januar 2014

Jeg er målløs, Caroline

På søndag skrev jeg til deg, Caroline. Egentlig skrev jeg ikke til deg, jeg skrev til alle.

Til alle politikere, alle foreldre, alle barnehageansatte -og alle andre som ønsker noe for deg og din barndom.

I dag er jeg målløs, på mange ulike måter. Jeg er målløs i den forstand at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si etter å ha gått igjennom presentasjonene til kompetansehevingen  jeg er pålagt å gå på.  Jeg er målløs i den forstand at jeg aldri kommer til å sette opp mål for deg, Caroline, som er basert på noe annet enn deg selv.

Mest av alt er jeg målløs fordi så mange har "sett og hørt deg" Caroline.

Der jeg satt alene og følte med hele hjertet og hodet at noe var på vei i feil retning, var jeg absolutt ikke alene. Det er så mange mennesker som har sett deg nå at ikke engang jeg klarer å telle så langt før jeg sovner. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som syns det er betenkelig å bruke 60 millioner på en storsatsing på språk- en kompetanseheving med kartleggingsverktøyet TRAS.



Du, Caroline, både representerer og er et uttrykk for alle de 812 barna jeg har tatt imot og vært så heldig å bli kjent med i barnehagen. Dere 812 har lekt ulikt, lært på ulike måter, og hatt forskjelige behov og interesser.

Ikke én eneste av dere har vært like, heldigvis.

Dere har lært å gå, lært å hoppe, lært å spise selv, sluttet med bleie, lært å vaske hendene og lært å kle på dere. I alle disse situasjonene har dere utforsket og utviklet språkets ulike sider sammen med en voksen.

Dere har også lært å være sammen med andre; lært å ta initiativ til lek, lært å inkludere i lek, lært å vente på tur, lært å dele og lært å ta vare på hverandre. Noen av dere vil danse, noen vil klatre, noen vil tegne, noen vil spille yatzi, noen vil leke med biler, noen vil lese bok, noen vil bygge verdens største snømann og noen vil bare være sammen med en voksen.

Disse ulike initiativene har de voksne brukt aktivt for å støtte dere i språket, i undringen, i læringen og i samspillet med andre. 

Ofte er dere en annen enn dere selv; dere er en mormor, en frisør, en tannlege, en doktor, en storebror, en lastebilsjåfør, en hund eller en superhelt.  I disse rollene har dere lekt dere videre inn i språkets ulike verdener sammen med de voksne. 

Noen av dere har trengt en ekstra voksen i perioder, men det har tatt opptil 10 måneder før dere har fått det. Da jeg meldte ifra om behovet fikk jeg til svar at det ikke fantes ressurser til det.


(forskning som blir presentert på kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

I en av presentasjonene for min kompetanseheving så står det at; den voksne ser hva barnet er interessert i og snakker til barnet om dette.  

Jeg vil faktisk påstå at min metode er bedre, jeg snakker nemlig med barn, ikke til barn. 

Storsatsingen på språk inneholder f.eks dette:

Hva kan voksne gjøre?

- repeterere hva barnet sier

- beskrive hva barnet ser

- beskrive hva barnet gjør

I presentasjonene finner vi også setninger som;

Språk gir barn mulighet til å delta i og  lære av dialog med andre

Viktig informasjon må være tydelig og synlig og ikke overdøves av unødig støy

Gunstig å danne små grupper i barnehagen med fokus på språkstimulerende tiltak

På hvilke måter kan bildebøker være endel av barnehagens språkstimulerende arbeid?

Barns oppmerksomhet varierer i løpet av dagen. Barn trenger pauser!  

I det store og hele, så er vi altså enige.  Vi er bare veldig uenige i hva som er best for å få til dette. For meg fremstår storsatsingen på språk mest som en repetisjon av pensum fra min bachelorgrad.

Man trekker blant annet inn Bishop, Bloom, Bronfenbrenner og Vygotsky- som på ingen måte er nytt for førskolelærere/barnehagelærere.

Det ligger selvfølgelig og lurer litt mellom linjene at storsatsingen på språk også er et tiltak fra politikere for å selv kunne fraskrive seg ansvar. De vet nemlig at de mangler 4000 førskolelærere. 

"De ansatte i barnehagene har fått kompetanseheving, og vi har tillit til at de nå setter igang tiltak. Vi har gitt de verktøyene de trenger."  er jeg redd for at vi får høre fra politikere de neste årene. 

Lite hjelp i en sag når jeg trenger en limpistol.


(forskning som blir presentert på kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Forstår dere nå hva jeg mente med at dette ikke motiverer meg?

