Det er allerede bestemt

20.10.2014 - 15:33 15 kommentarer

«Alle barna skal, hvorfor har ikke dine gjort det?»

Slike spørsmål, som gjerne er etterfølgere til en slags instruksjon, har det dukket opp mange av i de siste årene. Spørsmålene kommer fra ledere i barnehagesektoren, stort sett de som ikke jobber med barna til daglig. Det er gjerne lange diskusjoner mellom barnehagelærerne og deres nærmeste leder. Diskusjonene foregår altså et annet sted, og på et annet nivå enn beslutningene blir tatt.  Vi får ikke lov til å ta det opp med noen andre.

Jeg forstår at det er nødvendig å gå tjenestevei. Samtidig så er dette litt problematisk. Hvordan skal vi, barnehagelærerne, da kunne nå frem med våre meninger, ideer og kritiske blikk?  Når alt starter langt over oss, og alle «implementerer og samtykker» hele veien nedover til oss, da blir det vanskelig og nå frem.  Vi kan si nei, og det gjør flere og flere, heldigvis. Men det er alltid for seint. Alt er bestemt. Ingenting kan gjøres noe med, og det er «viktig å være positivt og samarbeidsvillig.»

Det er lettere å si ja. Lettere å bare følge alle instrukser som kommer. Lett å ta i bruk alt av maler og standarder man blir pålagt å bruke. Og fryktelig lett og etter hvert miste litt av sin egen integritet midt i blant alle som mener noe om hvordan man skal utføre sin profesjon som barnehagelærer.

 Jeg har gjort det selv. I ettertid skammer jeg meg over noe av det jeg faktisk har takket ja til. Skjemaer, verktøyer og handlinger som nå fremstår som svært upedagogisk for meg, det har jeg vært positiv og samarbeidsvillig til. I min egen naivitet så tenkte jeg tidligere at alt som kom inn i barnehagen, var til det beste for barn. Og det som verre er: ved å slippe til alt, så har jeg jo vært med på å signalisere at «dette er bra, dette vil vi ha!»  Da sitter det mennesker i andre enden og tenker at de har gjort noe rett, at barnehagelærere trenger alle disse papirene og føringene på hvordan vi skal utføre vår profesjon. Gjør vi det?

Vi trenger selvfølgelig forskning. Og det er veldig bra å få gå på kurs/seminarer og foredrag. Nye verktøy er nyttig å gjøre seg kjent med, samtidig som man alltid må holde seg oppdatert på faglitteraturen. Men, hvem skal bestemme hva som gjelder, hva som veier tyngst, og hva vi faktisk skal ta i bruk? Kvalitetsstyring og kvalitetskontroll har kommet inn som tunge ord i barnehagen, men i det daglige opplever jeg det mer som «kvalitet på papiret.» Trenger jeg 800 sider fra min barnehageeier, som har forhåndsdefinert min og alle andre barnehagelæreres pedagogiske plattform, og forteller meg nøyaktig hvordan jeg skal utføre profesjonen?

Jeg er bekymret og redd for at vi selv er med på å ødelegge handlingsrommet til profesjonen ved og ikke sette vår egen integritet høyt i disse dager. Hva vet og kan vi, og hvordan har vi vist frem dette de siste årene? Engang syns jeg dette var «verdens fineste stilling.» Jeg elsket å være barnehagelærer! Jeg elsket å kunne bruke alt jeg hadde lært på høyskolen, sette teoriene ut i praksis, observere og evaluere, sette i gang store utviklingsprosjekter sammen med assistentene og virkelig ivareta barns medvirkning.

«Alle barna skal,» « Du må,» og «Nå er det bestemt at..» river sakte ned min egen integritet som profesjonsutøvende barnehagelærer. Det føles ikke greit å gjøre noe som barna viser meg at de ikke vil, er motivert for eller modne nok til. Å ha en følelse av at jeg bryter med det jeg egentlig kan og vet, gir meg to muligheter; si ifra og prøve å endre premissene, eller gjøre det likevel og slippe flere diskusjoner.

Jeg har det siste året sagt nei høyt og tydelig til forhold jeg ikke kan stå inne for faglig eller etisk. Dette har jeg gjort via bloggen min, avisinnlegg og å delta på seminarer og foredrag. Å kjempe for eget handlingsrom som profesjonsutøver ved å delta i den offentlige debatten har vært tidkrevende og svært interessant.  Det har vært faglig utviklende, og jeg har møtt utrolig mange gode barnehagelærere over hele landet. Alle forteller lignende historier, og mange er  bekymret, eller rett og slett lei.

Vi bli bedre til å vise frem kunnskapen vår, få den ut av pauserommet og inn i den offentlige debatten. Og ja, jeg vet det ikke blir møtt med applaus de fleste steder. Men kan det tenkes at det hadde vært litt lettere å bli hørt for oss alle sammen, hvis vi var litt flere som sa ifra høyt og tydelig? 

Dette innlegget hadde jeg på trykk i det siste "Barnehagefolk," som har tittelen "Integritet og lojalitet."  Jeg er selvfølgelig litt inhabil, men synes dette er en av de beste utgivelsene av bladet på lenge.  Du kan få tak i hele nummeret her

- Eivor 

Bloggen kan du følge her

15 kommentarer

Aase

20.10.2014 kl.16:09

Heia Eivor. Du har en viktig stemme, og det er bra at du bruker den. Vi som ikke er profesjonelle lærere og barnehagelærere har så lett for å tro at vi skjønner oss på skolen, vi har jo alle vært elever. En professor i reiseliv sa en gang "Alle tror de kan turisme, for alle har vært på ferie" Jeg tror våre politikere må trenes opp i å ha respekt for ditt fag, det er ikke for amatører og synsere, (og kanskje heller ikke for utbrente førskolelærere som ikke har tørket snørr på femten år,) å fortelle deg hvordan du skal gjøre jobben din. Stå på, jeg håper politikere etter hvert forstår at barnehagelærer er et fag!

