hits

Barn/Barnehage

50% barnehagelrere er ingen god ide

Debatten rundt barnehagens innhold og muligheten de ansatte har til oppfylle sammfunnsmandatet sitt, har pgtt i lang tid. Bemanning har alltid vrt en del av debatten.

 Barnehageloven er endret p mange omrder de 41 rene den har eksistert, men et punkt som aldri er rrt ved, er loven om bemanning. Pr i dag kan du drive barnehage med 3 barnehagelrere og 56 barn, og fortsatt vre innenfor loven. En slik barnehage vil i tillegg kunne skryte av ha 100% barnehagelrere.

Jeg antar mange allerede n ser hvor jeg vil; Prosentregning er ikke srlig egnet til si noe om bemanning i barnehager. 

For tre r siden holdt jeg kurs for noen som frustrert kunne fortelle at de jobbet i en barnehage hvor "eier skryter av at vi har 50% barnehagelrere, men vi har jo mistet assistenter og fagarbeidere!" Og jeg har selv vrt x antall dager p jobb hvor vi har vrt 50% barnehagelrere. Det er de dagene hvor det har vrt hyt sykefravr. 

Det er nemlig lett f flotte tall p papiret. Hva er det letteste mten f 50% barnehagelrere p i en avdeling med 15 smbarn, 2 barnehagelrer og 3 fagarbeidere/assistenter?   kvitte seg med en fagarbeider/assistent. 

Det er politisk vilje til gjre noe med bemanningen i barnehager om dagen, men hva blir vi stende igjen med?

Her m ansatte og foreldre flge nye med. Skal man ha 50% barnehagelrere, s er den vrige bemanningen like interessant. Sprsmlet er jo; 50% av hva da? Det samme gjelder nr du sker jobb eller barnehageplass til barnet ditt. Eiere vil selvflgelig fremstille barnehagen sin p best mulig mte, og det ser jo unektelig flottere ut med "vi har 50% barnehagelrere i motsetning til kommunens 37% barnehagelrer"  enn  "vi har 8 barn pr.ansatt i motsetning til kommunens 6 barn pr. ansatt." 

Loven om bemanning i barnehager er absolutt klar for endres, men da m all bemanning lovfestes- ikke pakkes inn i glanspapir med prosentregning. 

Eller er det "gammeldags tro at bemanning henger sammen med kvalitet i barnehagen," slik tidligere byrd Torger degaard uttalte?

- Eivor 

Bloggen min kan du flge her 

 

Jeg er ingen barnehagetante!

Det er ikke barnehagetante jeg er, sier statsminister Erna Solberg i et intervju med NTB.  

Hun gr nemlig ikke inn og detaljstyrer hva statsrdene sier og gjr.

Statsministerens uttalelse vitner om total mangel p kunnskap og respekt for en hel profesjon. Bra at hun ikke er barnehagetante, det er det nemlig ingen andre som er heller. Norske barnehavelrerinners Landsforbund ble opprettet i 1949, og profesjonen er snn sett relativt ung i historisk sammenheng, men tanter har de ansatte aldri hatt som yrkestittel.


Selv om man i 2012 kunne lese overskrifter av typen "landets frste barnehagelrere," s er det blitt utdannet barnehagelrere i Norge i over 60 r. Solberg burde vite bedre enn ta i bruk et begrep som barnehagelrere selv har forskt fjerne i rtier. I tillegg er Solberg del av en regjering som i tre r har psttt at de arbeider for heve status for ansatte i barnehage. 

Joda, det var nok vanlig noen steder en gang for lenge siden at man sa "tante" om en eller flere av de ansatte i barnehagen. Men det har aldri vrt utdannet barnehagetanter, og det har heller aldri vrt ansatt noen i en stilling med den tittelen. Tantebegrepet stammer fra en tid hvor barnehagen ikke en gang hadde egen lov. Hvis statsministerens kunnskap og oppfatning av barnehagen befinner seg p 1972-niv, s er det helt greit si tante. Alt annet er ugreit. 

Alts; det er ok om en besteforelder som henter barnebarnet skulle komme til kalle en ansatt for "tante," og det er ok om en ansatt selv nsker bli kalt for "tante."

 Det er der i mot ikke ok nr landets verste leder viser s lite forstelse og respekt, bde for selve yrket og yrkets innhold. Ekstra uheldig er det at uttalelsen kommer rett etter det strste barnehageopprret  sektoren har hatt p revis. 

Hvis vi ser litt p konteksten begrepet barnehagetante brukes i, s blir det nemlig verre. Gr inn og detaljstyrer hva de (statsrdene) sier og gjr?  Hva i all verden er det for slags parallell trekke til barnehagen og de ansatte der?  Hvis statsministeren tror og /eller mener at barnehagelrere detaljstyrer hva barna sier og gjr, s br hun skru klokka noen uker tilbake til da hun var p besk i Thor Olsens barnehage.

Og hvis Solberg oppriktig mener det er ok bruke begrepet "barnehagetante," hvorfor er hun i s fall opptatt av ikke vre det?  Ansatte i barnehage utver et av de viktigste og mest krevende yrkene vi har i landet. Og barnehagelrerne er en profesjon som endelig har reist seg med stolthet og sagt i fra. Dette burde statsministeren sette seg godt inn i, snarest.

Kan ikke ansatte i barnehage snart f slippe bli kalt tanter? 

- Eivor 

Flg bloggen min her

Instagram: eivor_

Er dette framtidens barnehage?

Alle som jobber i barnehage vet hva hovedproblemet der er; det er alt for f voksne!

Det eneste loven sier om antall voksne og hvem disse voksne skal vre, er at det skal vre 1 pedagogisk leder p 18 barn over tre r, og 1 pedagogisk leder p 9 barn under tre r. Den pedagogiske lederen skal vre utdannet barnehagelrer. Ellers kan man bemanne barnehagen akkurat som man vil, s lenge en eller annen (ofte den med konomiansvar) sier det er "tilstrekkelig bemanning."


Dette har sttt uendret i lovverket i over 40 r!

Og barna fr ikke lov til vre tre r lenger, det er toringene som passer inn i budsjettet som treringer i dag- siden de er inne i sitt tredje lever. Og en trering er billigere i budsjettet enn en toring, derfor synes noen det er lurt presse barna inn i "trerskategori" s tidlig som mulig.

I lpet av disse frti rene har det blitt lagt fram melding etter melding fra ulike politikere om hva og hvordan barnehagen og dens innhold br eller skal vre. Den siste ble lagt frem i dag, av kunnskapsminister T. Re Isaksen. 

Stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag inneholder ordet kvalitet over 100 ganger, og ordet relasjon kun 7 ganger. Ordet kvalitet  slenges ut gang p gang uten at det noe sted gjres rede for hva begrepet innebrer. Det foreligger pr. i dag ingen nasjonal eller profesjonsetisk felles forstelse av innhold i begrepet "kvalitet i barnehage."

Alle som jobber i barnehage vet- eller br vite- at relasjonsarbeid og tilknytning er helt avgjrende i arbeid med barn i barnehage. Og,det viktigste: relasjoner og tilknytning foregr der mennesker- barn og voksne- mtes.  snakke om kvalitet uten legge til rette for flere gode relasjoner, er meningslst.   

Regjeringen vil ha mer lring, mer fokus p sprk, mer systematisk arbeid, tettere oppflging av barns trivsel, bedre foreldresamarbeid, hyere krav til barns utbytte av bhg, mer dokumentasjon og mer realfag i barnehage. Det er kanskje det de mener er kvalitet i barnehagen?  Mange honnrord og flotte formuleringer om hvordan framtidens barnehage br se ut, og hvordan dagens br endres.

Hvem har de tenkt til at skal st for alt dette?

Ikke et ord om mer penger til personale i barnehagen eller lovfestet norm for bemanning. Ingenting om ke andelen pedagoger, f tilbake kjkkenassistent eller tosprklige pedagoger. Heller ikke behov for et minutt mer med planleggingstid i flge denne Stortingsmeldingen. Ingenting om at at det er alt for mange barn p alt for f voksne i alt for mange barnehager. Ettringer klarer ikke si i fra om dette selv, men barnehagelrere har gjort det i lang tid.

Nei, nok en gang er det bare en haug med papir som sier ingenting annet enn at: Vi trenger ikke flere pedagoger eller hyere voksentettehet i barnehagen- det er de som jobber der som m bli bedre!  

Dette gr rett og slett ikke srlig mye lenger, Re Isaksen. La profesjonen selv f komme til bords snart, det kan hende de vet bedre enn et kontor fullt av byrkrater som aldri har skiftet en bleie samtidig som man forsker observere en trerings sprkutvikling og planlegge samlingsstunden som skulle ha vrt for 10 min. siden. 

- Eivor 

Flg min private side her

 

Ingen s at Adrian (4) dde i barnehagen

Adrian p fire r dde i barnehagen. Han ble funnet livls i barnehagens garderobe, etter ha ftt en snor fra en ryggsekk rundt halsen.

Da han ble funnet var han alene i garderoben.

Barnehagen, som ligger i lesund, har hele tiden omtalt hendelsen som en ulykke, men Adrians foreldre kan n fortelle at de ikke godtar dette som en ulykke.

- For oss var ikke dette en ulykke, men en totalsvikt fra barnehagen, sier de til Sunnmrsposten.

Ingen av de ansatte kan tidfeste nr de sist s Adrian. Ingen vet nr han gikk inn i garderoben, eller hvor lenge han var der fr han ble funnet. Det de ansatte vet er at Adrian var en av de frste som fikk vann i sin drikkeflaske, 35 minutter fr han ble funnet.

En voksen var sammen med de andre barna i rommet ved siden av, og det ble ikke oppdaget at Adrian manglet fr en annen ansatt kom dit.

Dette er en situasjon som alle barnehageansatte kan kjenne seg igjen i. Barna skal ut. Drikkeflaskene fylles p. En og en skal p do, og barna samles i det man gjerne kaller fingarderoben. Der tar man p fleecejakker, lue, solkrem o.l. Etterp gr man til grovgarderoben og tar p sko og uteklr, og til slutt gr man ut.



Adrian kom seg aldri ut. Er det en ulykke?

Foreldrene menernei.

Og det samme mente jeg da jeg omtalte denne saken i fjor.

Jeg er klar over at det her er brutalt skrive, men et barn dr ikke av f en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av, skrev jeg den gang.

Vi trenger debatt rundt barnehagens innhold og plass i samfunnet, men det frste som m p plass er sikkerheten. Foreldre viser enorm tillit og leverer fra seg det kjreste de har i barnehagen. Og det verken br eller skal vre mulig f den telefonen Adrians foreldre fikk.

Irene, Adrians mor, sier til Sunnmrsposten at de gjerne vil dele og fortelle for unng at andre skal oppleve det samme.

-At foreldre er bevisste hvilke omgivelser barna deres oppholder seg i, og kanskje stiller sprsml rundt hvilke rutiner barnehagen har, sier hun.

Jeg kunne ikke ha vrt mer enig. Foreldre kan, br og m stille sprsml!

Sikkerheten er det absolutt frste som m ivaretas i barnehagen.

Dette hndhever jeg hver dag som barnehagelrer. Jeg blir kalt vrang og litt vanskelig til tider. Det kan jeg leve med. Vi kan ikke leve med at barn dr i barnehagen fordi det ikke var en voksen til stede.

Vi har ingen miste.

- Eivor

Flg bloggen her

Oslobarnehagen bryter loven

Vi gr rett p sak; De ansatte i Oslobarnehagen ble i forrige uke plagt kartlegge sprket til alle treringer, samt dokumentere hvilke foreldre som sier nei til kartlegging. Frst heter det at det er obligatorisk, men senere i brevet pnes det for at man som forelder kan si nei (mot at det dokumenteres).

( utdrag fra brev sendt til alle bydelen fra byrdsavdeling for kunnskap og utdanning 11.03.2013)

Verktyet som skal brukes heter TRAS, og det bestr av et skjema hvor den voksne skal fargelegge hva barnet mestrer/ ikke mestrer. Nrmere 400 000 leste det frste innlegget jeg skrev om dette.

I debatten som fulgte i etterkant gikk kunnskapminister Torbjrn Re Isaksen ut og sa at vi ikke skal kartlegge alle barn. Han har flere ganger sagt atansatte i barnehagen ikke kan bli plagt en slik praksis. Dette gjentok han n i vinter i debatt med Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Likevel har regjeringen n kommet med et forslag til endringer i barnehageloven som pner for en slik praksis.

Fra flere hold ble det i januar 2015 fortalt om at de ansatte i Oslobarnehagen ble bedt om sette i gang med kartleggingen i pvente av endringene i loven. Anniken Hauglie, skole- og barnehagebyrd i Oslo har forelpig ikke uttalt seg om dette.



sette i gang med en praksisendring i pvente av at en lov skal endres, er ikke lovlig.

Eksisterende lovverk og retningslinjer pner ikke for at man kan plegge ansatte i barnehagen bruke ett enkelt verkty i arbeidet med observere, vurdere og dokumentere barns lek, lring og utvikling. Eier av barnehagen kan heller ikke plegge de ansatte kartlegge alle barn.

Dette valgte flertallet i Oslo bystyre overse, og vedtok flgende:

Det etableres obligatorisk sprkkartlegging av alle 3-ringer i forbindelse med 3- rskontroll p helsestasjonen eller i barnehagen.

I brevet som ble sendt ut fra Byrdsavdeling for kunnskap og utdanning forrige uke, kommer det tydelig frem at det er barnehagen som skal st for hoveddelen av kartleggingen. Det som ogs er litt interessant, er at det virker som om dette er en praksis som har eksistert lenge.

For ordens skyld:

kartlegge alle barn er ikke eksisterende praksis, hverken i Oslo eller nasjonalt.

kartlegge alle barn med det ene verktyet som vi n blir plagt bruke, har aldri vrt eksisterende praksis i Oslo.

dokumentere hvilke foreldre som ikke vil at barnet sitt skal kartlegges med TRAS, har aldri vrt foresltt eller plagt tidligere.

Kort oppsummert, s skal alle som gr i barnehagen kartlegges med TRAS, og resten av barna skal vi gjre vrt beste for f tak i s vi kan kartlegge dem.

Oslobarnehagen har som visjon vre landets beste barnehage, er den det? Det jobbes ogs hardt for tiltrekke seg flere gode barnehagelrere, og ha fornyde foreldre.

Skal man nrme seg noe av dette, er det vel p tide rydde opp?

- Eivor, barnehagelrer.

Flg bloggen min her

Nr aksjeselskapene tar over barnehagens pedagogikk

Hvert r kan vi lese om konomiske kutt i barnehagesektoren, mangel p barnehagelrere, lav bemanning og nedleggelse av sm barnehager. Like ofte blir det lovt at det satses p dette, at det skal gjres noe med, og at det er "gode rutiner som sikrer" et eller annet. Det skrives og skrives, og snakkes hyt om hvor bra det skal bli. Men pengene plasseres stadig langt over pedagogene. Hvor mye gr egentlig med i det byrkratiske sluket? Vi vet i dag nok om hva minstekravene br vre i en god barnehage, gjr vi ikke?

Likevel er barnehagesektoren en av de f i landet som har ftt drive s lenge uten flge lovverket. Barn over hele landet fr ikke sin lovfestede rett til en pedagogisk leder med barnehagelrer-utdannelse.I lovteksten str det at det skal vre 14-18 barn pr. pedagogisk leder med utdannelse. Maksantallet som var 18, er ikke lenger et makstall, det er praksis over hele landet. Dette er ikke bare en utfordring, som det s pent heter, det er et problem.

