Teodor på fem år har helt rett

16.02.2015 - 13:15 19 kommentarer

Teodor liker å tegne. Han er fem og et halvt år, og har snakket med NRK P2 om overgangen mellom barnehage og skole. 

-Tror du at det blir veldig annerledes enn å gå i barnehagen? spør journalisten.

Ja, det tror Teodor. Og på spørsmålet om hva han tror blir annerledes, svarer han:

- At vi ikke får lov til å leke så mye, for vi må gjøre lekser. Vi får leke av og til da, men vi får ikke leke så mye. 



Og han har helt rett. Det er ikke lagt opp til mye lek på skolen, hverken for Teodor eller de som er eldre enn ham. Det finnes ingen regler for hvor mange som kan gå i samme klasse, og heller ingen bestemmelser for hvor mange lærere som skal være i klassen. 1 lærer med 30 elever er helt vanlig mange steder i landet. Det er vanlig fordi vi har latt det skje i stillhet. Det som opprinnelig skulle være et mykt overgangsår fra barnehage til skole, heter nå 1.klasse.

1.klasse er fylt med fag, læringsmål og høye krav til barn. 

For mange barn er det en vanskelig overgang. Hvor ble det av overgangsåret som skulle være preget av lekende læring, og hjelpe barna å venne seg til skoledagens struktur?

Det året har havnet i barnehagen.

Når vi sendte fra oss seksåringene til skolen, var det med lovnader om at de skulle få en lekende hverdag med ekstra voksne og tilpasset opplegg.  Det ser det ut som om mange i barnehagen har glemt, eller kanskje aldri har visst.  I disse dager er nemlig over 200 stk fra barnehage på informasjonsmøter i forbindelse med landets største forskningsprosjekt i barnehager. 

Helt først; det forskes ikke på barn. Det forskes på barn i barnehage. Altså på barn i et konstruert miniatyrsamfunn hvor de er prisgitt de voksne som er der. De er prisgitt de voksnes valg og handlinger, og de er ikke der av "fri vilje."  

Barn går i barnehagen fordi det voksne samfunnet har behov for det.  Det betyr ikke at barnehage ikke er bra for barn.  Men det betyr at vi skal være veldig forsiktig i arbeid og diskusjon rundt hva barnehagen skal være. 

Det har dukket opp nye ord rundt barnehagen, nærmere bestemt rundt barna i barnehagen. Siden de aller fleste barn nå går i barnehage, snakkes det stadig om hvordan vi best kan utnytte dette. 



Agderprosjektet, som ledes av Mari Rege og Ingunn Størksen, bygger på et prosjekt som heter SKOLEKLAR. I Skoleklar ble det ikke forsket på 1.klasse, men på femåringene. Det ble forsket på de som samfunnet aldri ble enige om at skulle være skoleklare.  På finurlig vis har året for at barna skal tilpasse seg skolen blitt flyttet ned til femåringene. 

Og i disse dager sitter altså en hel del barnehageansatte og vurderer å godta dette uten en større debatt.

Agderprosjektet har blitt tildelt 42 millioner kroner. De skal sette i gang stimulerende lekbaserte læringsaktiviteter minst 8 timer i uken for femåringer i barnehage, for å se om dette kan bidra til at barna stiller mer likt ved skolestart.

Agderprosjektet skal vare i fem år.

De trenger 100 barnehager til prosjektet.

Barnehagelærere som takker ja til å være med i prosjektet, må være borte fra sin barnehage 50% av tiden. De skal på samlinger, utvikle læringsopplegg og få undervisning. Dette betales av Agderprosjektet. De får også dekt reise og opphold til samlinger, samt gratis leke- og læringsmateriale til "sin" barnehage.  Dette vil sikkert friste en del barnehagelærer. Det høres jo ganske fint ut å jobbe 50% samtidig som man får full lønn og gratis undervisning. 

Barnehagelærerne som forsvinner, skal dekkes opp med midler fra Agderprosjektet. Er det realistisk å tro at man klarer å skaffe tilsvarende kompetanse i vikarstillingene? Hvor mange barnehagelærere kommer til å søke seg til en 50% stilling?  Og hva med stabiliteten i personalet? 

