hits

Barnehageidyllen

15.10.2014 - 14:44 4 kommentarer

Det trygge barnet. Det glade smilet. De magiske stundene, og øyeblikkene hvor du føler dere både lærer og vokser- barnet og du.

Det er disse øyeblikkene, eller disse barna om du vil, som det snakkes mest om. Det er slik man gjerne forestiller seg at det er i barnehagen. Og det er slik styringsdokumenter, kvalitetssystemer og standardimplementeringer tar høyde for at det er.

I Dagbladet dukket det i går opp nok en kronikk som beskriver idyllen. Både Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren syns det var en god kronikk. Kronikken forteller politikere og barnehageeiere alt de vil høre; se her, vi får det til! Det er motiverende og inspirerende å jobbe i barnehage.

Og det er det ofte, det er faktisk helt nødvendig at ansatte i barnehagen er motivert og engasjert i sitt arbeid med barn. 

Samtidig beskriver mange barnehageansatte jeg møter, en hverdag hvor de stadig er underbemannet, og hvor de føler de ikke strekker til i alle arbeidsoppgavene som blir delegert nedover. "Effektiviseringen" og omorganiseringene som stadig iverksettes har jeg skrevet om her, og den har på ingen måte stoppet opp. 

Ligner den nye barnehagelærer-stillingen mest på det som tidligere var en styrerstilling?  Hadde det hjulpet om vi var 50% barnehagelærere overalt? 

Ja, for fagmiljøet ville det vært et stort løft. 

For barna betyr det mindre tid med de voksne, hvis det ikke samtidig følger med ekstra personale som erstatter barnehagelærerne mens de har ubunden tid/planleggingstid. 

 Det er ingenting som kan løses eller fungerer bedre bare ved å sette sammen noen enkle ord og nye visjoner for arbeid med barn. Det er kanskje derfor det, for meg, også er litt skummelt at læring stadig dukker opp i politiske diskusjoner og knyttes opp mot "den gode barnehagen." At selve begrepet brukes er ikke skummelt eller  nytt, men hva de ulike aktørene ser ut til å legge i begrepet er vi verken ferdige med eller enige om.

 I den tidligere nevnte kronikken står det : Vi skal lære ham å lære (om et barn.) 

For den som ikke bryr seg, vil dette sikkert gi mening og se fint ut. Men, lære ham å lære? Er det så enkelt, og hva innebærer det? Fryktelig mye. Og det er ikke mye tid eller rom for slike faglige diskusjoner i den vanlige barnehagen.

Det er kanskje derfor vi aldri blir enige, eller kommer videre med den sagnomsuste kvaliteten i barnehagen. Lærer vi barna å lære?  Eller gir vi de erfaringer, tilrettelegger, åpner opp for erkjennelser, undrer oss, leker med og veileder i samspill?   

Hva med barnet som ser på meg og sier "jeg kan ikke å leke, jeg?"  Hva med barnet som ikke sier noe som helst? 

Hverdagen er fryktelig mye mer enn barnet som løper smilende mot deg; hverdagen inneholder svært komplekse utfordringer og vanskelige etiske vurderinger og valg. 

Ansvaret som ligger på selve barnehagelærerne- er enormt. 

At noen i det hele tatt tror det er mulig å oppfylle alle krav og lovnader om hva barnehagen skal være, innenfor dagens rammer - ovenfor ethvert barn til enhver tid, sier kanskje mest om hvor lite de faktisk vet. 

Det er selvfølgelig viktig å snakke om det som er bra i barnehagen, men å påpeke det som er svært utfordrende og mindre bra- er kanskje viktigere for at alle skal få det bedre? 

- Eivor

Følg bloggen her

4 kommentarer

Markus Lindholm

15.10.2014 kl.16:55

Ikke slutt å jakte på alle de fagre ordene, Eivor! Både Barnehage-Norge og Skole-Norge lar seg så lett beta av vakre ord. Men hva betyr det egentlig å lære å lære??! Det ville være et seminarmøte verdt, for det er jo vår alles uro - at vi ikke er trygge på hvordan det går til, verken hos oss selv eller hos barn! Men jeg tenker at det første premiss for å lære å lære er å kunne leke. Skal du lære nnoe, må du kunne leke masse. Så det er kanskje det viktigste småbarn må lære, da? For mange barn kan jo ikke det av seg selv. Å lære å leke i barnehagen - for et kult oppdrag! Tenk om alle barn som begynte på skolen kunne LEKE! Da ville de garantert lære en masse på skolen - etter hvert!

Stå på, Eivor!

Oline

15.10.2014 kl.20:44

Du har sååå rett i det du skriv! At vi er 3 vaksne på 18 barn, ei usannhet,......det er vi under 3 timer pr dag! Ulike vakter, pauser, nødvendige oppgåver, ikkje rart vi ikkje rekk over alle barna! Heile tida mens du er på jobb skulle du egentlig gjort tre ting samtidig, og om du set deg ned med eitt barn ei stund, ja så har du dårlig samvit for alle dei andre du ikkje rekk over. Vi er stadig underbemanna, og vi får stadig nye budsjettkutt. Kvar er kvaliteten? Og kvar er tilsynet av kvaliteten? I min kommune er kommunen sjølv tilsynet på vegne av fylkesmannen, er det nokon som har høyrt om bukken og havresekken??? Stå på Eivor, vi er mange på di side!

Godi Keller

16.10.2014 kl.04:58

Merkelig. Vi vet så inderlig godt at barn lærer det meste i livet før de er fire. Det gjør de aldeles utmerket alene, uten refleksjon men fullt av liv og innlevelse. Utfordringen vår, kjære Eivor, må blant annet ligge i å vise at de voksnes forståelse av læring som noe intellektuelt og begrepstungt er fullstendig ubrukelig i småbarnsalderen. Det skolepolitikere og administratorer legger i læring er sammenlignet med barnets egen læring i den frie leken stymperaktig og når den ikke opp til anklene i kvalitet.

Når de snakker om mer læring er det i virkeligheten det motsatte som skjer. Å ta tiden fra den frie leken hemmer effektiv læring.

Royne K. Berget

16.10.2014 kl.08:27

Takk for at du stadig kommer med veloverveide betraktninger om barnehagens virkelighet Eivor. Barnehagesektoren trenger sånne som deg, som tør å stille spørsmålstegn og utfordre. Samtidig som du trengs i barnehagen hadde det jammen vært behov for deg som "vaktbikkje" eller "kriger" i et politisk organ av et slag også. Politikere / myndigheter vet forsvinnende lite om hva barnehagen virkelig rommer, og der kunne du virkelig hatt noe å bidra med.

Stå på!

Skriv en ny kommentar