hits

Dagen da du forsvant, Agnes

Alle s deg Agnes. Alle var sammen med deg flere timer hver dag. Og alle var enige i at du noen ganger var litt urolig, litt sliten, eller litt "vanskelig ha med gjre." Du fulgte liksom ikke det samme mnsteret som de andre barna i barnehagen, og hvordan ville det vel bli for deg p skolen hvis du fortsatte "leve i din egen verden?"

Heldigvis hadde familien din en bekjent som kunne avlaste dem litt. En som du ogs kjente, Agnes, og som hentet deg i barnehagen av og til. Foreldrene dine kunne fortelle at du helt fra morgenen av spurte flere ganger om det var "hans hentedag" disse onsdagene.

Og det spurte du om i barnehagen ogs. Alle syns dette var litt artig. Hvor mange ganger m vi si "Ja, han henter i dag," fr Agnes tror p det, liksom?

"Agnes har spurt etter deg hele dagen," kunne de si nr du ble hentet.

"Agnes har sttt ved porten og sett etter deg i nesten en time," sa de.

"Agnes er urolig hele dagen nr du henter, det er tydelig at hun gleder seg veldig til disse dagene," sa en.



En av disse onsdagene sykler du rolig rundt p lekeplassen. Du kikker mot porten med jevne mellomrom. Du sykler bort til en voksen, spr om det er lenge til du blir hentet, og sykler videre til en annen voksen.

Nei, det er ikke lenge til henting. Og da du blir hentet, s gr du stille av sykkelen og bort til han som henter deg. Du flger etter ham inn, og ned trappen til garderoben. Men, blikket ditt- blikket ditt er ikke ditt eget, Agnes.

Det er som om noe treffer meg hardt i magen, og omsorgen jeg har for deg trumfer alt av "regler for senvakten i utetiden."

Jeg skal egentlig vre ute og gi informasjon til de som henter. Jeg skal ikke g inn, for da blir det rot med "senvaktsystemet." Men denne dagen, da er det noe annet som fles mer rotete enn organiseringen av vaktsystemet.

Jeg gr etter deg og mannen, Agnes. Inn i barnehagen og halvveis ned trappen til garderoben. Der blir jeg stende og se p dere, og det er da jeg ser det. Det er da alt raser sammen.

Du er ikke Agnes lenger. Barnet som str nede i garderoben med denne mannen, er et barn jeg ikke kjenner igjen.

Han som henter, holder deg ikke kjrlig i hnden. Han holder deg hardt rundt overarmen, og snakker med en helt annen stemme enn han gjorde ute p lekeplassen i barnehagen.

Og jeg ser at du ikke har spurt etter han hele dagen fordi du har gledet deg. Jeg ser at du ikke er glad i han som str sammen med deg, Agnes, du er livredd. Blikket ditt, kroppsprket ditt, stemmen din og alt det som er deg - det har forsvunnet.

Hvorfor det?

Er du sliten, urolig eller bare "litt vanskelig ha med gjre" n igjen?

Hva skal jeg gjre? Kan jeg la deg g, og kanskje forsvinne for godt, Agnes?

Jeg lar deg g, men jeg ringer ogs dine foreldre. Jeg er ikke helt sikker p hvorfor du ikke br vre sammen med denne mannen, men jeg er sikker p at noen m hjelpe meg med hjelpe deg akkurat n.

Og til slutt, ser vi deg alle sammen, Agnes. Vi ser hele deg, og hva som har gjort deg til deg. Det vil ta tid finne deg helt igjen, og det vil ta tid srge for at du aldri mer forsvinner. Vi ser deg ordentlig n, Agnes. Det var aldri du som var vanskelig ha med gjre, det var andre som gjorde det helt uutholdelig for deg leve i noe annet enn "din egen verden."

Vi som jobber med barn har en helt unik mulighet til se alle barn. Og det m vi.

- Eivor

Flg bloggen her

(Historien er anonymisert og satt sammen i trd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

103 kommentarer

Sterkt <3

Utrolig sterk historie...

Jeg har bare lyst til legge igjen en liten takk til deg her fordi at du setter ord p og deler tanker rundt sider ved barnehagelivet som er godt skjult for de utenfor. At du viser frem sider av jobben jeg n utdanner meg til komme ut i om 1,5 r som jeg ikke hrer noe om under studietida. At du viser Norge hvor mye mer barnehage er enn "bare passe unger". At du viser hvor mye du bryr deg om disse menneskene som skal ut i verden, og forteller hvor skoen trykker bde for barna og for de som jobber med dem.

Og ikke minst en takk for at du har et utrolig smittende engasjement som gjr at jeg gleder meg til komme ut i jobb, til tross for slike historier som dette...

Tenk alle gangene vi voksne misoppfatter signalene barna sender.. Vi trenger bli bedre p se og p melde saker videre!

S utrolig bra at du setter fokus p disse sakene - og innholdet i teksten er som et hardt slag i magen..

Mona: Takk Mona! Og at man ikke hrer noe om det under studietiden, gjr meg veldig fortvilet. Hadde ikke veldig mye om det selv heller. Hadde om "barn i sorg," men da om sorger som p et vis er sosialt akseptert, som f.eks miste en bestemor. UTROLIG at dette ikke settes mer fokus p. Burde gjennomgs igjen og igjen for de som arbeider med barn og unge.
Og helt til slutt- takk for at du ogs engasjerer deg! <3

Cecilie: Ja, det er altfor mye vi "ser." uten se noe som helst. Takk for at du leser og bryr deg. <3

Barnet mitt har ADHD og er ekstremt lett pvirkelig og teateralsk. Og vil g veldig langt for skaffe seg alles oppmerksomhet. En fersk lrer blind i sitt engasjement for redde barn og st p barrikadene manipulerte og snakket barnet inn i en historie uten rot i virkeligheten. For s melde oss til barnevernet.

Opplevelsen er noe av det mest rystende, ydmykende og skremmende jeg har vrt utsatt for i hele mitt liv. Saken ble sjekket raskt og henlagt. Vi har en svrt dyktig lege og psykiater som vi har hatt mye kontakt med. Men barnevernets og skolens opptreden har delagt meg, fjernet tryggheten min, tatt vekk tilliten. Jeg sitter igjen med angstanfall og svnlshet.Jeg stoler ikke p noen. Slipper ingen inn mer.