Og det blir forskt lst ved ta ulike snarveier. En av de mest kjente og stadig voksende, er innfre et program/verkty/en metode som lover at kvaliteten heves. Tidlig innsats og kompetanseheving er de mest brukte ordene i den sammenheng. Begge deler er riktig og viktig i forbindelse med utvikling av barnehagen og de ansatte.

Men, hva er det egentlig som kommer inn i barnehagene?

Svrt mye av det er en erstatning for de manglende barnehagelrerne. Eller erstatning for mangelen p tid og rom i den enkelte barnehage til faglig diskusjon, refleksjon og utvikling. Barnehagelrere gr ut av hyskolen med krav til kompetanse innenfor alle omrdene enkelte program/verkty/metoder presenterer.

Likevel tar andre over utvikling, iverksetting, gjennomfring og evaluering av det som foregr i barnehagen. Politikere og kommuner bruker millioner p noe annet enn flere barnehagelrere. Og styrere og barnehagelrere, som alle skal vre profesjonutvere, takker ja.

Et eksempel er "Vre Sammen."

Utviklerne ser ikke ut til bli helt enige i hva "Vre Sammen," egentlig er. Sentrale personer i Vre Sammen AS uttaler ulike steder at det er er "pedagogisk verkty," et program," og "kompetanseheving for barnehager." Og som med s mange andre program/verkty/metoder som selges inn til barnehager, er det ikke utviklet eller forfattet av noen som jobber i barnehage.

Dette utdraget fra en kommune forklarer hvordan det kan se ut mange steder:

En av hovedkomponentene i "Vre Sammen," er den autoritative voksenrollen, og det henvises stadig til Diana Baumrind. I 1967 ble 110 barn observert, og deretter ble 32 av barna som passet inn i mnsteret p en forhndsbestemt skala valgt ut til delta i studiet. I 1971 fortsatte Baumrind sine studier, ogs p et ikke- tilfeldig utvalg. Denne gangen ble de som ikke kunne skrive og lese luket ut, samt at familier med "feil etnisk opprinnelse" ble sortert ut.

Baumrind studerte kun barn/foreldre-relasjonen, og utviklet en teori om ulike parentingstyles. Hun plasserte foreldrene i studiet inn i tre ulike kategorier, og en av disse foreldrestilene, er den autoritative stilen. Studiene er viderutviklet og hyppig referert til, men er det overfrbar til den norske barnehagen?

"Vre Sammen," ser ut til mene det. De har ogs ganske fritt tatt Maccoby & Martins modell fra 1983, puttet p litt farger og artige figurer, og presentert den som sin modell for voksne i barnehagen.

Det er selvflgelig andre teorier og perspektiver som blir referert til og presentert i "Vre Sammen." En av de er Berit Bae.Det er vel knapt mulig g ut av barnehagelrer-studiet uten ha hrt om Bae, men for mange assistenter er det kanskje nytt.

Igjen, s kan man undre seg hvorfor kommune-Norge bruker millioner p f kommersielle aktrer inn i barnehagen for videreformidle slik kunnskap, i steden for at man bruker barnehagelrerne selv.

En annen sentral del av at de kommersielle aktrene inntar barnehagen, er de stadige pleggene om at alle ansatte m delta, forplikte seg og aktivt ta i bruk materialet. Dette kan se ut til vre tilfelle for "Vre Sammen" ogs.


Utdrag fra Masteroppgaven til Marie Sola

Det flger med plysjdyr, plakater, bker og CDer til implementeringen. Dette omtales som pedagogisk materiale som passer sammen med den nye voksenrollen alle ansatte skal omfavne. Videre er det ogs en pakke for foreldrene. Hva fr noen til dele ut en sp med fire parentingstyles til foreldre?

Alt i alt s er kjernen i det hele at vi som er profesjonutvere takker ja til en deprofesjonalisering ved la andre ta over for innholdet og kvalitetsutviklingen i barnehager. Ser vi ikke at vi selv er med p si at vi ikke kan, ikke vil, ikke trengs i barnehagepedagogikken ved forholde oss stille og utelukkende positive til at andre definerer pedagogikken for oss?

Det er ogs slik at vi pr. i dag ikke kan f begge deler. Det ideelle hadde jo vrt hvis barnehagen var full av barnehagelrere, vikar ved hvert sykefravr, en styrer i hver barnehage, 14 barn pr. pedagog og konomiske midler til selv velge ut omrder hvor vi hadde behov for kompetanseheving.

Slik er det ikke. Og det ser dessverre ut til at vi stille har samtykket til noe profesjonen ikke er tjent med.

Programmet jeg har nevnt i dette innlegget har selvflgelig gode momenter, men hvorfor trenger vi dette programmet for f varme voksne i barnehagen? Det ropes om manglende faglig "pensum" og kompetanse. Er det tid som er problemet, eller er vi virkelig s kunnskapslse at vi selv ikke kan veilede og heve kompetansen til hverandre. holde seg faglig oppdatert ligger jo tross alt i stillingsbeskrivelsen de aller fleste steder.

Store kommersielle aktrer er i ferd med definere og ta over pedagogikken i mange barnehager. Og svrt f ser ut til reagere.

Hvordan havnet vi her?

- Eivor

Bloggen min kan flges her

Dagen da du forsvant, Agnes

Alle s deg Agnes. Alle var sammen med deg flere timer hver dag. Og alle var enige i at du noen ganger var litt urolig, litt sliten, eller litt "vanskelig ha med gjre." Du fulgte liksom ikke det samme mnsteret som de andre barna i barnehagen, og hvordan ville det vel bli for deg p skolen hvis du fortsatte "leve i din egen verden?"

Heldigvis hadde familien din en bekjent som kunne avlaste dem litt. En som du ogs kjente, Agnes, og som hentet deg i barnehagen av og til. Foreldrene dine kunne fortelle at du helt fra morgenen av spurte flere ganger om det var "hans hentedag" disse onsdagene.

Og det spurte du om i barnehagen ogs. Alle syns dette var litt artig. Hvor mange ganger m vi si "Ja, han henter i dag," fr Agnes tror p det, liksom?

"Agnes har spurt etter deg hele dagen," kunne de si nr du ble hentet.

"Agnes har sttt ved porten og sett etter deg i nesten en time," sa de.

"Agnes er urolig hele dagen nr du henter, det er tydelig at hun gleder seg veldig til disse dagene," sa en.



En av disse onsdagene sykler du rolig rundt p lekeplassen. Du kikker mot porten med jevne mellomrom. Du sykler bort til en voksen, spr om det er lenge til du blir hentet, og sykler videre til en annen voksen.

Nei, det er ikke lenge til henting. Og da du blir hentet, s gr du stille av sykkelen og bort til han som henter deg. Du flger etter ham inn, og ned trappen til garderoben. Men, blikket ditt- blikket ditt er ikke ditt eget, Agnes.

Det er som om noe treffer meg hardt i magen, og omsorgen jeg har for deg trumfer alt av "regler for senvakten i utetiden."

Jeg skal egentlig vre ute og gi informasjon til de som henter. Jeg skal ikke g inn, for da blir det rot med "senvaktsystemet." Men denne dagen, da er det noe annet som fles mer rotete enn organiseringen av vaktsystemet.

Jeg gr etter deg og mannen, Agnes. Inn i barnehagen og halvveis ned trappen til garderoben. Der blir jeg stende og se p dere, og det er da jeg ser det. Det er da alt raser sammen.

Du er ikke Agnes lenger. Barnet som str nede i garderoben med denne mannen, er et barn jeg ikke kjenner igjen.

Han som henter, holder deg ikke kjrlig i hnden. Han holder deg hardt rundt overarmen, og snakker med en helt annen stemme enn han gjorde ute p lekeplassen i barnehagen.

Og jeg ser at du ikke har spurt etter han hele dagen fordi du har gledet deg. Jeg ser at du ikke er glad i han som str sammen med deg, Agnes, du er livredd. Blikket ditt, kroppsprket ditt, stemmen din og alt det som er deg - det har forsvunnet.

Hvorfor det?

Er du sliten, urolig eller bare "litt vanskelig ha med gjre" n igjen?

Hva skal jeg gjre? Kan jeg la deg g, og kanskje forsvinne for godt, Agnes?

Jeg lar deg g, men jeg ringer ogs dine foreldre. Jeg er ikke helt sikker p hvorfor du ikke br vre sammen med denne mannen, men jeg er sikker p at noen m hjelpe meg med hjelpe deg akkurat n.

Og til slutt, ser vi deg alle sammen, Agnes. Vi ser hele deg, og hva som har gjort deg til deg. Det vil ta tid finne deg helt igjen, og det vil ta tid srge for at du aldri mer forsvinner. Vi ser deg ordentlig n, Agnes. Det var aldri du som var vanskelig ha med gjre, det var andre som gjorde det helt uutholdelig for deg leve i noe annet enn "din egen verden."

Vi som jobber med barn har en helt unik mulighet til se alle barn. Og det m vi.

- Eivor

Flg bloggen her

(Historien er anonymisert og satt sammen i trd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

Det er allerede bestemt

Alle barna skal, hvorfor har ikke dine gjort det?

Slike sprsml, som gjerne er etterflgere til en slags instruksjon, har det dukket opp mange av i de siste rene. Sprsmlene kommer fra ledere i barnehagesektoren, stort sett de som ikke jobber med barna til daglig. Det er gjerne lange diskusjoner mellom barnehagelrerne og deres nrmeste leder. Diskusjonene foregr alts et annet sted, og p et annet niv enn beslutningene blir tatt. Vi fr ikke lov til ta det opp med noen andre.

Jeg forstr at det er ndvendig g tjenestevei. Samtidig s er dette litt problematisk. Hvordan skal vi, barnehagelrerne, da kunne n frem med vre meninger, ideer og kritiske blikk? Nr alt starter langt over oss, og alle implementerer og samtykker hele veien nedover til oss, da blir det vanskelig og n frem. Vi kan si nei, og det gjr flere og flere, heldigvis. Men det er alltid for seint. Alt er bestemt. Ingenting kan gjres noe med, og det er viktig vre positivt og samarbeidsvillig.

Det er lettere si ja. Lettere bare flge alle instrukser som kommer. Lett ta i bruk alt av maler og standarder man blir plagt bruke. Og fryktelig lett og etter hvert miste litt av sin egen integritet midt i blant alle som mener noe om hvordan man skal utfre sin profesjon som barnehagelrer.

Jeg har gjort det selv. I ettertid skammer jeg meg over noe av det jeg faktisk har takket ja til. Skjemaer, verktyer og handlinger som n fremstr som svrt upedagogisk for meg, det har jeg vrt positiv og samarbeidsvillig til. I min egen naivitet s tenkte jeg tidligere at alt som kom inn i barnehagen, var til det beste for barn. Og det som verre er: ved slippe til alt, s har jeg jo vrt med p signalisere at dette er bra, dette vil vi ha! Da sitter det mennesker i andre enden og tenker at de har gjort noe rett, at barnehagelrere trenger alle disse papirene og fringene p hvordan vi skal utfre vr profesjon. Gjr vi det?

Vi trenger selvflgelig forskning. Og det er veldig bra f g p kurs/seminarer og foredrag. Nye verkty er nyttig gjre seg kjent med, samtidig som man alltid m holde seg oppdatert p faglitteraturen. Men, hvem skal bestemme hva som gjelder, hva som veier tyngst, og hva vi faktisk skal ta i bruk? Kvalitetsstyring og kvalitetskontroll har kommet inn som tunge ord i barnehagen, men i det daglige opplever jeg det mer som kvalitet p papiret. Trenger jeg 800 sider fra min barnehageeier, som har forhndsdefinert min og alle andre barnehagelreres pedagogiske plattform, og forteller meg nyaktig hvordan jeg skal utfre profesjonen?

Jeg er bekymret og redd for at vi selv er med p delegge handlingsrommet til profesjonen ved og ikke sette vr egen integritet hyt i disse dager. Hva vet og kan vi, og hvordan har vi vist frem dette de siste rene? Engang syns jeg dette var verdens fineste stilling. Jeg elsket vre barnehagelrer! Jeg elsket kunne bruke alt jeg hadde lrt p hyskolen, sette teoriene ut i praksis, observere og evaluere, sette i gang store utviklingsprosjekter sammen med assistentene og virkelig ivareta barns medvirkning.

Alle barna skal, Du m, og N er det bestemt at.. river sakte ned min egen integritet som profesjonsutvende barnehagelrer. Det fles ikke greit gjre noe som barna viser meg at de ikke vil, er motivert for eller modne nok til. ha en flelse av at jeg bryter med det jeg egentlig kan og vet, gir meg to muligheter; si ifra og prve endre premissene, eller gjre det likevel og slippe flere diskusjoner.

Jeg har det siste ret sagt nei hyt og tydelig til forhold jeg ikke kan st inne for faglig eller etisk. Dette har jeg gjort via bloggen min, avisinnlegg og delta p seminarer og foredrag. kjempe for eget handlingsrom som profesjonsutver ved delta i den offentlige debatten har vrt tidkrevende og svrt interessant. Det har vrt faglig utviklende, og jeg har mtt utrolig mange gode barnehagelrere over hele landet. Alle forteller lignende historier, og mange er bekymret, eller rett og slett lei.

Vi m bli bedre til vise frem kunnskapen vr, f den ut av pauserommet og inn i den offentlige debatten. Og ja, jeg vet det ikke blir mtt med applaus de fleste steder. Men kan det tenkes at det hadde vrt litt lettere bli hrt for oss alle sammen, hvis vi var litt flere som sa ifra hyt og tydelig?

Dette innlegget hadde jeg p trykk i det siste "Barnehagefolk," som har tittelen "Integritet og lojalitet." Jeg er selvflgelig litt inhabil, men synes dette er en av de beste utgivelsene av bladet p lenge. Du kan f tak i hele nummerether

- Eivor

Bloggen kan du flge her

Barnehageidyllen

Det trygge barnet. Det glade smilet. De magiske stundene, og yeblikkene hvor du fler dere bde lrer og vokser- barnet og du.

Det er disse yeblikkene, eller disse barna om du vil, som det snakkes mest om. Det er slik man gjerne forestiller seg at det er i barnehagen. Og det er slik styringsdokumenter, kvalitetssystemer og standardimplementeringer tar hyde for at det er.

I Dagbladet dukket det i gr opp nok en kronikk som beskriver idyllen. Bde Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren syns det var en god kronikk. Kronikken forteller politikere og barnehageeiere alt de vil hre; se her, vi fr det til! Det er motiverende og inspirerende jobbe i barnehage.

Og det er det ofte, det er faktisk helt ndvendig at ansatte i barnehagen er motivert og engasjert i sitt arbeid med barn.

Samtidig beskriver mange barnehageansatte jeg mter, en hverdag hvor de stadig er underbemannet, og hvor de fler de ikke strekker til i alle arbeidsoppgavene som blir delegert nedover. "Effektiviseringen" og omorganiseringene som stadig iverksettes har jeg skrevet om her, og den har p ingen mte stoppet opp.

Ligner den nye barnehagelrer-stillingen mest p det som tidligere var en styrerstilling? Hadde det hjulpet om vi var 50% barnehagelrere overalt?

