hits

Min pedagogiske hemmelighet

27.09.2014 - 11:32 14 kommentarer

Det er mange som kommenterer på mine blogginnlegg, og flere tusen som leser. Det overrasket meg veldig i begynnelsen, men jeg tror jeg nå har begynt å forstå hvorfor. 

Jeg  er en dyktig barnehagelærer.

Jeg  holder meg fryktelig godt faglig oppdatert. 

Jeg klarer å sette ord på, og formidle kunnskapen min skriftlig. 

Det var en ledig plass i debatten til  "en som meg." Mange av kommentarene jeg får, er fra barnehagelærer-studenter, og de er veldig reflekterte og gjennomtenkte. Det gjør meg glad, ydmyk- og veldig imponert. Men jeg blir også litt flau, for jeg vet at jeg ikke var en av de. 

Det jeg vet, som dere ikke vet- det er at jeg fikk karakteren D i min avsluttende muntlig eksamen. Ikke i hvilket som helst fag heller, men i selve hovedfaget vårt- pedagogikk. 

Det var ikke før jeg begynte å arbeide som barnehagelærer, at jeg ble en dyktig barnehagelærer. Og det har tatt meg årevis å bli god. Det tok omtrent tre år i selve yrket før jeg begynte å føle meg trygg på valgene jeg tok.

Hvorfor fikk jeg nesten strykkarakter på Høyskolen? Jeg aner ikke, husker ikke hvilket emne jeg trakk en gang. 

Å få en A på Høyskolen betyr ikke nødvendigvis at man blir en god profesjonsutøver. Får man ikke tid og handlingsrom til å utøve profesjonen og videreutvikle kunnskapen sin sammen med barna, så betyr ikke den karakteren så mye.Tid og handlingsrom har jeg fått- eller kanskje bare tatt. Og det jeg har gjort, er å prioritere tid sammen med barna. Alt maset om at alle må ha en mastergrad, at den eneste veien å gå- er å gå på kurs, stemmer ikke så godt med min egen vei til å bli en god barnehagelærer.

En god karakter vil ikke redde deg, og en dårlig karakter behøver ikke hindre deg- i å bli en dyktig barnehagelærer. 

Vi trenger de som er erfarne og nysgjerrige i jobben sin, de som gir veiledning til andre ansatte i her- og nå situasjoner. De har i alle år vært med på å gjøre meg god, og de inspirerer meg til å selv søke mer kunnskap. De voksne jeg har lært mest av- det er de som er sammen med barna, som er genuint opptatt av barn og barndom. De er ikke veldig bekymret for at en økonom eller politiker mener de gjør noe feil. De stoler på seg selv, og de setter barnas ytringer over økonomens og politikerens. Og det er dessverre disse voksne som forsvinner fra barnehagen når arbeidsvilkårene stadig blir dårligere. 

Jeg var heldig som kom ut i yrket før barnehageforliket. Vi hadde fortsatt vår egen kokk i barnehagen. Barna fikk gå på småbarns-avdeling til de var tre år, enten til selve treårsdagen- eller høsten etter de hadde fyllt tre år. Vi hadde vår egen styrer, på fire avdelinger. Og det var barnehagelærer i alle de pedagogiske lederstillingene.

Det ligner ikke mye på hverdagen som møter de nye barnehagelærerne. 

Mitt beste råd til studenter og nyutdannede nå, er derfor; prioriter tid med barna. Jeg vet dere stadig må velge bort noe, ikke la det være barna. De viser meg hver dag hvordan jeg kan bli en bedre voksen for dem. 

- Eivor

Følg bloggen her

14 kommentarer

Sigrid

27.09.2014 kl.15:02

Utrolig gøy å lese! :) Fikk selv E på pedagogikk eksamen første året. Går siste året på førskolelærerutdanningen nå. Men vet du hva? Det bryr jeg meg ikke om, for jeg vet selv at den karakteren ikke samsvarer med hva jeg virkelig kan, og den avgjør ikke om jeg blir en god førskolelærer eller ikke. Jeg vet at dette er det jeg er god til, og at med årene skal jeg bare bli enda bedre!

