Blogg

Min pedagogiske hemmelighet

Det er mange som kommenterer på mine blogginnlegg, og flere tusen som leser. Det overrasket meg veldig i begynnelsen, men jeg tror jeg nå har begynt å forstå hvorfor. 

Jeg  er en dyktig barnehagelærer.

Jeg  holder meg fryktelig godt faglig oppdatert. 

Jeg klarer å sette ord på, og formidle kunnskapen min skriftlig. 

Det var en ledig plass i debatten til  "en som meg." Mange av kommentarene jeg får, er fra barnehagelærer-studenter, og de er veldig reflekterte og gjennomtenkte. Det gjør meg glad, ydmyk- og veldig imponert. Men jeg blir også litt flau, for jeg vet at jeg ikke var en av de. 

Det jeg vet, som dere ikke vet- det er at jeg fikk karakteren D i min avsluttende muntlig eksamen. Ikke i hvilket som helst fag heller, men i selve hovedfaget vårt- pedagogikk. 

Det var ikke før jeg begynte å arbeide som barnehagelærer, at jeg ble en dyktig barnehagelærer. Og det har tatt meg årevis å bli god. Det tok omtrent tre år i selve yrket før jeg begynte å føle meg trygg på valgene jeg tok.

Hvorfor fikk jeg nesten strykkarakter på Høyskolen? Jeg aner ikke, husker ikke hvilket emne jeg trakk en gang. 

Å få en A på Høyskolen betyr ikke nødvendigvis at man blir en god profesjonsutøver. Får man ikke tid og handlingsrom til å utøve profesjonen og videreutvikle kunnskapen sin sammen med barna, så betyr ikke den karakteren så mye.Tid og handlingsrom har jeg fått- eller kanskje bare tatt. Og det jeg har gjort, er å prioritere tid sammen med barna. Alt maset om at alle må ha en mastergrad, at den eneste veien å gå- er å gå på kurs, stemmer ikke så godt med min egen vei til å bli en god barnehagelærer.

En god karakter vil ikke redde deg, og en dårlig karakter behøver ikke hindre deg- i å bli en dyktig barnehagelærer. 

Vi trenger de som er erfarne og nysgjerrige i jobben sin, de som gir veiledning til andre ansatte i her- og nå situasjoner. De har i alle år vært med på å gjøre meg god, og de inspirerer meg til å selv søke mer kunnskap. De voksne jeg har lært mest av- det er de som er sammen med barna, som er genuint opptatt av barn og barndom. De er ikke veldig bekymret for at en økonom eller politiker mener de gjør noe feil. De stoler på seg selv, og de setter barnas ytringer over økonomens og politikerens. Og det er dessverre disse voksne som forsvinner fra barnehagen når arbeidsvilkårene stadig blir dårligere. 

Jeg var heldig som kom ut i yrket før barnehageforliket. Vi hadde fortsatt vår egen kokk i barnehagen. Barna fikk gå på småbarns-avdeling til de var tre år, enten til selve treårsdagen- eller høsten etter de hadde fyllt tre år. Vi hadde vår egen styrer, på fire avdelinger. Og det var barnehagelærer i alle de pedagogiske lederstillingene.

Det ligner ikke mye på hverdagen som møter de nye barnehagelærerne. 

Mitt beste råd til studenter og nyutdannede nå, er derfor; prioriter tid med barna. Jeg vet dere stadig må velge bort noe, ikke la det være barna. De viser meg hver dag hvordan jeg kan bli en bedre voksen for dem. 

- Eivor

Følg bloggen her

Landets beste barnehage

Oslobarnehagen- landets beste!  

- det er visjonen til landets største barnehageprosjekt; prosjekt Oslobarnehagen.

I dag kom budsjettforslaget for 2015, og det er foreslått rundt 100 millioner til barnehagene for å nærme seg visjonen om å være landets beste. Til sammenligning så er det budsjettert med 100 millioner til OL-etaten også.

Byrådet har følgende strategier for å øke kvaliteten på tilbudet:

- Forbedre kvalitetsstyringen av barnehage-sektoren

 -Utvikle felles anbefalinger og rutiner

- Øke kunnskapen om kvaliteten og innholdet i barnehagene

 -Øke de barnehageansattes kompetanse

Konkrete tiltak omfatter:

 -Innføre Oslostandard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i alle bydeler

- Utdanne barnehagelærere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus

-Utvikle barnehageansattes kompetanse innen barns språkutvikling og arbeid med språk

- Norskopplæring for barnehageansatte

- Heve barnehagelederes kompetanse

- Bedre informasjon om barnehagetilbudet på Internett og økt medvirkning for foreldre og foresatte

