

Storsatsingen p sprk inneholder f.eks dette:

Hva kan voksne gjre?

- repeterere hva barnet sier

- beskrive hva barnet ser

- beskrive hva barnet gjr

I presentasjonene finner vi ogs setninger som;

Sprk gir barn mulighet til delta i og lre av dialog med andre

Viktig informasjon m vre tydelig og synlig og ikkeoverdves av undig sty

Gunstig danne sm grupper i barnehagen med fokus psprkstimulerende tiltak

P hvilke mter kan bildebker vre endel av barnehagens sprkstimulerende arbeid?

Barns oppmerksomhet varierer i lpet av dagen. Barn trenger pauser!

I det store og hele, s er vi alts enige. Vi er bare veldig uenige i hva som er best for f til dette. For meg fremstr storsatsingen p sprk mest som en repetisjon av pensum fra min bachelorgrad.

Man trekker blant annet inn Bishop, Bloom, Bronfenbrenner og Vygotsky- som p ingen mte er nytt for frskolelrere/barnehagelrere.

Det ligger selvflgelig og lurer litt mellom linjene at storsatsingen p sprk ogs er et tiltak fra politikere for selv kunne fraskrive seg ansvar. De vet nemlig at de mangler 4000 frskolelrere.

"De ansatte i barnehagene har ftt kompetanseheving, og vi har tillit til at de n setter igang tiltak. Vi har gitt de verktyene de trenger." er jeg redd for at vi fr hre fra politikere de neste rene.

Lite hjelp i en sag nr jeg trenger en limpistol.


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Forstr dere n hva jeg mente med at dette ikke motiverer meg?

Dette er undervurdere vr faglighet, selv om jeg hrer dere sier at dere ikke gjr det.
I tillegg s blir jeg mlls over se at noen i det hele tatt tillater seg bruke NORMALE BARN som et begrep sammen med overaktivitet, aggresjon og engstelse.
Jeg skal blant annet f kompetanse i : planlegge og organisere godt sprkarbeid i barnehagen.

Hr her: det gr ikke an organisere bort barn!!

Samme hvordan vi vrir og vender p det, s blir det for mange barn til gjre alt jeg s gjerne skulle for hvert enkelt barn. Nr hverdagen ofte bestr av vre sammen med 18- 25 barn alene, s hjelper det ikke hvor mye jeg planlegger danne en liten gruppe med fokus p sprkstimulerende tiltak.

Samme hvor mye jeg nsker bruke den billedboka sammen med akkurat det eller det barnet, s gr det ikke an g ifra de 17 andre som str og venter p min hjelp, mitt svar, min sttte, min veiledning eller at jeg snart skal "vre tiger som skremmer bort kosebamsene som stjeler i butikken"- slik jeg lovte.

At viktig informasjon ikke m overdves av undig sty, er jeg enig i. Men, har dere egentlig vrt i en barnehage fr dere satte ned dette punktet?

Det gr ikke an organisere bort barn.

Kompetansehevingen har refleksjonsoppgaver. Jeg skal p flere mter med andre pedagoger for reflektere rundt oppgaver som for eksempel:

Pedagogisk innhold: Legges det til rette for aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen mellom barn , f.eks kjnn.

Kjnn? Jeg er mlls. (Jada, jeg vet det finnes forskning p dette.)

N m jeg henvende meg til deg igjen, Caroline.

Den store variasjonene mellom deg og de andre er virkelig ikke kjnn. Kjnn er den store biologiske forskjellen. De store variasjonene ligger gjerne i miljfaktorene og utviklingsniv.

Kommer du som flyktning fra et krigsrammet omrde, har du opplevd ddsfall i nr familie, lrte du deg lese da du var 4 r, er du utrygg p andre voksne og barn, er du mest mottagelig for sprk ved hjelp av din auditive sans eller din visuelle sans? Er det best for deg vre i bevegelse og samspill mens du tillegner deg nye ord, eller gir du uttrykk for behve ro og alenetid med en voksen?

Caroline, har du det bra? Hva er best for deg?