Ja, for fagmiljet ville det vrt et stort lft.

For barna betyr det mindre tid med de voksne, hvis det ikke samtidig flger med ekstra personale som erstatter barnehagelrerne mens de har ubunden tid/planleggingstid.

Det er ingenting som kan lses eller fungerer bedre bare ved sette sammen noen enkle ord og nye visjoner for arbeid med barn. Det er kanskje derfor det, for meg, ogs er litt skummelt at lring stadig dukker opp i politiske diskusjoner og knyttes opp mot "den gode barnehagen." At selve begrepet brukes er ikke skummelt eller nytt, men hva de ulike aktrene ser ut til legge i begrepet er vi verken ferdige med eller enige om.

I den tidligere nevnte kronikken str det :Vi skal lre ham lre (om et barn.)

For den som ikke bryr seg, vil dette sikkert gi mening og se fint ut. Men, lre ham lre? Er det s enkelt, og hva innebrer det? Fryktelig mye. Og det er ikke mye tid eller rom for slike faglige diskusjoner i den vanlige barnehagen.

Det er kanskje derfor vi aldri blir enige, eller kommer videre med den sagnomsuste kvaliteten i barnehagen. Lrer vi barna lre? Eller gir vi de erfaringer, tilrettelegger, pner opp for erkjennelser, undrer oss, leker med og veileder i samspill?

Hva med barnet som ser p meg og sier "jeg kan ikke leke, jeg?" Hva med barnet som ikke sier noe som helst?

Hverdagen er fryktelig mye mer enn barnet som lper smilende mot deg; hverdagen inneholder svrt komplekse utfordringer og vanskelige etiske vurderinger og valg.

Ansvaret som ligger p selve barnehagelrerne- er enormt.

At noen i det hele tatt tror det er mulig oppfylle alle krav og lovnader om hva barnehagen skal vre, innenfor dagens rammer - ovenfor ethvert barn til enhver tid, sier kanskje mest om hvor lite de faktisk vet.

Det er selvflgelig viktig snakke om det som er bra i barnehagen, men ppeke det som er svrt utfordrende og mindre bra- er kanskje viktigere for at alle skal f det bedre?

- Eivor

Flg bloggen her

Sett deg ned og vr normal

"dempe" egne flelser slik at man ikke skaper uro for seg selv eller andre- er ndvendig for lykkes.

ha kontroll p egne impulser, bde det slutte med noe (selv om man har lyst til fortsette,) og det sette i gang med noe (selv om man ikke har lyst)- er ndvendig for lykkes.

vite hva omgivelsene forventer, for deretter jobbe hardt for mte forventningene- er ndvendig for lykkes.

etterleve korrigeringer og krav, alts opptre slik man er fortalt at er nsket - er ndvendig for lykkes.

konsentrere seg over tid, samt gjennomfre alle oppgaver- er ndvendig for lykkes.

oppfre seg adekvat, eller oppfre seg slik som omgivelsene anser som godtatt og normalt - det er avgjrende for lykkes.

Det kalles selvregulering.

Det sies at barn med hy grad av selvregulering i strre grad vil styre seg selv til kunne gjre lekser og skolearbeid, de vil sitte rolig og fokusert, og de vil ha langsiktige ml om f seg en god utdannelse.De kontrollerer seg selv uavhengig av hvem som er rundt dem. De flger malen som noen, gjerne forskere, har satt opp for hvordan man best former barn inn i de konforme systemene som eksisterer. Malen og metodene pakkes inn i fine ord, og det forsikres hele tiden om at dette er viktig og riktig for barna.

Viktig og riktig for at barna skal lykkes.

Men hvor, og i hva?

P skolen vel.



Barna br ha en lang realfaglig utdannelse, noen r i hyere utdanning, komme seg raskt inn i arbeidslivet, og jobbe hardt og pliktoppfyllende helt til de kan lene seg tilbake som pensjonister 40 r etter. Og det er barna selv som str i veien for dette. Isteden for sitte rolig ved pultene sine, s finnes det alts femringer som reiser seg og lper i klasserommet. Femringer som forstyrrer andre, ikke gjr som forventet og har en adferd som beskrives som problematisk. Ikke bare femringer, til og med tteringer gjr dette.

Hjelpes, et barn som lper! Herlighet, det kan da ikke vre normalt. De vet jo ikke sitt eget beste! De delegger for alle. Barna m regulere seg selv.

Virkelig?

Kan det hende at det heller er omgivelsene som m reguleres litt? At barna trenger andre systemer rundt seg enn klasserommet og skolepulten? At de ikke lrer matematikk best ved sitte rolig og fokusert i 10 r? Er det problemadferd hvis et barn ikke flger forskeres mal for lring?

En femring som bygger snmann kan raskt forst og erfare hvorfor man setter den minste snballen p toppen istedenfor p bunnen. En seksring som spiller fotball kan raskt forst og erfare noe om hvordan et objekt beveger seg, og hvordan motstand og tyngdekraft vil pvirke.

Skal vi virkelig begynne fokusere p selvregulering i barnehagen ? Lre barna dempe impulsene sine, styre flelsene sine og konsentrere seg mer. Skal voksne i barnehagen g inn og styre barnas hverdag med klare intensjoner og nsker om ml, et ml som m vre mlbart for at forskerne skal f sine resultater?

"SKOLEKLAR"- prosjektet, som ble ledet av psykolog Ingunn Strksen, hadde stort fokus p selvregulering, og ordet dukker stadig opp i publikasjoner. Det ser nesten ut til vre adferdsforskeres nye favorittomrde, og lsningsforslag p mange av utfordringene i samfunnet, eller skolen om du vil.

N er Strksen i gang med et nytt forskningsprosjekt. Sammen med konom Mari Rege skal "Agderprosjeketet," med en prislapp p 42millioner settes i gang i barnehagen. Ogs der er selvregulering sentralt, sammen med voksenstyrt "lekende lring" av realfag.

Flere og flere metoder og programmer for arbeid med barn er sentrert mot passe inn, ha evner til roe seg ned, og oppfre seg adekvat for lre realfag. Alts at barna skal gjre og leve slik som noen har definert som normalt i dagens samfunn.



"Vi er p vei inn i kunnskapssamfunnet," gjentas stadig av forskere og politikere innenfor barn- og oppvekstsektoren.

FINNUT, programmet som "Agderprosjektet" har ftt millionsttte av, nsker forskning som frer til innovasjon i barnehage og skole. Programmet skal ogs gi politikere viktig kunnskap for kunne forme utdanningssystemet videre. Forskerne selv har ml om delta p internasjonale forskerkonferanser, som f.eks.Horizon 2020.

Det er fint det. Vi trenger forskning. Men trenger vi at fire-og femringer presses inn i en mal og konstruert oppfatning av at det er likhetstegn mellom ta en mastergrad og lykkes?

Hva er vi s redde for at disse barna skal finne p hvis vi voksne tar et skritt tilbake og lar barna selv f delta mer i organiseringen av innholdet i hverdagen sin?

At de skal brke for oss, kanskje forstyrre og utfordre oss?

"Du m ikke vre redd for tenke nytt! " blir kritikken min ofte mtt med. Noe av problemet er at selvregulering og fokus p lring ikke er nytt. Det er mer av det samme. Forskjellen er at det n er nsker om at det skal vre mer systematisk og mlbart enn tidligere.

Tenk om barna i barnehagen ikke vil vre de som skal fre landet frem til bli en ledende nasjon innenfor kunnskap. Tenk om de ikke syns det er motiverende og viktig delta i internasjonale tester hvor resultatene mles opp mot andre barn?

Ogs tror vi kanskje at barna ikke forstr. At barna ikke vil merke at vi prver presse noe p dem. Det gjr de.

De merker det. De vet.

Er det noe alle ser ut til vre enige om i de store debattene rundt dagens barn, s er det hvilke enorme muligheter og potensiale barna har.

Likevel virker det som om mange voksne ser et behov for forme barna, og tilpasse de til en realfaglig hverdag med ferdige planer.

Hvis vi har s utrolig stor tro p barnas potensiale og hva de er i stand til, hvorfor gir vi de da s f muligheter ?


- Eivor

Bloggen kan flges her

Vi har ingen miste

For endel r siden kom lillebroren min hjem fra barnehagen alene. Han hadde ikke blitt hentet, han hadde forsvunnet fra barnehagen og gtt hjem p egenhnd.

Vi bodde nrme barnehagen, han gikk heldigvis rett hjem, og han hadde ikke fulgt "reglene" i barnehagen.

Mye kan sies for forklare det som skjedde.

Og viktigst av alt, det som gjr at dette ikke preger vr familie tungt i dag, det er at;

-"Det gikk jo bra da!"

Og det gjr det som oftest i norske barnehager.

Men jeg tror at det omtrent daglig forekommer nesten-ulykker med barnehagebarn involvert. Mange tilfeller som kunne endt svrt tragisk, men som kanskje ikke blir tatt like alvorlig fordi "det gikk jo bra." De flestetilfellene er preget av at det ikke er en voksen tilstede.

dra p lange turer, ta kollektivtrafikk, vre nr vann eller ha store barnegrupper p samme sted, det har i mange r vrt noe av det jeg ikke gjr i regi av barnehagenmed mindre jeg fler sikkerheten er god nok.

Og de gangene vi har vrt p slike turer, da har vi vrt dobbelt s mange voksne som vi er til vanlig. Minst seks voksne trenger vi for at jeg som ansvarlig for alle disse barna fler meg trygg p at sikkerheten er ivaretatt.

At 4 voksne drar p tur i nrheten av vann med 24 barn hres ikke sikkert ut. Det hadde jeg aldri turt ha ansvar for. Se her for eksempel.

I denne saken s jeg at flere barnehageansatte skrev at dette var god bemanning. Virkelig?

Ja, det kan hende mange syns det, fordi man alltid fr beskjed om at dette er vanlig praksis, og derfor tenker man vel at sikkerheten er god nok.

-Det gr bra.

-Det fr dere bare klare.

-Se p rutinene deres.

-Fiks det!

La oss si at et foreldrepar med to barn slr seg sammen med naboene (som ogs har to barn) og inviterer 20 av barnas venner i alderen 3-5 r med p tur.

Gjr man i det hele tatt det?

Vil folk flest anse det som sikkert?

Neppe.

Likevel s er tusenvis av barn p slike turer hver dag i regi av norske barnehager. Og, mange foreldrene bde forventer og sier at de nsker det.

I tillegg er det selvflgelig forventninger fra barnehage-eiere om at man skal oppfylle kravene i lovverket og flge planene.

Det som ikke skjer, det er at de ansattes krav - eller opplevelse av sikkerhet, tas p alvor.

Fy sren s mange ganger vi har bedt om nok voksne i barnehagen!

Herlighet s mange ganger vi har sagt at vi ikke fr til alt som nskes av oss uten at vi er nok voksne.

Og som pedagogisk leder har jeg utallige ganger ropt hyt om at sikkerheten ikke er ivaretatt.

Men, det gr jo bra?

Helt til det ikke gr bra.

Det har skjedd fr, og p fredag skjedde det igjen.

En gutt dde i barnehagen.

Det er helt fryktelig. Helt forferdelig.

Det knyter seg i hele meg nr jeg tenker p de prrende- familien, de andre barna og de ansatte i barnehagen.

Det er en ulykke.

Men vi kan ikke ha slike ulykker i barnehagen.



Jeg er klar over at det her er brutalt skrive; men et barn dr ikke av f en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av.

Foreldre viser enorm tillit nr de leverer fra seg det kjreste de har i barnehagen, hver eneste dag. Barnehageansatte ptar seg et enormt ansvar, hver eneste dag.

Dere der ute som jobber i barnehage, dere m slutte late som om alt alltid er p stell.

Har vi ikke alle vrt ganske underbemannet til tider?

Barnehagen m vre et sikkert sted vre, og det er vi som jobber der som m si ifra nr det ikke er det.Vi trenger en stor og saklig debatt om barnehagens innhold og plass i samfunnet, men det aller frste som m p plass er sikkerheten.

Ikke sikkerheten formulert p papiret, men sikkerheten i praksis.

Hver dag, hver time, hvert minutt.

Kjre regjering, se f p plass den bemanningsnormen fr 2020.

La den vre en lov, ikke en norm.



Vi har ingen miste.

Med kondolanse til de berrte i lesund

-Eivor

Du kan flge bloggen her

Dette nsker du deg- vi betaler

2,240 000 kroner.

Over 2 millioner kroner...det er totalsummen p"Sprkveilederen" og " TRAS fagbok" til alle de 3200 barnehageansatte som n har vrt p et kurs plagt av Oslobarnehagen.

Og, dette er ikke prisen p hele kurset- eller kompetansehevingen, totalt skal det brukes rundt 60 millioner.

Jeg hper Oslo kommune har ftt kvantumsrabatt. Og alle de andre kommunene ogs ( over 90% av landets kommuner har kjpt inn TRAS.)

rlig talt, disse pengene har gtt til en kommersiell aktr, som er bestilt inn fordi noen i kommunen mente det var det beste.

Og derekan ikke vente.



Hvorfor?

Jeg aner ikke, jeg forstr det bare ikke. Er alternativet bare vente? Tror man at barnehageansatte ville surret hodelserundt hvis det ikke hadde blitt brukt s mye penger p dette?

Jeg har spurt og spurt om hvorfor vi skal ha denne kompetansehevingen, og om dette er en riktig prioritering av pengene?

Flere ganger har jeg ftt svar som f.eks "det er dere som har nsket dere dette," og "frskolelrerne har behov for et systematisk kartleggingsverkty."

-90% av frskolelrerne nsket en observasjonsmetode ( Fra TRAS )

Bak denne setningen gjemmer det seg andre tall. Se her:

-For fjorten r siden ble det gjennomfrt en sprreunderskelse av TRAS- gruppen.

-272 frskolelrere svarte (30,6% av de spurte, valgte svare)

-90% av disse oppga at de ikke brukte noe systematisk kartleggingsverkty.

Alts ;

I r 2000 svarte 244 frskolelrere at de per da ikke brukte noe kartleggingsmateriell.

Kan virkelig s mange av landets kommuner ha valgt legge millioner p TRAS, med disse tallene som " grunnlag ?"



Kompetansehevingen inneholder noen gode momenter- en slags repetisjon av pensum for barnehagelrere, grunnleggende sprkkunnskap og et innblikk i spesialpedagogikk. Og det kan vre fint det.

Men verdt millioner for barnehagesektoren, er det virkelig det?

TRAS er heller ikke en observasjons-metode (som det oppgis at de 90% nsket seg,) det er et kartleggingsverkty. Hoveddelen, den som foreldre fr se, er et skjema hvor du markerer med tusj om barnet "mester, mestrer delvis, eller mestrer ikke" basert p observasjon i samspill med barnet. Samspillet er voksenstyrt, og den voksne vil g inn i situasjonen med "lete etter noe."

I tillegg er det fokus p bruken av det man kan kalle pedagogsprsml.

Sprsml som barnet vet at den voksne vet svaret p.

Sprsml som ikke er naturlig, og som den voksne leder barnet inn i. Sprsml du ikke stiller ved flge barnets verbale uttrykk, men som du stiller for finne ut av noe. Hvor ligger barns rett til medvirkning her?

Ikke lur verken barnehageansatte eller foreldre til tro at det er vi selv som har ropt p dette.