De som sier at det er bedre melde en gang for mye, vet ikke hva de snakker om. Det er ikke fr de opplever sitte der selv at de forstr hvor rttent systemet de nsker melde folk til er. Blinde for maktarrogansen. Trusslene. At loven omges uten blunke.

Lillian E. Perez

Lillian E. Perez

Jeg studerer ogs til frskolelrer. Vi har en del om dette i studiet vi.. Men ikke nok kanskje. Men det gjelder mye.. Man bli heller aldri utlrt.. Alltid viktig at vi kurses og jobber med videreutvikler oss, og at vi reflekterer over handlinger, holdninger, verdier og hvordan forbedre oss.

Lillian E. Perez: Enig. De frste rene i jobben flte jeg meg alt annet enn klar for alt jeg mtte. Takk for at du leste (og heia alle som vil jobbe i barnehage <3)

Hei

Ja, det finnes barn som gr inn i sin egen verden av biokjemiske rsaker og der det ikke foreligger omsorgssvikt, men det er ikke melder som ikke gjr jobben sin dersom det er slik at hjelpeapparatet ikke klarer finne rsakene til barnets symptomer. De skal heller ikke ta stilling til dette. De skal komme med s objektive fakta av sine observasjoner og at det er knyttet bekymring til disse. Foreldre burde mtes mer pent og fordomsfritt av barnevernet slik at det ikke skader familier ha tatt turen gjennom en underskelse "for mye". Uansett rsak bak Agnes sine symptomer er det grunn til tru at familien nsker hjelp og at foreldre kan se p barnehagens bekymring som omsorg og ett nske om at familien og jenta for en grundig utredning av behov og eventuelle tiltak til mte disse. Dessverre er ressursene knappe og saksbehandlere p vurdere hvorvidt det foreligger omsorgssvikt basert p TYNT grunnlag. De mter foreldrene med avdekke ikke svikt, ikke kartlegge behov. de leter etter problemer, ikke lsninger. Men ett drlig barnevern gjr at offentlig ansatte vegrer seg for melde for de vet de setter ekstra belastning p familien som ofte er utsatt nok fra fr. Man fler man bare skyver ansvaret fra seg selv til noen man vet ikke avhjelper men heller forverrer situasjonen rundt barnet. Imidlertid M vi ha tillitt til at barnevernsfaglige gjr jobben sin p en mte som avdekker grove overgrep uten belaste foreldre med tunge omsorgsoppgaver med skyld og skam og traumer. Det er ikke "reparert" med henleggelse. Man burde kanskje ftt en time til f gtt gjennom prosessen og ventilert flelser? Men fortsett meld. Er uhyre sjelden mageflelsen tar helt feil. Har selv opplevd bli meldt og ja det var belastende og ja man m st sterkt i troen p seg selv som god omsorgsperson. Men jeg klarte snu litt p det og takket fort barnehagen. Dagen derp. Det satte de tydelig pris p for det opplevdes som en betydelig byrde for dem ha meldt. Tvilen skal komme barnet til gode. Er ikke helt der at jeg enda vil takke barnevernet. For som system er det altfor drlig, men jeg skjnner hvorfor saksbehandlere m opptre slik de gjr. Og nr saken en dag henlegges eller riktig hjelpetiltak kommer i gang kunne det helt sikkert vrt helsefremmende snakket ut sammen om det man har vrt oppi.

marianne K. Dignes

marianne K. Dignes

Jeg "fryser" enn etter ha lest teksten din Eivor - jeg "fyser" over hvilke utrolig ansvar vi har i hverdagen vr... Jeg "fryser" over hvor blinde vi kan vre noen ganger - enda vi prver iherdig hver en dag. Jeg "fryser" over hvor "enkelt" vi kan sette sprsmlstegn ved enkeltbarn - men allikevel s skjer dette? Vi har en av de mest takknemlige jobbene som finnes mener n jeg og har ansvaret for de dyrebareste skattene i vr arbeidshverdag. Jeg elsker setningen i boken til Befring/Frnes; jobbe med hodet og hjertet <3 Ja det gjr vi men allikevel.... Takk og klem til deg fra en "kollega"

S utrolig sterk lesning! Og s trist :-( jeg fyer meg inn i rekken av andre som kommenterer her. Det er s utrolig viktig at du skriver om dette, og at vi voksne ser etter signalene. Jobbet tidlig i voksenlivet mitt som assistent i barnehage/skole og SFO,og opplevde flere ganger ha den 'mageflelsen', men ble avfeid. Jeg var jo hverken utdannet og ung :-( Jeg har desverre mtt disse ungene i voksen alder,og de har havnet p kjret. Rett og slett. :-( Det er vondt se. NOEN kunne gjort noe den gangen, jeg ga beskjed,men hre p en ufaglrt/ung kvinne var det aldri snakk om. Det gjr vondt se hvilke konsekvenser det fikk for mange unger i krise. St p! Mvh Silje

Tusen takk for at du er et s vkent medmenneske. Tenk om vi alle kunne st fram for slike sm mennesker som stoler p oss.

Dette var en sterk historie, jeg sitter her med frysninger over hele kroppen! Det viser bare det utrolige ansvaret man faktisk har nr man jobber i barnehage! Det burde absolutt vrt mer kurs og info ut i barnehagene slik at man lettere kan bli obs p slike ting, og at man ve hva man skal gjre nr det skjer. Jeg gr selv 2. ret p hyskolen i Oslo for bli barnehagelrer, og vi har etterspurt undervisning om dette flere ganger.

