hits

Teodor p fem r har helt rett

Teodor liker tegne. Han er fem og et halvt r, og har snakket med NRK P2 om overgangen mellom barnehage og skole.

-Tror du at det blir veldig annerledes enn g i barnehagen? spr journalisten.

Ja, det tror Teodor. Og p sprsmlet om hva han tror blir annerledes, svarer han:

- At vi ikke fr lov til leke s mye, for vi m gjre lekser. Vi fr leke av og til da, men vi fr ikke leke s mye.



Og han har helt rett. Det er ikke lagt opp til mye lek p skolen, hverken for Teodor eller de som er eldre enn ham. Det finnes ingen regler for hvor mange som kan g i samme klasse, og heller ingen bestemmelser for hvor mange lrere som skal vre i klassen. 1 lrer med 30 elever er helt vanlig mange steder i landet. Det er vanlig fordi vi har latt det skje i stillhet. Det som opprinnelig skulle vre et mykt overgangsr fra barnehage til skole, heter n 1.klasse.

1.klasse er fylt med fag, lringsml og hye krav til barn.

For mange barn er det en vanskelig overgang. Hvor ble det av overgangsret som skulle vre preget av lekende lring, og hjelpe barna venne seg til skoledagens struktur?

Det ret har havnet i barnehagen.

Nr vi sendte fra oss seksringene til skolen, var det med lovnader om at de skulle f en lekende hverdag med ekstra voksne og tilpasset opplegg. Det ser det ut som om mange i barnehagen har glemt, eller kanskje aldri har visst. I disse dager er nemlig over 200 stk fra barnehage p informasjonsmter i forbindelse med landets strste forskningsprosjekt i barnehager.

Helt frst; det forskes ikke p barn. Det forskes p barn i barnehage. Alts p barn i et konstruert miniatyrsamfunn hvor de er prisgitt de voksne som er der. De er prisgitt de voksnes valg og handlinger, og de er ikke der av "fri vilje."

Barn gr i barnehagen fordi det voksne samfunnet har behov for det. Det betyr ikke at barnehage ikke er bra for barn. Men det betyr at vi skal vre veldig forsiktig i arbeid og diskusjon rundt hva barnehagen skal vre.

Det har dukket opp nye ord rundt barnehagen, nrmere bestemt rundt barna i barnehagen. Siden de aller fleste barn n gr i barnehage, snakkes det stadig om hvordan vi best kan utnytte dette.



Agderprosjektet, som ledes av Mari Rege og Ingunn Strksen, bygger p et prosjekt som heter SKOLEKLAR. I Skoleklar ble det ikke forsket p 1.klasse, men p femringene. Det ble forsket p de som samfunnet aldri ble enige om at skulle vre skoleklare. P finurlig vis har ret for at barna skal tilpasse seg skolen blitt flyttet ned til femringene.

Og i disse dager sitter alts en hel del barnehageansatte og vurderer godta dette uten en strre debatt.

Agderprosjektet har blitt tildelt 42 millioner kroner. De skal sette i gang stimulerende lekbaserte lringsaktiviteter minst 8 timer i uken for femringer i barnehage, for se om dette kan bidra til at barna stiller mer likt ved skolestart.

Agderprosjektet skal vare i fem r.

De trenger 100 barnehager til prosjektet.

Barnehagelrere som takker ja til vre med i prosjektet, m vre borte fra sin barnehage 50% av tiden. De skal p samlinger, utvikle lringsopplegg og f undervisning. Dette betales av Agderprosjektet. De fr ogs dekt reise og opphold til samlinger, samt gratis leke- og lringsmateriale til "sin" barnehage. Dette vil sikkert friste en del barnehagelrer. Det hres jo ganske fint ut jobbe 50% samtidig som man fr full lnn og gratis undervisning.

Barnehagelrerne som forsvinner, skal dekkes opp med midler fra Agderprosjektet. Er det realistisk tro at man klarer skaffe tilsvarende kompetanse i vikarstillingene? Hvor mange barnehagelrere kommer til ske seg til en 50% stilling? Og hva med stabiliteten i personalet?