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.16:18

Aase: Takk for oppmuntrende og god kommentar!

Barnehagelæreren

20.10.2014 kl.18:02

Bra skrevet, men skremmende om det er slik det er i kommunale Bhg. Var selv skeptisk da jeg selv gikk over til privatbhg, men nå fatter jeg ikke hvorfor.

Vi er ikke i nærheten av det du beskriver. Samtidig har ALLE ansatte i kommunalebhg meget sterke meninger om hvor ille det private er.

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.20:05

Barnehagelæreren: Jeg har ikke det. En av fordelene til private barnehager er vel at de ansatte slipper denne "kvalitetesstyringen" og alle standardene?

even eivorrud

20.10.2014 kl.21:54

Du bruker tittelen "barnehagelærer". Når fikk du den tittelen? Tror det er kun de som er utdannet i 2016 som kan kalle seg det.

Rett meg gjerne. Har ingen referanser nå, men det regner jeg med at du svarer meg med.

Førskolelærer

20.10.2014 kl.21:58

Synes ikke det har vært slik i de kommunale bhg jeg har vært innom i min yrkeskarriere. Nå er jeg i privat og har ikke lenger noe jeg skulle ha sagt. Om jeg velger å si noe blir det fort slått ned på. Alt er bestemt av noen lengre opp i systemet. Noen som overhodet ikke kjenner verken barna eller hverdagen på avdeling. Denne såkalte "kvalitetssikringen" ser ut til å vokse frem i barnehager generelt, der styrer/eier har for stor distanse til praksis.

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.22:14

even eivorrud: Hei! Selve utdannelsen byttet navn i 2013 ja. Samtidig ble også stillingene til alle førskolelærere i jobb endret til barnehagelærer.Derfor er det allerede mange som er ansatt som barnehagelærere rundt omkring. Utdannelsens navn er heller ikke nytt, den het barnehagelærer tidligere, og har sånn sett bare tatt tilbake sitt gamle navn. Men selve oppbyggingen av studiet, selve rammeplanen for utdannelsen- den er helt ny nå. Håper det var forståelig?

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.22:21

Førskolelærer: Er det en stor kjede? Uff, det er jo det du skriver der som er det vanskelige; at de som ikke kjenner barna skal bestemme så mye! Vi har jo lovverk og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Det burde jo holde!?

Gunnar

20.10.2014 kl.22:39

Flott innlegg. Din stemme er viktig for resten av barnehagetantene som ikke er like artikulert som deg. Stå på.

Førskolelærer

20.10.2014 kl.22:48

Hei! Ja det er en kjede, men jeg har sett det tidligere hos små private også. Det er nettopp det at de ikke kjenner barna som gjør at de bør kjenne sin besøkelsestid. Nå har vi jo tatt denne utdannelsen, skal vi ikke få lov til å bruke den?? Og det bhgbarn i Telemark er opptatt av trenger jo ikke være det samme som bhgbarn i krsand lar seg rive med av! Ei heller bhg på andre siden av samme by. Jeg mener at denne form for detaljstyring fra diffuse styrere frarøver meg min utdannelse på sikt. Det er ikke greit!

Michel

20.10.2014 kl.23:24

Hei!

Jeg må bare si at det er en kjempe kjekk blogg du har, har tenkt lenge på og bli grunnskolelærer og har hvert skeptisk på å velge barnehagelærer istedenfor. Men tror du har endret synet mitt, det virker veldig kjekt å jobbe i barnehage. Har jobbet selv, men som lærling 1 år. Jeg er utdannet barn og ungdomsarbeider tok fagbrevet i sommer og tar på påbygg til generell studieompetanse. :) Kanksje jeg blir barnehagelærer om noen år :) Det virker kjekkere enn jeg kanksje trudde

Stå på! Du er god og får fram dine meninger, det er viktig :)

Michel - 21.år

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.23:38

Michel: Så hyggelig å høre! Jeg gjorde det samme som deg, tok fagbrevet først og påbygg etterpå. Håper du får lyst til å komme tilbake til barnehagen etter påbygningen. Et alternativ kan jo være å jobbe som fagarbeider noen år, for å se om du blir mer sikker da?
Takk for at du leste og kommenterte!
-Eivor

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.23:40

Førskolelærer: Helt enig! Barna er jo ikke like, og det er rart at så mange ser ut til å tro det. Det er akkurat det du skriver de som jeg forsøkte å få frem i innlegget. At den faglige integriteten fort kan rives ned hvis det fortsetter slik. Takk for at du engasjerer deg og sier ifra:)

Eivor Evenrud

20.10.2014 kl.23:42

Gunnar: Hei. Tror det er mange barnehagelærere der ute som er veldig artikulerte, men det er jo ikke alle arbeidsplasser som ønsker offentlige ytringer like velkomne. Takk for at du leste!

Elisabeth

21.10.2014 kl.16:30

Heia Eivor. Vi er alltfor anonyme i det meste som gjelder vår profesjon. Om vi er i privat sektor eller offentlig, gjelder samme. Hvordan kan vi komme mer på banen og la vår stemme bli vektlagt? Er i Usa nå, på besøk hos en lærer, skrekk og gru, de var der vi er nå for 10-15 år siden. Vi må jobbe for å la barndom og læring via lek ha egenverdi.

Skriv en ny kommentar

hits