Uansett, tusen takk for at du str p! Jeg har lest bloggen din en stund, og det er ingen tvil om at du er dyktig i det du gjr, og du belyser viktige tema! Snne som deg som brenner for jobben sin i barnehagen fr meg til glede meg til jeg kommer ut i jobb! Det er den beste jobben som finnes! :)

Sterkt !! Og utrolig trist lesning... Kjenner jeg fr helt vondt i magen.... Har ogs jobbet i barnehager med en del urolige og rastlse barn selv,fikk plutselig et nytt perspektiv etter ha lest denne artikkelen... Har gtt frskolelrer selv og alle dere pedagogiske ledere og assistenter gjr en fantastisk jobb hver dag ! St p:)

N ble jeg p grten! Utrolig flott skrevet, og et viktig budskap. Er andrersstudent p barnehagelrerlinja og kan skrive under p at vi ikke fr nok kunnskap om hvordan avdekke misbruk/overgrep og lignende. Dette har jeg valgt skrive en forprve om n, s jeg er spesielt opptatt av det for tiden.. det br absolutt komme p timeplanen :)

marianne K. Dignes: Takk for at du leste. Ja, jobben vr er s mye mer enn laminere ark og leke i sandkassa. Hodet og hjertet- vi M bruke begge deler i denne jobben <3

Silje B: , det er ogs noe som skjer ofte. At man hele tiden skal gi hverandre s mye rd for flytte problemet eller bagatellisere det man ser. Takk for at du bryr deg <3

Anna nilsen: Det er akkurat det de er ja... sm mennesker som stoler p oss <3

Miloslav Rozmara

Miloslav Rozmara

Jeg er imponert over hvordan du klarer sette ord p og formulere dine tanker, som gjr det s levende se hva du opplever. Fortsett. Du er en viktig stemme lytte til.

P vegne av alle som har vrt Agnes en gang: takk for at du s og sa fra. Det er s mange av oss som aldri ble sett, som mest av alt nsket oss nettopp en som deg. Dere forandrer liv. Takk.

Navnls: Kjre du! Jeg ble helt satt ut av kommentaren din. Har n brukt noen minutter p tenke gjennom hva jeg skal svare deg, og hva kan man egentlig svare? Noen burde ha sett deg, noen burde ha gjort noe, men hva hjelper det vel si det.. Takk for at du skrev det du skrev, det gav meg gsehud over hele. Jeg hper inderlig at du har fine dager og at du har ftt hjelpen du trenger, selv om den (som i s mange andre tilfeller) kommer alt for sent. Jeg lover aldri slutte se "Agnes." <3 <3 <3

Miloslav Rozmara: Takk Miloslav! Det som gjr det s levende, er jo fordi det dessverre er hentet fra virkeligheten:/ Fortsetter, og det m du og!

Siri: Helt enig. Alle burde f s mye info og kunnskap de bare vil om dette. Det er fryktelig vanskelig jobbe med, og med for lite kunnskap- s er det ikke rart at mange velger "letteste utvei." Og takk til deg som leser og engasjerer deg! Jeg hper p f til en dag p HiOA snart, forresten :) <3

Stine: Tusen takk, Stine! Barndommen br vre fylt med lek og moro, men det er tragisk nok mange som lever med mye annet :/

Frida: Har du? Det ble jeg veldig glad for hre! Hvis dere som studerer sier tydelig i fra at dere ikke fler dere trygge p dette, s M man vel snart bruke litt mer tid p det!? Takk for at du tenker p og bryr deg om "Agnes" - som finnes overalt i landet ..

<3

N grter jeg.

hei hva skjer videre , skjnte ikke helt dette sluttet veldig brtt

Tusen takk for at det finnes slike som deg!

Det er nok mange som nsker bli sett/ f hjelp/ Bli redda..

Vokste selv opp med hpet om at noen ville SE meg en dag..

Vr forsiktig. Jeg kom forsinket en gang p 2 r til barnehagen/dagis i Sverige.(20 min.) Da fikk jeg misstillit ovenfor myndighetene. Fordi jeg hadde aldri kommet for sent. Jeg sjanglet og kikte ned nr jeg gikk inn i barnehagen. Det luktet stt av meg og jeg var slret i blikket. Jeg fortalte aldri sannheten til dem, men dere kan f den n. Hilsen skuffet pappa.

Sterk historie, hper "Agnes" har det bedre n. Men jeg er enig i det som ble skrevet over, nemlig fokuset p at "det er bedre melde en gang for mye enn en gang for lite". Det er jeg helt uenig i - belastningen det koster familien og barnet selv(i verste konsekvens omsorgsovertagelse p feilaktig grunnlag), selv ved en henleggelse er absolutt ikke verdt det hvis ikke man er rimelig sikker i sin sak. Bare en liten ting som da faren min tok meg med p legevakten da jeg var 11 etter ha klemt fingeren i en dr, og jeg ble trukket til side og "avhrt" om jeg ble mishandlet hjemme(!) + et par lignende episoder bl.a. i tollen, har satt sine spor i meg ihvertfall. Den flelsen av bli tatt til side fordi man oppfrer seg "annerledes" og "mistenkelig", den sitter i enda... S dere som jobber med barn, unge og mennesker i det hele tatt - ikke gjr noe forhastet! Har du en drlig mageflelse, s flg det opp med observasjon osv., og husk p hvor lett det er tolke ting i en spesiell retning, bde positiv og negativ, i forhold til de brillene du har p.

Det er s godt lese bloggen din! Men det er ogs vondt. Det er vondt lese og ufattelig trist. S blir jeg alikevel s glad nr jeg skjnner hva du s. Det du gjorde var utrolig riktig og viktig. Jeg skal selv bli barnehagelrer og du inspirerer ikke bare meg, men ogs mange andre som gr sammen med meg og dine blogginnlegg blir ofte vist frem som eksempler! Du skriver levende og beskrivende og tar opp de temaene som trengs tas opp! Jeg beundrer deg!

Huff. Dette innlegget rrte med urolige mye. Alle de yeblikkene kom tilbake i tankene,der jeg hadde lite tid for barna. Hva i alle verden. Jeg er for dem. Hva kan vre viktigere enn de. :'(

Gripende historie

Men jeg m si jeg er litt bekymret over hvor ensporet og lite nyansert denne debatten er i ferd med bli. "Meld heller en gang for mye" er mantraet jeg leser overalt. Hva slags angiver samfunn er det? Alle signaler og avvik skal tolkes i "verste" mening. La barn f vre barn, og la dem utvikle seg i sitt eget tempo.

Mange som jobber i Bhg er flinke folk, absolutt, og dere gjr en viktig jobb, men min erfaring er, dessverre, ogs at noen sitter p sin hye hest, mistror, mistolker og dmmer litt for lett. Min pstand er at de aller, aller fleste oppegende foreldre er gode foreldre som holder barnet sitt utrolig kjrt, og som de nsker alt godt. At foreldre er uerfarne og sikkert ikke gjr alt etter boka gjr dem ikke til drlige foreldre som br meldes. Slik det fortoner seg i media er dette et utbredt og omfattende problem. Det har jeg vanskelig for se. Prv heller og snakk med foreldrene og samarbeid om barnet. Det har jeg tro p.