 -Innføre et digitalt styringssystem for kvalitetsheving og tilsyn

- Bygge ut IKT infrastruktur i barnehagene

 -Rekruttere barnehagelærere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLØD-satsing og egne tiltak i Oslo

- Utvikle karriereveier og videreutdanning for barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere

 -Tiltakspakke for å sikre at de beste pedagogene blir ansatt i barnehagene med størst utfordringer

 -Innføre veiledning og introduksjonskurs til alle nyansatte barnehagelærere og assistenter

- Legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom utdanning i arbeidstiden

- Kartlegge barns språkutvikling og gjennomføre tiltak for barn som trenger ekstra språkhjelp

- Stille krav om at alle nyansatte og alle de som allerede er ansatt, har norskferdigheter tilsvarende norskprøve 3 eller høyere


Rundt 30 av de 100 millionene skal gå til å bygge ut IKT- infrastruktur i barnehagene.

Selv ønsker jeg meg å få tilbake en kokk/kjøkkenpersonale i hver barnehage, ha fast vikar fra første dag, og høyere lønn til alle som jobber i barnehagen for å gjøre yrket mer attraktivt.

 

Så, hva tenker vi om dette?

 

Ønsker kommentarer og tilbakemeldinger på hva både ansatte og foreldre helst ville brukt 100 millioner på i barnehagesektoren!


- Eivor

Følg bloggen her

 

En arbeidsplass for voksne mennesker?

I den politiske debatten snakkes det ikke så mye om denne virksomheten som arbeidsplass, og de som jobber der sier heller ikke så mye.

Det er fryktelig mange, flest forskere og politikere, som mener noe om hva som skal gjøres av arbeidsoppgaver, rett og slett om hva som foregår- eller skal foregå, i virksomheten.

Vi har allerede et lovverk og en rammeplan for hvordan innholdet i virksomheten skal være. I tillegg er det hundrevis av lokale mål, tiltak, maler og standarder for hvordan de som jobber der skal utføre jobben sin.

På papiret ser det ut til at alt bør være på stell i denne virksomheten. Men, mange steder har man fryktelig høyt sykefravær, og de som har kompetanse til å jobbe der, velger seg ofte andre arbeidsplasser. Utdannelsen man, i følge lovverket, skal ha for å jobbe der - er sannsynligvis den eneste bachelorutdannelsen hvor man kan gå ut med E i alle fag, og likevel være garantert jobb. Dette signaliserte også Kunnskapsdepartementet i årets kampanje "verdens fineste stilling," hvor de garanterte alle jobb hvis de valgte studiet.

Barnehagen. Det er barnehagen jeg snakker om.

Det er barnehagelærere som bør jobbe der, men barnehagelærerne selv forlater ofte denne arbeidsplassen.

Rett før helgen kom kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, med en plan for et kvalitetsløft i barnehagene. Allerede i den første setningen avdekker han hovedproblemet til barnehagen som arbeidsplass, og dermed også kvaliteten;

I ti år har barnehagepolitikken handlet om å bygge kapasitet.

Barnehageforliket i 2003 har rasert barnehagen som arbeidsplass for mange barnehagelærere. Det bygges og omorganiseres, nye arbeidsoppgaver pålegges, og det stilles store krav til å effektivisere driften samtidig som det skal spares penger.  Men man har glemt å se på hvem som jobber i barnehagene, og  hvilke muligheter og forutsetninger de har for å utføre arbeidet og oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Dette er det verken kunnskapsministeren eller Høyre som er ansvarlige for. Men, det er de som har mulighet til å rette det opp igjen. At det nå kommer en melding om et kvalitetsløft, som ikke tar tak i kjernen av utfordringene som skisseres, er betenkelig. Det står ikke et ord om barnehagen som arbeidsplass i de nye lovnade om hva barnehagen skal være.

Tre hovedspørsmål :

-Hvordan er barnehagen som arbeidsplass, og hvordan bør den være ?

(Sett i gang undersøkelser blant ansatte- kartlegg hvilke forhold som gjør at så mange slutter, hvilke reelle muligheter man har til å utføre alt det som ønskes, samt hvorfor sykefraværet er så høyt.)

-Hvilken rolle har, eller bør barnehagen ha i samfunnet/ for familier?

-Hva skal barnehagen være for barna, og hvilket innhold bør hverdagen der ha for å være til barns beste?

Disse tre spørsmålene henger uløselig sammen, og svarene må samstemme i en viss grad for at vi skal kunne snakke om kvalitet i barnehagen.

Kvalitet i barnehagen begynner med de voksne som jobber der. Og da må barnehagen være en god og attraktiv arbeidsplass for voksne, kompetente mennesker.