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Jeg har selv gtt i barnehage. Hadde jeg gtt i dagens barnehage, kunne jeg begynt p skolen med f.eks. dette i "min mappe" :

-Eivor har noen sprkvansker. Hun klarer ikke uttale sitt eget navn. Hun sier for foreksempel Ojoj istedenfor Eivor.

( En periode VILLE jeg hete Ojoj istedenfor Eivor, og foretrakk derfor si det )

-Eivor klarer ikke tilpasse seg rutiner, hun lper for eksempel fra matbordet og setter seg i et hjrne.

( Jeg likte ikke den vasne havregrten jeg fikk servert og holdt p kaste opp bare jeg s den)

-Eivor viser tegn til seksualisert adferd

( Jeg hadde en konkurranse gende med de andre frskolebarna hver dag om hvem som hadde finest truse og ble fersket i dette flere ganger.)

-Eivor trekker seg tilbake og forsvinner inn i sin egen verden. Hun er til tider vanskelig n frem til og virker noe innesluttet.

( Jeg vokste opp med mange ssken og syns det var veldig fint f vre helt alene innimellom - f lov til vre bare meg.)

Mest sannsynligvis ville jeg en eller annen gang blitt satt i en av kategoriene som ikke heter "normale barn."


I flge TRAS s burde jeg allerede i firersalderen klart flge instruksjoner ved imitere andres adferd.

Noen vil nok mene at jeg fortsatt sliter litt med det, men for meg er det helt normalt.

Til slutt; en oppfordring til oss som fr kompetanseheving, som jeg syns br n ut til flere:

Del dine erfaringer p Twitterved merke dine tweets med #OslobhgSprk

Kjre Caroline

Kjre Caroline.

N har vi ftt en I-pad i barnehagen. Den skal du dele med 18 voksne og 86 andre barn, Caroline. Den fr ikke brukes til noe annet enn sprkarbeid, og noen har ment du kan trenge den.

Den er en del av kommunens storsatsning p sprk. Noen mennesker har yrker som heter politiker eller konom, og to av disse (Anniken Hauglie og Torger degaard) har bestemt at vi voksne i barnehagen skal bruke noe som heter T.R.A.S. Det skal hjelpe meg til finne ut hvem av dere, om du Caroline, ligger etter i sprkutvikling.Og det skal hjelpe meg til vite hva jeg skal gjre hvis jeg tror noen av de andre barna gjr det.

De tror jeg ikke kan det.

De tror jeg ikke kan snakke med deg, Caroline.

De tror jeg ikke vet nok om hva du trenger.

Og de vil ikke at jeg skal hre p deg.



Anniken Hauglie er byrd, og hun vil bruke 60 millioner kroner p sprklft de 4 neste rene.

Det er for mye frilek. Vi er for mye sammen uten noe annet ml enn glede oss. Hun ser ikke at vi snakker sammen, at vi lrer hverandre -og av hverandre mens vi leker.

Hun ser ikke at du ser sprrende p meg og sier "stor?" mens du holder opp den minste klossen.

Hun ser ikke at jeg bygger en relasjon til deg, tar opp den strste klossen og sier "stor." Hun ser ikke at du etterp ser litt mer p den minste klossen og sier "liten" mens du smiler.

Denne damen mener at det viktigste enkelt-tiltaket for heve kvaliteten i barnehagen er god sprkopplring, og at det er dette vi m bruke penger p. Ikke flere voksne- men bedrevoksne til vre sammen med deg.

Vil du det, Caroline?

60 millioner kroner.

Det er veldig mye penger, Caroline. Og det betyr at jeg ikke kan vre like mye sammen med deg.



Dette ret, skal jeg og 3999 andre f gratis opplring i dette som heter T.R.A.S. Vi er s heldige at vi skal f g p kurs i arbeidstiden-GRATIS. Vi skal ikke f, vi m.

Der jeg trodde jeg var god, er jeg vurdert til trenge opplring. Jeg blir ikke motivert av rapportering og kartlegging- jeg blir motivert av at andre tror p min faglighet.

Av at de stoler p at jeg faktisk kan noe om barn og hva de trenger. Alle de gangene jeg har observert og sendt inn meldinger om at et barn har behov for en ekstra voksen en periode, er det ikke min kompetanse som har vrt rsaken til at tiltak ikke blir satt i gang.Det er rett og slett ikke tilgjengelige ressurser for sette i gang tiltakene.