Dette er å undervurdere vår faglighet, selv om jeg hører dere sier at dere ikke gjør det.  
I tillegg så blir jeg målløs over å se at noen i det hele tatt tillater seg å bruke NORMALE BARN som et begrep sammen med overaktivitet, aggresjon og engstelse.
Jeg skal blant annet  få kompetanse i å : planlegge og organisere godt språkarbeid i barnehagen.

Hør her: det går ikke an å organisere bort barn!!

Samme hvordan vi vrir og vender på det, så blir det for mange barn til å gjøre alt jeg så gjerne skulle for hvert enkelt barn. Når hverdagen ofte består av å være sammen med 18- 25 barn alene, så hjelper det ikke hvor mye jeg planlegger å danne en liten gruppe med fokus på språkstimulerende tiltak.

Samme hvor mye jeg ønsker å bruke den billedboka sammen med akkurat det eller det barnet, så går det ikke an å gå ifra de 17 andre som står og venter på min hjelp, mitt svar, min støtte, min veiledning eller at jeg snart skal "være tiger som skremmer bort kosebamsene som stjeler i butikken"- slik jeg lovte.

 At viktig informasjon ikke må overdøves av unødig støy, er jeg enig i. Men, har dere egentlig vært i en barnehage før dere satte ned dette punktet? 

Det går ikke an å organisere bort barn.

 Kompetansehevingen har refleksjonsoppgaver. Jeg skal på flere møter med andre pedagoger for å reflektere rundt oppgaver som for eksempel:

Pedagogisk innhold: Legges det til rette for aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen mellom barn , f.eks kjønn. 

Kjønn? Jeg er målløs.  (Jada, jeg vet det finnes forskning på dette.)

Nå må jeg henvende meg til deg igjen, Caroline.

Den store variasjonene mellom deg og de andre er virkelig ikke kjønn. Kjønn er den store biologiske forskjellen. De store variasjonene ligger gjerne i miljøfaktorene og utviklingsnivå.

 Kommer du som flyktning fra et krigsrammet område, har du opplevd dødsfall i nær familie, lærte du deg å lese da du var 4 år, er du utrygg på andre voksne og barn, er du mest mottagelig for språk ved hjelp av din auditive sans eller din visuelle sans? Er det best for deg å være i bevegelse og samspill mens du tillegner deg nye ord, eller gir du uttrykk for å behøve ro og alenetid med en voksen?

 Caroline, har du det bra? Hva er best for deg?


(forskning som blir presentert på kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Jeg har selv gått i barnehage. Hadde jeg gått i dagens barnehage, kunne jeg begynt på skolen med  f.eks. dette i "min mappe" : 

-Eivor har noen språkvansker. Hun klarer ikke å uttale sitt eget navn. Hun sier for foreksempel Ojoj istedenfor Eivor.

 ( En periode VILLE jeg hete Ojoj istedenfor Eivor, og foretrakk derfor å si det )

-Eivor klarer ikke å tilpasse seg rutiner, hun løper  for eksempel fra matbordet og setter seg i et hjørne.

( Jeg likte ikke den vasne havregrøten jeg fikk servert og holdt på å kaste opp bare jeg så den)

-Eivor viser tegn til seksualisert adferd

( Jeg hadde en konkurranse gående med de andre førskolebarna hver dag om hvem som hadde finest truse og ble fersket i dette flere ganger.) 

-Eivor trekker seg tilbake og forsvinner inn i sin egen verden. Hun er til tider vanskelig å nå frem til og virker noe innesluttet.

( Jeg vokste opp med mange søsken og syns det var veldig fint å få være helt alene innimellom -  å  få lov til å være bare meg.) 

Mest sannsynligvis ville jeg en eller annen gang blitt satt i en av kategoriene som ikke heter "normale barn." 


 I følge TRAS så burde jeg allerede i fireårsalderen klart å følge instruksjoner ved å imitere andres adferd.

Noen vil nok mene at jeg fortsatt sliter litt med det, men for meg er det helt normalt.

Til slutt; en oppfordring til oss som får kompetanseheving, som jeg syns bør nå ut til flere: 

 Del dine erfaringer på Twitter ved å merke dine tweets med #OslobhgSpråk

Kjære Caroline

Kjære Caroline.

Nå har vi fått en I-pad i barnehagen. Den skal du dele med 18 voksne og 86 andre barn, Caroline. Den får ikke brukes til noe annet enn språkarbeid, og noen har ment du kan trenge den.