 

- Eivor

Følg bloggen her

Karakter: STRYK

Det ryktes at en rektor avsluttet skoleåret med å si dette: 

Gratulerer til alle dere som går ut herfra med femmere og seksere. Fortsett det gode arbeidet videre i utdanningen deres. Om mange år, når dere er ferdig med høyere utdanning -kan dere komme tilbake og jobbe i bedriftene til de som forlater oss med enere og toere i dag. 

Det er å sette det veldig på spissen, men får likevel frem et viktig poeng; vi trenger de som er gode i realfag, men vi trenger de andre minst like mye.

Jeg er 10 år, og vi er midt i matematikk-timen. Dagens oppgaver  er jeg ferdig med for lenge siden, og jeg sitter å venter på at tre andre skal bli ferdige slik at vi kan begynne på "belønningen." De fire som er først ferdig får nemlig lov til å flytte seg bak i klasserommet og sy videre på gymbag`en sin. For meg er det helt uforståelig hvordan noen ikke kan være ferdige. 

Mens jeg syr bruker jeg matematikken. Teller sting, og lager et matematisk oppsett i hodet over hvordan gymbag`en skal se ut til slutt; 4 rader oppover, 2 bokstaver med 8 cm høyde, 4 rader bortover, så 8 cm mellomrom før jeg lager en bord 4 rader nedover. Ja, da blir det symmetrisk og fint.Samtidig ser jeg at et av de andre barna har kommet mye lenger enn meg, og jeg forstår ikke hvordan noen kan sy så nøyaktig og så raskt. Hvordan har hun fått til det mønsteret uten å tegne det opp på ruteark først? 

Tiril og Pål er ikke ferdige med matematikk-oppgavene  når det ringer, og deres "belønning" er at læreren tilbyr seg å hjelpe de to å bli ferdige i løpet av  friminuttet. Begge takker nei og løper ut.

(Utdrag fra en besvarelse i matematikk. Bør man få stryk for å tegne svaret?) 

Kan det hende at denne eleven har andre egenskaper man burde benytte seg av for å tilnærme seg matematikk? 

Har dette barnet talent som ikke kommer frem i realfag-timene?

Vi vet at mange skoler i dag benytter seg av noe som heter PALS. Norge gjør det nemlig litt dårligere enn PISA-snittet når det gjelder disciplinary climate eller arbeidsro som forskere nå har oversatt det til. I 2012 kom det frem at det er blitt mindre bråk i norske klasserom. men at det er fortsatt er 29% som besvarer at det er bråk og uro i matematikktimene. Hvorfor, det er det ingen som har spurt elevene om.

I forbindelse med  PALS kan elever mange steder få tildelt BRA-kort (et lite plastkort) for oppførsel som samsvarer med den ønskede atferden. 

Eksempler på atferd som fortjener et BRA-kort:

Gå raskt og rolig til plassen din.

Ikke forstyrr sidemannen.

Ta av luen før du går inn i klasserommet.

Rekk alltid opp hånden.

Ikke la armer og ben bevege seg fritt.

Gå inntil veggen i gangene, så du ikke kommer borti andre.

Bruk innestemme.

Klarer klassen å samle nok BRA-kort belønnes de med f.eks en ekstra gymtime, spillgruppe, formingsaktivitet eller utetime.


 
(BRA-kort produsert av menova.no)

Er kreativ utfoldelse noe man nå bare belønnes med?  

Ikke rart det blir bråk og uro i matematikktimene. 

Jeg kan ane det allerede i barnehagen, hvordan noen barn kan bli offer for det mange omtaler som konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer. Jeg kan se hvem som ikke kommer til å "passe inn" i reglene de får presentert på skolen. Jeg kan se hvilke barn som sannsynligvis vil bli skolelei ganske tidlig hvis de ikke får lov til å være fysiske og bruke sin kreativitet. 

At det å få være kreativ er en belønning, er rett og slett et overtramp mot barn som har sine styrker der. På samme måte som jeg benyttet meg av matematikk-faget da jeg skulle sy en gymbag, så er det mange barn som har stor nytte av de kreative fagene for å lære seg matematikk. Barn trenger å være gode i noe, de trenger å oppleve mestring. Det er dette som gir motivasjon, som gir deg viljen til å forsøke neste gang du møter en utfordring. 

Alle som har møtt mer enn ett barn- vet at barn er ulike. 

Hvorfor tror vi da at alle lærer seg realfag ved å sitte stille, rekke opp hånden, ikke forstyrre sidemannen, ta av seg luen, snakke lavt, gå rolig og spørre hvis man trenger hjelp?

Ikke bare reduserer man de kreative fagene i dagens skole, men de fjernes også som obligatoriske fra selve lærerutdanningen. På sikt  vil vi da heller ikke ha lærere med kompetanse innenfor disse fagene. 