Innholdet i prosjektet er forelpig ikke helt kjent, men det m bryte med dagens barnehage. Ellers ville det vel ikke vre noe forske p? Og for sikkerhets skyld, det forskes ikke p effekten av ekstra voksne, men av det de voksne gjr. Det kommer til vre like mange voksne i barnehagen, bde fr, underveis og etter dette prosjektet er avsluttet.

Det man virkelig vegrer seg for i sammenheng med barnehage og konomi, er nemlig ke andelen voksne. Det er ikke snakk om flere voksne i barnehagen, men at voksne i barnehagen m gjre noe annerledes den tiden de er der.

Og for gjre det hele mer absurd, s kan kun barn med norske eller engelske foreldre delta i Agderprosjektet. Prosjektet som skal gi "en god start for alle," og som fylkeskommunene hper skal bidra til bedre levekr, gjelder alts ikke for alle.

Forskerne sier at de m f vre i fred, og f lov til komme frem med sin forskning. Det samme tror jeg mange barnehagelrere kunne ha sagt; la oss vre litt i fred n.

Kjre barnehagelrere, eiere og styrere; ikke la dere friste av dette prosjektet. Dere er gode nok! Det er dere som vet best hva disse barna trenger. Og det er dere som n m verne om leken til Teodor. Det er dere som har muligheten til verne om det siste ret i barnehagen og st opp for at "problemet ikke ligger hos oss." Hvis det er s mange barn som ikke er klare for skolen, s betyr vel ikke det at barnehagen ikke gjr nok?

Det er dere som jobber i barnehagen som har mulighet til sette standarden for barnehagens innhold og oppgaver, og det br preges mest mulig av lek.

Teodor liker leke, og han vet allerede at han ikke fr leke s mye p skolen. La han f fortsette leken i barnehagen. Alle vi som jobber i barnehage vet at det allerede foregr lring der.

Rege og Strksen, som leder Agderprosjektet, snakker om at femringene skal lre ved hjelp av studere naturen, underske pinner og leke seg med det vi ser. Det er betryggende at lringen skal foreg slik. Det er nemlig slik den allerede foregr.

Er du invitert til delta i Agderprosjektet br du tenke deg grundig om fr du svarer. Hva tenker du at du skal lre av dette, som du ikke lrte p profesjonsstudiet? Er det etisk rett delta i et prosjekt som ekskluderer de med annet morsml enn norsk og engelsk?

Er problemet i barnehagen at barn ikke lrer nok? Hvilken retning gr barnehagen og profesjonen i hvis vi lar dette sette standarden for praksis?

Og, hvis Teodor vil leke, er det da du som skal bestemme hva og hvordan han skal leke?

- Eivor

Flg bloggen her

19 kommentarer

Flott, Eivor.

Anonym: Takk for at du leste:)

Er s enig. Nr skal de slutte plukke p barnehagelrerene. Vi arbeider hardt for at leken skal st i fokus, og at barnet skal lre gjennom den, og mte barna hvor de er. Det er skolen som trenger dette prosjektet for viderefre lring gjennom lek p skolen ogs. Det barnehagen trenger er flere kompetente voksne! Slik at vi fr mulighet til se og flge opp alle barna. Kan ikke heve kompetansen med flere arbeidsoppgaver til pedagogene, men ved flere voksne. Flere yne, flere rer, flere fang! Jeg begynner bli lei av at staten trykker arbeidet vres ned i driten og hele tiden skal plegge oss det ene og det andre for bli bedre.

