hits

Blogg

Min pedagogiske hemmelighet

Det er mange som kommenterer p mine blogginnlegg, og flere tusen som leser. Det overrasket meg veldig i begynnelsen, men jeg tror jeg n har begynt forst hvorfor.

Jeg er en dyktig barnehagelrer.

Jeg holder meg fryktelig godt faglig oppdatert.

Jeg klarer sette ord p, og formidle kunnskapen min skriftlig.

Det var en ledig plass i debatten til "en som meg." Mange av kommentarene jeg fr, er fra barnehagelrer-studenter, og de er veldig reflekterte og gjennomtenkte. Det gjr meg glad, ydmyk- og veldig imponert. Men jeg blir ogs litt flau, for jeg vet at jeg ikke var en av de.

Det jeg vet, som dere ikke vet- det er at jeg fikk karakteren D i min avsluttende muntlig eksamen. Ikke i hvilket som helst fag heller, men i selve hovedfaget vrt- pedagogikk.

Det var ikke fr jeg begynte arbeide som barnehagelrer, at jeg ble en dyktig barnehagelrer. Og det har tatt meg revis bli god. Det tok omtrent tre r i selve yrket fr jeg begynte fle meg trygg p valgene jeg tok.

Hvorfor fikk jeg nesten strykkarakter p Hyskolen? Jeg aner ikke, husker ikke hvilket emne jeg trakk en gang.

f en A p Hyskolen betyr ikke ndvendigvis at man blir en god profesjonsutver. Fr man ikke tid og handlingsrom til utve profesjonen og videreutvikle kunnskapen sin sammen med barna, s betyr ikke den karakteren s mye.Tid og handlingsrom har jeg ftt- eller kanskje bare tatt. Og det jeg har gjort, er prioritere tid sammen med barna. Alt maset om at alle m ha en mastergrad, at den eneste veien g- er g p kurs, stemmer ikke s godt med min egen vei til bli en god barnehagelrer.

En god karakter vil ikke redde deg, og en drlig karakter behver ikke hindre deg- i bli en dyktig barnehagelrer.

Vi trenger de som er erfarne og nysgjerrige i jobben sin, de som gir veiledning til andre ansatte i her- og n situasjoner. De har i alle r vrt med p gjre meg god, og de inspirerer meg til selv ske mer kunnskap. De voksne jeg har lrt mest av- det er de som er sammen med barna, som er genuint opptatt av barn og barndom. De er ikke veldig bekymret for at en konom eller politiker mener de gjr noe feil. De stoler p seg selv, og de setter barnas ytringer over konomens og politikerens. Og det er dessverre disse voksne som forsvinner fra barnehagen nr arbeidsvilkrene stadig blir drligere.

Jeg var heldig som kom ut i yrket fr barnehageforliket. Vi hadde fortsatt vr egen kokk i barnehagen. Barna fikk g p smbarns-avdeling til de var tre r, enten til selve trersdagen- eller hsten etter de hadde fyllt tre r. Vi hadde vr egen styrer, p fire avdelinger. Og det var barnehagelrer i alle de pedagogiske lederstillingene.

Det ligner ikke mye p hverdagen som mter de nye barnehagelrerne.

Mitt beste rd til studenter og nyutdannede n, er derfor; prioriter tid med barna. Jeg vet dere stadig m velge bort noe, ikke la det vre barna. De viser meg hver dag hvordan jeg kan bli en bedre voksen for dem.

- Eivor

Flg bloggen her

Landets beste barnehage

Oslobarnehagen- landets beste!

- det er visjonen til landets strste barnehageprosjekt; prosjekt Oslobarnehagen.

I dag kom budsjettforslaget for 2015, og det er foresltt rundt 100 millioner til barnehagene for nrme seg visjonen om vre landets beste. Til sammenligning s er det budsjettert med 100 millioner til OL-etaten ogs.

Byrdet har flgende strategier for ke kvaliteten p tilbudet:

- Forbedre kvalitetsstyringen av barnehage-sektoren

-Utvikle felles anbefalinger og rutiner

- ke kunnskapen om kvaliteten og innholdet i barnehagene

-ke de barnehageansattes kompetanse

Konkrete tiltak omfatter:

-Innfre Oslostandard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i alle bydeler

- Utdanne barnehagelrere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelrerutdanning i samarbeid med Hgskolen i Oslo og Akershus

-Utvikle barnehageansattes kompetanse innen barns sprkutvikling og arbeid med sprk

- Norskopplring for barnehageansatte

- Heve barnehagelederes kompetanse

- Bedre informasjon om barnehagetilbudet p Internett og kt medvirkning for foreldre og foresatte

