Når aksjeselskapene tar over barnehagens pedagogikk

18.01.2015 - 20:46 9 kommentarer

Hvert år kan vi lese om økonomiske kutt i barnehagesektoren, mangel på barnehagelærere, lav bemanning og nedleggelse av små barnehager. Like ofte blir det lovt at det satses på dette, at det skal gjøres noe med, og at det er "gode rutiner som sikrer" et eller annet. Det skrives og skrives, og snakkes høyt om hvor bra det skal bli. Men pengene plasseres stadig langt over pedagogene. Hvor mye går egentlig med i det byråkratiske sluket? Vi vet i dag nok om hva minstekravene bør være i en god barnehage, gjør vi ikke? 

Likevel er barnehagesektoren en av de få i landet som har fått drive så lenge uten å følge lovverket. Barn over hele landet får ikke sin lovfestede rett til en pedagogisk leder med barnehagelærer-utdannelse.I lovteksten står det at det skal være 14-18 barn pr. pedagogisk leder med utdannelse. Maksantallet som var 18, er ikke lenger et makstall, det er praksis over hele landet.  Dette er ikke bare en utfordring, som det så pent heter, det er et problem. 

Og det blir forsøkt løst ved å ta ulike snarveier. En av de mest kjente og stadig voksende, er å innføre et program/verktøy/en metode som lover at kvaliteten heves. Tidlig innsats og kompetanseheving er de mest brukte ordene i den sammenheng. Begge deler er riktig og viktig i forbindelse med utvikling av barnehagen og de ansatte. 

Men, hva er det egentlig som kommer inn i barnehagene?  

Svært mye av det er en erstatning for de manglende barnehagelærerne. Eller erstatning for mangelen på tid og rom i den enkelte barnehage til faglig diskusjon, refleksjon og utvikling. Barnehagelærere går ut av høyskolen med krav til kompetanse innenfor alle områdene enkelte program/verktøy/metoder presenterer.

Likevel tar andre over utvikling, iverksetting, gjennomføring og evaluering av det som foregår i barnehagen. Politikere og kommuner bruker millioner på noe annet enn flere barnehagelærere. Og styrere og barnehagelærere, som alle skal være profesjonutøvere, takker ja. 

Et eksempel er  "Være Sammen."

Utviklerne ser ikke ut til å bli helt enige i hva "Være Sammen," egentlig er. Sentrale personer  i Være Sammen AS uttaler ulike steder at det er er "pedagogisk verktøy," et program," og "kompetanseheving for barnehager."   Og som med så mange andre program/verktøy/metoder som selges inn til barnehager, er det ikke utviklet eller forfattet av noen som jobber i barnehage. 

Dette utdraget fra en kommune forklarer hvordan det kan se ut mange steder: 

 

En av hovedkomponentene i "Være Sammen," er den autoritative voksenrollen, og det henvises stadig til Diana Baumrind. I 1967 ble 110 barn observert, og deretter ble 32 av barna som passet inn i mønsteret på en forhåndsbestemt skala valgt ut til å delta i studiet. I 1971 fortsatte Baumrind sine studier, også på et ikke- tilfeldig utvalg. Denne gangen ble de som ikke kunne skrive og lese luket ut, samt at familier med "feil etnisk opprinnelse" ble sortert ut. 

Baumrind studerte kun barn/foreldre-relasjonen, og utviklet en teori om ulike parentingstyles. Hun plasserte foreldrene i studiet inn i tre ulike kategorier, og  en av disse foreldrestilene, er den autoritative stilen. Studiene er viderutviklet og hyppig referert til, men er det overførbar til den norske barnehagen?  

"Være Sammen," ser ut til å mene det.  De har også ganske fritt tatt Maccoby & Martins modell fra 1983, puttet på litt farger og artige figurer, og presentert den som sin modell for voksne i barnehagen. 

    

Det er selvfølgelig andre teorier og perspektiver som blir referert til og presentert i "Være Sammen." En av de er Berit Bae.Det er vel knapt mulig å gå ut av barnehagelærer-studiet uten å ha hørt om Bae, men for mange assistenter er det kanskje nytt. 

Igjen, så kan man undre seg hvorfor kommune-Norge bruker millioner på å få kommersielle aktører inn i barnehagen for å videreformidle slik kunnskap, i steden for at man bruker barnehagelærerne selv.  

En annen sentral del av at de kommersielle aktørene inntar barnehagen, er de stadige påleggene om at alle ansatte må delta, forplikte seg og aktivt ta i bruk materialet.  Dette kan se ut til å være tilfelle for "Være Sammen" også.

 

 
   Utdrag fra Masteroppgaven til Marie Sola 

 

Det følger med plysjdyr, plakater, bøker og CDer til implementeringen. Dette omtales som pedagogisk materiale som passer sammen med den nye voksenrollen alle ansatte skal omfavne. Videre er det også en pakke for foreldrene. Hva får noen til å dele ut en spå med fire parentingstyles til foreldre?

 

Alt i alt så er kjernen i det hele at vi som er profesjonutøvere takker ja til en deprofesjonalisering ved å la andre ta over for innholdet og kvalitetsutviklingen i barnehager. Ser vi ikke at vi selv er med på å si at vi ikke kan, ikke vil, ikke trengs i barnehagepedagogikken ved å forholde oss stille og utelukkende positive til at andre definerer pedagogikken for oss?

Det er også slik at vi pr. i dag ikke kan få begge deler. Det ideelle hadde jo vært hvis barnehagen var full av barnehagelærere, vikar ved hvert sykefravær, en styrer i hver barnehage, 14 barn pr. pedagog og økonomiske midler til å selv velge ut områder hvor vi hadde behov for kompetanseheving.