Jeg blir motivert av at jeg blir tatt p alvor nr jeg forteller videre det du har fortalt meg, Caroline.

Storsatsningen og kompetansehevingen p sprk er gratis for meg.

Men det er ikke gratis for deg, Caroline. Det er deg de stjeler fra.

Det du gir uttrykk for trenge, det du spr etter i barnehagen- det er det ikke penger til n.

Dette spr du og andre barn om hver uke:

Hvem har senvakt i dag, hvem skal vre her til jeg blir hentet?

Trygghet

Kan jeg f sitte p fanget ditt litt?

Omsorg

Kan du holde meg i hnden mens jeg balanserer?

Veiledning og sttte i lek og utvikling

Hvorfor, hvordan, hvem, hva, hvor ?

Undring, filosofi og lring

Hvem vil se hva jeg kan??

Bli sett, bli hrt og oppleve mestring




Caroline, nr du ser p meg og sier "hvor er gaffelhjelm?" s vet jeg hvordan jeg br respondere.

Dette vet jeg fordi jeg har deltatt, observert , skapt en trygg og tillitsfull relasjon til deg- og fordi jeg er frskolelrer. Dette vet jeg fordi jeg og de andre voksne i barnehagen jobber med sprk hver dag, med hvert barn i utallige ulike situasjoner preget av lek og samspill.

Jeg vil gjerne se 100 politikere og konomer respondere, delta, bygge en relasjon og fokusere p sprk i det Caroline spr "hvor er gaffelhjelm?"

"bedre barnehage = bedre sprkopplring."

Jeg sier at jeg ikke er enig, men de vil ikke hre p meg. Jeg sier at en bedre barnehage, eller bedre kvalitet (et ord politkere og andre ofte bruker nr de snakker om oss i barnehagen)- det handler frst og fremst om de voksne i barnehagen. Jeg sier at du og de andre barna, dere trenger nok voksne. Og dere trenger voksne som ser dere,hrer dere, og har tid til dere, Caroline.

Jeg har sagt at du ogs vil det! At du spr meg daglig hvor jeg skal, hvorfor jeg m g, om jeg ikke kan bli litt til. Da sier de at dette lrer du noe av, Caroline. Alt som skjer i barnehagen br du lre noe av

Det kan hende du ikke visste dette Caroline, men du har en lov.

I din lov, FN`s barnekonvensjon, s str det at barnet har rett til si sin mening i alt som angr det, og barnets meninger skal telle.

Det str ogs at hovedprinsippet er at barnets beste skal komme frst, i alle situasjoner, overalt.

En ligning med en ukjent og mange lsninger, alts. Politikere og konomer har regnet seg frem til at du er en brikke i samfunnskonomien som kommer frst i ml hvis jeg begynner kartlegge deg, mle deg og stjele tid fra leken din. De har ogs regnet seg frem til at det ikke har noe si hvor mange barn du m dele meg med.

Jeg har regnet meg frem til at den ukjente i denne ligningen- den m barna selv f vre med finne. Jeg m la deg, Caroline, vise meg hva som er det beste for deg. Din stemme teller, og din fremtid- den ukjente, den m du selv f vre med p forme.



Istedenfor skal jeg n bruke tid (og litt av kommunens millioner) p kurs som inneholder f.eks dette:

"P denne oppflgingsdagen vil det ogs bli gitt en demonstrasjon av en TRAS-App, som lanseres til hsten."

Poltikerne i kommunen vil at alle barn skal kunne norsk fr de begynner p skolen. Og det vil jo jeg og, men vi er litt uenige i hvordan vi skal lre dette sammen.TRAS er primrt utviklet for barn som har norsk som morsml. Samtidig er hovedbekymringen at for mange barn med et annet morsml enn norsk- begynner p skolen uten kunne norsk.

60 millioner p et kartleggingsverkty som ikke er utviklet for mlgruppen politikerne hovedsaklig nsker hjelpe. Jeg har tilbragt rundt 3010 dager sammen med barn...litt over 22 000 timer, og syns ikke dette er en god ide. Men politikere og konomer har vurdert det dithen at de kan mer om barn enn jeg kan om konomi, s slik blir det.