Vi har selv opplevd bli meldt. P srdeles tynt grunnlag. Den hekseprosessen unner jeg ingen. Saken ble henlagt, men vi sliter fortsatt med den mistilliten, anklagene og fordommene som ble rettet mot oss. "Det fr foreldre tle" sies det, men for noen foreldre oppleves en slik prosess nedverdigende, traumatisk, srende , og man begynner tvile p egne evner som omsorgsperson. Hva da? Blir man en bedre mor og far av det?

Bruk sunn fornuft!

Dette er en viktig bloggpost om et kjempeviktig tema. se barn som m leve i vold og annen omsorgsvikt.

S godt du s Agnes! Har selv som ny i arbeidslivet, vel og merke p skole, mtte sende bekymringsmelding til barnevernet. I mitt tilfelle fortalte barnet selv om omsorgssvikt, men ogs p en slik mte at det lett kunne tolkes som "oppmerksomhetsbehov" og oppdiktet. Som ung og nyansatt (arbeidet 2mnd ca.) var det ekstremt vanskelig vite hva jeg skulle gjre, s jeg gikk til nrmeste lrer jeg stolte p og fortalte hva jeg hadde blitt fortalt. Og heldigvis ba hun meg med en gang skrive ned hendelsen og levere til rektor. Enden p visa var at barnevernet sjekket opp i historien, og familien fikk hjelp. Det var sannhet bak barnets ord. For meg var det en stor lettelse nr jeg fikk tilbakemelding om det, for det viser at jeg gjorde rett valg. Tanker om at "tenk hvis det ikke stemmer, tenk hvis jeg lager det vanskeligere for barnet" satt like langt fremme som tanker om "hva hvis jeg ikke melder, og det stemmer?" Men alt i alt ble det tenke at jeg har plikt til melde i fra, s fr resten vre opp til barnevernet. Jeg har da gjort det jeg kan, og om det ikke hadde stemt, nei da er jo ingenting bedre. Og til dere som har opplevd f falske anklager s skal dere ikke tvile p dere selv s lenge dere vet det ikke stemmer! Dere vet jo sannheten om hvordan barnet har det, s ingen grunn til miste tilliten til dere selv om barnet ditt har det bra. Vil forresten rette litt skelys p hvor viktig det er at de mest erfarne i yrket trr melde i fra, for dere er rollemodeller for oss nye. Det er dere vi sker rd og veiledning hos, ogs i slike saker. Jeg kunne like godt ha mtt en lrer som ikke turde ta det videre, og som hadde bedd meg om la det ligge, sagt det sikkert bare var tull og fantasi, og hva da med barnet?

Nei godt du ser Eivor, godt du trr ta tak! :)

Hva skjedde med Agnes og hva sa hennes foreldre om mannen som hentet henne?

Uff, sterk historie. Stakkars lite barn. Ble misforsttt slik at "alle" trodde hun gledet seg til dette. MEN, det kan jo vre at NOEN barn faktisk GLEDER seg ogs..S vr forsiktig, ikke stigmatiser i navnet av........

Anonym:

"Sunn fornuft" ? Hva er sunn fornuft? Tenker du at vi ansatte i barnehagen har en felles oppfattelse av hva det er?

Jeg kan love deg at vi er mer profesjonelle enn som s. Jeg bruker min kunnskap, observasjoner, kjennskap til familien, foreldresamtale, skjema osv nr jeg er bekymret! Og JA jeg har vrt alvorlig bekymret flere ganger! "Sunn fornuft"-bruk i en profesjon er bare kvalmende, og vitner om at man dessverre kan ta alt for lett p ting.

Det er barn det er snakk om! Ikke om du skal ha Nugatti p skiva p en onsdag!

Utrolig sterk, men viktig tekst og historie. S utrolig bra du fulgte den flelsen og gikk etter, er s alt for viktig og kan redde liv p mange mter <3 <3 <3

Tenk s mange som blir misforsttt og fr mange irriterte mot seg, men s er de i en s vanskelig situasjon at de egentlig roper etter hjelp p en mte som de samtidig beskytter seg selv.

Om melde en gang for mye: jeg forstr at det er forferdelig bli mistenkt for omsorgssvikt uten grunn. Og jeg skjnner at det mte mistenksomhet, uhflighet og makt fra barnevernet er helt grusomt, men det er faktisk ogs helt grusomt bli utsatt for overgrep og omsorgssvikt. Og da snakker vi om sm barn som er alene om det. Dersom vi skal vre HELT sikker fr vi melder m mange barn lide undvendig i mange r. Ja til melde "en gang for mye", samtidig som vi kan arbeide for at barnevernet tar usikkerheten med seg i sitt arbeid, og mter foreldrene som blir meldt med alminnelig hflighet og vilje til hre deres side av saken. Dette er ikke lett, men det er barna som er mest srbare og som trenger beskyttelsen mest, tenker jeg.

Tall fra Folkehelseinstituttet anslr at mellom 135 000- 290 000 barn i Norge opplever omsorgssvikt. Dette er hye tall! Og det tilsier at enhver barnehage eller skole har barn hos seg som opplever dette (statistisk sett) At man sier "meld en gang for mye enn en gang for lite" kommer vel p grunn av nettopp dette. Man vet at utrolig mange opplever svikt, men f fr hjelp. Jeg tenker likevel at man ikke kan vre snn at man leter etter tegn, men man br vel absolutt vre oppmerksomme p tegn og forske se de barna som trenger det mest.

En flott blogg, Eivor! Som mamma og snart lrer synes jeg du tar opp mye viktig.

Ja hadde bare barnevernet gjort like god jobb over alt, s hadde mye vrt gjort....

Jeg kjenner beklageligvis historier som er like "rrende" den andre veien...

Det sier litt nr instansen har ftt tildelt navn som "synse-uvesenet".

Det burde vre i barnevernets egne interesse luke ut eksempler p det man kaller for "slett jobb". Eksempelvis ved vre like nye med vre grenser, som med nedre grenser......

S de igjen gies sjansen til bevare et godt rykte.

