Fritid

La barnet ditt tegne på veggen!

Har du barn så kjenner du sikkert igjen følelsen. Den du får når du går intetanende rundt hjemme, og plutselig ser det.

Barnet har TEGNET der- der det ikke skal tegne.

På gulvet, på bordet, på pulten eller på VEGGEN.

Du kjenner pulsen stige, ser deg febrilsk rundt..

"Hvor er den ungen? Hvorfor i %€%  var det nødvendig å tegne akkurat der?"

 Du har hatt samtaler med barnet ditt uendelige ganger om dette. Du har gjemt fargeblyantene og tusjer. Du har vasket veggene fri for barnestreker før. Og nå er de irriterende greiene der igjen. Du skjønner ikke hvorfor barnet ditt absolutt MÅ tegne andre steder enn på arket, på tegnebrettet eller på krittavlen. Hadde dere ikke blitt enige om reglene? Var du ikke tydelig nok?  Skjønner ikke barnet at det ser penest ut med rene vegger? Du begynner å tro ungen tegner der for å lage problemer, barnet ditt er rett og slett utspekulert. Denne gangen vasker ikke du, det får ungen gjøre selv!

Det er en gjenganger i diskusjonsforum; hvordan får jeg barnet mitt til å slutte å tegne på veggen? Tipsene renner inn. Fjern tegnesaker! La ungene vaske bort selv! Gi de konsekvenser, som f.eks ikke få lørdagsgodt. Kanskje barnet ditt ikke får nok oppmerksomhet?  Det er bekymrende at barn ikke følger voksnes regler, kanskje barnet mangler noe siden det tester ut omgivelsene slik?

Hør her:  Du skal være mer bekymret for et barn som ALDRI tester dine grenser.Å få konsekvenser sikrer ikke at det ikke vil gjenta seg. Små barn er ikke utspekulerte, de er barn.

Og viktigst av alt; Barn som tegner på veggen handler svært lite om at barnet ikke er enige i foreldres estetiske valg i hjemmet.

Barn tegner. Det er en naturlig del av deres utvikling. Å tegne er en del av deres kommunikasjon.Ved å tegne viser de  hva de tenker på og er opptatt av, de lager sine egne uttrykk for bildene i hodet, de forteller historier uten ord,og de bearbeider inntrykk.  Dette er de fleste enige i at er bra, og jeg hører dere " det må da kunne gå ann å gjøre dette andre steder enn på veggen?"


(foto: e.evenrud)

Noen er heldige og har sitt eget rom. Andre deler med søsken, eller har eget lekerom. Felles for barna, er at de sjelden har fysiske rom som oppleves som sitt eget

I dag er det sjelden jeg ser et barnerom som faktisk ER et barnerom.

Barnerom blir mer og mer sterile- uten klistremerker, plakater og tegning på veggene. De er foreldres forelengelse av design og interiørhjem. 

Et barnerom/lekerom bør være barnets fristed. Det bør være et sted hvor barnet kan utvikle sin identitet uten altfor mange grenser som er til for å skape ro og orden i voksnes hode. Jeg syns det er trist å lese at mange foreldre velger å fjerne sakser, tusjer og fargeblyanter fra barna. For barn er det like naturlig å tegne som å snakke, men vi er ikke like positive til all tegning som vi er til språk. Hvorfor kan de ikke tegne på ark da?

Et ark har begrenset plass, og det er lov å tegne  der. La barnet ditt få lov til å bryte en regel, la det få en vegg å tegne på! Det er mer naturlig for barn å stå og tegne rett foran seg enn det er å sitte ned og tegne på et ark. En vegg bevarer tegningene, og forsvinner ikke i haugen av andre tegninger. En vegg gir barnet mulighet til å vise og skape identitet som blir værende. En vegg gir rom for stor utfoldelse og fri kreativitet. En vegg gir barnet mulighet til å ha mer av seg selv i deres hjem. Ettersom årene går kan barnet selv endre innhold på veggen. De vil gjenkjenne bilder og tegninger som ikke lenger er viktig for de, og ønske å fjerne disse. La de da gjøre dette, la de male selv. Andre deler av veggen, er noe de fortsatt identifiserer seg med, som er viktig for de, og dette vil de da velge å beholde. Som forelder vil du få et godt innblikk i hva som foregår i ditt barns  hode, hva som er viktig for de, og hvor de beveger seg videre.