Hva tror du, Caroline?

Du har aldri spurt meg etter tv, I-pad eller andre teknologiske hjelpemidler nr du prver fortelle meg noe. Du har aldri vrt interessert de gangene jeg har brukt teknikkene jeg lrte p de forrige TRAS-kursene. Du ser p meg, og sier "n leker du rart, Eivor."

I morgen kl 7. sees vi igjen Caroline.

Hvis du ser p meg og sier "hvor er gaffelhjelm?" s skal jeg smile, snu meg mot deg og si" det er i skapet," mens jeg peker p skapet.

S skal jeg ta det ut, holde det sammen med deg og si "her er vaffeljernet."

Etterp kan vi sammen finne ut hva som heter gaffel og hvordan den ser ut.



Caroline, du vet at det er lurt ta p dressen fr man tar p skoene.

Tror du at vi klarer lre bort det til politikerne som brukte opp pengene fr de spurte oss hva vi trengte?

- Eivor

Her kan du flge bloggen p facebook

Sannheten som havnet p baksiden av medaljen.

For 30 r siden hadde vi et kjempeproblem; det var ikke nok barnehageplasser.

Kvinner deltok mer og mer i arbeidslivet, og vi s den konomiske samfunnsgevinsten av dette. Det lnnet seg rett og slett at flere var i arbeid, og det var derfor problematisk at vi ikke hadde et tilbud til barna deres. Mellom 1980 og 1990 fikk vi kt antallet barnehageplasser med 60 000, men det var langt ifra nok. Vi satte derfor i gang et prveprosjekt p 80- og tidlig 90-tallet hvor de eldste i barnehagen kunne g p skole istedenfor barnehagen.

Det ble presisert at dette ikke var et forsk for senket skolestart, men utvikle et samarbeid mellom barnehage og skole og vurdere innholdet i tilbudet det siste ret fr barna begynte p skole.


Vi sa ikke dette s hyt, men en av hensiktene var selvflgelig frigjre mange plasser ved ta de eldste barna ut av barnehagen og kutte litt kostnader rundt dette rskullet ved pne for 28 barn istedenfor 18 pr. pedagogisk leder.

Selv om man ikke kunne se hvilken langtidseffekt tidlig skolestart ville ha, s viste evalueringen av forsket med seksringene at tidlig skolestart hadde hatt en positiv effekt p deres atferd, at de var mer vant til skolen og og var praktisk dyktigere.

Siden 22 600 seksringer allerede var en del av skolen i 1994, var det lett fremme et forslag om obligatorisk skolestart for seksringene. Reform 97 ble iverksatt fra skoleret 1997-98 med lreplanverket L-97.

Nr vi vedtok dette, sa vi samtidig at vi kte lrer-tettheten ved at vi lovfestet at klasser med mer enn 18 elever fikk 2 pedagoger. Egentlig gjorde vi ingenting annet enn viderfre det barna hadde hatt krav p i barnehagen, og fjernet i tillegg den ene ekstra voksne de var vant med der.

Alt i alt s kuttet vi voksen-tettheten for seksringene, men presenterte det som om vi kte lrer-tettheten.


En ting vi gjorde bra ,var at vi inngikk et kompromiss som innebar at det frste ret for seksringene skulle vre et frskoler som i hy grad var preget av barnehagens pedagogikk.

Mange nye barnehageplasser, mange fler ut i arbeidslivet, og en barnehagelov som plutselig ogs kunne brukes med konomiske motiver. Over og under 3 r bydde tidligere ikke p store utfordringer forst, men n s heldigvis mange at dette kunne tolkes..

Denne loven har pedagogiske ledere i barnehage spurt oss om vi kan endre eller presisere i snart 20 r, men det har vi fortsatt ikke gjort. Vi sier at det er for gi barnehageeier mer lokal handlefrihet og kunne tilpasse tilbudet etter det som passer dem, og har ogs funnet en hel del forskning som underbygger det positive ved dette. Den andre forskningen, som sier at strre barnegrupper pr. voksen- bde i skole og barnehage ikke er fint, den har vi ikke brydd oss noe srlig om.