Alt i alt, hva i all verden er det som fr barnehageansatte til laminere sprsml fra et kartleggingsskjema og henge det i en snor rundt halsen?


( TRAS fagbok, 400 kr)

Kunne dere ikke hrt p noen av oss, vi som er sammen med barna hver dag.

En av de utallige gangene vi har sagt at vi trenger flere voksne.

En av de gangene vi i frustrasjon nesten har grtt oss til en vikar.

En av de gangene foreldre har reagert p at det er for lite voksne tilstede sammen med barna.

En av de titalls gangene i lpet av en dag barn roper etter en voksen.

Kunne dere ikke satt inn noen tiltak eller konomiske midler der?

Hvorfor presses vi til ta inn flere barn i barnegrupper, og plassere toringer over p "storebarn" samtidig som det brukes millioner p TRAS-kurs?

For noen uker siden var det stor oppstandelse da danske medier rapporterte om at pedagoger var sammen med 15 barn alene.

Bare s det er helt klart, dette skjer i Norge ogs. Dette skjer ikke i ekstreme unntakstilstander. Dette skjer hver eneste dag i en barnehage i Norge. Det trenger dere ikke engang forske p.

Det skjer.


( sprkveileder, pris 300 kr)

Det er nskelig at alle barn skal kunne norsk fr skolestart.

Men at det kommer til skje ved hjelp av kompetansehevingen og innfringen av TRAS, det m vi snart erkjenne at ikke stemmer. Det kommer fortsatt til vre mulig g ut av barnehagen uten kunne norsk. Til og med foredragsholder p TRAS -kurset sa seg enig i det.

Fr var jeg ganske provosert. Etter ha vrt p kommunens kompetansehevings- kurs, er jeg bare trist.

Helt p slutten av kurset jeg var p i dag, s ble det nevnt at kritikk ikke var noe problem for TRAS-gruppen, men at det "m nok vre slitsomt for Oslobarnehagen og andre med alt som blir skrevet p twitter, blogger og lignende."

Kan godt hende det. Men jeg hper man velger se p dette innspillet som noe annet enn slitsomt.

Tenkt om man kunne tatt en ordentlig debatt p om det er hensiktsmessig bruke s mye penger p noe som,for meg, fremstr som feil omrde av barnehagesektoren

Jeg er rimelig sikker p at 90% av dagens frskolelrere, eller barnehagelrere som vi n heter, gjerne ville prioritert millionene annerledes. Endel foreldre ville nok ogs sett at pengene ble brukt p noe annet ?

Fortell meg gjerne hva du tenker/ erfarer at det er behov for.

Er det et kartleggingsverkty ?


- Eivor

Flg bloggen her

Tell til ti

Alle som har mtt eller snakket med mer enn ett barn, vet at barn er forskjellige.

Alle som er foreldre til mer enn ett barn, vet at barna deres er forskjellige, og behandler f.eks ikke toringen og fireringen helt likt. Ikke bare er det aldersforskjell, men barna er rett og slett forskjellige.

Alle som jobber i barnehage og skole vet at alle de 18 femringene eller de 32 seksringene man har ansvaret for, er forskjellige.

Hvorfor er vi da p vei inn i et "kunnskapssamfunn," bestende av oss alle sammen, og som ser ut til tro at alle er like?

Liker de samme lekene, lrer likt, har like interesser, blir motivert p lik mte, trenger like mye-eller lite omsorg, og har behov for nyaktig det samme av de rundt seg.

Et program, et verkty, en plan, en test, en rapport, et skjema, en kartlegging, et system, en mal....bare en instruksjon til, s gr det i orden for alle?

Fra politisk hold er det i hele landet et kende fokus p kontroll og mling av hva dagens barn kan, eller ikke kan.

Eventuelt hva vi er i stand til f de til kunne, helst s unge som mulig.

Det meste sirkulerer rundt realfag, rundt det som er "skolsk."

Det er s mange som mener s mye om hvordan jeg skal gjre jobben min, at jeg har begynt telle til hundre istedenfor ti fr jeg svarer.

For, det meste virker bare feil for meg som er sammen med barna hver dag.

Det er lenge siden noen kontrollerte om barna fikk vre ute hver dag.

Eller om de ansatte hadde kunnskaper om pkledning i ulikt vr, og evnet tilrettelegge for lek og aktiviteter ute.

Om hvert barn hadde en leke med, og om hvordan den enkelte voksne og barnehage/skole tilrettelegger for et godt psykososialt milj.

Jeg har aldri ftt plegg eller instruks fra barnehageeier om ta med barna ut i skogen hver uke, eller la de bli kjent med naturen.

Alt dette er selvflgelig forankret i Rammeplanen for barnehagen, men det tas lite initiativ til kompetanseheving eller kursing p dette omrdet.

Nytt barn p avdelingen. Kommer flyttende fra Vietnam, og har 7 mneder i barnehagen fr skolestart.

Hva gjr jeg? Flge de 376 sidene fra barnehageeier/kommune som tar for seg hvordan jeg inkluderer og lrer barnet norsk, eller gjr det jeg vet fungerer?

Det jeg vet fungerer, det vet jeg fordi jeg har brukt tid p bli kjent med nettopp dette barnet.

Jeg har observert, vurdert og laget alternative planer og handlingsmnstre for hva som synes vre det beste for dette barnet.

Dette barnet ser ut til like skogen! Dette barnet byer seg ned, plukker opp blomster og ser p de voksne rundt seg. Nr vi er p tur smiler barnet hele tiden, klatrer i trr, hopper over steiner og plukker opp nye ting hele tiden.

Barnet ser ut til vre i et godt milj for lek og lring nr det tilbringer tid i skogen. Nr det er lov rope hyt, bevege armer og bein, og dagen aldri er lik.



Dette barnet lrte seg flytende norsk p 6 mnd ved vre ute i naturen sammen med en voksen og 3 andre barn hver dag.

Dette barnet lrte seg alt politikerne sier de nsker, men uten alle fringene og de 376 sidene om hva og hvordan det burde foreg.

Det hadde nok aldri vrt mulig f til uten vre nok voksne.

Det hadde nok aldri vrt mulig f til rundt bordet inne, eller p lekerommet sammen med 17 andre barn.

Det som n synes vre gjengs oppfatning, er at barna skal kunne s mye som mulig- raskest mulig, og bruke dagene til bli mest mulig klare for arbeidslivet.

Er det kanskje derfor s mange ser ut til tenke at alle barn br vre stille, sitte p en stol og konsentrere seg, og helst lre noe hele tiden.

Skal barna vre rolige, konsentrerte, og vente p ordet- p sin tur, hele sitt unge liv?

Helt til de er klare til gjre det samme resten av livet?

Nesten alt jeg kan om barn, og alt jeg tror jeg kan om barn- det har jeg lrt av vre sammen med barn.

Og det jeg tror, det er at vi br skifte retning. Vi br fokusere mer p det mellommenneskelige, og mindre p innlring og likhet som indikator for kvalitet. Jeg vet politikere kommer til svare meg med at det er vanskelig tilegne seg sosial kompetanse hvis man ikke kan sprket, og at det er derfor det satses stort p dette i f.eks Oslo og Bergen.

Men p den andre siden, det kan vre veldig vanskelig tilegne seg sprk hvis man ikke har sosial kompetanse, eller gode rollemodeller og et trygt milj rundt seg.

Vi kan ikke tvinge noen til snakke, eller lre seg noe.

Men vi kan gjre vrt beste for at barna skal vre rustet og motivert til tilegne seg alt de behver i sitt liv, og da mener jeg ikke arbeidsliv.

Hvem vet best?

De som sitter p kontoret hver dag - eller de som lper rundt med barna i skogen, setter p plaster, leser favorittboka hyt for tolvte gang, husker den dagen barnet lrte seg hinke og kjenner hvert enkelt barn?

Alle som kjenner mer enn ett barn vet at ingen er like.

Jeg har lyst til si ja nr et barn spr meg om vi kan g i skogen for plukke blomster.

Jeg har ikke lyst til svare at vi m fortsette med dette brettspillet, og at vi skal vre p dette rommet her en time til ( fordi det str i progresjons-planen at vi skal det, barnehageeier kvalitetssikrer at barnet lrer noe om antall, rom og former ved at vi bruker s lang tid her, og nr jeg skal evaluere ser det ikke bra ut hvis jeg svarer at vi ikke har gjort det.) Eller vente til neste uke nr vi er nok voksne til g p tur.

Det kan jo hende at vi kan lre telle til ti mens vi plukker blomster istedenfor kvalitetssikre inne p "matterommet" ?

- Eivor

Mindre papirer og fringer, mer tid til vre sammen med barna p deres premisser!

Flg bloggen her

Br ettringen g i barnehage?

Over halvparten av de barnehageansatte som ble spurt i en ny underskelse, har svart at de mener ettringen ikke br g i barnehage.Halvparten i den samme underskelsen mener ogs at barn under tre r ikke br vre i barnehagen mer enn 4-6 timer per dag.

Og debatten er i gang.

Istedenfor diskutere hvorvidt en ettring br g i barnehagen eller ikke, s tror jeg vi n br diskutere hva slags barnehage ettringen sendes til.

Begynner ettringen i en barnehage med ufaglrt personale?

Begynner ettringen i en barnehage som ligger i en kommune hvor konomien er s drlig at det ikke settes inn vikar fr 14 dager?

Begynner ettringen i en barnehage med tilpassede og romslige lokaler hvor det rett og slett er plass til vre 1 r gammel?

Begynner ettringen i en barnehage med voksne som er gode omsorgspersoner?

Begynner ettringen i en barnehage hvor de fr lov til vre bde ett, to og tre r gamle, eller flyttes de over sammen med fem og seksringene s fort de fyller to r?

Begynner ettringen i en barnehage hvor de fr lov til forholde seg til f andre, bde voksne og barn? Eller er gjennomtrekken og flyten s stor at de m ta til "takke med den nrmeste" og hvor grten til slutt ikke hres?



Hvorfor mener s mange (1200 barnehagelrere og 1300 barnehageansatte deltok i underskelsen) at ettringen ikke br g i barnehage? Og at 4-6 timer er nok for de under tre r.

Jeg tror det er fordi de vet.

De- og jeg, vi vet hvordan dagen egentlig ser ut i barnehagen.

Det er aldri 3 voksne tilstede sammen med ettringene hele dagen.

Det var opptil 65 304 barn som i 2013 ikke hadde en barnehagelrer som pedagogisk ansvarlig, og over halvparten av ansatte i barnehage jobber i stillinger hvor de eneste formelle kravene er ha fylt 18 r og ha godkjent politiattest.

S godt som ingen studenter ved barnehagelrerstudiet blir vedtatt vre uskikket til jobbe med barn.

Det finnes ingen lov for hvor stort areal ettringen ,eller noen av de andre barna, skal ha i barnehagen.

De seneste rene er det blitt "vanlig praksis" at toringer telles som et "stort barn." I kjlvannet av at seksringene ble sendt p skolen forsvant 1-3r og 4-7gruppene, og treringene ble den konomiske brikken i midten som ofte kan gjre utslaget for om kommunen eller bydelen kan "klare seg."

Det er 409 frre barnehager n enn i 2008, men 25 000 flere barn. Mange av disse er ettringer. Det vil i praksis si at de har strre barnegrupper og flere forholde seg til enn tidligere.

Regjeringen nsker kutte nye 825 millioner til kommunene, og begrunner med at de ker kontantsttten med 1000 kr og at frre da velger barnehage.

Realiteten- de nye tallene, sier derimot at det er flere som n velger barnehage. Regjeringen sier de skal lse dette ved snakke med kommunene.


Velg hverdagen til ettringen din med omhu.

Og fles det ikke rett med barnehage, s er det helt ok vente til ettringen nrmer seg to r.

M du ut i arbeid, s m du kanskje det. Men det du m mest av alt; det er forsikre deg om at ettringen din har det bra de 7-9 timene barnet er sammen med andre voksne enn deg selv.

Noe av rsaken til at det kuttes stort i barnehagene r etter r er selvflgelig at de fleste av de som er der ikke sier i fra selv.

Ettringen din kan ikke gjre noe med at det ikke er vikar i barnehagen

Ettringen din kan ikke si noe om at det var bedre fr, nr det var varm-mat istedenfor knekkebrd til lunsj.

Ettringen din fr ikke formidlet at det ikke har ftt ny bleie p 7 timer.

Ettringen din fr ikke sagt noe til kunnskapministeren om at det nsker seg en voksen sitte p fanget til istedenfor et rop fra andre siden av rommer fra en voksen som allerede brer p to andre grtende ettringer.

Br ettringen g i barnehage?

Det er umulig svare ja eller nei.

Sprsmlet er hvordan barnehagen og dens ansatte mvre for kunne gi ettringen en hverdag som kan erstatte mor- far eller andre p en best mulig mte.

- Eivor

Flg bloggen her

10 sikre tegn p at du jobber i barnehage

10 sikre tegn p p at du jobber i barnehage

1. Du vet hvem av Karius og Baktus som har rdt hr.

2. Du kan oppskriften p trolldeig utenat.

3.Du har filer av typen "dorullnisse" og "brett en papirfrosk" p pc`n din.

4. Du har 4 sett med regnty, men ingen paraply.



5.Du kan alle kaptein Sabeltann-sangene utenat, og merker at du faktisk liker noen av de.

6.Du kan leke med LEGO i timevis p jobb uten at noenstusser p det.

7. Du kan si til de fleste du treffer p jobben din at du er 18 r uten at de reagerer.

8.Du kan alle versene i "Hurra for deg."

9. Du fr komplimenter av typen" du er skikkelig rask til lpe," "oi, hvordan klarte du klippe ut den der?" og "du tegner kule edderkopper."

10.Arbeidsdagen starter alltid med masse klemmer og hurra-rop.

- Eivor

Flg bloggen her

Trenger vi kjrlighet?

- Det finnes ingen kjrlighet mellom de ansatte i barnehagen og barna der.

Kommentaren ble skrevet av en barnehageansatt p et sosialt nettverk, og skapte store reaksjoner.

Det forstr jeg godt, jeg kjente selv at jeg ble helt mlls av lese det. Hvordan skal noen kunne forsvare dette, tenkte jeg. Etterhvert kom det frem at det vedkommende mente, var at det ikke var noen familire bnd mellom barn og voksne i barnehagen, og at det dermed ikke l forventninger om at det skulle oppst en kjrlighet.

Fra mitt pedagogiske grunnsyn p barn og barndom, og gjennom r med erfaring som barnehagelrer, s trr kjrlighet frem som et av grunnelementene i samspillet med barn.

Det finnes ingen blodsbnd, men er det et krav for kjrlighet? Jeg har blodsbnd til mange som jeg har svake relasjoner og vesentlig mindre kjrlighet til enn barna jeg deler fotspor i sandkassa med.

Jeg kan ikke vitenskapelig dokumentere at det er kjrlighet mellom meg og barna, men jeg fler det over hele meg.

Jeg har opplevd det, kjent det nrt og tydelig. Det er varme, det er vennskap, det er gode relasjoner,og et nrt samspill. Disse sm som gir s mye av seg selv, som deler opplevelser og tanker, som stadig overrasker og forundrer meg- de kjenner jeg kjrlighet for. Hver dag som barnehagelrer har jeg yeblikk sammen med barna som for meg er preget av det jeg kaller kjrlighet.