Den er en del av kommunens storsatsning på språk. Noen mennesker har yrker som heter politiker eller økonom, og to av disse (Anniken Hauglie og Torger Ødegaard) har bestemt at vi voksne i barnehagen skal bruke noe som heter T.R.A.S. Det skal hjelpe meg til å finne ut hvem av dere, om du Caroline, ligger etter i språkutvikling.Og det skal hjelpe meg til å vite hva jeg skal gjøre hvis jeg tror noen av de andre barna gjør det.

De tror jeg ikke kan det.

De tror jeg ikke kan snakke med deg, Caroline.  

De tror jeg ikke vet nok om hva du trenger.

Og de vil ikke at jeg skal høre på deg.



Anniken Hauglie er byråd, og hun vil bruke 60 millioner kroner på språkløft de 4 neste årene.

Det er for mye frilek. Vi er for mye sammen uten noe annet mål enn å glede oss. Hun ser ikke at vi snakker sammen, at vi lærer hverandre -og av hverandre mens vi leker.

Hun ser ikke at du ser spørrende på meg og sier "stor?" mens du holder opp den minste klossen.

Hun ser ikke at jeg bygger en relasjon til deg, tar opp den største klossen og sier "stor."  Hun ser ikke at du etterpå ser litt mer på den minste klossen og sier "liten" mens du smiler. 

Denne damen mener at det viktigste enkelt-tiltaket  for å heve kvaliteten i barnehagen er god språkopplæring, og at det er dette vi må bruke penger på. Ikke flere voksne- men bedre voksne til å være sammen med deg.

Vil du det, Caroline?

60 millioner kroner.

Det er veldig mye penger, Caroline. Og det betyr at jeg ikke kan være like mye sammen med deg. 



Dette året, skal jeg og 3999 andre få gratis opplæring i dette som heter T.R.A.S. Vi er så heldige at vi skal få gå på kurs i arbeidstiden-GRATIS. Vi skal ikke få, vi må. 

Der jeg trodde jeg var god, er jeg vurdert til å trenge opplæring. Jeg blir ikke motivert av rapportering og kartlegging- jeg blir motivert av at andre tror på min faglighet.

Av at de stoler på at jeg faktisk kan noe om barn og hva de trenger.  Alle de gangene jeg har observert og sendt inn meldinger om at et barn har behov for en ekstra voksen en periode, er det ikke min kompetanse som har vært årsaken til at tiltak ikke blir satt i gang.Det er rett og slett  ikke tilgjengelige ressurser for å sette i gang tiltakene.

Jeg blir motivert av at jeg blir tatt på alvor når jeg forteller videre det du har fortalt meg, Caroline. 

Storsatsningen og kompetansehevingen på språk er gratis for meg.

Men det er ikke gratis for deg, Caroline. Det er deg de stjeler fra.   

Det du gir uttrykk for å trenge, det du spør etter i barnehagen- det er det ikke penger til nå.

 

Dette spør du og andre barn om hver uke:

Hvem har senvakt i dag, hvem skal være her til jeg blir hentet?

Trygghet

Kan jeg få sitte på fanget ditt litt?

Omsorg

Kan du holde meg i hånden mens jeg balanserer?

Veiledning og støtte i lek og utvikling

Hvorfor, hvordan, hvem, hva, hvor ?

Undring, filosofi og læring

Hvem vil se hva jeg kan??

Bli sett, bli hørt og oppleve mestring




Caroline, når du ser på meg og sier "hvor er gaffelhjelm?" så vet jeg hvordan jeg bør respondere.  

Dette vet jeg fordi jeg har deltatt, observert , skapt en trygg og tillitsfull relasjon til deg- og fordi jeg er førskolelærer. Dette vet jeg fordi jeg og de andre voksne i barnehagen jobber med språk hver dag, med hvert barn i utallige ulike situasjoner  preget av lek og samspill.

Jeg vil gjerne se 100 politikere og økonomer respondere, delta, bygge en relasjon og fokusere på språk i det Caroline spør "hvor er gaffelhjelm?"

 "bedre barnehage = bedre språkopplæring." 

Jeg sier at jeg ikke er enig, men de vil ikke høre på meg. Jeg sier at en bedre barnehage, eller bedre kvalitet (et ord politkere og andre ofte bruker når de snakker om oss i barnehagen)- det handler først og fremst om de voksne i barnehagen. Jeg sier at du og de andre barna, dere trenger nok voksne. Og dere trenger voksne som ser dere,hører dere, og har tid til dere, Caroline. 

Jeg har sagt at du også vil det!  At du spør meg daglig hvor jeg skal, hvorfor jeg må gå, om jeg ikke kan bli litt til. Da sier de at dette lærer du noe av, Caroline. Alt som skjer i barnehagen bør du lære noe av

Det kan hende du ikke visste dette Caroline, men du har en lov. 