Slik er det ikke. Og det ser dessverre ut til at vi stille har samtykket til noe profesjonen ikke er tjent med. 

Programmet jeg har nevnt i dette innlegget har selvfølgelig gode momenter, men hvorfor trenger vi dette programmet for å få varme voksne i barnehagen?  Det ropes om manglende faglig "pensum" og kompetanse. Er det tid som er problemet, eller er vi virkelig så kunnskapsløse at vi selv ikke kan veilede og heve kompetansen til hverandre. Å holde seg faglig oppdatert ligger jo tross alt i stillingsbeskrivelsen de aller fleste steder. 

Store kommersielle aktører er i ferd med å definere og ta over pedagogikken i  mange barnehager. Og svært få ser ut til å reagere. 

Hvordan havnet vi her?

- Eivor    

  Bloggen min kan følges her

9 kommentarer

Line

18.01.2015 kl.21:13

Jeg er veldig mye av det du skriver, og vi må ikke stoppe og spørre kritisk om forskjellige ting som blir presset på oss. Det er barna vi skal ta vare på, og vi sitter selv med en unik kompetanse hos den enkelte voksne. Hvordan vi bruker de ressursene er vesentlig for kvaliteten i barnehagen. La oss få bruke vår kunnskap.

Eivor Evenrud

18.01.2015 kl.21:29

Line: Ja, la oss få bruke den! Men, jeg tror ikke vi lenger kan forvente at noen lar oss, vi må begynne å si ifra. Og aldri slutte å stille spørsmål :)

Markus Lindholm

18.01.2015 kl.22:21

Kjempeviktig tekst. Dette opplegget oser av hipp kommersialisme, og gir ansikt til det selsomme markedet som tar form i vakuumet der hverdagsstreverne drukner i plikter og de pedagogiske visjonene forsvinner. Skriv det ut som artikkel og send det til Aftenposten! Men barnehagesektoren må vel selv også bidra til å rydde opp?!

wanja Lodalen

19.01.2015 kl.07:24

Syntes du peker på noe veldig viktig, Eivor. Nemlig dette med å unnerkjenne ikke bare pedagogenes profesjonskompetanse, men også tillit til at de i barnehagen har evne og vilje til å ivareta samfunnspolitiske vedtak etter beste evne. Når det er sagt er det selvsagt forskjell på den kompetanse de voksne sitter med både mellom assistenter, men også imellom ulike barnehagelærere, men jeg stiller meg kritisk til lignende "pedagogiske verktøy" som du her refererer til, fremfor å se på bemanningen samt arbeidsmiljøet i de ulike barnehagene. Vi må stå opp for den kunnskapen vi besitter, den blir lett "taus" og da kommer slike dominerende, komersielle krefter inn å overtar! Flott at du tar opp dette temaet og setter debatter på programmet. Hvis ingen vil, tør eller gidder vil vi få som vi fortjener: ingen tillit!

19.01.2015 kl.12:41

Du tar opp mange bra saker! Og jeg er så enig med deg i det meste. Hilsen Anne og montessoristudent

Kristin Aamlid

19.01.2015 kl.13:14

Etter å ha hentet mitt barnebarn i flere år i barnehage uten barnehagelærer så er jeg veldig glad for at det blir opplæring i barnehagene. Det er altfor få barnehager med utdannet personale. Og "alle" er vel enig i at den varme og grensesettende voksne er den beste oppdrageren av de som presenteres. Og hva skulle tilsi at det ikke er overførbart til barnehagene?

Tonje

20.01.2015 kl.22:38

Jeg ser poenget ditt, men noen ganger er det godt med nye "verktøy". Jeg er selv barnehagelærer (som det så fint nå heter ) å ser at f.eks Være samme , kan bidra til kompetanse heving. Selv så jeg at mange av medarbeiderene mine var mer mottakelig når det var et opplegg, som de da kunne bruke. Det ser ut til å være en trygghet for de ufaglærte (og faglært såklart) å ha ett oppslagsverk, løven o.l Videre er det opp til hver av oss å legge til sunn fornuft, erfaringer og personlighet sammen med de positive tingene i et ferdig opplegg som Være sammen.

Danilo Costamagna

26.01.2015 kl.23:56

Hei , jeg er enig med deg . Vi er ikke kunnskapsløse men vi har ikke så mye tid heller. Det kreves mer varm mat i barnehagen det kreves mer fokus på språkutvikling, det kreves mer trygge voksne osv osv . vi trenger mere engasjerte voksne som har tid å være sammen med barna. med å være sammen tenker jeg på en tilstedeværelse som er fult av Annerkjennelse. Vi trenger ikke mere metoder of kartleggingsverktøy. Fordi for. å klare å være tilstede vi trenger å være mere voksen . Så enkelt er det...om vi vil ha en pedagogisk tilbud av kvalitet trenger vi også å investere mere penger i sektoren . Hilsen fra en 2 år deltid student som jobber også deltid som pedagogisk medarbeider ..

09.04.2015 kl.11:18

Hei, jeg heier på deg og vil bare sende deg denne. Regner med du har lest den, men den er veldig fin. Skulle ønske jeg hadde den da jeg jobbet som ufaglært i barnehage. http://www.nb.no/nbsok/nb/87cbbfcb3b7848377fe3785e8ee46379.nbdigital?lang=no#0

Ønsker deg en fin dag!

Skriv en ny kommentar

hits