I 2003 syns vi det hele gikk s fint med seksringene i skolen at vi opphevet loven om de skulle ha to pedagoger hvis det var mer enn 18 elever.

Samme ret fikk kommunene plikt til skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser .

Dette sa vi ogs at handlet om lokal handlefrihet, men vi hpet p at dette kunne fre til reduserte utgifter. Istedenfor et maksantall p barn i en klasse sa vi n at det skulle vre " pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig strrelse." Samme ret startet vi ogs p det som i 2006 erstattet Reform-97, alts Kunnskapslftet.


Viplasserte ogs barnehagen under Kunnskapsdepartemenet og gjorde den til den frste, frivillige delen av utdanningssystememet. Vi begynte kjenne p viktigheten av vise til noe, til mle noe- slik at vi kunne bruke statistikker og kartleggingstall som grunnlag for vre avgjrelser videre. En avgjrende faktor her var finne ut hva barna kan- nrmere bestemt hvilke ferdigheter enkeltbarnet innehar i fag som er viktige for lykkes i yrker som vi i dag mangler nok kompetente mennesker i.

Kunnskapslftet kom spass lenge etter at vi hadde sagt 1.klasse skulle vre tilnrmet likt barnehagen, at vi n kunne begynne gjre litt om p dette. Lese- og skriveopplring ble vektlagt, og undervisningen krevde mye stillesitting. Det ble innfrt et timeantall p 931 timer norsk og 560 timer matematikk for seksringene. I rene etter Kunnskapslftet fikk vi stadig tilbakemeldinger fra lrerene om at 1.klasse ble brukt altfor mye p disiplinere elevene. Seksringene kunne ikke det de burde kunne for f det lringsutbyttet som var nsket.

Det ble meldt om at mange seksringer hadde store problemer med konsentrere seg- de fulgte ikke beskjeder, slte mat p pulten sin, var urolige i timen, rakk ikke opp hnden og klarte ikke kle p seg utetyet.

Noen turte til og med ikke g p do alene!

Heldigvis begynte samfunnet ogs tilegne seg mer kunnskap om sykdommer og diagnoser hvor mange av disse vanskene passet godt inn i symptom-oversikten. Snn kunne vi luke ut mange av barna fra det "normale" lringslpet, og slippe ta p oss noe skyld for at mange barn ikke fikk optimalt lringsutbytte.

Ved delta i PISA-underskelser kunne foreldre og samfunnet generelt f informasjon om hva barna og skolesystemet vrt ikke mestret. Det manglet stadig barnehageplasser, noe man fra 2007 hadde individuell rett p. Vi mtte lse dette, og la en langsiktig plan.


I 2008 foreslo Fordelingsutvalget at vi kunne innfre et gratistilbud som skulle vre obligatorisk for femringer. N som det har gtt litt lenger tid, s kan vi prve f gjennomfrt dette ordentlig.

Mten vi lurte foreldre p til tro at barna deres var heldige da de fikk en ekstra lrer i 1997, gikk veldig fint.

At noen av lrerene n roper om at klassene deres er for store, at 30 seksringer er for mye - avfeier vi med at de ikke har nok kompetanse.

2013:

-Norske barn scorer drligere i PISA-underskelsen.

- NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femringer, noe som i praksis betyr skolestart mellom 4 1/2 og 5 1/2 r for norske barn.

- Barnehagene har allerede ftt nye dokumenter som tar for seg overgangen til skole, og det er i ferd med implementeres kartleggingsverkty og arbeidsmetoder som ligner veldig p skole.

-Det er nesten umulig la barn g fra smbarnsavdeling til storebarnsavdeling i barnehagen p noe annet grunnlag enn konomi.

- Det er fortsatt ikke nok barnehageplasser, og det mangler over 4000 barnehagelrere.

-Antallet og andelen av barn med psykiske vansker er skremmende hy, og har kt de siste tirene. Vi setter ikke dette i sammenheng med skolen eller presset p ferdigheter fra ung alder, men sier at det skyldes mangel p kunnskap og endrede familieforhold. Vi gir ingen uttrykk for at vi har spilt en stor rolle her.