-Innfre et digitalt styringssystem for kvalitetsheving og tilsyn

- Bygge ut IKT infrastruktur i barnehagene

-Rekruttere barnehagelrere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLD-satsing og egne tiltak i Oslo

- Utvikle karriereveier og videreutdanning for barnehagelrere og barne- og ungdomsarbeidere

-Tiltakspakke for sikre at de beste pedagogene blir ansatt i barnehagene med strst utfordringer

-Innfre veiledning og introduksjonskurs til alle nyansatte barnehagelrere og assistenter

- Legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom utdanning i arbeidstiden

- Kartlegge barns sprkutvikling og gjennomfre tiltak for barn som trenger ekstra sprkhjelp

- Stille krav om at alle nyansatte og alle de som allerede er ansatt, har norskferdigheter tilsvarende norskprve 3 eller hyere


Rundt 30 av de 100 millionene skal g til bygge ut IKT- infrastruktur i barnehagene.

Selv nsker jeg meg f tilbake en kokk/kjkkenpersonale i hver barnehage, ha fast vikar fra frste dag, og hyere lnn til alle som jobber i barnehagen for gjre yrket mer attraktivt.

S, hva tenker vi om dette?

nsker kommentarer og tilbakemeldinger p hva bde ansatte og foreldre helst ville brukt 100 millioner p i barnehagesektoren!


- Eivor

Flg bloggen her

En arbeidsplass for voksne mennesker?

I den politiske debatten snakkes det ikke s mye om denne virksomheten som arbeidsplass, og de som jobber der sier heller ikke s mye.

Det er fryktelig mange, flest forskere og politikere, som mener noe om hva som skal gjres av arbeidsoppgaver, rett og slett om hva som foregr- eller skal foreg, i virksomheten.

Vi har allerede et lovverk og en rammeplan for hvordan innholdet i virksomheten skal vre. I tillegg er det hundrevis av lokale ml, tiltak, maler og standarder for hvordan de som jobber der skal utfre jobben sin.

P papiret ser det ut til at alt br vre p stell i denne virksomheten. Men, mange steder har man fryktelig hyt sykefravr, og de som har kompetanse til jobbe der, velger seg ofte andre arbeidsplasser. Utdannelsen man, i flge lovverket, skal ha for jobbe der - er sannsynligvis den eneste bachelorutdannelsen hvor man kan g ut med E i alle fag, og likevel vre garantert jobb. Dette signaliserte ogs Kunnskapsdepartementet i rets kampanje "verdens fineste stilling," hvor de garanterte alle jobb hvis de valgte studiet.

Barnehagen. Det er barnehagen jeg snakker om.

Det er barnehagelrere som br jobbe der, men barnehagelrerne selv forlater ofte denne arbeidsplassen.

Rett fr helgen kom kunnskapsministeren, Torbjrn Re Isaksen, med en plan for et kvalitetslft i barnehagene. Allerede i den frste setningen avdekker han hovedproblemet til barnehagen som arbeidsplass, og dermed ogs kvaliteten;

I ti r har barnehagepolitikken handlet om bygge kapasitet.

Barnehageforliket i 2003 har rasert barnehagen som arbeidsplass for mange barnehagelrere. Det bygges og omorganiseres, nye arbeidsoppgaver plegges, og det stilles store krav til effektivisere driften samtidig som det skal spares penger. Men man har glemt se p hvem som jobber i barnehagene, og hvilke muligheter og forutsetninger de har for utfre arbeidet og oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Dette er det verken kunnskapsministeren eller Hyre som er ansvarlige for. Men, det er de som har mulighet til rette det opp igjen. At det n kommer en melding om et kvalitetslft, som ikke tar tak i kjernen av utfordringene som skisseres, er betenkelig. Det str ikke et ord om barnehagen som arbeidsplass i de nye lovnade om hva barnehagen skal vre.

Tre hovedsprsml :

-Hvordan er barnehagen som arbeidsplass, og hvordan br den vre ?

(Sett i gang underskelser blant ansatte- kartlegg hvilke forhold som gjr at s mange slutter, hvilke reelle muligheter man har til utfre alt det som nskes, samt hvorfor sykefravret er s hyt.)

-Hvilken rolle har, eller br barnehagen ha i samfunnet/ for familier?

-Hva skal barnehagen vre for barna, og hvilket innhold br hverdagen der ha for vre til barns beste?

Disse tre sprsmlene henger ulselig sammen, og svarene m samstemme i en viss grad for at vi skal kunne snakke om kvalitet i barnehagen.

Kvalitet i barnehagen begynner med de voksne som jobber der. Og da m barnehagen vre en god og attraktiv arbeidsplass for voksne, kompetente mennesker.