Kjrligheten springer ut av relasjonene vi har, og verken flger eller er en flge av en mal, standard eller kartlegging.

Det frste du m ha evne til som voksen i barnehagen, er skape relasjoner til barn. Ja, det er en pstand, men jeg tror det stemmer.

Barn henvender seg ikke til voksne de ikke liker, er utrygge p eller har mistillit til.

Dette m du gjre deg fortjent til. Og det m gjres i nrt samspill med barnet selv.

I dag er jeg sammen med 18 barn hver dag, og vi vet nesten alt om hverandre. Det er relasjoner preget av at vi kjenner hverandre, er trygge p hverandre og at jeg som voksen er tilstede for barnet p dets premisser, og er glad i barna. Disse barna vet ting mange av de voksne vennene mine ikke vet.

- De vet hva jeg er redd for, hva jeg grt for som barn og hvilken farge tannbrsten min har.

- De vet hvor mange ssken jeg har, hva foreldrene mine heter og at "Eivor l i magen til mammaen sin sammen med en annen baby."

- De har ogs funnet ut hvilken bokstav arret p venstrehnden min ligner p, hvor gammel jeg var da jeg fikk det, og at jeg gikk p krykker da jeg var barn.

Jeg har ikke fortalt barna disse tingene som en voksen. De har spurt meg i samtaler, og jeg har svart de som en venn.

Som barnehagelrer var det litt skummelt begynne dele s mye av meg selv, og jeg reflekterte mye rundt det. Er dette profesjonelt? Skal jeg svare p slike sprsml?

Ja, for meg er dette riktig.

Og jeg har erfart at det har frt til mange av de magiske yeblikkene man ofte hrer om at oppstr i barnehagen. Det har hjulpet meg med bygge bro inn til selve barnet, og vi har skapt vre egne felles referanser. Vre egne hemmeligheter, og vr egen relasjon- barnet og jeg.

Jeg er overbevist om at denne tilnrmingen til barn skaper grobunn for gode relasjoner. Du vil nok ikke oppn noen av mlene du, barnehagen eller barnehageeier har satt, uten en form for kjrlighet til barna.

Oslo kommune har flere hundre sider med maler,standarder og fringer for hvordan de mener jeg skal - og br gjre jobben min.

Jeg finner ikke ordet kjrlighet et eneste sted der. Det syns jeg er skummelt.

- Eivor

Mer kjrlighet, mindre papirer!

Du kan flge bloggen min her

Hold meg!

"Gled deg til en levende hverdag hvor du fr brukt hele deg -som leder, pedagog, lekekamerat og medmenneske. Ta en utdanning som Norge trenger og som gir deg verdens fineste stilling: Bli barnehagelrer! "

- slik frontes en nasjonal rekrutteringskampanje som gr bredt ut for skaffe flere barnehagelrere.

Kampanjen heter;Verdens finestestilling ledig, og du finner den p http://www.verdensfinestestillingledig.no

Ja, stillingen er ledig, og det har den vrt i flere tir.

Det er ikke bare n stilling som er ledig heller, det er nesten 4000 av de.

I forbindelse med kampanjen er det laget en "reklamevideo" som ble hyppig delt p sosiale medier i begynnelsen av mars. Hvorfor delte ingen av de barnehagelrerne jeg kjenner denne videoen?

Vi mter en mannlig barnehagelrer med museflette-parykk, bl prikker tegnet p magen og en fantasihest han rir p.I fjor brukte den samme kampanjen flere millioner p la tre kjendiser "leke barnehage." De syklet og husket mens de fortalte" fakta." Ingenting av dette handler i stor grad om det viktigste du gjr som barnehagelrer.

"Hold meg! "

Barnet rygger bakover mot meg, strekker ut hnden og melder bde verbalt og kroppslig hva det har behov for. Hva det trenger her- og n, det trenger bli holdt.

Det trenger trygghet, omsorg og kjrlighet.

Barnet trenger en voksen som er der- en voksen som bde sier og viser at; jeg er her- her er jeg.


Ganske ofte er det s mange barn som vil holdes at de tar til takke med en finger. Mens man brer en, s har man tre barn som holder hver sin finger p den ledige hnden. I tillegg prver du holde blikket til det barnet som skal vise deg et nytt triks p huska. balansere oppmerksomheten, vite nr og hvem som har strst behov for holdes,er en vanskelig og viktig vurdering i barnehage-hverdagen.

Om det er holde blikket, holde hnden, holde oppmerksomheten eller rent fysisk ta barnet p fanget og holde rundt det, varierer. Det viktige er at den voksne er der, klar til holde der det trengs. Som ansatt i barnehagen har du en yrkesetisk forpliktelse til handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. For meg er dette noe av hovedkjernen i profesjonen, og da blir det veldig merkelig at det reklameres med at du br velge barnehagelreyrket fordi "du fr vre ekspedisjonsleder, dragekjemper eller popstjerne."

Jeg har utrolige mange fine og koselige historier fra yrket som barnehagelrer og dagene er heldigvis stort sett fylt med glede, lek og humor.

Men jeg har ogs de andre historiene, de jeg fr gsehud av tenke p akkurat n, de hvor jeg har trengtes aller mest.

-Det er gutten som var med meg p pause hver dag i et halvt r, mange nok ganger til at han ble trygg p at jeg kom tilbake etter det de voksne kaller pause.

-Det er jenta jeg s sykle rundt alene p verandaen hele dagen personalet hadde planleggingsdag.

-Det er trene jeg har felt, bde sammen med og for barna som har mistet en av sine nrmeste.

-Det er barna som har blitt rammet av alvorlige sykdommer og ulykker.

-Det er barna som rrer deg. Barna med historiene man aldri glemmer, barna og familiene man vet man har gjort en forskjell for- det er dette som gir yrket mest mening for meg. Ingen av situasjonene jeg husker best, eller som har utviklet meg mest som barnehagelrer, har inneholdt meg selv ifrt parykk og klovnebukser.

Nr alt kommer til alt- s er kjrlighet, omsorg og tilstedevrelse noe av det viktigste du kan bidra med i enhver relasjon.

Som barnehagelrer m du ogs handle. Du kan ikke bare registrere og kartlegge, du m gjre noe eller ta ansvar for at noe gjres.



En barnehagelrer m trre ta "de vanskelige samtalene," trre bry seg mer enn det som kanskje fles behagelig, og trre si nei til alle som prver dra deg bort fra hovedoppgaven din sammen med barna. Alt som stjeler fokus og hindrer de voksne fra vre psykisk og fysisk tilgjengelig for barna er med p gjre yrket og samvittigheten tung.

Jeg har denne stillingen- den som psts vre verdens fineste.Verdens fineste stillingvurderer jeg omtrent hver mned si opp fordi en konom eller politiker har bestemt noe nytt /hrt noe interessant og tatt initiativ til endringer uten rdfre seg med de ansatte i barnehagene. Og jeg vurderer si den opp fordi det ikke er nok ressurser tilgjengelig, jeg fler jeg ikke strekker til og fordi profesjonene blir vist lite tillit fra politikere og andre beslutningstagere.

Kim p 3 r skriker.

Han kan rundt 6-8 norske ord, og han skriker hele tiden. Ingen trer, bare skrik. De andre barna har svidt begynt bli kjent med Kim, og det inkluderende fellesskapet som jeg observerte den frste uken Kim var i barnehagen, er i ferd med endres.

De andre barna holder seg for rene, og jeg observerer at mange barn begynner trekke seg unna Kim. De sier de er redd for at han skal skrike og vil ikke leke med han. Nr skriker Kim?

I overgangssituasjoner, og spesielt nr det er mange barn rundt og mye som skjer, da skriker han.

En dag peker jeg p dra og spr om vi ikke skal g ut skrike.

Sammen str vi p trappa i regnvret. Og han skriker. Han skriker og ler en hjertelig latter mens han holder hendene i regnet. Etter detkunne han se p meg, holde blikket og kikke bort p dra- og da visste begge to at vi mtte ut for skrike.Jeg har ikke tall p hvor mange ganger vi sto p den trappa, og uten bruke et eneste kartleggingsverkty eller atferdsregulerende metode for f Kim til slutte med skrikingen, s sluttet han skrike og begynte leke.



Det er dette en stor del av barnehagelreryrket handler om. Det handler ikke om vre dragekjemper, popstjerne eller ekspedisjonsleder. Det handler om relasjoner og evnen til se alle de ulike uttrykkene og behovene enkeltbarnet har, og finne en lsning som fungerer for fellesskapet og individet.

I mange sektorer og yrker snakkes det varmt om viktigheten av effektivisere og delegere oppgaver. Strategier og ml skal vre s godt forankret hos de ansatte at det helst "gr av seg selv" hvis en er borte. De siste rene har det vrt en kende tendes til at dette skal inn i barnehagen ogs. Det er nsker og press om klare lringsml og fringer for hvordan barnehagelreren skal utfre sin profesjon. Ved innfre nye verkty og legge fringer for barnehagelreren psts det at kvaliteten i barnehagen blir bedre og mer likt for alle.

At alt blir likt for alle er en interessant tanke, men det er ikke snn mtet med barn er. Det blir aldri likt for alle, og det br det heller ikke vre. I mtet med barn kommer du aldri videre hvis du ikke evner bygge en relasjon- en god relasjon. Og samme hvor mye du nsker det, s kan du aldri planlegge en relasjon eller mle verdien av den. Og detbrmerkes at du er borte fra barnehagen en dag.

For at alle barn skal f et likt tilbud i barnehagen, er du ndt til behandle hvert enkelt barn forskjellig.

I kampanjen for rekruttere skere til barnehagelrerutdanningen er det laget en liste med ti punkter over hvorfor du br velge utdanningen. Dette er punkter som f.eks:

- du kan ta med fritidsinteressen p jobb

- du fr garantert jobb

Ikke sk hvis noen av disse punktene er selve motivasjonen din.

Det sies ofte at vi mangler barnehagelrere, men det stemmer ikke. Det finnes nok barnehagelrere i landet, det er bare det at altfor mange av de har valgt jobbe et annet sted enn barnehagen. Hvor forsvinner de? Hvorfor forsvinner de? Vi blir frre og frre, og kan dere ikke love meg flere barnehagelrere- s lov meg ihvertfall flere voksne.

"Det som er s morsomt med barn er at de spr om s mange ting som voksne ikke gjr," sa kunnskapsminister Torbjrn R. Isaksen i forbindelse med lanseringen av rets kampanje for rekruttere skere til barnehagelrerutdanningen.

Jeg er enig i at det er morsomt med alle disse sprsmlene, men er det ikke viktig ha voksne som kan mte barnas sprsml ogs?

Vet du hva som skjer med et barn som aldri fr respons p sine sprsml? Det slutter sprre.

Vet du hva som skjer med et barn som ikke blir sett og hrt nr det trenger en voksen? Det slutter ta kontakt.

Politikere og andre beslutningstagere prver stadig vekk "hjelpe meg" med hvordan jeg skal utfre jobben min. Jeg blir vrende til tross for det- ikke p grunn av det.

Ikke er jeg i barnehagen for vre popstjerne eller ekspedisjonsleder heller, jeg er der for at barna skal kunne fle seg som det.

"Kan du holde meg?!"

- Ja, det kan jeg.

Hvis du vil og trenger det - s skal jeg holde blikket, oppmerksomheten min, hnden din eller rundt deg.Du bestemmer nr du vil slippe.

- Eivor

Flg bloggen p facebook her

"Lederen i meg" er basert p lgn

Den frste timen i pedagogikkskrev lreren min "VR KRITISK" p tavla og fulgte opp med si; samme hva jeg sier, samme hva dere leser, samme hva dere blir fortalt - s m dere aldri se p det som en absolutt sannhet.

Pmandag kunne manlese i Aftenposten at det i 11 barnehager (med rundt 150 ansatte)brukes etopplegg som heter "Lederen i meg,"og dalurer jeg rett og slettp om det bare er jeg som har hatt flaks og blitt oppfordret til vre kritisk. For, hvor ble det av den kritiske sansen til de som jobberi disse barnehagene?

Hvem har hatt ansvaret for implementere dette, og hvem eier disse barnehagene?

Jss, det er hun som har lisensen p "Lederen i meg."

Lise Kragseth Furuseth, hun som eier opplegget,eierogsalle disse barnehagene og er dermed den verste sjefen til disse ansatte. Da er det kanskjeikke like lett vre kritisk, ogsrlig ikkehvis det de blirservert erlgn p lgn om "Lederen i meg."

"Lederen i meg" er basert p boken " The 7 habits of highly effective people," skrevet av Stephen Covey.
Stephen Covey har ingen som helst utdannelse innenfor barn eller pedagogikk. Han har en bachelor i business administration, enMBA fra Harvard og er Doctor in Religious Education. Han har gitt ut svrt mange selvhjelpsbker og selskapethans, FranklinCovey, pstr selv at de i dag anses som verdens ledende innen time management.

Kragseth selv er heller ikke barnehagelrer, og har dermed ingen formell kompetanse innenfor alderen til barnehagebarn.

S, hva i all verden er dette? Hvor kommer det fra?




Dette er et tankesett man presser p barna.

Dette er en 3-rs prosess som blant annet dreier seg om planlegge sin tid, prioritere det som er viktigst (jobbe frst -leke etterp) og gjre visjon til virkelighet.

Dette er et program som inneholderbegrepersom synergi, proaktiv og vinn-vinn.

Dette er voksnes definisjonsmakt p sitt verste.


Lise Kragseth Furuseth sto i gr p NRK og psto at det finnes rapporter som viser at "Lederen i meg" er fint for barnehagebarn helt fra 3-rsalderen.

Det gjr det ikke.

Det finnes ingen forskning verken i forkant eller etterkant av"Lederen i meg"sin opprinnelse som dokumenterer at dette br brukes i barnehagen.Det som finnes er et kvalitativt studie som tar for seg implementeringen av "The leader in me" p to skoler. Fortsatt ingenting om effekt eller resultat av bruke et slikt program p barn fra 3-rsalderen.

Inne p hjemmesiden www.lederenimeg.no kan man lese at; det helebegyntefor 12 r siden da FranklinCovey utviklet "the leader in me" sammen med rektorer, lrere og annet skolepersonell.

Gr man litt grundigere til verks s finner man ut at det som egentlig skjedde, er at Covey gav ut "The 7 habits of highly effective people" allerede i 1989, at en rektor var p et av lederkursene hans i 1999 og etterp bestemte seg for prve de samme metodene p elevene ved sin skole.

"The 7 habits of highly effective people" ble en salgssuksess, og ble fulgt opp med bl.a "The 7 habits of highly effective teens" og "The 7 habits of highly effective families."

Boken som heter "The 7 habits of Happy Kids" kom ikke fr i 2008, og den er p ingen mte skrevet av rektorer, lrere og annet helsepersonell. Den er skrevet av SeanCovey, snnen til Stephen Covey.

Legger du godviljen litt til s ser du ogsnavnet Stephen Curtis p forsiden av denne boken.Curtis har bidratt til over 30 andre barnebker,men det hjelper lite nr han har bidratt som illustratr. Til hver vane i tankesettet hrer det ogs til en egen bok med eksempler til barna.

Det finnes masse tips til voksne om hvordan man kan f begrepene fra programmet inn i hverdagen.En av sangene er itsy bitsy spider (lille Petter edderkopp.)