Viviei

27.09.2014 kl.15:52

Tusen takk for alt du skriver! Du er en meget god inspirator for meg som assistent. Jeg tar kurs og oppdaterer meg hele tiden, - men dessverre finnes de barnehagelærerne som føler seg truet av dyktige assistenter, og som ikke lar oss blomstre!!! Det kan nok være motsatt også, - men det er viktig å tenke på Hvem er vi i barnehagen for? Vi har vårt samfunnsmandat!

Beathe

27.09.2014 kl.16:27

Nå ble jeg glad i pedagoghjertet :-) Jeg er av de "voksne" - ei som har mange års barnehageerfaring, men "rømte" fra barnehagen etter 10 år. Etter mange år borte fant jeg "hjem" igjen via å utdanne meg som barnehagelærer (da: førskolelærer) i voksen alder. Jeg kom hjem til øya mi og til barnehagejobben for to år siden, og kjenner med hele meg at det er så rett. Og jeg blir - jeg blir lenge! Jeg skal kjempe for barnas barndom, for leken, for tilstedeværelsen sammen med barna, for alle de små øyeblikkene som gjør jobben vår til den aller beste. Og jeg vil kjempe mot de som vil gjøre barnehagen til noe som bare en en forberedelse til skolen. Jeg fant bloggen din via Mari A, og leser den med interesse. Jeg liker engasjementet ditt, at du brenner for jobben din og at du er så faglig oppdatert. Du inspirerer meg, ei voksen dame på 46 år, til å fortsette å kjempe og fortsette å brenne for pedagogikken. Jeg gleder meg til å kunne starte på master etterhvert og til å få lov til å jobbe med barn i mange, mange år til :-) Lykke til videre!

jsi

27.09.2014 kl.17:19

Peeeen jah.

Lone

27.09.2014 kl.18:11

Amen!

Jeg fikk D i musikk. Et fag jeg trodde jeg mestret. Jeg synger med det nebbet jeg har, og har spilt i korps- NM og vært solist der i flere år, hvor korpset gjorde det bra. Musikkfaget på høyskolen var morsomt- og annerledes. Når eksamen kom, skulle vi på den individuelle delen, synge solo. Stev og folkedans. Ikke mitt favorittfelt. Gruppeeksamen talte mer, der misforstod de fleste, og omtrent hele kullet gikk ut med D og C... Hva forteller det oss? Betyr virkelig karakterene noe? Når man tolker en eksamensoppgave så feil at det nesten står til stryk, mister man selvtilliten. Jeg følte meg elendig. Trodde jeg ikke kom til å fikse neste eksamen.

Jeg fikk B i de fleste andre fag, hvor jeg normalt kanskje ville fått C. Hvor mye betyr karakterene for mitt virke som førskolelærer? Antagelig Nada.. Niks. Ingenting. Bare at man trenger over C i snitt for å ta et masterstudie. Ingen har bedt om å se mine karakterer. Ingen bryr seg.

Ikke jeg lenger, heller. Jeg vet at jeg mestrer musikk i barnehagen, på tross av min forbaskede D..

Keep up the good work!

Helene

28.09.2014 kl.10:32

Jeg er nyutdannet førskolelærer og gikk ut av skolen nå i høst. Jeg har ikke fått fast jobb, men jobber foreløbig som vikar til jeg finner meg noe mer fast. Jeg har kjent mye på dette i det siste, om dette er rette jobben for meg. Jeg føler liksom ikke at jeg er flink nok eller kan nok til å ta de "rette" valgene i hverdagen. Det var utrolig godt å lese dette og se at alt kanskje ikke faller på plass med en gang. Det er i praksis man kanskje lærer mest, og jeg må vel kanskje bare gi det tid for å bli en bedre og bedre førskolelærer.

Nyutdannet og nyansatt

28.09.2014 kl.12:36

Takk, Eivor! Jeg tror du har helt rett i hvorfor vi leser bloggen din. Det er i alle fall derfor jeg leser den. Jeg er nok ikke alltid enig med deg, men du får meg til å reflektere over hva jeg selv står for.