Og da snakker jeg ikke om barnevernet i Sverige eller Danmark, men det i Norge...

veldig bra skrevet! det er virkelig ikke alle barn som har det s tilsynelatende bra som de sier eller uttrykker frst nei.:( Trist at voksne lar ting g utover barn. Det er jo trist uansett hvilken alder man er i, for det skal virkelig ikke skje! :(

Geir Arne Moi

Geir Arne Moi

Dette er en veldig sjelden variant og jeg vet ikke hvor betryggende det er for omsorgspersoner bli mistenkliggjort. Noen vet utmerket godt at barnevernet ikke er opptatt av hvor kjekt man har i familien eller hvordan barna er p skolen, sprsmlet er: har far/mor noensinne ruset seg p ulovlige midler? Som regel ikke, de fleste aldri - men mistenkliggjringen har resultert i absurde ressursforbruk p barn i skolealder som ikke utviser noen tegn p ha det vondt. Men en omsorgsperson fikk bot for ha rykt hasj, s dette barnet M ha det vondt.

Likeens er vi p feil spor om en voksen familievenn skal I UTGANGSPUNKTET bli utsatt for mistenkeliggjring. Hvor mange voksne som er slemme p 'den' mten med ungene sine, hersket det ingen strre faglig enhet om, men det m nok regnes som en sjeldenhet at slikt forekommer.

Man skal selvsagt vre oppmerksom p sjeldenhetene ogs. fordi de sakene er det mest brutalt destruktive for barnet av samtlige omsorgssvikt som kan gjres. (Misbruk av barn var for tjue r siden, i Bjugn-sakens hete tid, av forskere antatt vre spass som 10% av alle barn - men da stort sett av far (sjeldne hve ogs mor).

Den heksejakten som Bjugn-komplekset satte i sving, har ftt minst tjue fedre dmt til fengselsstraff og fratatt rett og mulighet til se sine egne barn. P fullstendig feil og direkte galt grunnlag. Der er dit vi ikke m komme!

De tjue fedrene er ved senere anledninger blitt frikjent p lpende bnd etter at hyesterett vurderte bevisfringen som 'utilstrekkelig, direkte mangelfull'.

Dere husker lensmannen i Bjurn som ble pgrepet av sine ansatte fordi to barn hadde nevnt han som en av den digre gjengen barnesexutnyttere Bjugn kommune huset. (Man m nesten begynne stille sprsml med sannhetsgehalten i det barna sier nr omlag hver fjerde voksne bjugning ble enten siktet eller varetektsfengsla p et eller annet tidspunkt av saken).

For at jeg ikke skal f alle kommentarene p hvor lite flsom jeg er og snt, s kan jeg fortelle at jeg har dratt opp min datter alene siden ungen var 2 r og moren reiste til England, hvor hun kom fra, og ble vrende der.Nr jeg forteller noe snt, s er det nesten ingen som tror p meg. Mdre gjr jo ikke snt. Jo, det gjr de.

Visst er det voksne som utnytter barn og disse m man f stoppet og tatt ut av samfunnet kjappest mulig, derom hersker ingen uenighet.

Men jeg har vrt gymnaslrer i en periode da vi som i dag anses som 'den eldre garde' i vgs var unge og den gang kunne elevene klage p noen f saker og fikk sjelden medhold. Utover nittitallet kom det inn sosialrdgivere og 'ressurspersoner' som pussig nok stort sett var kvinner og for dem var det viktig at elevene flte at de ble tatt p alvor. Jeg var vitne til en kollega p en skole fr Sirdal vgs, som ble drevet ut i lange sykemeldinger pga noen i en klasse han underviste sttt gikk til kvinnelig rdgiver og tok opp lrerenes - hennes - grusomme pedagogiske svikt, kroppslukt, gammeldagse kledning med skjrt!! Og hver gang en elev klaget og rdgiver trstet og sa at nei, jeg m nok snakke med vedkommende..., s ble elevene trenet og lrt opp til at klage p en lrer ALLTID frer fram og da blir lrerne...? Nei, ikke trygget og glade.

Elevene har ALLTID rett? Barnehagebarn med voksne 'venner av familien' som henter dem p skolen? Har en LRER ftt bot for gjre noe s vanvittig uholdbart som ryke hasj en kveld for seg selv og s vandre inn i en urinkontroll med uhell? Lreren m jo selvsagt sparkes, men hvor lenge skal han ha yrkesforbud? Resten av livet, selvsagt.

Jeg er redd for at folk flest ikke er flinke til skjnne forskjellen p at "det kan hende en sjelden gang at....", og "alle snne gjr jo slikt hele tida..". Etter ha undervist 3vgs i norsk noen ganger, m man innse at dagens befolkning neppe forstr et mer komplisert utsagn enn 'det finnes slemminger', check, og roter seg bort i utsagn som blir for kognitivt krevende, som 'det har vrt en sak et sted i landet hvor en X gjorde Y'. Det blir lest som 'allle x gjr y'.

Og s kan man jo vre uenig med meg, klart det, men da br dere ogs vite at dere tar feil og at verden ER slik at det publisere historien om Agnes er med p stemple hele gruppa med voksne familievenner som henter andres barn i barnehagen. Og det blir litt dryt.

Ikke skyld p meg nr du faktisk oppdager at ingen nordmann kan undervurderes.

Jeg ble sett p som ett vanskelig barn. Skravla gikk i ett kjr, impulsstyrt som f, tidlig utviklet i sprket. Voksne avfeide meg som masete, noe jeg skjnte tidlig. Jeg kunne lese kroppssprk godt, men klarte alikevel ikke styre meg. jeg mtte snakke mindre. Sprre mindre. Fikle mindre. Hre mer. Huske mer. Jeg prvde s godt jeg kunne, men til slutt fikk jeg fle p noe jeg kjenner altfor godt i dag, nemlig angst! For rundt to r siden fikk jeg en beskjed som snudde ting p hodet. Jeg har adhd! Etter diagnosen har jeg kommet i gang med skole. Barn- og ungdomsarbeider. Jeg vil bruke min erfaring til hjelpe de som kanskje ikke blir sett. Jeg har ogs en datter som er svrt lik meg som liten. Hun skal ikke mtte oppleve ett angstanfall som 12 ring!

Jeg har vrt gjenganger hos nav siden jeg var 16, fr diagnosen var det null hjelp f..