I din lov, FN`s barnekonvensjon, så står det at barnet har rett til å si sin mening i alt som angår det, og barnets meninger skal telle.

Det står også at hovedprinsippet er at barnets beste skal komme først, i alle situasjoner, overalt. 

En ligning med en ukjent og mange løsninger, altså.  Politikere og økonomer har regnet seg frem til at du er en brikke i samfunnsøkonomien som kommer først i mål hvis jeg begynner å kartlegge deg, måle deg og stjele tid fra leken din. De har også regnet seg frem til at det ikke har noe å si hvor mange barn du må dele meg med. 

Jeg har regnet meg frem til at den ukjente i denne ligningen- den må barna selv få være med å finne. Jeg må la deg, Caroline, vise meg hva som er det beste for deg. Din stemme teller, og din fremtid- den ukjente, den må du selv få være med på å forme.



Istedenfor skal jeg nå bruke tid (og litt av kommunens millioner) på kurs som inneholder f.eks dette:

"På denne oppfølgingsdagen vil det også bli gitt en demonstrasjon av en TRAS-App, som lanseres til høsten."  

Poltikerne i kommunen vil at alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen. Og det vil jo jeg og, men vi er litt uenige i hvordan vi skal lære dette sammen.TRAS er primært utviklet for barn som har norsk som morsmål.  Samtidig er hovedbekymringen at for mange barn med et annet morsmål enn norsk- begynner på skolen uten å kunne norsk.

60 millioner på et kartleggingsverktøy som ikke er utviklet for målgruppen politikerne hovedsaklig ønsker å hjelpe. Jeg har tilbragt rundt 3010 dager sammen med barn...litt over 22 000 timer, og syns ikke dette er en god ide. Men politikere og økonomer har vurdert det dithen at de kan mer om barn enn jeg kan om økonomi, så slik blir det.

Hva tror du, Caroline? 

Du har aldri spurt meg etter tv, I-pad eller andre teknologiske hjelpemidler når du prøver å fortelle meg noe. Du har aldri vært interessert de gangene jeg har brukt teknikkene jeg lærte på de forrige TRAS-kursene. Du ser på meg, og sier "nå leker du rart, Eivor."

I morgen kl 7. sees vi igjen Caroline.  

Hvis du ser på meg og sier "hvor er gaffelhjelm?" så skal jeg smile, snu meg mot deg og si" det er i skapet," mens jeg peker på skapet. 

Så skal jeg ta det ut, holde det sammen med deg og si "her er vaffeljernet."

Etterpå kan vi sammen finne ut hva som heter gaffel og hvordan den ser ut.



Caroline, du vet at det er lurt å ta på dressen før man tar på skoene.

Tror du at vi klarer å lære bort det til politikerne som brukte opp pengene før de spurte oss hva vi trengte?

 

- Eivor

Her kan du følge bloggen på facebook

Sannheten som havnet på baksiden av medaljen.

 For 30 år siden hadde vi et kjempeproblem; det var ikke nok barnehageplasser.

Kvinner deltok mer og mer i arbeidslivet, og vi så den økonomiske samfunnsgevinsten av dette. Det lønnet seg rett og slett at flere var i arbeid, og det var derfor problematisk at vi ikke hadde et tilbud til barna deres. Mellom 1980 og 1990 fikk vi økt antallet barnehageplasser med 60 000, men det var langt ifra nok. Vi  satte derfor i gang et prøveprosjekt på 80- og tidlig 90-tallet hvor de eldste i barnehagen kunne gå på skole istedenfor barnehagen.

Det ble presisert at dette ikke var et forsøk for senket skolestart, men å utvikle et samarbeid mellom barnehage og skole og vurdere innholdet i tilbudet det siste året før barna begynte på skole.


Vi sa ikke dette så høyt, men en av hensiktene var selvfølgelig å frigjøre mange plasser ved å ta de eldste barna ut av barnehagen og å kutte litt kostnader rundt dette årskullet ved å åpne for 28 barn istedenfor 18 pr. pedagogisk leder.

Selv om man ikke kunne se hvilken langtidseffekt tidlig skolestart ville ha, så viste evalueringen av forsøket med seksåringene at tidlig skolestart hadde hatt en positiv effekt på deres atferd, at de var mer vant til skolen og og var praktisk dyktigere.

Siden 22 600 seksåringer allerede var en del av skolen i 1994, var det lett å fremme et forslag om obligatorisk skolestart for seksåringene. Reform 97 ble iverksatt fra skoleåret 1997-98 med læreplanverket L-97.