Som nyutdannet barnehagelærer og nyansatt pedagogisk leder gir du meg håp! Takk! Da jeg leste dette blogginnlegget begynte jeg nesten å gråte. Jeg er av dem som gjorde det over gjennomsnittet bra på utdanningen. Nå - som pedagogisk leder ? føler jeg meg imidlertid så utrygg og totalt udugelig som aldri før. I teorien har jeg vært forberedt på at den første tiden ville bli tøff og at det er nå den virkelige læringen begynner. Å stå midt oppi det er likevel overveldende. Da er det godt å bli minnet om at andre har vært der før. Jeg anser deg som en dyktig pedagog og et forbilde. Det gir meg håp å lese at det tok deg tre år i før du følte deg trygg på valgene du tok! Da får det være greit at jeg som bare har jobbet to måneder føler meg utrygg.. ☺

Fortsett å skrive! Og fortsett å være en av ?de voksne? som vi kan ha som forbilder og støtte oss på på veien til å bli dyktige barnehagelærere!

Hilsen en foreløpig utrygg pedagogisk leder

Eivor Evenrud

28.09.2014 kl.13:19

Sigrid: Godt å høre! Og det tar tiiiid å bli "god" i yrket! Les, lær og lek masse:)

Eivor Evenrud

28.09.2014 kl.13:20

Viviei: Hei! Det har jeg hørt flere assistenter si, og det er jo veldig trist. Man er jo helt avhengig av å både ville- og å prøve å gjøre hverandre best mulig. Vi er der for å gjøre vårt beste for å oppfylle samfunnsmandatet ja, og det virker det som du er veldig bevisst på. Stå på videre :)

Eivor Evenrud

28.09.2014 kl.13:23

Beathe: Så gøy! Og hold på leken, tilstedeværelsen og barndommen ja- det tror jeg er rett fokus :)

Eivor Evenrud

28.09.2014 kl.13:27

Lone: Hehe! Det var litt sånn for meg og. Jeg trodde jeg kunne ALT i pedagogikk-faget, og ble helt satt ut av karakteren min. Har forressten kommet på hva jeg trakk; "Barnehagens historie i Norge." Og den hadde jeg ikke satt meg spesielt godt inn i gitt. Men jeg har det nå, da :)

Vi får bare bruke de karakterene vi ikke er så stolt over, til å se på hvor mye vi har lært siden den gang. Ha en god søndag videre! :)

Eivor Evenrud

28.09.2014 kl.13:29

Helene: Jeg tror ikke det er mange som er "helt klare" med en gang de er nyutdannet. Det tar tid, og man blir aldri helt ferdig utlært. Finn noen erfarne og dyktige barnehagelærere å reflektere med, det hjalp meg veldig. Eller oppsøk de som en gang i tiden inspirerte deg til å velge selve utdannelsen, og let etter hva de gjorde som fikk deg til å ville velge yrket :)

Eivor Evenrud

28.09.2014 kl.13:39

Nyutdannet og nyansatt: Takk for at du skrev det- jeg er veldig glad for at du IKKE alltid er enig med meg. Jeg prøver å legge frem fakta og meninger slik at dere kan lage deres egne refleksjoner og meninger rundt ulike temaer, for det er jo ingen av oss som jobber med akkurat den samme barnegruppen.
Jeg skrev dette innlegget for å vise mange av dere at det har tatt veldig lang tid å komme dit jeg er nå, og hvis du finner litt støtte i å vite det- så har jeg fått til noe av det jeg håpet. For jeg var absolutt ikke en som "hadde lett for det," eller kunne mye om barn fra før. Egentlig tror jeg det også er viktig å få frem i debatten, at det å jobbe i barnehagen er noe man må- og kan lære seg:)
Ønsker deg en god søndag, og en fin dag på jobb i morgen!

Anne

02.10.2014 kl.00:24

Går 2. året barnehagelærer nå, og fikk D i Barns utvikling lek og læring i fjor (førtidens pedagogikk og norsk), men vet at det langt ifra gjenspeiler det jeg kan i hverdagen, og det jeg bruker i barnehagen!

Skriv en ny kommentar