Vr erfaring med vr gutt p 8 r er blandet. Jeg stiller spm med lekser fra frste skoledag. Min snn er fdt sent p ret og var fem og et halvt r nr hans startet p skolen. Nr han var i barnehagen var han utrygg og lite sosial. Jeg var hjemme de to frste dagene p skolen. Deretter reiste jeg p jobb og kom hjem etter 4 uker til en helt annen gutt. Han har sine utfodringer som ble oppdaget i Barnehagen. Der var dyktige pedagoger, selv om vi s endringer i barnehagen s var de 4 frste ukene p skolen helt utrolige. Nr jeg leser hva du skriver s forstr jeg hva du mener selv om jeg ikke er fagutdannet. Skolen minn snn gr p tror jeg gjr mye rett. Uten ha forutsetning for si st noen skoler er bedre eller verre en andre tror jeg likavel som p andre offentlige arenaer at forskjellene er reelle og til dels store.Jeg kjenner vrhrene reise seg nr du forteller om Agder modellen. Til slutt vil jeg sprre om jeg kan dele denne p gruppen Alle Barn?

For mange r siden dukket Pokemon opp i familien vr. For de som ikke husker det, er Pokemon et kortspill som fr Bridge til virke latterlig enkelt. Det er superkomplisert. Da leste jeg en interessant artikkel om lring og Pokemon. Poenget var at barna lrte seg Pokemon-reglene og prinsippene kjempefort, selv om dette var kunnskap som var mye mer abstrakt og komplisert enn noe av pensumet p skolen for mlgruppen (unger i 5-7 klasse). Konklusjon: Motivasjon og lek gjorde underverker p lringen. Kanskje det er skolen som skal tilpasse seg barnehagen i stedet for omvendt?

Jan Nilsen: Takk for lang og reflektert kommentar! Du kan selvflgelig dele teksten videre:)

Aase: Husker godt Pokemon! Og ja, det kan vre p sin plass lure p om skolen heller br ta i bruk mer fra barnehagen. Motivasjon, nysgjerrighet og interesse kan ikke mles, men jeg tror alle voksne vet inne i seg selv at dette er viktig faktorer for lre/erkjenne/tilegne seg noe nytt. Takk for kommentar, og for at du leste:)

Nina Valmyr Dageid

Nina Valmyr Dageid

S enig med deg, Eivor. Hvorfor godtar barnehagelrere bli beskyldt for at skolen ikke er bra nok? Hvorfor godtar vi at barnehagene er skyld i frafall i skolen? P tide si fra n. Si stopp til at alle andre vet bedre enn oss som faktisk har fagutdannelse i barn og barns utvikling. Det er vi som har kompetanse p vrt eget fagfelt og yrke!

Rannveig Eriksen

Rannveig Eriksen

Hvordan kan vi tro at vi har funnet opp alt kruttet allerede? Kan det vre at selv vi barnehagelrere kan ha noe lre? Jeg er uenig og liker drlig at vi fremstr som en gruppe som eier sannheten og som tror at vi er de eneste som vil barn vel, istedenfor se mulighetene for at forskning kan gjre oss enda bedre istand til gjre jobben vr. Og s forundrer det meg at s mange mener s mye om Agderprosjektet ut fra antagelser. Antagelser er moren til de fleste misforstelser, har jeg lrt.......

Rannveig Eriksen: Kan det vre at det ikke finnes noe slikt som " finne opp kruttet" i arbeid med barn? At usikkerheten trengs i mte med barn. At det ikke gr an f noe som fungerer best/bedre for alle. At det ikke finnes noe slikt som sikker lrdom innenfor arbeid med barn?

Jeg har aldri forskt fremstille barnehagelrere som "eiere av sannheten." Den finnes ikke i mtet med barn. bli ferdig utlrt eksisterer ikke i vr profesjon, ei heller eksperter.

Jeg kommer aldri til vite noe helt sikkert om et annet menneske. Ved hjelp av teori, erfaring og observasjon kan jeg anta og tro noe, men jeg kan aldri vre helt sikker. Skrsikkerhet hrer ikke hjemme i deltagelse og arbeid med barn og deres barndom.

Men ja, vi har alle noe lre. vre barnehagelrer krever at man stadig stiller sprsmlstegn ved seg selv og andre. Det er det som gir oss nye alternativer og tanker.