Når vi vedtok dette, sa vi samtidig at vi økte lærer-tettheten ved at vi lovfestet at klasser med mer enn 18 elever fikk 2 pedagoger. Egentlig gjorde vi ingenting annet enn å viderføre det barna hadde hatt krav på i barnehagen, og fjernet i tillegg den ene ekstra voksne de var vant med der.

Alt i alt så kuttet vi voksen-tettheten for seksåringene, men presenterte det som om vi  økte lærer-tettheten.


En ting vi gjorde bra ,var at vi inngikk et kompromiss som innebar at det første året for seksåringene skulle være et førskoleår som i høy grad var preget av barnehagens pedagogikk.

Mange nye barnehageplasser, mange fler ut i arbeidslivet, og en barnehagelov som plutselig også kunne brukes med økonomiske motiver. Over og under 3 år bydde tidligere ikke på store utfordringer å forstå, men nå så heldigvis mange at dette kunne tolkes..

Denne loven har pedagogiske ledere i barnehage spurt oss om vi kan endre eller presisere i snart 20 år, men det har vi fortsatt ikke gjort. Vi sier at det er for å gi barnehageeier mer lokal handlefrihet og å kunne tilpasse tilbudet etter det som passer dem, og har også funnet en hel del forskning som underbygger det positive ved dette. Den andre forskningen, som sier at større barnegrupper pr. voksen- både i skole og barnehage ikke er fint, den har vi ikke brydd oss noe særlig om. 

I 2003 syns vi det hele gikk så fint med seksåringene i skolen at vi opphevet loven om de skulle ha to pedagoger hvis det var mer enn 18 elever.

Samme året fikk kommunene plikt til å skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser .

Dette sa vi også at handlet om lokal handlefrihet, men vi håpet på at dette kunne føre til reduserte utgifter. Istedenfor et maksantall på barn i en klasse sa vi nå at det skulle være " pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig størrelse."  Samme året startet vi også på det som i 2006 erstattet Reform-97, altså Kunnskapsløftet.  


Vi plasserte også barnehagen under Kunnskapsdepartemenet og gjorde den til den første, frivillige delen av utdanningssystememet. Vi begynte å kjenne på viktigheten av å vise til noe, til å måle noe- slik at vi kunne bruke statistikker og kartleggingstall som grunnlag for våre avgjørelser videre. En avgjørende faktor her var å finne ut hva barna kan- nærmere bestemt hvilke ferdigheter enkeltbarnet innehar i fag som er viktige for å lykkes i yrker som vi i dag mangler nok kompetente mennesker i.

Kunnskapsløftet kom såpass lenge etter at vi hadde sagt 1.klasse skulle være tilnærmet likt barnehagen, at vi nå kunne begynne å gjøre litt om på dette. Lese- og skriveopplæring ble vektlagt, og undervisningen krevde mye stillesitting. Det ble innført et timeantall på 931 timer norsk og 560 timer matematikk for seksåringene. I årene etter Kunnskapsløftet fikk vi stadig tilbakemeldinger fra lærerene om at 1.klasse ble brukt altfor mye på å disiplinere elevene. Seksåringene kunne ikke det de burde kunne for å få det læringsutbyttet som var ønsket. 

Det ble meldt om at mange seksåringer hadde store problemer med å konsentrere seg- de fulgte ikke beskjeder, sølte mat på pulten sin, var urolige i timen, rakk ikke opp hånden og klarte ikke kle på seg utetøyet.

Noen turte til og med ikke å gå på do alene!  

Heldigvis begynte samfunnet også å tilegne seg mer kunnskap om sykdommer og diagnoser hvor mange av disse vanskene passet godt inn i symptom-oversikten. Sånn kunne vi luke ut mange av barna fra det "normale" læringsløpet, og slippe å ta på oss noe skyld for at mange barn ikke fikk optimalt læringsutbytte.

Ved å delta i PISA-undersøkelser kunne foreldre og samfunnet generelt få informasjon om hva barna og skolesystemet vårt ikke mestret. Det manglet stadig barnehageplasser, noe man fra 2007 hadde individuell rett på. Vi måtte løse dette, og la en langsiktig plan.


I 2008 foreslo Fordelingsutvalget at vi kunne innføre et gratistilbud som skulle være obligatorisk for femåringer. Nå som det har gått litt lenger tid, så kan vi prøve å få gjennomført dette ordentlig.

Måten vi lurte foreldre på til å tro at barna deres var heldige da de fikk en ekstra lærer i 1997, gikk veldig fint.