-Seksringene gr i klasser som fylles opp helt til lrerne sykemelder seg eller finner et annet yrke.

- 1. og 2. klasse har kartleggingsprver i norsk og regning hver vr. De gjennomgr en 60 minutters prve hvor de bl.a skal " samle, sortere, notere, illustrere data med tellestreker, tabeller og sylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet," og "samtale om begrepene dialekt, bokml og nynorsk."

Skolepolitiker Stefan Hegglund vil ha obligatorisk testing og nivdeling allerede fra innskriving i skolen.


2014:

Vi vet hvilken kompetanse fremtiden trenger, og vi vet hva slags lring som fremmer slik type kompetanse. Vi mangler fortsatt haugevis av barnehageplasser, og f femringene inn i skolen ville lst dette. Da kunne vi ogs f full dekning av barnehagelrere. Ved kjre hardt p kartlegging og testing av barn, vil folk f tydelige resultater og ml for barna.

Vi fokuserer ikke s mye p hva dette kan gjre med barna, og er ikke interessert i se s mye p det faktum at vi former barn inn i samfunnet uten ta srlige hensyn til hva barna selv gir uttrykk for at er viktig for dem.

Vi fokuserer ikke p barns interesse- eller kompetanse innenfor noe vi ikke anser som viktig i dagens og framtidens samfunn.

Barnehagene oppfordres allerede til lre femringene det som tidligere ble forventet av syvringene og etterhvert seksringene, s vi er egentlig p god vei til endre systemet litt til.

Som det str i Stortingsmelding 20;( P rett vei, 2012-2013)

"Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnetvinsker oss."

Hper ingen stiller sprsmlstegn ved hvem vier.

Br vi g for samme lsning som sist? Femringene inn i skolen?

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger og gir rd uten hre med de det gjelder frst (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

Jeg regner med det skinner ganske klart igjennom at jeg mener femringene ikke br inn i skolen.

Ja, jeg har ogs forskning, statistikker og rapporter, men jeg venter med de helt til dere begynner fortelle meg hvorfor jeg tar feil.

Jeg har snakket med nok foreldre som er bekymret for seksringen sin i skolen, og vrt p nok mter hvor jeg har blitt presentert ml for 1.klassen som jeg syns er helt i strid med hva samfunnet br kreve av de. At det stilles s hye krav til konsentrasjon og lring -samtidig som de som ikke mestrer det som blir forventet blir kalt rastlse, lite lrevillige og urolige- det blir jeg skikkelig sur av. Kanskje ikke rart at s mange faller av i tidlig alder, eller blir satt i bsen for de med psykiske lidelser i ung alder.

Hvorfor fikk jeg lov til leke, mens dagens barn m sitte stille? Hvor gy er det egentlig lre seg ting du ikke er interessert i- med metoder som ikke fungerer for deg?

"Jeg er helt sikker p at de hadde syntes det var kjempemorsomt " Christian Tybring-Gjedde, Oslo Frp, om f inn femringene i skolen.

Fr jul fikk jeg en sms jeg syns var litt merkelig, og det viste seg at det var et barn (som n gr p skolen) som hadde sendt den selv -ved finne frem p morens tlf. Jeg snakket med bde moren og barnet p tlf, og vi kom frem til at skolen er jo greit det, han lrte masse der osv.

Men barnet sa selv at han savnet leke, og det var derfor han hadde sendt meldingen. Vi ble enige om sees etter jul , og at han skulle si ifra igjen hvis det var noe han tenkte p som ikke var helt greit., samt at han kunne beske barnehagen nr han vil. Dette sto i meldingen:

"HEI EIVOR.Jeg tror X byner i barnehagen igjen i JANUAR. Gr helt ok p skole men er mest regning og snn. Er det greit? Han vil det alts."

Jeg syns vi skal hre mer p seksringen enn p NHO denne gangen.

-Eivor

Det finnes ikke fattige barn.

Rett fr jul(20.des 2013)skrev jeg et innlegg for Aftenposten om barnefattigdom, noe som egentlig ikke eksisterer. Barn fdes inn i en familie- og det er ikke barna som er fattige- deer barn av fattige foreldre.

Et par dager etter skrev tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, ogs et innlegg om dette (22.des 2013.)