Hadde de i barnehagen satt det de s i en annen sammenheng, kanskje jeg hadde ftt en bedre start? kanskje skolen hadde gitt meg mer glede og mestring? Viktig det du setter fokus p, individet fr ikke plass i en mal!

Jeg har selv opplevd Barnevernet. Min datter kunne vrt spart for mye vondt dersom jeg hadde blitt mtt p en annen mte. Hun ble dessuten veldig forandret av det som skjedde, noe hun ikke ville blitt dersom riktig lsning hadde vrt satt inn med en gang, og jeg satt med nkkelen til den riktige lsningen. Jeg ble egentlig fratatt muligheten for beskytte min datter. Skal samfunnsapparatet ha rett til drastisk forandre et barns fremtid, bare fordi det ikke kan bevises at en bekymringsmelding er feil, selv om den er feil? Jeg mener nei. Vi er alle enige om mlet, at ikke bare skal barna beskyttes, men hvor viktig det er. Men det betyr ikke at vi skal akseptere en metode der barn generelt blir utsatt for sm eller strre skader i prosessen.

Heilt fantastisk skrevet :))) Er mor til 2 fantastiske barn selv, ei i barnehage en gutt p ungdomskolen....S fantastisk godt lese at det finnes snne mennesker som deg!!! Noen som "tyer"strikken litt gr ifra uteplassen litt for se dette lille mennesket!!! komme til bunns hvorfor hun "var litt vanskelig ha med gjr"...tusen takk for deg den jobben du gjr gode Eivor Evenrud!!!!!

Utrolig godt, men samtidig vondt lese. Godt fordi du tr se det lille barnet og gjre en stor forskjell. Fortsett med se barna p samme flotte mte;O)

Elin

Mulig jeg uttrykte meg litt uklart. Jeg mente ikke at dere skulle erstatte profesjonell kompetanse med sunn fornuft, men bruk begge deler. Min tese og mitt poeng er at majoriteten av foreldre er gode foreldre og vil ikke krumme s mye som et hr p barna. Jeg mener at man m ha det som utgangspunkt. Ha tiltro til foreldre. Min opplevelse er dessverre motsatt. Vi ble mistenkeliggjort, stigmatisert, tillagt og fratatt egenskaper bhg mente de s. melde til BV er et kraftfullt virkemiddel som br brukes varsomt etter min mening. Det kan vre svrt belastende for den familien det gjelder. I verste fall kan det delegge en familie.

Selvflgelig skal man melde dersom man har gode indikasjoner p overgrep og vold eller at barnet utsettes for noe annet alvorlig, men jeg hper og tror det gjelder ytterst f tilfeller. Utover det tror jeg de fleste "avvik" bhg ser kan ivaretas p en lik god mte gjennom dialog og samarbeid med foreldre uten at BV kobles inn.

Du sier du observerer (fr assosiasjoner til STASI). Jeg antar du mener i hente- og leveringssituasjon og samtaler? Vil du si at det gir det et tilstrekkelig grunnlag til gjre deg opp en korrekt, fullstendig og objektiv mening om familien? Du observerer og filtrerer gjennom ditt syn og dine verdier?

Aase

Enig i at dette er vanskelige grensedragninger. Og selvflgelig skal man hjelpe barn som har det vanskelig. Men jeg reagerer p det ensidige fokuset fra "fagfolk" hvor det til stadighet ropes "meld!" uten at det nyanseres. Mener jeg har lest at det skal vre alvorlig omsorgssvikt fr BV br kobles inn. Jeg mener man har tyd forstelsen og definisjonen av "alvorlig" vel langt.

Et lite sprsml til dere bhg ansatte til slutt. Hva har skjedd med gener og arv? Det er fravrende i debatten. Det er vel fortsatt slik at noen personlighetstrekk (som bhg vr reagerte p) er genetisk betinget?

Fantastisk at du fikk tatt affre. Hper barnet i historien har ftt hjelpen som behves og ikke minst omsorg.

En m se barn, hre barn og ikke hre p bortfoklaringer til foreldre! Hr frst og fremst p barnet og vurder ut fra det!

N har jeg bestemt meg for amputere mikropenisen min.

Er man en frken s er man en frken.

S snn er det.

Mvh Frken Erik Ribsskog

Dette her traff meg rett inn, jeg jobber selv i en barnehage med barn. Men at du valgte ta tag i probleme med en gang i steden for vente er s modigt gjort av deg for det er s mange voksne som tenker at nei jeg burde ikke tenk vist jeg lager det vonnt vrre eller noen andre har sikkert sett det melder fra. Men du gjore det med en gang noe som er kjempe bra for da tar du tag i probleme med en gang kan hjelpe angnes med en gang slik at hun kommer seg bort fra denne mannen som du sa hun ble seg selv igjenn hun kommer til huske deg for at du var den som s henne, du s at hun ikke hadde det bra, du hjalp henne var hennes sttte spiller.

Dette er en fin blogg!

Ingvild Holdhus

Ingvild Holdhus

Flott skrevet og s uendelig viktig budskap - virkelig se barn. Akkurat slike som deg som gjr den store forskjellen. Heier p deg!

Kjempebra at du ringte foreldrene, og ikke direkte til barnevernet! Jeg har opplevd at skolen hadde en mistanke om at barnet mitt ble utsatt for seksuelle overgrep av andre enn meg. De kontaktet barnevernet, og det tok flere dager fr jeg fikk beskjed. I lpet av disse dagene hadde snnen min samvr med den personen som skolen mistenkte at det skjedde hos.. Heldigvis viste det seg ikke stemme. Det var lrere som hadde overtolket noen tegninger og min snns atferd. Nr det gjelder meldinger til barnevernet som det diskuteres her: Jeg er helt enig med dem som skriver at det IKKE er bedre med hundre meldinger for mye enn en for lite. Send meldinger der det er ndvendig, men ikke gjr det fullstendig ukritisk! Jeg mener at skolen overtolket min snn den gangen. De skrev at han tegnet detaljerte tegninger av kjnnsorganer av voksne personer. Er en sirkel og en strek detaljerte tegninger av kjnnsorganer? Ikke var tegningene seksuelle heller, det var det kun lrere og helsesster med overgrepsbriller p som s. Jeg fant fort ut etter en prat med min snn at det ikke hadde skjedd noe. Men vi mtte gjennom runden med barnevern og politi. Politiet skjnte ogs at ingenting hadde skjedd, og sa til meg i avhr at "dette er en av de mest opplagte sakene jeg har hatt" og "barnevernet og skolen har dritet seg ut". Likevel skrev politiet i henleggelsen: "Skolen har handlet riktig. All mistanke skal meldes." Jeg mener at skolen overtolket, og kunne kontaktet meg istedet for barnevernet. Saken ble en pkjenning for meg, og jeg fikk tilbakefall av psykiske problemer som jeg trodde jeg var blitt kvitt. Undvendige bekymringsmeldinger gir stressede og syke foreldre. Er det til barnas beste? Jeg synes det br fokuseres p melde riktig, og ikke fullstendig ukritisk!