- Eivor

Flg bloggen her

Karakter: STRYK

Det ryktes at en rektor avsluttet skoleret med si dette:

Gratulerer til alle dere som gr ut herfra med femmere og seksere. Fortsett det gode arbeidet videre i utdanningen deres. Om mange r, nr dere er ferdig med hyere utdanning -kan dere komme tilbake og jobbe i bedriftene til de som forlater oss med enere og toere i dag.

Det er sette det veldig p spissen, men fr likevel frem et viktig poeng; vi trenger de som er gode i realfag, men vi trenger de andre minst like mye.

Jeg er 10 r, og vi er midt i matematikk-timen. Dagens oppgaver er jeg ferdig med for lenge siden, og jeg sitter venter p at tre andre skal bli ferdige slik at vi kan begynne p "belnningen." De fire som er frst ferdig fr nemlig lov til flytte seg bak i klasserommet og sy videre p gymbag`en sin. For meg er det helt uforstelig hvordan noen ikke kan vre ferdige.

Mens jeg syr bruker jeg matematikken. Teller sting, og lager et matematisk oppsett i hodet over hvordan gymbag`en skal se ut til slutt; 4 rader oppover, 2 bokstaver med 8 cm hyde, 4 rader bortover, s 8 cm mellomrom fr jeg lager en bord 4 rader nedover. Ja, da blir det symmetrisk og fint.Samtidig ser jeg at et av de andre barna har kommet mye lenger enn meg, og jeg forstr ikke hvordan noen kan sy s nyaktig og s raskt. Hvordan har hun ftt til det mnsteret uten tegne det opp p ruteark frst?

Tiril og Pl er ikke ferdige med matematikk-oppgavene nr det ringer, og deres "belnning" er at lreren tilbyr seg hjelpe de to bli ferdige i lpet av friminuttet. Begge takker nei og lper ut.

(Utdrag fra en besvarelse i matematikk. Br man f stryk for tegne svaret?)

Kan det hende at denne eleven har andre egenskaper man burde benytte seg av for tilnrme seg matematikk?

Har dette barnet talent som ikke kommer frem i realfag-timene?

Vi vet at mange skoler i dag benytter seg av noe som heter PALS. Norge gjr det nemlig litt drligere enn PISA-snittet nr det gjelder disciplinary climate eller arbeidsro som forskere n har oversatt det til. I 2012 kom det frem at det er blitt mindre brk i norske klasserom. men at det er fortsatt er 29% som besvarer at det er brk og uro i matematikktimene. Hvorfor, deter det ingen som har spurt elevene om.

I forbindelse med PALS kan elever mange steder f tildelt BRA-kort (et lite plastkort) for oppfrsel som samsvarer med den nskede atferden.

Eksempler p atferd som fortjener et BRA-kort:

G raskt og rolig til plassen din.

Ikke forstyrr sidemannen.

Ta av luen fr du gr inn i klasserommet.

Rekk alltid opp hnden.

Ikke la armer og ben bevege seg fritt.

G inntil veggen i gangene, s du ikke kommer borti andre.

Bruk innestemme.

Klarer klassen samle nok BRA-kort belnnes de med f.eks en ekstra gymtime, spillgruppe, formingsaktivitet eller utetime.


(BRA-kort produsert av menova.no)

Er kreativ utfoldelse noe man n bare belnnes med?

Ikke rart det blir brk og uro i matematikktimene.

Jeg kan ane det allerede i barnehagen, hvordan noen barn kan bli offer for det mange omtaler som konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer. Jeg kan se hvem som ikke kommer til "passe inn" i reglene de fr presentert p skolen. Jeg kan se hvilke barn som sannsynligvis vil bli skolelei ganske tidlig hvis de ikke fr lov til vre fysiske og bruke sin kreativitet.

At det f vre kreativ er en belnning, er rett og slett et overtramp mot barn som har sine styrker der. P samme mte som jeg benyttet meg av matematikk-faget da jeg skulle sy en gymbag, s er det mange barn som har stor nytte av de kreative fagene for lre seg matematikk. Barn trenger vre gode i noe, de trenger oppleve mestring. Det er dette som gir motivasjon, som gir deg viljen til forske neste gang du mter en utfordring.

Alle som har mtt mer enn ett barn- vet at barn er ulike.

Hvorfor tror vi da at alle lrer seg realfag ved sitte stille, rekke opp hnden, ikke forstyrre sidemannen, ta av seg luen, snakke lavt, g rolig og sprre hvis man trenger hjelp?

Ikke bare reduserer man de kreative fagene i dagens skole, men de fjernes ogs som obligatoriske fra selve lrerutdanningen. P sikt vil vi da heller ikke ha lrere med kompetanse innenfor disse fagene.