Når og hvor? Se opp for hodefotingen!

Det er forskjell på en 2-åring og en 5-åring. Det er viktig at du innfører veggen som et fristed til rett tidspunkt. En 2-åring tegner på veggen rett og slett fordi det gjerne tegner på alt som finnes rett foran nesa. En 4-5-åring holder på med noe annet, de viser visuelt hva som foregår i deres hode. "Hodefotingen" er en markør i barnets tegning, og bør være på plass før tegneveggen introduseres.  Det er viktig at du går grundig gjennom rammene for "tegneveggen" med barnet ditt. Vis veldig tydelig hvilken vegg barnet får lov til å tegne på, og la barnet ditt selv vise hvilke vegger det ikke er lov til å tegne på. Ikke lag restriksjoner for hva det er lov til å tegne, det må være helt opp til barnet hva det vil tegne og hvilke farger det  vil bruke. La barnet gjerne være i fred når det holder på med veggen. La det være et sted det kan få være seg selv, uten restriksjoner og regler. Veggen bør hovedsaklig være et sted hvor barnet bruker mye tid, gjerne på dets eget rom. 

En klassisk hodefoting. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Det er voksne som har problemer med barnestreker på vegger. Det er våre øyne som svir når vi ser noe vi ikke anser for estetisk pent. De er vi som er redd for hva naboene skal si hvis de ser barnetegninger på veggene i vårt hjem. Det er vi som føler oss rare hvis barnet tegner på en vegg. Barna, de elsker det!  Og ikke vær bekymret for at de vil begynne å tegne overalt, på vegger hos andre osv. Forklarer du og viser barnet ditt nøye, så vil det holde seg til sin "tegnevegg." Mest sansynligvis så vil det identifisere seg så mye med denne veggen, at det ønsker å tegne der istedenfor andre steder. 

Og ja, hvis du virkelig ikke vil ha det på veggen, hvis du ser for deg at det blir for vanskelig å male over,får du panikkanfall av ujevne streker som ikke kan vaskes bort med vann, så kan du finne en annen løsning.  Du kan kjøpe maling som fungerer som en tavle, eller du kan henge opp store ark/stoff som dekker over veggen og ha egne "tegnedager."

Men da mister du utviklingen. Da går du glipp av den dagen hvor barnet selv ytrer ønske om å male, og begynner på nytt.  Du går glipp av den dagen datteren din begynner å skrive sangtekster på veggen, og du får ikke innblikk i hva som er viktig for henne der og da.

Du mister den dagen sønnen din som 10-åring tegner et skateboard under "hodefotingen" han tegnet som 3-åring.

Tro meg,  å la barnet ditt tegne på veggen, er noe både du og barnet ditt vil være lykkelige for ettersom årene går!  


Selv fikk jeg ikke tegne på veggen (80-tallets strie-tapeter satte en grei stopper for det,) men inni skapdørene. Der hadde jeg utrolig mange hemmelige ting. Jeg tegnet mye som bare jeg visste hva betydde, og jeg skrev hemmelige koder som gjorde at jeg følte meg ekstremt smart og voksen. Ofte satt jeg bare å kikket på alle klistremerkene jeg hadde limt der, og laget historier av de. 

Det er vanskelig å forandre barnet ditt, vanskelig å få det til å slutte å tegne på veggen. Det er lettere å forandre deg selv, og glede deg sammen med barnet ditt over at det faktisk kan være lov å tegne på en vegg.

FInn frem tegnesakene igjen!

-Eivor

hits