En mamma: Hei! Du er den frste som ser ut til ha lagt merke til det! TAKK for det. Ansatte i barnehage og skole kan jo ikke bare ringe barnevernsvakten hver gang de har en mageflelse. Disse grsonene som er veldig vanskelig, og rekkeflgen p det man gjr er i mange tilfeller avgjrende.Veldig godt hre at det viste seg ikke stemme, men som du skriver, s ville det jo vrt helt fryktelig hvis det stemte, siden du barnet har hatt samvr med denne bekjente i lpet av tiden du ikke visste om mistanken. Takk igjen kommentaren!

kjempe bra innlegg! Ta gjerne en titt p bloggen min skrevet om hvordan det er bo i et hjem med vold.

jeg forstr ikke helt hva det handle om :p er det at mannen er en fremmed fyr som skal ta hun ? eller en mishandler som kjenner hun?

siden hun glede seg til bli hentet av en eller annen ogs ende det med bli redd vedkommende som skal hente henne

Du skriver utrolig godt. Du er en barnehage lrer som har gjort og gjr en forskjell i barns oppvekst. Du beskriver at nageflelsen styrte retningen mot dine handlinger og at dette stemte. Du er tff,uredd,har god kompetanse, ser og tolker gode og mindre gode relasjoner mellom barn og voksne,tolker barns utrykk og flger meg. Din kompetanse og din rolle som barnehagelrer burde finnes i alle sektorer:helse;utdanning og barnevern. Da hadde flere endret hverdagen og livet til agnes og tusenvis av andre i samme situasjon. Takk for at du deler dine tanker med flere

Dette var sterk lesing !! S godt at det finnes de som stoler p mageflelsen sin, og griper fatt i situasjonen!!

Starkt skrivet! less blir man..

S fantastisk lese at du oppdaget at noe var galt og gjorde noe med det! Hper alt gr bedre med Agnes n og at hun bare er sammen med de hun er trygg sammen med.

S utrolig bra skrevet, og det var en sterk lesing; gikk kaldt gjennom ryggen m si det. Synes og det var kjempebra at du ringte foreldrene; og mageflelsen som sa at noe ikke var bra. Hper det gr bedre med jenta n og at hun er trygg.

Hej Eivor, tack frn Stockholm fr din text! Jag r mycket rrd. Det behvs fler vuxna som ger sig tid att se barnen! Men hur gick det sedan? Mr Agnes bttre nu?

Jag vet inte hur det r i Norge, men i Sverige vore en sn hr text sannolikt olaglig, av det enkla sklet att mnga personer kan identifiera de inblandade, bde barn och vuxna, utan att de riktiga namnen har skrivits ut.

I Sverige skulle det allts sannolikt rrt sig om ett svrt sekretessbrott, frtal, brott mot personuppgiftslagen etc.

Har Eivor ftt tilltelse av frldrarna att skriva om den hr saken? Eller gr hon sig skyldig till ytterligare en krnkning av barnet, genom att publicera denna text? Har det ens varit ngon form av vergrepp?

Naturligtvis ska man anmla till barnevern/socialtjnst om man misstnker att barn far illa, men att publicera sna hr texter p internet gr att saken ? oavsett vad som r sant ? kommer att flja barn och familj fr all framtid.

Vilket ansvar tar Eivor fr det?

Du er en helt. <3 nsker deg alt godt.

Legalt: Les de siste linjene i innlegget! Og ja, vi har taushetsplikt i Norge ogs.

Tack fr att du sg! Lt oss bli mnga som vgar se och agera fr barn som blir utsatta!

Legalt - och du kommer bli ihgkommen som den som endast sg brott mot sekretess och PUL infr dina gon och helt ignorerade eller valde att inte se det oerhrda brott som flickan utsattes fr. man skmms fr att vara svensk nr sna som du yttrar dig.

Eivor, mina gon trades och min rst fick svrt att hras nr jag skulle lsa upp din text. Jag r s otroligt glad ver att det finns mnniskor som du, som ser och som gr ngot.

Men det finns ngon som r gladare n jag och det r 'Agnes'

I've heard this is worth reading, so can someone translate to english? I tried google translate but it didn't do it very well.

Legalt:Tystnadsplikten slutar att glla nr ett barn far illa och ja jag skms ocks ver att vara svensk nr jag lser ditt inlgg och vad vet du om hur framtiden blir fr Agnes.Det r kanske s att Agnes fr det hr berttat fr sej en dag och blir glad fr att tminstonde en mnniska sg hennes frtvivlan.Eivor du r en fantasktiskt fin mnniska synd bara att ni r fr f dr ute

Som en enkel kampsportare kan jag bara dmjukt buga fr dig, Eivor. Jag var mobbad nr jag var yngre, men tack vara personer av din kaliber, blev min skolgng trots det bra. Det behvs fler som du ute i vrlden.

I have been an "Agnes". I wish i had someone like you when i was abused i my fosterhomes. I whished someone like you had seen beyond everything i did and understood when I was hard to handle. You give me hope about kids future. Iam sure that you saved her and you will always be remembered as her hero and guardian angel. Thanks for being you with all the love for others in your heart. Always trust your heart and stay you! ❤️

Legalt, SKMS!!!

Eivor, tack fr att du finns, tack fr att du agerade! Tack fr att du talade med frldrarna direkt, det gjorde nog att den hr historien fick en annan vndning n den annars hade ftt!

Fortstt s! ❤️❤️❤️

Sterkt ♥

Man blir grtfrdig nr man lser detta.

Bra jobbat Eivor!

Hur gick det fr Agnes sedan?