Lille petter edderkopp, han klatret p min hatt, s begynte det regne,og Petter satte fart.Han var proaktiv og lot ikke regnet stoppe han. S da regnet kom, et trygt sted han satt.

Sitter du som barnehagelrer og synger det der, da er det noe alvorlig galt.

Furuseth selv sier at de bruker kjente og kjre figurer som f.eks Teskjekjerringa.

"Teskjekjerriga er proaktiv og gir aldri opp selv om hun blir bitteliten."

Klinger dette godt for deg som barnehagelrer, s br du g grundig gjennom faglitteraturen din.

P hjemmesiden til programmet reklameres det med at "Lederen i meg" gir elevene de evnene som kreves for lykkes i det 21.rhundre, og gir resultater som hyere akademisk oppnelse og frre disiplineringsproblemer. Dette forankres ikke i noe som helst. Det er en pstand.

Her kommer nok grundere av programmet til prve seg med at man ved en skole i USA hoppet opp fra 57.plass til 33.plassp en testresultat-ranking fra r 2009-2011 (tidsrommet Lederen i meg ble implementert.)

Ser og hres flott ut det, hadde det ikke vrt for at den samme skolen hoppet fra 104.plasstil 55.plass fra 2005- 2007 UTEN programmet. Det er alts meget sannsynlig at det er andre ting enn lederprogrammet som er rsaken til klatringen.

Det det mangler aller mest av, er informasjon om selve grunnmuren i programmet, alts de 7 vanene som barnehagene til Furuseth har som verdigrunnlag i sine virksomheter.

Furuseth sto i gr og sa at "Lederen i meg" rett og slett er sunn fornuft. Det snakkes ogs varmtom at det bygger puniverselle regler og naturlover.

Nr det snakkes om universelle regler og naturlover i denne sammenheng, s m foreldrene vite at dette kan ha rtter fra "The Divine Center,"boken Coveygav ut fr "The 7 habits of highly effective people."Svrt mange av anekdotene og illustrasjonene er like i disse to bkene, og man kommer ikke utenom at det lett kan trekkes paralleller fra den merreligise boken hans til selvutviklingsboken.

I "The Divine Center"skiver han selv at han har oppdaget hvordan han kan kommunisere mormoner- sannheter til ikke-mormonere ved ganske enkelt bytte ut deler av vokabulret sitt.De 7 vanene og naturlovene er i "The Divine Center" beskrevet som lrdom somgjr individet i stand til personlig vekst og utvikling til det til slutt vilbecome like his father in heaven."

Barna skal lre vre lederen i sitt eget liv, ta ansvar for egne handlinger, tenke konsekvenser, sette seg ml og jobbe for oppn de, regulere flelsene sine og "slipe sagen."

Sunn fornuft for noen, skremmende for andre.

At"Lederen i meg" fr seile gjennom er bekymringsfullt.

Det hele er et kommersieltopplegg sombarnehagene ikke trenger.


(foto: Arne Ove Bergo)


Kjre barnehagelrere, kjre politikere, hvor er dere?

"Lederen i meg" og haugevis med andre kommersielle "gavepakker" kommer inn og gjennomsyrer barndommen ogprofesjonen vrmens dere holder kjeft.

En 3-ring viser strre forstelse for og er mer interessert i ekskrementer enn i entrepenrskap.

En 3-ring br virkelig ikke bli fortalt at man selv har ansvaret for hva man fler og bli oppfordret til regulere flelsene sine.

En 3-ring trenger ikke lre at man skal jobbe frst og leke etterp.

Ingen 3-ring fortjener et bilde med et surt fjes fordi de ikketenkte vinn-vinn, skapte synergi eller varproaktive.

- Eivor

Jeg er mlls, Caroline

P sndag skrev jeg til deg, Caroline. Egentlig skrev jeg ikke til deg, jeg skrev til alle.

Til alle politikere, alle foreldre, alle barnehageansatte -og alle andre som nsker noe for deg og din barndom.

I dag er jeg mlls, p mange ulike mter. Jeg er mlls i den forstand at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si etter ha gtt igjennom presentasjonene til kompetansehevingen jeg er plagt g p. Jeg er mlls i den forstand at jeg aldri kommer til sette opp ml for deg, Caroline, som er basert p noe annet enn deg selv.

Mest av alt er jeg mlls fordi s mange har "sett og hrt deg" Caroline.

Der jeg satt alene og flte med hele hjertet og hodet at noe var p vei i feil retning, var jeg absolutt ikke alene. Det er s mange mennesker som har sett deg n at ikke engang jeg klarer telle s langt fr jeg sovner. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som syns det er betenkelig bruke 60 millioner p en storsatsing p sprk- en kompetanseheving med kartleggingsverktyet TRAS.



Du, Caroline, bde representerer og er et uttrykk for alle de 812 barna jeg har tatt imot og vrt s heldig bli kjent med i barnehagen. Dere 812 har lekt ulikt, lrt p ulike mter, og hatt forskjelige behov og interesser.

Ikke n eneste av dere har vrt like, heldigvis.

Dere har lrt g, lrt hoppe, lrt spise selv, sluttet med bleie, lrt vaske hendene og lrt kle p dere. I alle disse situasjonene har dere utforsket og utviklet sprkets ulike sider sammen med en voksen.

Dere har ogs lrt vre sammen med andre; lrt ta initiativ til lek, lrt inkludere i lek, lrt vente p tur, lrt dele og lrt ta vare p hverandre. Noen av dere vil danse, noen vil klatre, noen vil tegne, noen vil spille yatzi, noen vil leke med biler, noen vil lese bok, noen vil bygge verdens strste snmann og noen vil bare vre sammen med en voksen.

Disse ulike initiativene har de voksne brukt aktivt for sttte dere i sprket, i undringen, i lringen og i samspillet med andre.

Ofte er dere en annen enn dere selv; dere er en mormor, en frisr, en tannlege, en doktor, en storebror, en lastebilsjfr, en hund eller en superhelt. I disse rollene har dere lekt dere videre inn i sprkets ulike verdener sammen med de voksne.

Noen av dere har trengt en ekstra voksen i perioder, men det har tatt opptil 10 mneder fr dere har ftt det. Da jeg meldte ifra om behovet fikk jeg til svar at det ikke fantes ressurser til det.


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

I en av presentasjonene for min kompetanseheving s str det at; den voksne ser hva barnet er interessert i og snakker til barnet om dette.

Jeg vil faktisk pst at min metode er bedre, jeg snakker nemligmedbarn, ikke til barn.

Storsatsingen p sprk inneholder f.eks dette:

Hva kan voksne gjre?

- repeterere hva barnet sier

- beskrive hva barnet ser

- beskrive hva barnet gjr

I presentasjonene finner vi ogs setninger som;

Sprk gir barn mulighet til delta i og lre av dialog med andre

Viktig informasjon m vre tydelig og synlig og ikkeoverdves av undig sty

Gunstig danne sm grupper i barnehagen med fokus psprkstimulerende tiltak

P hvilke mter kan bildebker vre endel av barnehagens sprkstimulerende arbeid?

Barns oppmerksomhet varierer i lpet av dagen. Barn trenger pauser!

I det store og hele, s er vi alts enige. Vi er bare veldig uenige i hva som er best for f til dette. For meg fremstr storsatsingen p sprk mest som en repetisjon av pensum fra min bachelorgrad.

Man trekker blant annet inn Bishop, Bloom, Bronfenbrenner og Vygotsky- som p ingen mte er nytt for frskolelrere/barnehagelrere.

Det ligger selvflgelig og lurer litt mellom linjene at storsatsingen p sprk ogs er et tiltak fra politikere for selv kunne fraskrive seg ansvar. De vet nemlig at de mangler 4000 frskolelrere.

"De ansatte i barnehagene har ftt kompetanseheving, og vi har tillit til at de n setter igang tiltak. Vi har gitt de verktyene de trenger." er jeg redd for at vi fr hre fra politikere de neste rene.

Lite hjelp i en sag nr jeg trenger en limpistol.


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Forstr dere n hva jeg mente med at dette ikke motiverer meg?

Dette er undervurdere vr faglighet, selv om jeg hrer dere sier at dere ikke gjr det.
I tillegg s blir jeg mlls over se at noen i det hele tatt tillater seg bruke NORMALE BARN som et begrep sammen med overaktivitet, aggresjon og engstelse.
Jeg skal blant annet f kompetanse i : planlegge og organisere godt sprkarbeid i barnehagen.

Hr her: det gr ikke an organisere bort barn!!

Samme hvordan vi vrir og vender p det, s blir det for mange barn til gjre alt jeg s gjerne skulle for hvert enkelt barn. Nr hverdagen ofte bestr av vre sammen med 18- 25 barn alene, s hjelper det ikke hvor mye jeg planlegger danne en liten gruppe med fokus p sprkstimulerende tiltak.

Samme hvor mye jeg nsker bruke den billedboka sammen med akkurat det eller det barnet, s gr det ikke an g ifra de 17 andre som str og venter p min hjelp, mitt svar, min sttte, min veiledning eller at jeg snart skal "vre tiger som skremmer bort kosebamsene som stjeler i butikken"- slik jeg lovte.

At viktig informasjon ikke m overdves av undig sty, er jeg enig i. Men, har dere egentlig vrt i en barnehage fr dere satte ned dette punktet?

Det gr ikke an organisere bort barn.

Kompetansehevingen har refleksjonsoppgaver. Jeg skal p flere mter med andre pedagoger for reflektere rundt oppgaver som for eksempel:

Pedagogisk innhold: Legges det til rette for aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen mellom barn , f.eks kjnn.

Kjnn? Jeg er mlls. (Jada, jeg vet det finnes forskning p dette.)

N m jeg henvende meg til deg igjen, Caroline.

Den store variasjonene mellom deg og de andre er virkelig ikke kjnn. Kjnn er den store biologiske forskjellen. De store variasjonene ligger gjerne i miljfaktorene og utviklingsniv.

Kommer du som flyktning fra et krigsrammet omrde, har du opplevd ddsfall i nr familie, lrte du deg lese da du var 4 r, er du utrygg p andre voksne og barn, er du mest mottagelig for sprk ved hjelp av din auditive sans eller din visuelle sans? Er det best for deg vre i bevegelse og samspill mens du tillegner deg nye ord, eller gir du uttrykk for behve ro og alenetid med en voksen?

Caroline, har du det bra? Hva er best for deg?


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Jeg har selv gtt i barnehage. Hadde jeg gtt i dagens barnehage, kunne jeg begynt p skolen med f.eks. dette i "min mappe" :

-Eivor har noen sprkvansker. Hun klarer ikke uttale sitt eget navn. Hun sier for foreksempel Ojoj istedenfor Eivor.

( En periode VILLE jeg hete Ojoj istedenfor Eivor, og foretrakk derfor si det )

-Eivor klarer ikke tilpasse seg rutiner, hun lper for eksempel fra matbordet og setter seg i et hjrne.

( Jeg likte ikke den vasne havregrten jeg fikk servert og holdt p kaste opp bare jeg s den)

-Eivor viser tegn til seksualisert adferd

( Jeg hadde en konkurranse gende med de andre frskolebarna hver dag om hvem som hadde finest truse og ble fersket i dette flere ganger.)

-Eivor trekker seg tilbake og forsvinner inn i sin egen verden. Hun er til tider vanskelig n frem til og virker noe innesluttet.

( Jeg vokste opp med mange ssken og syns det var veldig fint f vre helt alene innimellom - f lov til vre bare meg.)

Mest sannsynligvis ville jeg en eller annen gang blitt satt i en av kategoriene som ikke heter "normale barn."


I flge TRAS s burde jeg allerede i firersalderen klart flge instruksjoner ved imitere andres adferd.

Noen vil nok mene at jeg fortsatt sliter litt med det, men for meg er det helt normalt.

Til slutt; en oppfordring til oss som fr kompetanseheving, som jeg syns br n ut til flere:

Del dine erfaringer p Twitterved merke dine tweets med #OslobhgSprk

Kjre Caroline

Kjre Caroline.

N har vi ftt en I-pad i barnehagen. Den skal du dele med 18 voksne og 86 andre barn, Caroline. Den fr ikke brukes til noe annet enn sprkarbeid, og noen har ment du kan trenge den.

Den er en del av kommunens storsatsning p sprk. Noen mennesker har yrker som heter politiker eller konom, og to av disse (Anniken Hauglie og Torger degaard) har bestemt at vi voksne i barnehagen skal bruke noe som heter T.R.A.S. Det skal hjelpe meg til finne ut hvem av dere, om du Caroline, ligger etter i sprkutvikling.Og det skal hjelpe meg til vite hva jeg skal gjre hvis jeg tror noen av de andre barna gjr det.

De tror jeg ikke kan det.

De tror jeg ikke kan snakke med deg, Caroline.

De tror jeg ikke vet nok om hva du trenger.

Og de vil ikke at jeg skal hre p deg.



Anniken Hauglie er byrd, og hun vil bruke 60 millioner kroner p sprklft de 4 neste rene.

Det er for mye frilek. Vi er for mye sammen uten noe annet ml enn glede oss. Hun ser ikke at vi snakker sammen, at vi lrer hverandre -og av hverandre mens vi leker.

Hun ser ikke at du ser sprrende p meg og sier "stor?" mens du holder opp den minste klossen.

Hun ser ikke at jeg bygger en relasjon til deg, tar opp den strste klossen og sier "stor." Hun ser ikke at du etterp ser litt mer p den minste klossen og sier "liten" mens du smiler.

Denne damen mener at det viktigste enkelt-tiltaket for heve kvaliteten i barnehagen er god sprkopplring, og at det er dette vi m bruke penger p. Ikke flere voksne- men bedrevoksne til vre sammen med deg.

Vil du det, Caroline?

60 millioner kroner.

Det er veldig mye penger, Caroline. Og det betyr at jeg ikke kan vre like mye sammen med deg.



Dette ret, skal jeg og 3999 andre f gratis opplring i dette som heter T.R.A.S. Vi er s heldige at vi skal f g p kurs i arbeidstiden-GRATIS. Vi skal ikke f, vi m.

Der jeg trodde jeg var god, er jeg vurdert til trenge opplring. Jeg blir ikke motivert av rapportering og kartlegging- jeg blir motivert av at andre tror p min faglighet.

Av at de stoler p at jeg faktisk kan noe om barn og hva de trenger. Alle de gangene jeg har observert og sendt inn meldinger om at et barn har behov for en ekstra voksen en periode, er det ikke min kompetanse som har vrt rsaken til at tiltak ikke blir satt i gang.Det er rett og slett ikke tilgjengelige ressurser for sette i gang tiltakene.

Jeg blir motivert av at jeg blir tatt p alvor nr jeg forteller videre det du har fortalt meg, Caroline.

Storsatsningen og kompetansehevingen p sprk er gratis for meg.

Men det er ikke gratis for deg, Caroline. Det er deg de stjeler fra.

Det du gir uttrykk for trenge, det du spr etter i barnehagen- det er det ikke penger til n.

Dette spr du og andre barn om hver uke:

Hvem har senvakt i dag, hvem skal vre her til jeg blir hentet?

Trygghet

Kan jeg f sitte p fanget ditt litt?

Omsorg

Kan du holde meg i hnden mens jeg balanserer?

Veiledning og sttte i lek og utvikling

Hvorfor, hvordan, hvem, hva, hvor ?

Undring, filosofi og lring

Hvem vil se hva jeg kan??