At noen av lærerene nå roper om at klassene deres er for store, at 30 seksåringer er for mye - avfeier vi med at de ikke har nok kompetanse. 

2013:  

  -Norske barn scorer dårligere i PISA-undersøkelsen. 

- NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femåringer, noe som i praksis betyr skolestart mellom 4 1/2 og 5 1/2 år for norske barn.

- Barnehagene har allerede fått nye dokumenter som tar for seg overgangen til skole, og det er i ferd med å implementeres kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder som ligner veldig på skole.

 -Det er nesten umulig å la barn gå fra småbarnsavdeling til storebarnsavdeling i barnehagen på noe annet grunnlag enn økonomi.

- Det er fortsatt ikke nok barnehageplasser, og det mangler over 4000 barnehagelærere.

 -Antallet og andelen av barn med psykiske vansker er skremmende høy, og har økt de siste tiårene. Vi setter ikke dette i sammenheng med skolen eller presset på ferdigheter fra ung alder, men sier at  det skyldes mangel på kunnskap og endrede familieforhold. Vi gir ingen uttrykk for at vi har spilt en stor rolle her. 

-Seksåringene går i klasser som fylles opp helt til lærerne sykemelder seg eller finner et annet yrke. 

- 1. og 2. klasse  har kartleggingsprøver i norsk og regning hver vår. De gjennomgår en 60 minutters prøve hvor de bl.a skal " samle, sortere, notere, illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet," og "samtale  om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk."

Skolepolitiker Stefan Hegglund vil ha obligatorisk testing  og nivådeling allerede fra innskriving i skolen.


2014:

Vi vet hvilken kompetanse fremtiden trenger, og vi vet hva slags læring som fremmer slik type kompetanse. Vi mangler fortsatt haugevis av barnehageplasser, og å få femåringene inn i skolen ville løst dette. Da kunne vi også få full dekning av barnehagelærere. Ved å kjøre hardt på kartlegging og testing av barn, vil folk få tydelige resultater og mål for barna.

Vi fokuserer ikke så mye på hva dette kan gjøre med barna, og er ikke interessert i å se så mye på det faktum at vi former barn inn i samfunnet uten å ta særlige hensyn til hva barna selv gir uttrykk for at er viktig for dem.

Vi fokuserer ikke på barns interesse- eller kompetanse innenfor noe vi ikke anser som viktig i dagens og framtidens samfunn.

Barnehagene oppfordres allerede til å lære femåringene det som tidligere ble forventet av syvåringene og etterhvert seksåringene, så vi er egentlig på god vei til å endre systemet litt til.

Som det står i Stortingsmelding 20;( På rett vei, 2012-2013)

"Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss."

Håper ingen stiller spørsmålstegn ved hvem vi er.

Bør vi gå for samme løsning som sist?  Femåringene inn i skolen? 

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger  og gir råd uten å høre med de det gjelder først (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

 

Jeg regner med det skinner ganske klart igjennom at jeg mener femåringene ikke bør inn i skolen.

Ja, jeg har også forskning, statistikker og rapporter, men jeg venter med de helt til dere begynner å fortelle meg hvorfor jeg tar feil.

Jeg har snakket med nok foreldre som er bekymret for seksåringen sin i skolen, og vært på nok møter hvor jeg har blitt presentert mål for 1.klassen som jeg syns er helt i strid med hva samfunnet bør kreve av de. At det stilles så høye krav til konsentrasjon og læring -samtidig som de som ikke mestrer det som blir forventet blir kalt rastløse, lite lærevillige og urolige- det blir jeg skikkelig sur av.  Kanskje ikke rart at så mange faller av i tidlig alder, eller blir satt i båsen for de med psykiske lidelser i ung alder. 

 Hvorfor fikk jeg lov til å leke, mens dagens barn må sitte stille? Hvor gøy er det egentlig å lære seg ting du ikke er interessert i- med metoder som ikke fungerer for deg?

 "Jeg er helt sikker på at de hadde syntes det var kjempemorsomt " Christian Tybring-Gjedde, Oslo Frp, om å få inn femåringene i skolen. 

 Før jul fikk jeg en sms jeg syns var litt merkelig, og det viste seg at det var et barn (som nå går på skolen) som hadde sendt den selv -ved å finne frem på morens tlf. Jeg snakket med både moren og barnet på tlf, og vi kom frem til at skolen er jo greit det, han lærte masse der osv.