Signalene til dagens barn er alts at det mange av de er gode i og interessert i - det er ikke viktig. holde p med tegning, musikk, dans eller kunst er rett og slett ikke framtiden.

Unnskyld meg, men hvem er vi til bestemme dette for dem? Hvordan i all verden kan vi vite hva deres fremtidige karriere er?


(Eleven som tegnet svarene p matematikkprven, har i disse dager illustrert sin frste barnebok.)

Det minste vi kan gjre er gi alle barn muligheter til vre gode i lpet av en skoledag.

De kreative fagene krever mer, det gr ikke an jobbe med disse fagene under samme disiplineringsrammer mange av dagens skoler innfrer. De er vanskelig gjennomfre med 28 elever og 1 lrer. Er det noe av rsaken til at de stadig reduseres?

Kreativitet forstyrrer sidemannen og sier "Sjekk hva jeg laget av denne esken! Jeg har laget et dyr som ingen vet at finnes. Skal vi teste om det gr med vann oppi? "

Kreativitet lrer barn realfag gjennom egne erfaringer og eksperimenter.

Kreativitetbeveger seg ikke rolig, den lper rundt i hodet og kroppen mens den venter p komme til uttrykk for omgivelsene.

Kreativitet har behov for la armer og ben bevege seg.

Kreativitet bruker ikke innestemmen - men den indre stemmen.

.

-Eivor

Hyllest til assistentene!

Over 300 000 barn gr n i barnehage. Hvem er mest sammen med disse barna?

Jo, det er barnehage-assistentene og fagarbeiderne.

I 2012 var det over 65 000 av dere, og med den stadige barnehageutbygningen er det sikkert enda flere i dag.

Jeg vet jeg har skrevet mye om frskolelreren- og min rolle i barnehagen. Det er p tide synliggjre dere ogs.

I dagens barnehage er vi helt avhengig av dere.


Dere strekker dere aller lengst.

Dere fr flest beslutninger og beskjeder overrakt i raske her-og n-situasjoner.

Dere har en utrolig evne til endre praksis og tilegne dere ny lrdom.

Dere gir meg helt ndvendige kritiske blikk p min egen yrkesutvelse.

Dere skifter flest bleier, og trker flest trer.

Dere er mest sammen med barna.



Et av barna begynner brtt grte rundt matbordet. Assistenten som sitter p samme bord gr bort til barnet og forsker trste, bde med ord og handlinger. Barnet vifter assistenten bort og sier hun ikke vil snakke. Assistenten respekterer dette, og setter seg igjen. Barnet begynner grte p nytt.

Assistenten gr igjen rundt bordet, og jeg hrer hun hvisker til barnet "vil du g fra matbordet litt? Kanskje du og jeg kan sitte litt sammen p det andre rommet? Hvis du vil kan du fortelle meg hva det er der inne..." Barnet ser opp p den voksne og roper JA med grtkvalt stemme.

Assistenten snur seg til de andre barna, og sier " N blir vi borte en liten stund, men de voksne p de andre bordene hjelper dere imens," og leier det grtende barnet rolig bort fra matbordet.

Noen minutter senere kommer barnet hoppende og sprettende inn igjen til matbordet og sier " N er det fint! Jeg ville bare si noe til den voksne uten at alle hrte. Det var ikke noe hemmelig alts, jeg var bare litt lei meg."



Nr jeg kommer fra et av mine utallige mter, s er dere like blide.

Nr jeg kommer inn p avdelingen med drlig samvittighet, fordi jeg vet at det er belastende vre frre voksne, klager dere aldri.

Nr jeg foreslr endre praksis, bde p avdelingen og i forhold til enkeltbarn, s er dere alltid positive.

Nr jeg er litt bekymret for hvordan dagen skal g (grunnet hy mteaktivitet eller sykdom p andre avdelinger) s sier dere alltid at det gr. Og det gjr det!

Nr jeg gir dere veiledning , s ser jeg at dere alltid tar imot det- og faktisk bruker det videre i hverdagen.



Hjertet og hodet mitt fryder seg i takt med deres utvikling og kunnskaper om barn. For- selv om mange av dere ikke har formell utdannelse til jobbe med barn- s er mange av dere helt utrolig flinke sammen med barna. Episoder som den jeg beskrev over gjr meg ufattelig glad- p barnas vegne.

Barnehageassistenter, dere gjr en helt utrolig jobb.

Frskolelreren, jeg, er helt avhengig av dere.

Hver dag blir barna glade for se dere- og det gjr jeg og!

Takk!

Les flere innlegg og flg bloggen min her