Men Agderprosjektet bygger da ikke p at barnehagelrerne er ukompetente, gjr det vel? Det handler ikke om at barnehagelrerne har nsket lre mer om selve lringsbegrepet og dets omsettelse til praksis. Det er helt andre ml og motiver for Agderprosjektet. De er avhengig av mlbare resultater, noe som til slutt kan fremstilles som sannheter.
Til slutt vil jeg bare minne om at det overordnede mlet for tildelingen er at forskningen skal fre til INNOVASJON i barnehager.

Som jeg skriver i innlegget, s reagerer jeg p at det ikke har vrt en strre debatt rundt dette. Og kommentaren din bidrar i den sammenheng til mye av det som burde vrt diskutert godt og lenge fr man takker ja.

Nina Valmyr Dageid: Ja, koblingen helt opp til frafall i videregende skole er helt bak ml. Det er nok n.

Rannveig Eriksen

Rannveig Eriksen

Undring og gleden over barns ulikheter og rett til vre seg selv, er grunnen til at jeg fortsatt brenner for barnehage som grunnmuren i utdanningssystemet vrt. Jeg har tro p den norske barnehagetradisjonen, og er ikke s redd for la den mte ny kunnskap. Det hper jeg Agderprosjektet vil bidra til. Kan de finne ut noe som kan ha stor betydning for det videre livet til barna? Det vil jeg i tilfelle gjerne vite. Jeg har tillit til at de barnehagelrerne som velger g inn i prosjektet gjr det fordi de vet noe mer om det enn bde du og jeg. Og at de som kloke pedagoger vet ta vare p barnas rett til en god barndom og ikke minst sin egen faglige integritet, samtidig som de bidrar til ny kunnskap.

Rannveig Eriksen: Hvis hovedargumentet er at vi ikke skal vre redde for la den norske barnehagetradisjonen mte ny kunnskap, s har vi gjort en god jobb der de senere rene.

Jeg har fulgt prosjektet helt fra det ble nevnt i offentligheten for frste gang av konom Mari Rege ( i samme sleng som det ble foresltt at femringene kanskje burde g i barnehagen.) Jeg har alle dokumenter fra sknad om midler, fylkeskommunens opprinnelige planskisse, forskningsinstituttets begrunnelse, KDs nsker for forskningen og informasjonen som til slutt har gtt ut til barnehagelrerne. Selvflgelig ligger det en del prestisje i dette prosjektet, og nsker om delta p horison2020 for hste internasjonal annerkjennelse. Det refereres stadig til Heckman, en som er nrmest bannlyst innenfor barnehage og pedagogikk. Det Heckman i hvert fall var rlig p, var at hans forskning ikke var bygd p etiske prinsipper, men et konomisk perspektiv. Og Perry preschool, som det stadig refereres til, har ingenting med den norske barnehagetradisjonen gjre, men er forskning p barn som ble omtalt som "black mentally retarded kids" i et prosjekt i USA p 60-tallet. Men den informasjonen tviler jeg at har kommet ut til de som vurderer takke ja.

Kloke pedagoger kan lokkes med i prosjektet, og st igjen med katta i sekken nr ny rammeplan legges frem med lringsml og manglende metodefrihet. Vi undergraver oss selv.

Rannveig Eriksen

Rannveig Eriksen

Da er det jo veldig bra at vi fr forskning fra norske barnehager. Tillit til forskere, forskning og barnehagefolket i Agder er mitt budskap. At noen skal legge ned s mye arbeid for anerkjennelse alene, er et argument som faller p sin egen urimelighet. Fr de anerkjennelse s m jo det bety at de har funnet noe viktig. Det kan vel ikke vre feil? Om pedagogene fr jobbe med fagutvikling i 50% av stillingen sin over flere r, samtidig som det blir gitt midler til vikar i barnehagene, s synes jeg det er en kjempesatsing. Jeg forstr ikke din kritikk av det. Vi er uenige vi to. Det forstr jeg. Jeg nsker Agderprosjektet velkommen!