Men barnet sa selv at han savnet å leke, og det var derfor han hadde sendt meldingen. Vi ble enige om å sees etter jul , og at han skulle si ifra igjen hvis det var noe han tenkte på som ikke var helt greit., samt at han kunne besøke barnehagen når han vil. Dette sto i meldingen:

"HEI EIVOR.Jeg tror X byner i barnehagen igjen i JANUAR. Går helt ok på skole men er mest regning og sånn. Er det greit? Han vil det altså."

Jeg syns vi skal høre mer på seksåringen enn på NHO denne gangen. 

-Eivor 

 

Det finnes ikke fattige barn.

Rett før jul(20.des 2013) skrev jeg et innlegg for Aftenposten om barnefattigdom, noe som egentlig ikke eksisterer. Barn fødes inn i en familie- og det er ikke barna som er fattige- de er barn av fattige foreldre.

Et par dager etter skrev tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, også et innlegg om dette (22.des 2013.)

Etter å ha lest begge la han ut dette på twitter:

I dag retweetet Jens Stoltenberg igjen innlegget, og derfor er det vel på tide å dele det på bloggen og.

Her kan dere lese mitt innlegg http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hjemme-pa-grunn-av-okonomi-7413031.html

(Vil presisere at jeg er i mot kontantstøtten når den brukes slik jeg har beskrevet her, og at det hadde vært en flott ordning hvis den kun ble brukt slik intensjonen var når den ble innført. At man bevisst velger kontantstøtten for å være hjemme med barnet sitt, er jeg positiv til. At mange velger kontantstøtten primært av økonomiske årsaker, er svært uheldig.)

Og her kan dere lese Stoltenberg sitt : http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Likestilling-og-familie/Ja-til-barnehager

Det fine oppi dette, er at det viser tydelig hvordan sosiale medier har åpnet for en større mulighet til påvirkning og medvirkning for "folk flest." Det jobber utrolig mange kunnskapsrike og dyktige mennesker i offentlig sektor. Dere trengs for å synliggjøre for politikerne hvordan hverdagen er, og dere sitter på de konkrete eksemplene fra "vår hverdag."  Politikere skriver ofte vagere og på et mye mer generelt grunnlag, noe som gjør at det ofte blir kjedelig lesing med mye vås. 

Obs: Ordet vås betyr i denne sammenheng ikke "vrøvl," men er forankret i Peter Larsson`s nye definisjon av vås; Verbal kommunikasjon hvor sender gir uttrykk for å komme med ny informasjon som skal opplyse mottager, mens det i utgangspunktet er noe som alle har hørt utallige ganger fra før, altså noe som er Vanlig Å Si

Engasjer dere!

-Eivor

 



 

 

 

Barnehageåret 2014

Nytt år, nye barnehage-barn.

Flere tusen foreldre skal for første gang la barnet sitt være sammen med andre voksne opptil 40 timer i uka. De skal overlate den daglige omsorgen til voksne de ennå ikke har møtt. De- både foreldrene og barna- skal bli trygge på, bli kjent med og bli enige med voksne de i utgangspunktet ikke har noen felles referanser med. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det føles å gå fra 1-åringen sin i barnehagen for første gang, men at det for noen virker helt uoverkommelig- det forstår jeg veldig godt.  

Tenk om de ikke husker at barnet har nøtteallergi!? Husker de at hun må sove med lue? Husket du egentlig på å si ifra om at smokken ligger i den lomma i vognen?  Hvor lang tid går det før barnet mitt slutter å gråte, blir det gråt hele dagen?  Håper barnet mitt får lov til å sitte litt på fanget de første dagene. Hvor godt passer de på han ute, det ene klatrestativet så veldig skummelt ut...     


Etter et tiår i barnehage, tusenvis av nye barn og noen hundre kollegaer er det én ting som alltid har stemt i mine øyne;

De voksne er det viktigste for barna i barnehagen. Og det må være nok av de.

Regjeringen er noe enige i dette, og skriver følgende; Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse (Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020, Regjeringen.no)

Lovverket sier at det skal være 1 barnehagelærer pr.14-18 barn når barna er over 3 år og  det skal være 1 barnehagelærer pr. 7-9 barn når barna er under 3år. Selv om dette er en lov, er det i kjent stil åpnet opp for at det unntaksvis kan søkes om dispensasjon fra utdanningskravet. I 2012 var det tett oppunder 80 000 barn som ikke hadde en barnehagelærer. Ved utgangen av 2012 var det 39% av barnehagene som oppfylte pedagognormen. Denne ene voksne, som det altså kan søkes dispansasjon for, er den eneste voksne barnehageeier er lovpålagt å ansette. 

 Utover dette finnes det ingen krav eller lov til mange voksne som skal være sammen med barnet ditt.  