Bli sett, bli hrt og oppleve mestring




Caroline, nr du ser p meg og sier "hvor er gaffelhjelm?" s vet jeg hvordan jeg br respondere.

Dette vet jeg fordi jeg har deltatt, observert , skapt en trygg og tillitsfull relasjon til deg- og fordi jeg er frskolelrer. Dette vet jeg fordi jeg og de andre voksne i barnehagen jobber med sprk hver dag, med hvert barn i utallige ulike situasjoner preget av lek og samspill.

Jeg vil gjerne se 100 politikere og konomer respondere, delta, bygge en relasjon og fokusere p sprk i det Caroline spr "hvor er gaffelhjelm?"

"bedre barnehage = bedre sprkopplring."

Jeg sier at jeg ikke er enig, men de vil ikke hre p meg. Jeg sier at en bedre barnehage, eller bedre kvalitet (et ord politkere og andre ofte bruker nr de snakker om oss i barnehagen)- det handler frst og fremst om de voksne i barnehagen. Jeg sier at du og de andre barna, dere trenger nok voksne. Og dere trenger voksne som ser dere,hrer dere, og har tid til dere, Caroline.

Jeg har sagt at du ogs vil det! At du spr meg daglig hvor jeg skal, hvorfor jeg m g, om jeg ikke kan bli litt til. Da sier de at dette lrer du noe av, Caroline. Alt som skjer i barnehagen br du lre noe av

Det kan hende du ikke visste dette Caroline, men du har en lov.

I din lov, FN`s barnekonvensjon, s str det at barnet har rett til si sin mening i alt som angr det, og barnets meninger skal telle.

Det str ogs at hovedprinsippet er at barnets beste skal komme frst, i alle situasjoner, overalt.

En ligning med en ukjent og mange lsninger, alts. Politikere og konomer har regnet seg frem til at du er en brikke i samfunnskonomien som kommer frst i ml hvis jeg begynner kartlegge deg, mle deg og stjele tid fra leken din. De har ogs regnet seg frem til at det ikke har noe si hvor mange barn du m dele meg med.

Jeg har regnet meg frem til at den ukjente i denne ligningen- den m barna selv f vre med finne. Jeg m la deg, Caroline, vise meg hva som er det beste for deg. Din stemme teller, og din fremtid- den ukjente, den m du selv f vre med p forme.



Istedenfor skal jeg n bruke tid (og litt av kommunens millioner) p kurs som inneholder f.eks dette:

"P denne oppflgingsdagen vil det ogs bli gitt en demonstrasjon av en TRAS-App, som lanseres til hsten."

Poltikerne i kommunen vil at alle barn skal kunne norsk fr de begynner p skolen. Og det vil jo jeg og, men vi er litt uenige i hvordan vi skal lre dette sammen.TRAS er primrt utviklet for barn som har norsk som morsml. Samtidig er hovedbekymringen at for mange barn med et annet morsml enn norsk- begynner p skolen uten kunne norsk.

60 millioner p et kartleggingsverkty som ikke er utviklet for mlgruppen politikerne hovedsaklig nsker hjelpe. Jeg har tilbragt rundt 3010 dager sammen med barn...litt over 22 000 timer, og syns ikke dette er en god ide. Men politikere og konomer har vurdert det dithen at de kan mer om barn enn jeg kan om konomi, s slik blir det.

Hva tror du, Caroline?

Du har aldri spurt meg etter tv, I-pad eller andre teknologiske hjelpemidler nr du prver fortelle meg noe. Du har aldri vrt interessert de gangene jeg har brukt teknikkene jeg lrte p de forrige TRAS-kursene. Du ser p meg, og sier "n leker du rart, Eivor."

I morgen kl 7. sees vi igjen Caroline.

Hvis du ser p meg og sier "hvor er gaffelhjelm?" s skal jeg smile, snu meg mot deg og si" det er i skapet," mens jeg peker p skapet.

S skal jeg ta det ut, holde det sammen med deg og si "her er vaffeljernet."

Etterp kan vi sammen finne ut hva som heter gaffel og hvordan den ser ut.



Caroline, du vet at det er lurt ta p dressen fr man tar p skoene.

Tror du at vi klarer lre bort det til politikerne som brukte opp pengene fr de spurte oss hva vi trengte?

- Eivor

Her kan du flge bloggen p facebook

Barnehageret 2014

Nytt r, nye barnehage-barn.

Flere tusen foreldre skal for frste gang la barnet sitt vre sammen med andre voksne opptil 40 timer i uka. De skal overlate den daglige omsorgen til voksne de enn ikke har mtt. De- bde foreldrene og barna- skal bli trygge p, bli kjent med og bli enige med voksne de i utgangspunktet ikke har noen felles referanser med. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det fles g fra 1-ringen sin i barnehagen for frste gang, men at det for noen virker helt uoverkommelig- det forstr jeg veldig godt.

Tenk om de ikke husker at barnet har ntteallergi!? Husker de at hun m sove med lue? Husket du egentlig p si ifra om at smokken ligger i den lomma i vognen? Hvor lang tid gr det fr barnet mitt slutter grte, blir det grt hele dagen? Hper barnet mitt fr lov til sitte litt p fanget de frste dagene. Hvor godt passer de p han ute, det ene klatrestativet s veldig skummelt ut...


Etter et tir i barnehage, tusenvis av nye barn og noen hundre kollegaer er det n ting som alltid har stemt i mine yne;

De voksne er det viktigste for barna i barnehagen. Og det m vre nok av de.

Regjeringen er noe enige i dette, og skriver flgende; Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av personalets kompetanse (Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020, Regjeringen.no)

Lovverket sier at det skal vre 1 barnehagelrer pr.14-18 barn nr barna er over 3 r og det skal vre 1 barnehagelrer pr. 7-9 barn nr barna er under 3r. Selv om dette er en lov, er det i kjent stil pnet opp for at det unntaksvis kan skes om dispensasjon fra utdanningskravet. I 2012 var det tett oppunder 80 000 barn som ikke hadde en barnehagelrer. Ved utgangen av 2012 var det 39% av barnehagene som oppfylte pedagognormen. Denne ene voksne, som det alts kan skes dispansasjon for, er den eneste voksne barnehageeier er lovplagt ansette.

Utover dette finnes det ingen krav eller lov til mange voksne som skal vre sammen med barnet ditt.

Tidligere r har jeg gtt hardt ut mot politkere (Torger degaard, H) som har uttalt at kvalitet ikke henger sammen med antall voksne. Foreldre demonstrerte utenfor Rdhuset, og bemanningsnormen for Oslo Kommune ble lovt gjeninnfrt fra 01.01.2014. Vi trodde vi hadde ftt det til n, at den diskusjonen var over. Men rett fr jul var det i gang igjen; "Flere barnehager skal privatiseres. Bemanningsnormen gjelder ikke for private barnehager." Igjen er vi tilbake til kvalitet, men uten nok voksne.

Anniken Hauglie har tatt over som skolebyrd i Oslo, og skrev flgende til en forelder som var bekymret over at datteren ikke lenger var sikret samme antall voksne; "Kvalitet er mer enn en norm. Snever forstelse av kvalitet. Vi satser mye p innhold, bla gjennom et kompetanselft."

Skal barnet ditt straks begynne i barnehage? Aner du ikke hvilken barnehage du skal ske? Hva skal du egentlig se etter?

Du skal se etter noe annet enn de fine bildene som ligger ute p hjemmesiden til kommunen. Fr du sker kan du ringe til ulike barnehager/ dra p besk eller snakke med den som er ansvarlig for opptaket.

Her er det du br sprre om/ finne ut av:

- Har dere full dekning av barnehagelrere?

Dette er ikke hemmelig informasjon, og du skal kunne vite hvor mange som i tilfelle jobber med dispensasjon fra utdanningskravet.

- Hvor mange voksne skal vre sammen med mitt barn?

Husk, ikke mer enn 18 barn over 3r pr. barnehagelrer, og 9 barn under 3 r. Mange bruker 3-ringene som brikker i budsjettet, og teller de som 3 r fra 1.januar det ret de fyller 3r. Finn ut av hvordan barnehagen praktiserer overflytting fra sm- til storebarn.

-Hva slags organisering har dere?

En klar huskeregel er; Jo frre p samme sted, jo bedre. forholde seg til 18 voksne og 53 andre barn er altfor mye for en 1-ring.

- Hvor mange barn er det plass til i barnehagen?

Det er uinteressant hvor mange som gr der akkurat n, f max-antallet. Det er fortsatt mangel p plasser, og det vil sles sammen og utvides s langt det gr de aller fleste steder.

- Er denne barnehagen midlertidig eller permanent?

En midlertidig barnehage er mer utsatt for flytting/omorganisering og andre belastninger.

- Hvilke rutiner har dere for vikarbruk?

Noen barnehager setter inn vikarer fra frste dags sykdom,/ferie o.l. Andre argumenterer med arbeidsgiverperioden, og setter ikke inn vikar fr det har gtt 14 dager.

N som det satses enormt p kompetanse, kan det ogs vre lurt sprre hvem som skal jobbe i barnehagen de dagene personalet skal p kurs.

- Har dere hatt brukerunderskelser ?

Sjekk ut om barnehagen du vurderer har gjennomfrt tidligere brukerunderskelser blant foreldrene. Ofte ligger disse ute p nettet. De kan ta litt tid lese igjennom, men vil gi en god pekepinn p hva slags barnehage dettte er.

Alt du er bekymret over, m du sprre om. De som jobber i barnehagen vil at dette skal g fint, og det gjr det nesten alltid. Er det likevel noe som fles veldig feil, eller noe som mangler, s er det helt ok bytte barnehage. Det er ogs greit ta en fridag innimellom, eller vre hjemme med barnet ditt selv om det har fyllt 1r.

Fra hsten 2014 s fr du 6000 kroner i kontantsttte for 1-ringen. Jeg er tilhenger av at barn gr i barnehage, men hvis alternativet du str ovenfor er sende 1-ringen til en kjempestor barnehage med 400 barn. s vil jeg heller anbefale deg vre hjemme med barnet til du fr plass et annet sted.

Det med den lua, den smokken, den allergien,det klatrestativet og den grten du var litt bekymret for i begynnelsen- trengs det voksne til for ivareta.

1-ringene skifter ikke bleier p seg selv, det trengs voksne. De trster ikke hverandre, det trengs voksne. De kler ikke p seg selv, de fr hjelp av voksne. Ikke alle 1-ringer gr selv, de trenger hjelp av voksne. Jo, kvalitet for barna i barnehagen, henger faktisk nrt sammen med voksentettheten, det er ikke snevert tro det.

tro at grten til 1-ringen hres helt til kursrommet - dt er snevert det, kjre politikere.

-Eivor

Feite Barbiedukker og Actionfigurer med KOLS.

40 000 mennesker har den siste uken sagt "JA, vi trenger en plus-size Barbie-dukke" p siden tilhttp://plus-size-modeling.com/. Argumentene hagler i begge retninger, og 99% av de dreier seg om kropp.

Hva er " normalt" ?

Det er farlig vre overvektig! En slik dukke vil oppmuntre til en livsstil som ender i fedme- et stort helseproblem.

Gi barna en realistisk dukke, s forventningene og presset ikke er s stort p vre slank.

Jeg vil barna skal bli mer vant til se tykke mennesker, slik at det blir lettere for overvektige g p stranda uten bli uglesett.

((Facebook / Plus-Size-Modeling.com)

Og slik fr de surre videre, uten at noen av de virker innse hvor problemet ligger. Det er ikke Barbiedukken som er det drlige forbildet for barnet ditt, det er DU. Det er vi.

Mdre er vanligvis rollemodell nr.1 for dtre, og det hjelper ikke med en feit Barbiedukke hvis mor selv er p slankekur. Kom igjen, hvor mange er det ikke der ute som ikke har vist seg i bikini p revis? Som er p sin rtende slankekur, og penlyst klager over kroppen sin foran egne barn. Lettvint skylde p Barbie for ha problemer med kroppen. Men det er jo dere-vi-kvinner, damer, dtre, mdre og tenringsjenter som sliter med kroppen vr.

Vi trenger i k k e en feit dukke for gi barna mer realistiske forventninger, vre mer pne til mennesker rundt de, eller forebygge fordommer.

Vi trenger kvinner som ikke er s sjukt opptatt av det. Vi trenger mdre som ikke klager over sin egen kropp. Vi trenger forbilder som fokuserer p noe annet enn kropp.

Er du veldig overvektig, s gjr gjerne noe med det, men ikke ta med deg datteren din i kampen.

Menn er sjukt gode p dette. Det er ingen menn, gutter, fedre og tenringsgutter som lager opprr fordi det ikke finnes en He-Man med KOLS eller mindre muskler.

Se for deg en mann pne opp til denne debatten "KOLS rangeres av WHO som den fjerde ledende ddsrsak. Flere og flere opplever stadige hosteanfall, og er avhengige av oksygenmaske. Vi trenger en actionfigur med oksygenmaske eller trakeostomi slik at snnene vre ikke ser rart p de menneskene som daglig lever med slike utfordringer. He-Man m ha batterier som stadig vekk gr tomme fordi han trenger hvile, og han kan ikke ha s mye muskler. Det er ikke realistisk for en mann se slik ut! "

Det skjer ikke.

Hva er det med oss damer, kvinner, kjerringer?!

Hvorfor skal vi p dd og liv utligne alt? Hvis det finnes noe slikt, s m det ogs finnes noe snn. Hva skal vi ende opp med for bli fornyde?

Br vi ha en tjukk Knerten-figur ogs? Superman med lvom? Hva med redningsskyten Elias, vi burde kanskje ha et kvinnelig alternativ der. Det er jo ikke bare menn som kan redde noen. Kanskje redningsskyten Eline burde oppst, for oppmuntre smjenter og ivareta likestilling. Og hva med mummitrollene, er ikke de veldig overvektige? Kanskje ha noen litt slankere troll ogs, s vi ikke stter barna som ikke er runde.Kanskje vi ikke br ha troll i det hele tatt, barna kan jo bli redde? Jeg syns vi kan f snakkedukker som har rr i halsen, for la barna bli forberedt p at ikke alle snakker med sin "vanlige stemme."

Barn har fantasi. Og dukkene og figurene de bruker er ikke et uttrykk for dem selv, de bruker de i lek. De uttrykker seg ved hjelp av disse dukkene og figurene. Det er et middel i rolleleken.Jeg har tilbragt rundt 12 000 timer med hundrevis av barn de siste ti rene. Jeg har aldri sett et barn gi uttrykk for at de selv erdukken/ figuren. Aldri sett et barn bli lei seg, opprrt eller miste troen p seg selv p grunn av en plastdings de bruker i leken.

De har ikke s himla mye problemer med alt og alle rundt seg. Barn lager ikke et helvete fordi den ene kjolen ikke passer til dukken de leker med. Vet du hva de gjr? De leter i dukkeklrne og finner en kjole som kanskje passer. Og passer ikke den heller, s leker de med dukken likevel uten lage et oppstyr rundt dukkens kropp. Da leker de gjerne at dukken er en baby, og skifter bleie p den. Guttene sitter ikke og ser p sine egne overarmer og sammenligner de med He-Man sine. De holder han opp foran seg, leker at de gjr et aller annet tft, og kaster han p bakken mens de lper bort til klatrestativet.

N damer, n m vi gi oss.