Etter ha lest begge la han ut dette p twitter:

I dag retweetet Jens Stoltenbergigjen innlegget, og derfor er det vel p tide dele det p bloggen og.

Her kan dere lese mitt innlegg http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hjemme-pa-grunn-av-okonomi-7413031.html

(Vil presisere at jeg er i mot kontantsttten nr den brukes slik jeg har beskrevet her, og at det hadde vrt en flott ordning hvis den kun ble brukt slik intensjonen var nr den ble innfrt. At man bevisst velgerkontantsttten for vre hjemme med barnet sitt, er jeg positiv til. At mangevelgerkontantsttten primrtav konomiske rsaker, er svrt uheldig.)

Og her kan dere lese Stoltenberg sitt : http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Likestilling-og-familie/Ja-til-barnehager

Det fine oppi dette, er at det viser tydelig hvordan sosiale medier har pnet for en strre mulighet til pvirkning og medvirkning for "folk flest."Det jobber utrolig mange kunnskapsrike og dyktige mennesker i offentlig sektor. Dere trengs for synliggjre for politikerne hvordan hverdagen er, og dere sitter p de konkrete eksemplene fra "vr hverdag." Politikere skriver oftevagere og p etmye mer generelt grunnlag, noe som gjr at det ofte blirkjedelig lesing med mye vs.

Obs:Ordet vs betyr i denne sammenheng ikke "vrvl," mener forankret i Peter Larsson`s nye definisjon av vs; Verbal kommunikasjonhvor sender gir uttrykk for komme med ny informasjon som skal opplyse mottager, mens det i utgangspunktet er noe som alle har hrt utallige ganger fra fr, alts noe som er Vanlig Si

Engasjer dere!

-Eivor



Barnehageret 2014

Nytt r, nye barnehage-barn.

Flere tusen foreldre skal for frste gang la barnet sitt vre sammen med andre voksne opptil 40 timer i uka. De skal overlate den daglige omsorgen til voksne de enn ikke har mtt. De- bde foreldrene og barna- skal bli trygge p, bli kjent med og bli enige med voksne de i utgangspunktet ikke har noen felles referanser med. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det fles g fra 1-ringen sin i barnehagen for frste gang, men at det for noen virker helt uoverkommelig- det forstr jeg veldig godt.

Tenk om de ikke husker at barnet har ntteallergi!? Husker de at hun m sove med lue? Husket du egentlig p si ifra om at smokken ligger i den lomma i vognen? Hvor lang tid gr det fr barnet mitt slutter grte, blir det grt hele dagen? Hper barnet mitt fr lov til sitte litt p fanget de frste dagene. Hvor godt passer de p han ute, det ene klatrestativet s veldig skummelt ut...


Etter et tir i barnehage, tusenvis av nye barn og noen hundre kollegaer er det n ting som alltid har stemt i mine yne;

De voksne er det viktigste for barna i barnehagen. Og det m vre nok av de.

Regjeringen er noe enige i dette, og skriver flgende; Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse (Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020, Regjeringen.no)

Lovverket sier at det skal vre 1 barnehagelrer pr.14-18 barn nr barna er over 3 r og det skal vre 1 barnehagelrer pr. 7-9 barn nr barna er under 3r. Selv om dette er en lov, er det i kjent stil pnet opp for at det unntaksvis kan skes om dispensasjon fra utdanningskravet. I 2012 var det tett oppunder 80 000 barn som ikke hadde en barnehagelrer. Ved utgangen av 2012 var det 39% av barnehagene som oppfylte pedagognormen. Denne ene voksne, som det alts kan skes dispansasjon for, er den eneste voksne barnehageeier er lovplagt ansette.

Utover dette finnes det ingen krav eller lov til mange voksne som skal vre sammen med barnet ditt.

Tidligere r har jeg gtt hardt ut mot politkere (Torger degaard, H) som har uttalt at kvalitet ikke henger sammen med antall voksne. Foreldre demonstrerte utenfor Rdhuset, og bemanningsnormen for Oslo Kommune ble lovt gjeninnfrt fra 01.01.2014. Vi trodde vi hadde ftt det til n, at den diskusjonen var over. Men rett fr jul var det i gang igjen; "Flere barnehager skal privatiseres. Bemanningsnormen gjelder ikke for private barnehager." Igjen er vi tilbake til kvalitet, men uten nok voksne.