Rannveig Eriksen: Jeg vil tro de fleste barnehagelrere ville takket ja til jobbe 50% med fagutvikling. Men dette er ikke generell fagutvikling eller pedagogisk utviklingsarbeid- det er et ndvendig ledd i et forskningsdesign. Tenk om vi f.eks kunne ha 50% ubunden tid. Ville det pvirket vrt arbeid og barna i barnehagen? Ja, sannsynligvis. For forst helt hva jeg mener er man nok ndt til se p bde profesjonen og pedagogikkfaget i historisk perspektiv. Diskusjonene rundt hvorvidt vi skal befatte oss med forskning, og i hvor stor grad, er langt i fra nye. Tidligere ble profesjonen beskyldt for praksistyranni, vi kunne kanskje ha trengt litt av det n. Hva tenker du om at prosjektet ikke gjelder for alle barn da?

Rannveig Eriksen

Rannveig Eriksen

At pedagogene er et ndvendig ledd i forskningsdesignen ser jeg som et pluss. Da fr vi vr fagkompetanse rett inn der det gr an pvirke. Jeg skulle virkelig nske at pedagogene hadde hatt mer ubunden tid. Og ikke minst mer tid til hvert enkelt barn. Samtidig tenker jeg at det ikke ndvendigvis bare er antallet hender og hoder som avgjr kvaliteten p barnehagetilbudet - men at det er de rette hendene og de rette hodene som er der og vet hva de skal gjre. Flere barnehagelrere og fagarbeidere er et viktig grep for sikre kvalitet i barnehagen.

Jeg ser utfordringen i at ikke alle barn er med i prosjektet. Det er et vanskelig omrde. Det hadde vel blitt feil samme hva de gjorde? Hvis de ble tatt med hadde vel det ogs vrt vanskelig? Jeg tenker at det m bli neste ledd i prosjektet, og at enn s lenge s blir disse barna godt ivaretatt gjennom den gode pedagogikken og metodikken vi har i barnehagene?

Nina Galaasen

Nina Galaasen

Flott. Og frafall i videregende skole handler for de aller fleste, om de frste rene p skolen. Mange barn er ikke skoleklare i en alder av fem r. Mange barn trenger lek og tett voksenkontakt mye lenger. Mange barn med utfordringer helt opp i videregende klarer mye mer nr vi leker oss frem til lring. S fint det hadde vrt med et prosjekt for lrere i barneskolen som kunne hete noe som - lek deg til fagkunnskap - flytt fagene ut i naturen...

Jeg heier uansett p alle barn der ute i denne altfor alvorlige mlende verden der alle skal passe inn i den bermmelige firkanta boksen. Ingen gjr det. Alle er forskjellige infivider, alle vil lre, alle vil mestre - men da m vi voksne f rom til legge til rette for at det kan skje gjennom omsorg, lek og humor!

Rannveig Eriksen: Nr du skriver "vi, " mener du da vi barnehagelrere? Er du barnehagelrer? inkludere alle barn er det eneste rette hvis man frst skal forske p "effekt." utelukke noen ved ta i bruk enkle regler og formuleringer om hvorfor- er en meget kjent teknikk for pvirke resultat /effekt.

Rannveig Eriksen

Rannveig Eriksen

Ja jeg er barnehagelrer. Skal man kunne trekke noen konklusjoner ut fra forskning m det vel vre et likest mulig sammenligningsgrunnlag med en kontrollgruppe. Det ser jeg p nettstedet til Agderprosjektet at de har lagt opp til. Hvordan man fr det nr alle barn er ulike, kan nok diskuteres og m tas med i vurdering av resultateter. Det m i alle fall vre en viss strrelse p utvalget skal det kunne trekkes noen konklusjoner. Det ser det ogs ut som om de har tenkt p. Jeg synes det er ille hvis man i utgangspunktet tenker at forskningen er et bestillingsverk fra en ukjent "fiende" som ikke vil barn vel. Det kan godt vre at denne forskningen kommer frem til resultater som jeg ikke liker. Men det kan vel ikke bety at det ikke skal forskes? Kunnskap er viktig uansett. Takk for diskusjonen - n gir jeg meg:-)

Skriv en ny kommentar