Tidligere år har jeg gått hardt ut mot politkere (Torger Ødegaard, H) som har uttalt at kvalitet ikke henger sammen med antall voksne. Foreldre demonstrerte utenfor Rådhuset, og bemanningsnormen for Oslo Kommune ble lovt gjeninnført fra 01.01.2014.  Vi trodde vi hadde fått det til nå, at den diskusjonen var over. Men rett før jul  var det i gang igjen; "Flere barnehager skal privatiseres. Bemanningsnormen gjelder ikke for private barnehager."  Igjen er vi tilbake til kvalitet, men uten nok voksne.

Anniken Hauglie har tatt over som skolebyråd  i Oslo, og skrev følgende til en forelder som var bekymret over at datteren ikke lenger var sikret samme antall voksne; "Kvalitet er mer enn en norm. Snever forståelse av kvalitet. Vi satser mye på innhold, bla gjennom et kompetanseløft."

Skal barnet ditt straks begynne i barnehage?  Aner du ikke hvilken barnehage du skal søke? Hva skal du egentlig se etter?

Du skal se etter noe annet enn de fine bildene som ligger ute på hjemmesiden til kommunen. Før du søker kan du ringe til ulike barnehager/ dra på besøk eller snakke med den som er ansvarlig for opptaket.

 Her er det du bør spørre om/ finne ut av:

- Har dere full dekning av barnehagelærere?

Dette er ikke hemmelig informasjon, og du skal kunne vite hvor mange som i tilfelle jobber med dispensasjon fra utdanningskravet. 

- Hvor mange voksne skal være sammen med mitt barn? 

 Husk, ikke mer enn 18 barn over 3år pr. barnehagelærer, og 9 barn under 3 år. Mange bruker 3-åringene som brikker i budsjettet, og teller de som 3 år fra 1.januar det året de fyller 3år. Finn ut av hvordan barnehagen praktiserer overflytting fra små- til storebarn.  

-Hva slags organisering har dere?

En klar huskeregel er; Jo færre på samme sted, jo bedre. Å forholde seg til 18 voksne og 53 andre barn er altfor mye for en 1-åring. 

- Hvor mange barn er det plass til i barnehagen?

 Det er uinteressant hvor mange som går der akkurat nå, få max-antallet. Det er fortsatt mangel på plasser, og det vil slåes sammen og utvides så langt det går de aller fleste steder. 

- Er denne barnehagen midlertidig eller permanent?  

En midlertidig barnehage er mer utsatt for  flytting/omorganisering og andre belastninger.

-  Hvilke rutiner har dere for vikarbruk?  

Noen barnehager setter inn vikarer fra første dags sykdom,/ferie o.l.  Andre argumenterer med arbeidsgiverperioden, og setter ikke inn vikar før det har gått 14 dager. 

Nå som det satses enormt på kompetanse, kan det også være lurt å spørre hvem som skal jobbe i barnehagen de dagene personalet skal på kurs.

-  Har dere hatt brukerundersøkelser ?

Sjekk ut om barnehagen du vurderer har gjennomført tidligere brukerundersøkelser blant foreldrene. Ofte ligger disse ute på nettet. De kan ta litt tid å lese igjennom, men vil gi en god pekepinn på hva slags barnehage dettte er.

Alt du er bekymret over, må du spørre om. De som jobber i barnehagen vil at dette skal gå fint, og det gjør det nesten alltid. Er det likevel noe som føles veldig feil, eller noe som mangler, så er det helt ok å bytte barnehage. Det er også greit å ta en fridag innimellom, eller å være hjemme med barnet ditt selv om det har fyllt 1år.

Fra høsten 2014 så får du 6000 kroner i kontantstøtte for 1-åringen. Jeg er tilhenger av at barn går i barnehage, men hvis alternativet du står ovenfor er å sende 1-åringen til en kjempestor barnehage med 400 barn. så vil jeg heller anbefale deg å være hjemme med barnet til du får plass et annet sted.

Det med den lua, den smokken, den allergien,det klatrestativet og den gråten du var litt bekymret for i begynnelsen- trengs det voksne til for å ivareta.

1-åringene skifter ikke bleier på seg selv, det trengs voksne. De trøster ikke hverandre, det trengs voksne. De kler  ikke på seg selv, de får hjelp av voksne. Ikke alle 1-åringer går selv, de trenger hjelp av voksne. Jo, kvalitet for barna i barnehagen, henger faktisk nært sammen med voksentettheten, det er ikke snevert å tro det. 

Å tro at gråten til 1-åringen høres helt til kursrommet - dét er snevert det, kjære politikere.

-Eivor

 

 

hits