Anniken Hauglie har tatt over som skolebyrd i Oslo, og skrev flgende til en forelder som var bekymret over at datteren ikke lenger var sikret samme antall voksne; "Kvalitet er mer enn en norm. Snever forstelse av kvalitet. Vi satser mye p innhold, bla gjennom et kompetanselft."

Skal barnet ditt straks begynne i barnehage? Aner du ikke hvilken barnehage du skal ske? Hva skal du egentlig se etter?

Du skal se etter noe annet enn de fine bildene som ligger ute p hjemmesiden til kommunen. Fr du sker kan du ringe til ulike barnehager/ dra p besk eller snakke med den som er ansvarlig for opptaket.

Her er det du br sprre om/ finne ut av:

- Har dere full dekning av barnehagelrere?

Dette er ikke hemmelig informasjon, og du skal kunne vite hvor mange som i tilfelle jobber med dispensasjon fra utdanningskravet.

- Hvor mange voksne skal vre sammen med mitt barn?

Husk, ikke mer enn 18 barn over 3r pr. barnehagelrer, og 9 barn under 3 r. Mange bruker 3-ringene som brikker i budsjettet, og teller de som 3 r fra 1.januar det ret de fyller 3r. Finn ut av hvordan barnehagen praktiserer overflytting fra sm- til storebarn.

-Hva slags organisering har dere?

En klar huskeregel er; Jo frre p samme sted, jo bedre. forholde seg til 18 voksne og 53 andre barn er altfor mye for en 1-ring.

- Hvor mange barn er det plass til i barnehagen?

Det er uinteressant hvor mange som gr der akkurat n, f max-antallet. Det er fortsatt mangel p plasser, og det vil sles sammen og utvides s langt det gr de aller fleste steder.

- Er denne barnehagen midlertidig eller permanent?

En midlertidig barnehage er mer utsatt for flytting/omorganisering og andre belastninger.

- Hvilke rutiner har dere for vikarbruk?

Noen barnehager setter inn vikarer fra frste dags sykdom,/ferie o.l. Andre argumenterer med arbeidsgiverperioden, og setter ikke inn vikar fr det har gtt 14 dager.

N som det satses enormt p kompetanse, kan det ogs vre lurt sprre hvem som skal jobbe i barnehagen de dagene personalet skal p kurs.

- Har dere hatt brukerunderskelser ?

Sjekk ut om barnehagen du vurderer har gjennomfrt tidligere brukerunderskelser blant foreldrene. Ofte ligger disse ute p nettet. De kan ta litt tid lese igjennom, men vil gi en god pekepinn p hva slags barnehage dettte er.

Alt du er bekymret over, m du sprre om. De som jobber i barnehagen vil at dette skal g fint, og det gjr det nesten alltid. Er det likevel noe som fles veldig feil, eller noe som mangler, s er det helt ok bytte barnehage. Det er ogs greit ta en fridag innimellom, eller vre hjemme med barnet ditt selv om det har fyllt 1r.

Fra hsten 2014 s fr du 6000 kroner i kontantsttte for 1-ringen. Jeg er tilhenger av at barn gr i barnehage, men hvis alternativet du str ovenfor er sende 1-ringen til en kjempestor barnehage med 400 barn. s vil jeg heller anbefale deg vre hjemme med barnet til du fr plass et annet sted.

Det med den lua, den smokken, den allergien,det klatrestativet og den grten du var litt bekymret for i begynnelsen- trengs det voksne til for ivareta.

1-ringene skifter ikke bleier p seg selv, det trengs voksne. De trster ikke hverandre, det trengs voksne. De kler ikke p seg selv, de fr hjelp av voksne. Ikke alle 1-ringer gr selv, de trenger hjelp av voksne. Jo, kvalitet for barna i barnehagen, henger faktisk nrt sammen med voksentettheten, det er ikke snevert tro det.

tro at grten til 1-ringen hres helt til kursrommet - dt er snevert det, kjre politikere.

-Eivor