Innholdet i prosjektet er foreløpig ikke helt kjent, men det må bryte med dagens barnehage. Ellers ville det vel ikke være noe å forske på? Og for sikkerhets skyld, det forskes ikke på effekten av ekstra voksne, men av det de voksne gjør. Det kommer til å være like mange voksne i barnehagen, både før, underveis og etter dette prosjektet er avsluttet.

Det man virkelig vegrer seg for i sammenheng med barnehage og økonomi, er nemlig å øke andelen voksne. Det er ikke snakk om flere voksne i barnehagen, men at voksne i barnehagen må gjøre noe annerledes den tiden de er der.  

Og for å gjøre det hele mer absurd, så kan kun barn med norske eller engelske foreldre delta i Agderprosjektet. Prosjektet som skal gi "en god start for alle," og som fylkeskommunene håper skal bidra til bedre levekår, gjelder altså ikke for alle. 

Forskerne sier at de må få være i fred, og få lov til å komme frem med sin forskning. Det samme tror jeg mange barnehagelærere kunne ha sagt; la oss være litt i fred nå.

Kjære barnehagelærere, eiere og styrere; ikke la dere friste av dette prosjektet. Dere er gode nok! Det er dere som vet best hva disse barna trenger. Og det er dere som nå må verne om leken til Teodor. Det er dere som har muligheten til å verne om det siste året i barnehagen og stå opp for at "problemet ikke ligger hos oss."  Hvis det er så mange barn som ikke er klare for skolen, så betyr vel ikke det at barnehagen ikke gjør nok?  

Det er dere som jobber i barnehagen som har mulighet til å sette standarden for barnehagens innhold og oppgaver, og det bør preges mest mulig av lek.

Teodor liker å leke, og han vet allerede at han ikke får leke så mye på skolen. La han få fortsette leken i barnehagen. Alle vi som jobber i barnehage vet at det allerede foregår læring der.

Rege og Størksen, som leder Agderprosjektet, snakker om at femåringene skal lære ved hjelp av å studere naturen, undersøke pinner og leke seg med det vi ser. Det er betryggende at læringen skal foregå slik. Det er nemlig slik den allerede foregår. 

Er du invitert til å delta i Agderprosjektet bør du tenke deg grundig om før du svarer. Hva tenker du at du skal lære av dette, som du ikke lærte på profesjonsstudiet? Er det etisk rett å delta i et prosjekt som ekskluderer de med annet morsmål enn norsk og engelsk?

Er problemet i barnehagen at barn ikke lærer nok? Hvilken retning går barnehagen og profesjonen i hvis vi lar dette sette standarden for praksis?

Og, hvis Teodor vil leke, er det da du som skal bestemme hva og hvordan han skal leke? 

- Eivor

 

Følg bloggen her

19 kommentarer

16.02.2015 kl.14:45

Flott, Eivor.

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.14:57

Anonym: Takk for at du leste:)

Tina

16.02.2015 kl.15:17

Er så enig. Når skal de slutte å plukke på barnehagelærerene. Vi arbeider hardt for at leken skal stå i fokus, og at barnet skal lære gjennom den, og møte barna hvor de er. Det er skolen som trenger dette prosjektet for å videreføre læring gjennom lek på skolen også. Det barnehagen trenger er flere kompetente voksne! Slik at vi får mulighet til å se og følge opp alle barna. Kan ikke heve kompetansen med flere arbeidsoppgaver til pedagogene, men ved flere voksne. Flere øyne, flere ører, flere fang! Jeg begynner å bli lei av at staten trykker arbeidet våres ned i driten og hele tiden skal pålegge oss det ene og det andre for å bli bedre.