Thea K. Stenslet

Thea K. Stenslet

Veldig sterkt<3 fikk trer i ynene.. <3

Tack, Eivor fr att du ser och vgar agera. nskar att fler var som du.

Veldig sterk historie. Jobber selv i barnehagen og kjenner jeg fr vondt i meg av hre om "Agnes".

for en dyktig person du er!!!

Du gjorde akuratt den jobben som n skal gjre, nr n arbeider med mennesker!Du "s" den lille jenta fulgte ditt innstinkt (mageflelse) <3

FANTASTISK,Eivor ! Tusen takk <3

En mamma:

"Kjempebra at du ringte foreldrene, og ikke direkte til barnevernet! Jeg har opplevd at skolen hadde en mistanke om at barnet mitt ble utsatt for seksuelle overgrep av andre enn meg. De kontaktet barnevernet, og det tok flere dager fr jeg fikk beskjed. "

Jeg har ftt hre fra flere som jobber med overgrepsutsatte barn at du aldri m si det til foreldrene hvis du mistenker at barn blir mishandlet. Kanskje ditt tilfeller var annerledes fordi du og personen som var mistenkt hadde flyttet fra hverandre eller noe, men flte for ppeke det. Barnehagen kan ha handlet helt etter boken.

Jeg blir s vanvittig trist nr jeg leser om dette. Og tenke p at det faktisk skjer.

Utrolig godt skrevet!

Du inspirerer veldig til arbeid med barn og unge. Jeg er opptatt av hvor viktig det er at barn og unge fler seg sett, og at noen bryr seg. I denne teksten kommer det s utrolig tydelig frem, hvor viktig akkurat dette er.

Takk for et utrolig rrende innlegg...

Gunnvor Antonsen

Gunnvor Antonsen

Kjenner p ydmykhet og varme i mte med deg som ser barn s godt. Og som gjr noe med det. Vi skal jo "ikke tle s inderlig vel.............". Fortsett bry deg i mter med barn og vr en god rollemodell for dine kolleger.

Er dette en historie du selv har opplevd? Har nemlig sett denne historien svirre rundt p sosiale medier en veldig god stund n, men har ikke ftt med meg hvem det originalt var som postet den :)

Marie: Hei! Det er jeg som har skrevet den. Innlegget la jeg ut for 2 mneder siden, s derfor er det ikke s rart hvis du har sett det fr.

- Eivor

<3<3<3❤<3<3<3

Kjre Eivor! S omtenksomt og modig du opptrdte overfor, bde barnet og foreldrene. De kan umulig ha visst at den mannen hadde 2 ansikter, ett som han viste mens det var andre voksne tilstede, og det andre da han var alene med barnet. Du er klok som ikke automatisk klandret foreldrene, men gjorde dem oppmerksomme p hva som egentlig foregikk. S bra! :-)

Det er bloggen din som har gitt meg lyst til studere til barnehagelrer. Lyst til hjepe til i situasjoner som dette.

Fikk helt vondt i magen av dette. Godt at noen setter ord p slikt. Uavhengig av hva andre mener (ser du har ftt ulike typer kommentarer p dette innlegget), s er det s vanvittig viktig at barnehagen faktisk tr bry seg, og tr observere.

Barnehagen (i betydningen de ansatte) skal ikke mistenkeliggjre, det er helt korrekt, men man skal observere, og iaktta, og dersom man mener at det skjer noe som ikke er rett, s er det alltid barnets beste som skal veie tyngst. Og det opplever jeg at du gjennom dine innlegg og observasjoner gjr.

Takk, takk takk! En som deg var alt jeg nsket meg som barn. Noen som kunne redde meg.. Det kom aldri noen da og ting gikk skikkelig galt. Det gr bedre n, men veien er lang. lese ting som dette det kan jeg ikke beskrive godt nok hvor utrolig godt er. Blir s rrt og takknemlig. Agnes skal slippe fortsette ha det snn, hun fr hjelp og sttte n.

Jeg forstr at det er vondt bli mistenkeliggjort, jeg har selv blitt meldt til barnevernet. Men jeg satt bare pris p det. Det var ikke snakk om omsorgssvikt, men jeg fikk jeg hjelp til bli enda bedre. De nsker jo bare der beste for barnet mitt s hvordan kan jeg sette meg i mot det?! Om det noen ganger gr p bekostning av min stolthet og meg ellers s m det kanskje bare det? Man skal ikke finne seg i alt s klart, men jeg ser ingenting negativt i ha et pent sinn for nye tanker og forbedring. Jeg vil ogs trre pst at uansett hvor ille det er bli utsatt for "avhr" av barnevernet og se foreldrene mistenkeliggjre s er det verre bli utsatt for overgrep av en voksen tillitsperson. Barnevern, ikke foreldrevern. Takk igjen, for at du handlet som du gjorde og takk for hpet du gir til snne som meg skulle nske jeg kunne forklart hvor mye det betyr💜

S sant, bra og rrende skrevet Eivor!! du fr satt ord fra barnas perpsektiv!! vi m pne yene og slutte legge skylda over p barna for at de er "vanskelige" jeg ble selv mobbet mye som barn og p barneskolen ble jeg satt i bs som "vanskelig" og jeg ble sett p som problemet nr det egenklige problemet var barna som mobbet meg!! jeg er selv utdannet barne- og ungdomsarbeider idag og synes arbeidet med barn og se ting fra barnets perspektiv er noe av det viktigste voksne kan gjre!!! du er goe! keep up the good work!!

jeg blir utrolig glad for lese denne posten. Jeg vil dog gjerne ppeke en ting etter ha lest kommentarene. Vi som jobber med barn har meldeplikt. Kanskje har skolen/barnehagen rutiner som sier at rektor/styrer skal melde saker, men her m jeg ppeke at du som lrer, ped.leder eller assistent har et eget personlig ansvar for melde, selv om du ikke fr gehr fra ledelsen. Det er nedfelt i loven! Og er det noe Christoffer-saken har lrt oss, s M det vre nettopp det!

Forvrig i forhold til hvem som skal varsles i hvilke tilfeller, s er det slik at foreldre skal informeres om at det blir sendt bekymringsmelding i alle tilfeller - BORTSETT fra ved vold og seksuelle overgrep! Da skal foreldre slett ikke varsles frst, nettopp p grunn av risiko for bevisforspillelse.

Skriv en ny kommentar