Signalene til dagens barn er altså at det mange av de er gode i og interessert i - det er ikke viktig. Å holde på med tegning, musikk, dans eller kunst er rett og slett ikke framtiden. 

Unnskyld meg, men hvem er vi til å bestemme dette for dem?  Hvordan i all verden kan vi vite hva deres fremtidige karriere er? 


(Eleven som tegnet svarene på matematikkprøven, har i disse dager illustrert sin første barnebok.)

Det minste vi kan gjøre er å gi alle barn muligheter til å være gode i løpet av en skoledag.

De kreative fagene krever mer, det går ikke an å jobbe med disse fagene under samme disiplineringsrammer mange av  dagens skoler innfører. De er vanskelig å gjennomføre med 28 elever og 1 lærer. Er det noe av årsaken til at de stadig reduseres?

Kreativitet forstyrrer sidemannen og sier "Sjekk hva jeg laget av denne esken! Jeg har laget et dyr som ingen vet at finnes. Skal vi teste om det går med vann oppi? "

Kreativitet lærer barn realfag gjennom egne erfaringer og eksperimenter.

Kreativitet beveger seg ikke rolig, den løper rundt i hodet og kroppen mens den venter på å komme til uttrykk for omgivelsene.

Kreativitet har behov for å la armer og ben bevege seg.

Kreativitet bruker ikke innestemmen - men den indre stemmen.

  .

-Eivor 

Hyllest til assistentene!

Over 300 000 barn går nå i barnehage. Hvem er mest sammen med disse barna?

Jo, det er barnehage-assistentene og fagarbeiderne.

I 2012 var det over 65 000 av dere, og med den stadige barnehageutbygningen er det sikkert enda flere i dag.

Jeg vet jeg har skrevet mye om førskolelæreren- og min rolle i barnehagen. Det er på tide å synliggjøre dere også.

I dagens barnehage er vi helt avhengig av dere. 


Dere strekker dere aller lengst.

Dere får flest beslutninger og beskjeder overrakt i raske her-og nå-situasjoner.

Dere har en utrolig evne til å endre praksis og tilegne dere ny lærdom.

Dere gir meg helt nødvendige kritiske blikk på min egen yrkesutøvelse.

Dere skifter flest bleier, og tørker flest tårer.

Dere er mest sammen med barna. 



Et av barna begynner brått å gråte rundt matbordet. Assistenten som sitter på samme bord går bort til barnet og forsøker å trøste, både med ord og handlinger. Barnet vifter assistenten bort og sier hun ikke vil snakke. Assistenten respekterer dette, og setter seg igjen. Barnet begynner å gråte på nytt.

Assistenten går igjen rundt bordet, og jeg hører hun hvisker til barnet  "vil du gå fra matbordet litt? Kanskje du og jeg kan sitte litt sammen på det andre rommet? Hvis du vil kan du fortelle meg hva det er der inne..."    Barnet ser opp på den voksne og roper JA med gråtkvalt stemme.  

Assistenten snur seg til de andre barna, og sier " Nå blir vi borte en liten stund, men de voksne på de andre bordene hjelper dere imens," og leier det gråtende barnet rolig bort fra matbordet. 

Noen minutter senere kommer barnet hoppende og sprettende inn igjen til matbordet og sier " Nå er det fint! Jeg ville bare si noe til den voksne uten at alle hørte. Det var ikke noe hemmelig altså,  jeg var bare litt lei meg." 



Når jeg kommer fra et av mine utallige møter, så er dere like blide.

Når jeg kommer inn på avdelingen med dårlig samvittighet, fordi jeg vet at det er belastende å være færre voksne, klager dere aldri.

Når jeg foreslår å endre praksis, både på avdelingen og i forhold til enkeltbarn, så er dere alltid positive. 

Når jeg er litt bekymret for hvordan dagen skal gå (grunnet høy møteaktivitet eller sykdom på andre avdelinger) så sier dere alltid at det går. Og det gjør det!

Når jeg gir dere veiledning , så ser jeg at dere alltid tar imot det- og faktisk bruker det videre i hverdagen.



Hjertet og hodet mitt fryder seg i takt med deres utvikling og kunnskaper om barn. For- selv om mange av dere ikke har formell utdannelse til å jobbe med barn- så er mange av dere helt utrolig flinke sammen med barna. Episoder som den jeg beskrev over gjør meg ufattelig glad- på barnas vegne.

Barnehageassistenter, dere gjør en helt utrolig jobb.

Førskolelæreren, jeg, er helt avhengig av dere.

Hver dag blir barna glade for å se dere- og det gjør jeg og!

Takk!

 

Les flere innlegg og følg bloggen min  her

hits