Jan Nilsen

16.02.2015 kl.15:41

Vår erfaring med vår gutt på 8 år er blandet. Jeg stiller spm med lekser fra første skoledag. Min sønn er født sent på året og var fem og et halvt år når hans startet på skolen. Når han var i barnehagen var han utrygg og lite sosial. Jeg var hjemme de to første dagene på skolen. Deretter reiste jeg på jobb og kom hjem etter 4 uker til en helt annen gutt. Han har sine utfodringer som ble oppdaget i Barnehagen. Der var dyktige pedagoger, selv om vi så endringer i barnehagen så var de 4 første ukene på skolen helt utrolige. Når jeg leser hva du skriver så forstår jeg hva du mener selv om jeg ikke er fagutdannet. Skolen minn sønn går på tror jeg gjør mye rett. Uten å ha forutsetning for å si st noen skoler er bedre eller verre en andre tror jeg likavel som på andre offentlige arenaer at forskjellene er reelle og til dels store.Jeg kjenner værhårene reise seg når du forteller om Agder modellen. Til slutt vil jeg spørre om jeg kan dele denne på gruppen Alle Barn?

Aase

16.02.2015 kl.16:02

For mange år siden dukket Pokemon opp i familien vår. For de som ikke husker det, er Pokemon et kortspill som får Bridge til å virke latterlig enkelt. Det er superkomplisert. Da leste jeg en interessant artikkel om læring og Pokemon. Poenget var at barna lærte seg Pokemon-reglene og prinsippene kjempefort, selv om dette var kunnskap som var mye mer abstrakt og komplisert enn noe av pensumet på skolen for målgruppen (unger i 5-7 klasse). Konklusjon: Motivasjon og lek gjorde underverker på læringen. Kanskje det er skolen som skal tilpasse seg barnehagen i stedet for omvendt?

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.16:08

Jan Nilsen: Takk for lang og reflektert kommentar! Du kan selvfølgelig dele teksten videre:)

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.16:10

Aase: Husker godt Pokemon! Og ja, det kan være på sin plass å lure på om skolen heller bør ta i bruk mer fra barnehagen. Motivasjon, nysgjerrighet og interesse kan ikke måles, men jeg tror alle voksne vet inne i seg selv at dette er viktig faktorer for å lære/erkjenne/tilegne seg noe nytt. Takk for kommentar, og for at du leste:)

Nina Valmyr Dageid

16.02.2015 kl.17:46

Så enig med deg, Eivor. Hvorfor godtar barnehagelærere å bli beskyldt for at skolen ikke er bra nok? Hvorfor godtar vi at barnehagene er skyld i frafall i skolen? På tide å si fra nå. Si stopp til at alle andre vet bedre enn oss som faktisk har fagutdannelse i barn og barns utvikling. Det er vi som har kompetanse på vårt eget fagfelt og yrke!

Rannveig Eriksen

16.02.2015 kl.18:11

Hvordan kan vi tro at vi har funnet opp alt kruttet allerede? Kan det være at selv vi barnehagelærere kan ha noe å lære? Jeg er uenig og liker dårlig at vi fremstår som en gruppe som eier sannheten og som tror at vi er de eneste som vil barn vel, istedenfor å se mulighetene for at forskning kan gjøre oss enda bedre istand til å gjøre jobben vår. Og så forundrer det meg at så mange mener så mye om Agderprosjektet ut fra antagelser. Antagelser er moren til de fleste misforståelser, har jeg lært.......

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.19:39

Rannveig Eriksen: Kan det være at det ikke finnes noe slikt som "å finne opp kruttet" i arbeid med barn? At usikkerheten trengs i møte med barn. At det ikke går an å få noe som fungerer best/bedre for alle. At det ikke finnes noe slikt som sikker lærdom innenfor arbeid med barn?

Jeg har aldri forsøkt å fremstille barnehagelærere som "eiere av sannheten." Den finnes ikke i møtet med barn. Å bli ferdig utlært eksisterer ikke i vår profesjon, ei heller eksperter.

Jeg kommer aldri til å vite noe helt sikkert om et annet menneske. Ved hjelp av teori, erfaring og observasjon kan jeg anta og tro noe, men jeg kan aldri være helt sikker. Skråsikkerhet hører ikke hjemme i deltagelse og arbeid med barn og deres barndom.

Men ja, vi har alle noe å lære. Å være barnehagelærer krever at man stadig stiller spørsmålstegn ved seg selv og andre. Det er det som gir oss nye alternativer og tanker.