Jeg har tidligere skrevet en sak om min bekymring for det kende fokuset p kropp, og fravret av lek i barne-og ungdomsrene, som jeg gjerne vil gjenta:

"Mange av dagens ungdom gir uttrykk for at hvordan de ser ut henger veldig sammen med hvem de er. Deerrett og slett utseendet sitt. Og de forteller om det. Legger ut bilder av seg selv med masse sminke, hr og klestips (bortsett fra p bildene de er halvnakne da.) Og det funker. De flges av tusenvis yngre som ogs vil gjre det samme.

Dette kommer ikke til funke i lengden. Nr sluttet de leke? Nr ble alt kjipt, og ingenting gy?

Ikke bli voksne fr dere rekker ha det gy. Ikke legg ut bilder av dere selv nakne fr dere vet hvem dere vil vre nakne sammen med. Og ikke si hva dere syns om alle andre fr dere egentlig vet hva dere syns om dere selv. "

Vi trenger ikke henge ut fotballfrue eller den feite/tynne Barbie`n, men vi trenger ikke hylle noen av de heller. La henne vre. La alle bare vre.

Finn p noe annet enn kropp snakke om. Gi barna deres andre rollemodeller og forbilder. Og som mor- og far, s er dere de aller viktigste i dette arbeidet.

Det er ikke Barbie sin feil at datteren din i det hele tatt vet hva feit betyr.

- Eivor

"Men hvor skal jeg sove i natt?"

Det er frste uken min i ny jobb. Jeg er 19 r gammel,jobber i barnehage og har seinvakt denne dagen. Seinvakten er ferdig klokka fem, men da klokka blir fem denne dagen er det et barn igjen. Gutten er ikke blitt hentet, og jeg fr ikke svar p noen av de 4 tlf.nr som er oppgitt p barnets kontaktinfo. Rett fr klokka blir tte ser gutten p meg og sier " Det er nesten natta ute n." Jeg er ikke alene med barnet lenger, det har kommet voksne fra andre instanser inn i bildet. De prver berolige gutten med at det ikke alltid er natta selv om det er mrkt ute, og kjrer p med andre pedagogiske "triks." Barnet begynner grte, og snur seg mot meg mens han sier:

"Jeg vet det er natta, det gjr ikke noe det. Men....hvor skal jeg sove i natt?"

Videre kan barnet fortelle at han ofte sover i en bil, og innimellom hos noen mennesker han ikke husker navnet p. Han klarer ikke svare p om han har egen seng, han ender opp med og si at han ikke vet.



Det er helt tilfeldig at dette barnet til slutt fanges opp. Barnet har gtt i barnehagen i 4 r, og det har aldri vrt sendt inn en bekymringsmelding eller vrt kontakt med andre instanser. Men etter at foreldreneikke henter han i barnehagen denne dagen, starter praten. jodaaaa, de har jo alle tenkt at det var "noe." Og de har ofte trodd at det var noe som ikke stemte helt hjemme der. Neeeei, de er ikke srlig overrasket over at det var noe i den familien som barnevernet burde ta tak i .Ingen stopper opp og spr hvorfor de ikke har gjort noe. Nr det frst skjer noe, s skjer det mye. Men det skjer jo altfor sent, og p helt feil grunnlag.

Barn er prisgitt de voksne de mter.

Utenom familien, s er det de ansatte i barnehagen som representerer en stor delav voksenkontakten til mange barn som vokser opp i dagens samfunn.

"Tallene er doblet. Det tyder p at vi har blitt tryggere p oss selv, og at vi er blitt flinkere til fange opp enkeltbarnet i store grupper." Slik ble tallene for antall bekymringsmeldinger fra barnehagen til barnevernet omtalt p et mte jeg var p i hst.

Hvilke tall? Er det s positivt som det hres ut?

En ting er jo at det aldri vil vre noe positivt forbundet med at et barn lever under forhold som gjr at det m sendes en bekymringsmelding til barnevernet. Den andre, og mrkere delen ved det, er at hvis man gr grundigere gjennom tallene s ser man raskt at alt tyder p at det fortsatt er utrolig mange barn som lever i en hverdag som ikke kan forenes med prinsippet om barnets beste. I lovverketframstr barnets bestesom en overordnet grunnverdi. Dette er ogs i samsvar med FN-konvensjonen om barns rettigheter.

De faktiske, og antageligvis kritisk lave tallene som skjuler seg bak denne "doblingen" er skremmende. Joda, ilpet av de fem siste rene s har antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barnevernet, som omhandler barn mellom null og fem r, blitt doblet - fra 645 saker i 2008 til 1305 i 2012. (SSB) Men hvis tallene presenteres p en litt annen mte, hres det ikke like fint ut.

579 av disse sakene som ble meldt i 2012 gjelder omsorgssvikt eller mishandling.

Ved utgangen av 2012 var det i overkant av 286 000 barn som gikk i barnehage.tro at det bare var 579 barnehagebarn som ble utsatt for vold eller annen form for omsorgssvikt / mishandling i fjor, er naivt. Det er 0,2 % det. Det er umulig si nyaktig hvor mange barn det gjelder, men det finnes noen f pekepinner p hvor mange barn som utsettes for vold i nre relasjoner.Den ene er Justisdepartementets mlinger. Den frste fant sted i 2003 og den andre ble foretatti 2005.I en tilfeldig valgt uke ble det mlthenvendelser til politiet og det vrige hjelpeapparat i Norge. Hovedfunnenefra underskelsene i bde 2003 og 2005 viste at det ble registrert 1600-2000barn hos ulike instanser i lpet av den aktuelle uken. Disse barna var berrtav vold og trusler fra noen de hadde nre bnd til. Vi har ogs Redd Barnas underskelse fra 2007, hvor vi kan lese at det var tett opp mot 100 000 barn under 15 r som lever med gjentatt vold. I tillegg har vi alle barna som er vitne til vold. Tidligere forskning viser at barn kan lide like mye psykisk av vre vitne til vold som om hvis volden var rettet mot dem selv.

Du vet du har sett de. Du vet du har mtt barn du innerst inne vet at ikke har det s bra hjemme. Hva gjr du?Stine Sofies Stiftelsehar gjennomfrt underskelser p dette, og 83 % av oss sier at vi melder i fra til barnevernet som privatpersoner. Men vi gjr jo ikke det. De fleste av oss tenker nok at "dette tar noen andre seg av. Barnet gr jo sikkert p skole, eller i barnehagen. Noen andre har tatt dette ansvaret." Og det er befriende tenke det. For da slipper du selv.

Privatpersoner har et moralsk ansvar for melde ifra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlige har.Barnehagene har enlovfestet plikttil melde fra til barneverntjenesten nr det ergrunn til tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. I 2012 vurderte alts alle landets barnehageansatte at det bare var579 barn av de 286 000 barnehagebarna dette gjaldt. Utrolig nok har ikke barnehagesektoren ftt srlig mye oppmerksomhet rundt dette.



Jeg er ikke ute etter grave i hva som skjer etter du har meldt til barnevernet. Jeg er heller ikke ute etter gjenfortellinger fra mter med tilfeldige sakkyndige, eller hva du har hrt at skjedde med naboen til kjresten til kusinen din. Barnevernet er underlagt en taushetsplikt som gjr at de ikke kan uttale seg i enkeltsaker. Men det kan de andre involverte partene, og disse historiene kjenner vi alle til. Poenget er at hvis du ikke gjr noe som helst, s gir du ikke barnet en sjanse engang. Og som offentlig ansatt i barnehage s kan du faktisk ikke velge. Duskalgjre noe.. Jeg vil pst at akkurat i det du begynner drfte saken med en annen, s har du beveget deg over i fasen hvor du br gjre mer. Husk at det ergrunn til trosom gjelder.

Selv har jeg aldri meldt en sak som viste seg vre grunnls. Det har i alle sakene vist seg vre verre enn jeg antok. Det er ikke ensbetydende med at jeg har hatt 100 % riktig i mine vurderinger av hva som br meldes eller ikke. Det heller mer mot at terskelen for melde har vrt for hy. De siste ukene har jeg tatt kontakt med 20 av mine tidligere frskolelrer-kollegaer med 2-8 rs arbeidserfaring fra barnehage.17 av disse oppgir at de aldri har meldt en sak til barnevernet. 4 av disse 17 har selv blitt bedt om gi opplysninger til barnevernet etter at noen andre har meldt. Bare 3 stykker har meldt selv.Hvorfor er det s utrolig skummelt melde til barnevernet? Vi vet jo at til og med de verste lederne lar bekymringsmeldinger stoppe opp p sitt eget kontor, slik som i den tragiske Christoffer-saken i 2005. Hvor mange steder blir man bare bedt om ta en ekstra samtale med foreldrene.Det kan jo hende det ordner seg da? Hvem er det du egentlig ivaretar nr du lar vre gjre noe? Jo, det er deg selv. Du er muligens redd for ta feil slik at du selv havner i en ubehagelig situasjon, at du skal gjre noe som forverrer situasjonen, eller at du kommer i en konflikt med foreldrene som du ikke vet hvordan du skal hndtere.



Barn er de mest srbare i samfunnet. De trenger mest, men vet minst om hva de har krav p. De m ha et hjem, og de m ha omsorgspersoner rundt seg medbarnets bestesom grunnleggende verdi. Ingen barn skal grue seg til komme hjem, og alle skal sove trygt. Ingen barn skal behve leve med omsorgssvikt, vold eller overgrep/misbruk. Alle barn skal mte voksne som gjr noe hvis de hargrunn til troat barnet trenger hjelp.

Alle barn m vite hvor de skal sove i natt.

-Eivor

Flg bloggen min her

http://jegvilvite.no/- lr mer om vold og overgrep

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20-%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf.- for deg som jobber i barnehage.

(Saken dette blogginnlegget innledes med er anonymisert og satt sammen i trd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

Med hnda p hjertet.

Jeg var 4r da jeg begynte i barnehagen, og 7r da jeg slutta. Den eneste konkrete episoden jeg husker derfra, er at jeg fant en dd flaggermus som jeg putta oppi en btte og gjemte i lekeskuret. Oppi btta hadde jeg lagt blomster, steiner og andre flotte ting jeg syns den skulle ha med seg i begravelsen sin. Jeg hadde den der i flere dager fr en av de voksne oppdaget de,t og kasta hele btta rasende i spla.

Ogs husker jeg bestevenninna mi, Siri. Vi var like gamle og konkurrerte hver dag om ha p oss den fineste trusa. Jeg var redd mange av de voksne, og husker bare at de tvang meg til spise opp havregrten min mens jeg satt og hylskreik fordi jeg ikke likte den. "Tenk p barna i Afrika som sulter," sa de. Jeg ante ikke hva Afrika var , og forsto heller ikke hva de mente med "sulter." Ute satt de p benken og ryka, og jeg hata de.

3r med hverdager oppsummert i noen f setninger.

Fr jeg begynte i barnehagen tilbragte jeg hverdagene hos en dagmamma. Hun tok meg med p alt! Vi planta blomster, matet pinnsvin, hogde ved, bakte slekaker, lagde snlykter, feiret bursdagen til kosedyret mitt og prvde lre oss engelsk sammen. En gang vi var p butikken fikk jeg lov kjpe BUGG-tyggis for 50 kroner hvis jeg lovte spise alle p engang. Jeg hadde aldri sett s mange bugg fr og var i himmelen. Hun lot meg ogs f klatre s hyt jeg ville, bade om sommern selv om det ikke var sol, vippe p stolen mens jeg spiste, og g uten tfler inne. I tillegg fikk jeg lov til begrave veps og andre insekter (som jeg mest sannsynligvis hadde drept selv) s ofte jeg ville.

Jeg kan ikke huske at dagmammaen min var streng,sur eller sint en eneste gang, men det var hun sikkert. Nr jeg tenker p henne fr jeg klump i halsen og kjenner at fortsatt er skikkelig glad i henne.



Det finnes ikke srlig mange dagmammaer lenger, men desto flere barnehager.Og aldri har flere barn tilbragt hverdagene sine sammen med voksne som de i utgangspunktet ikke har noen felles referanse med annet enn at de er p samme sted hver dag. Dagens barnehage er ikke som den jeg gikk i. N er den noe man har krav p f plass i , og som brukes heftig i politisk valgkamp. Den har endelse hauger med styringsdokumenter og til og med en egen lov. Men den mangler fortsatt den viktigste biten , nemlig en tydelig og klar ramme for hvilke voksne og hvor mange voksne som skal vre sammen med barna 7-10 timer daglig.Politikerne og staten har ikke engang klart svare p nr et barn blir 3r. Spr et barn da vel! Jeg spurte Lisa nr hun blir 3r, og hun kunne lett svare at det er "om 2dager vel."

Det er litt tilfeldig hva som er en "god barnehage" i dag. Skriv hva dere vil og send det ut som kvalitetsmeldinger og retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Men det er de voksne som avgjr hvordan kvaliteten og hverdagen til disse barna er!

I disse dager tar jeg farvel med 8 barn som jeg har vrt sammen med hver eneste dag fra de var 1r og til i dag. De skal begynne p skolen, og de gleder seg. Det er jeg som gruer meg. Jeg hper og nsker s inderlig at de mter gode voksne i skolen og videre i oppveksten. Dissebarna er helt spesielle for meg, og jeg savner de allerede Vi har sagt hverandres navn flere tusen ganger, klemt hverandre, lekt og fortalt hverandre historier.

" Vi er bestevenner, du og jeg," sa en av de til meg i dag. Og det er vi! Sammen har vi vd p g, spise selv og kle p utetyet helt til det gikk. Men det handler ikke om det. Det handler om vre sammen med hverandre med respekt, anerkjennelse, trst, forstelse og humor. Og ofte bare om vre der, akkurat der det skjer, i yeblikket sammen med barnet." S du det elleeeer?" " Sjekk hva jeg fant, " "Jeg savner mamma litt n, kan jeg sitte p fanget?" De trenger voksne.




Noen ganger er barna s morsomme og gjr meg s glad at jeg m puste dypt fr jeg fortsetter samtalen. Andre ganger m jeg bruke samme teknikken for ikke legge over til "utestemme." For ikke lenge siden sa en av jentene " n vet jeg hvorfor du hadde litt streng stemme- det er fordi jeg rev ut alle sidene i boka. Men vi er jo venner likevel da." Vi har snakket om tannbrster, pistasjis, tvillingfdsler, regnbuer, skattekister, verdensrommet, lver, alfabetet, fotball og danskebten. Og det er bare i dag.

Barna vet det ikke, men jeg har lrt minst like mye av de som det jeg har prvd "lre" dem. De dagene jeg m p kurs og lignende syns jeg det er like synd som de. Jeg vil helst vre sammen med de. De voksne i barnehagen blir stadig plagt mer merkantilt arbeid og andre arbeidsoppgaver som ikke barna kan ta del i. Samtidig som barnegruppene kes, reduserer antallet voksne. Til tross for stramme rammer, s hper jeg flere velger bli frskolelrer. Nr ting er som de br, s er dette et helt fantastisk yrke. Det du gjr hver dag, det er en stor del av livet ditt. Da er det en fordel gjre noe man blir glad av, og det blir man i barnehagen.



Det er umulig vite eller mle om jeg har vrt en like god voksen for disse barna som min dagmamma var for meg. Men jeg kan med hnda p hjertet si at jeg har gjort mitt ytterste.

- Eivor

Flg bloggen p facebook her