Men Agderprosjektet bygger da ikke på at barnehagelærerne er ukompetente, gjør det vel? Det handler ikke om at barnehagelærerne har ønsket å lære mer om selve læringsbegrepet og dets omsettelse til praksis. Det er helt andre mål og motiver for Agderprosjektet. De er avhengig av målbare resultater, noe som til slutt kan fremstilles som sannheter.
Til slutt vil jeg bare minne om at det overordnede målet for tildelingen er at forskningen skal føre til INNOVASJON i barnehager.

Som jeg skriver i innlegget, så reagerer jeg på at det ikke har vært en større debatt rundt dette. Og kommentaren din bidrar i den sammenheng til mye av det som burde vært diskutert godt og lenge før man takker ja.

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.19:50

Nina Valmyr Dageid: Ja, koblingen helt opp til frafall i videregående skole er helt bak mål. Det er nok nå.

Rannveig Eriksen

16.02.2015 kl.20:29

Undring og gleden over barns ulikheter og rett til å være seg selv, er grunnen til at jeg fortsatt brenner for barnehage som grunnmuren i utdanningssystemet vårt. Jeg har tro på den norske barnehagetradisjonen, og er ikke så redd for å la den møte ny kunnskap. Det håper jeg Agderprosjektet vil bidra til. Kan de finne ut noe som kan ha stor betydning for det videre livet til barna? Det vil jeg i tilfelle gjerne vite. Jeg har tillit til at de barnehagelærerne som velger å gå inn i prosjektet gjør det fordi de vet noe mer om det enn både du og jeg. Og at de som kloke pedagoger vet å ta vare på barnas rett til en god barndom og ikke minst sin egen faglige integritet, samtidig som de bidrar til ny kunnskap.

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.21:50

Rannveig Eriksen: Hvis hovedargumentet er at vi ikke skal være redde for å la den norske barnehagetradisjonen møte ny kunnskap, så har vi gjort en god jobb der de senere årene.

Jeg har fulgt prosjektet helt fra det ble nevnt i offentligheten for første gang av økonom Mari Rege ( i samme sleng som det ble foreslått at femåringene kanskje burde gå i barnehagen.) Jeg har alle dokumenter fra søknad om midler, fylkeskommunens opprinnelige planskisse, forskningsinstituttets begrunnelse, KDs ønsker for forskningen og informasjonen som til slutt har gått ut til barnehagelærerne. Selvfølgelig ligger det en del prestisje i dette prosjektet, og ønsker om å delta på horison2020 for å høste internasjonal annerkjennelse. Det refereres stadig til Heckman, en som er nærmest bannlyst innenfor barnehage og pedagogikk. Det Heckman i hvert fall var ærlig på, var at hans forskning ikke var bygd på etiske prinsipper, men et økonomisk perspektiv. Og Perry preschool, som det stadig refereres til, har ingenting med den norske barnehagetradisjonen å gjøre, men er forskning på barn som ble omtalt som "black mentally retarded kids" i et prosjekt i USA på 60-tallet. Men den informasjonen tviler jeg at har kommet ut til de som vurderer å takke ja.

Kloke pedagoger kan lokkes med i prosjektet, og stå igjen med katta i sekken når ny rammeplan legges frem med læringsmål og manglende metodefrihet. Vi undergraver oss selv.

Rannveig Eriksen

16.02.2015 kl.22:58

Da er det jo veldig bra at vi får forskning fra norske barnehager. Tillit til forskere, forskning og barnehagefolket i Agder er mitt budskap. At noen skal legge ned så mye arbeid for anerkjennelse alene, er et argument som faller på sin egen urimelighet. Får de anerkjennelse så må jo det bety at de har funnet noe viktig. Det kan vel ikke være feil? Om pedagogene får jobbe med fagutvikling i 50% av stillingen sin over flere år, samtidig som det blir gitt midler til vikar i barnehagene, så synes jeg det er en kjempesatsing. Jeg forstår ikke din kritikk av det. Vi er uenige vi to. Det forstår jeg. Jeg ønsker Agderprosjektet velkommen!

Eivor Evenrud

16.02.2015 kl.23:30

Rannveig Eriksen: Jeg vil tro de fleste barnehagelærere ville takket ja til å jobbe 50% med fagutvikling. Men dette er ikke generell fagutvikling eller pedagogisk utviklingsarbeid- det er et nødvendig ledd i et forskningsdesign. Tenk om vi f.eks kunne ha 50% ubunden tid. Ville det påvirket vårt arbeid og barna i barnehagen? Ja, sannsynligvis. For å forstå helt hva jeg mener er man nok nødt til å se på både profesjonen og pedagogikkfaget i historisk perspektiv. Diskusjonene rundt hvorvidt vi skal befatte oss med forskning, og i hvor stor grad, er langt i fra nye. Tidligere ble profesjonen beskyldt for praksistyranni, vi kunne kanskje ha trengt litt av det nå. Hva tenker du om at prosjektet ikke gjelder for alle barn da?

Rannveig Eriksen

17.02.2015 kl.08:45

At pedagogene er et nødvendig ledd i forskningsdesignen ser jeg som et pluss. Da får vi vår fagkompetanse rett inn der det går an å påvirke. Jeg skulle virkelig ønske at pedagogene hadde hatt mer ubunden tid. Og ikke minst mer tid til hvert enkelt barn. Samtidig tenker jeg at det ikke nødvendigvis bare er antallet hender og hoder som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet - men at det er de rette hendene og de rette hodene som er der og vet hva de skal gjøre. Flere barnehagelærere og fagarbeidere er et viktig grep for å sikre kvalitet i barnehagen.

Jeg ser utfordringen i at ikke alle barn er med i prosjektet. Det er et vanskelig område. Det hadde vel blitt feil samme hva de gjorde? Hvis de ble tatt med hadde vel det også vært vanskelig? Jeg tenker at det må bli neste ledd i prosjektet, og at enn så lenge så blir disse barna godt ivaretatt gjennom den gode pedagogikken og metodikken vi har i barnehagene?

Nina Galaasen

17.02.2015 kl.09:19

Flott. Og frafall i videregående skole handler for de aller fleste, om de første årene på skolen. Mange barn er ikke skoleklare i en alder av fem år. Mange barn trenger lek og tett voksenkontakt mye lenger. Mange barn med utfordringer helt opp i videregående klarer mye mer når vi leker oss frem til læring. Så fint det hadde vært med et prosjekt for lærere i barneskolen som kunne hete noe som - lek deg til fagkunnskap - flytt fagene ut i naturen...

Jeg heier uansett på alle barn der ute i denne altfor alvorlige målende verden der alle skal passe inn i den berømmelige firkanta boksen. Ingen gjør det. Alle er forskjellige infivider, alle vil lære, alle vil mestre - men da må vi voksne få rom til å legge til rette for at det kan skje gjennom omsorg, lek og humor!

Eivor Evenrud

17.02.2015 kl.11:09

Rannveig Eriksen: Når du skriver "vi, " mener du da vi barnehagelærere? Er du barnehagelærer? Å inkludere alle barn er det eneste rette hvis man først skal forske på "effekt." Å utelukke noen ved å ta i bruk enkle regler og formuleringer om hvorfor- er en meget kjent teknikk for å påvirke resultat /effekt.

Rannveig Eriksen

17.02.2015 kl.12:38

Ja jeg er barnehagelærer. Skal man kunne trekke noen konklusjoner ut fra forskning må det vel være et likest mulig sammenligningsgrunnlag med en kontrollgruppe. Det ser jeg på nettstedet til Agderprosjektet at de har lagt opp til. Hvordan man får det når alle barn er ulike, kan nok diskuteres og må tas med i vurdering av resultateter. Det må i alle fall være en viss størrelse på utvalget skal det kunne trekkes noen konklusjoner. Det ser det også ut som om de har tenkt på. Jeg synes det er ille hvis man i utgangspunktet tenker at forskningen er et bestillingsverk fra en ukjent "fiende" som ikke vil barn vel. Det kan godt være at denne forskningen kommer frem til resultater som jeg ikke liker. Men det kan vel ikke bety at det ikke skal forskes? Kunnskap er viktig uansett. Takk for diskusjonen - nå gir jeg meg:-)

Skriv en ny kommentar

hits