hits

En arbeidsplass for voksne mennesker?

22.09.2014 - 12:13 4 kommentarer

I den politiske debatten snakkes det ikke så mye om denne virksomheten som arbeidsplass, og de som jobber der sier heller ikke så mye.

Det er fryktelig mange, flest forskere og politikere, som mener noe om hva som skal gjøres av arbeidsoppgaver, rett og slett om hva som foregår- eller skal foregå, i virksomheten.

Vi har allerede et lovverk og en rammeplan for hvordan innholdet i virksomheten skal være. I tillegg er det hundrevis av lokale mål, tiltak, maler og standarder for hvordan de som jobber der skal utføre jobben sin.

På papiret ser det ut til at alt bør være på stell i denne virksomheten. Men, mange steder har man fryktelig høyt sykefravær, og de som har kompetanse til å jobbe der, velger seg ofte andre arbeidsplasser. Utdannelsen man, i følge lovverket, skal ha for å jobbe der - er sannsynligvis den eneste bachelorutdannelsen hvor man kan gå ut med E i alle fag, og likevel være garantert jobb. Dette signaliserte også Kunnskapsdepartementet i årets kampanje "verdens fineste stilling," hvor de garanterte alle jobb hvis de valgte studiet.

Barnehagen. Det er barnehagen jeg snakker om.

Det er barnehagelærere som bør jobbe der, men barnehagelærerne selv forlater ofte denne arbeidsplassen.

Rett før helgen kom kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, med en plan for et kvalitetsløft i barnehagene. Allerede i den første setningen avdekker han hovedproblemet til barnehagen som arbeidsplass, og dermed også kvaliteten;

I ti år har barnehagepolitikken handlet om å bygge kapasitet.

Barnehageforliket i 2003 har rasert barnehagen som arbeidsplass for mange barnehagelærere. Det bygges og omorganiseres, nye arbeidsoppgaver pålegges, og det stilles store krav til å effektivisere driften samtidig som det skal spares penger.  Men man har glemt å se på hvem som jobber i barnehagene, og  hvilke muligheter og forutsetninger de har for å utføre arbeidet og oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Dette er det verken kunnskapsministeren eller Høyre som er ansvarlige for. Men, det er de som har mulighet til å rette det opp igjen. At det nå kommer en melding om et kvalitetsløft, som ikke tar tak i kjernen av utfordringene som skisseres, er betenkelig. Det står ikke et ord om barnehagen som arbeidsplass i de nye lovnade om hva barnehagen skal være.

Tre hovedspørsmål :

-Hvordan er barnehagen som arbeidsplass, og hvordan bør den være ?

(Sett i gang undersøkelser blant ansatte- kartlegg hvilke forhold som gjør at så mange slutter, hvilke reelle muligheter man har til å utføre alt det som ønskes, samt hvorfor sykefraværet er så høyt.)

-Hvilken rolle har, eller bør barnehagen ha i samfunnet/ for familier?

-Hva skal barnehagen være for barna, og hvilket innhold bør hverdagen der ha for å være til barns beste?

Disse tre spørsmålene henger uløselig sammen, og svarene må samstemme i en viss grad for at vi skal kunne snakke om kvalitet i barnehagen.

Kvalitet i barnehagen begynner med de voksne som jobber der. Og da må barnehagen være en god og attraktiv arbeidsplass for voksne, kompetente mennesker.

 

- Eivor

Følg bloggen her

4 kommentarer

Anne-Helene

22.09.2014 kl.22:51

Gode og relevante spørsmål!

I mine øyne ser det ut som om utbyggingen av barnehager har skjedd litt for panikkartet, tenker da særlig de siste seks årene. Ser ut som om målet har vært barnehageplass til alle - og det som eneste mål.

Du får sende lenke til aktuelle politikere og fagpersoner med myndighet!

Trine

23.09.2014 kl.09:34

Så bra innlegg! Det er betenkelig at ALLE kan få jobb som assistent i barnehage i dag. Burde vært en kvalitetssikring der også, ved f.eks et kompetansehevingskurs som man må gjennom før man kan begynne i jobben. Og assistenter som har vært i barnehagejobben i "alle" år burde også kurses for å sette seg inn i bl.a hva dagens barnehage er. Det er stor forskjell på forventninger til de ansatte og syn på barn i 1980 og i 2014! Det er ikke ALLE som passer til å jobbe med barn, og det kan ofte være fortvilende for de som er engasjerte, som har et brennende ønske om å gjøre barnehagen til en god plass å være og som virkelig passer inn i en barnehagejobb.

Miloslav Rozmara

23.09.2014 kl.10:09

Du stiller viktige spørsmål, Eivor. Jeg er også enig med deg at utbyggingen de senere åra har handlet mest om "effektive" bygg. Når jeg ikke tillegger Barnehageforliket all skylda, så har det noe med at på den tiden stod mange barn uten tilbud. Dessverre viser historien at man ikke klarte å gjøre to ting på en gang. Både utbygging og kvalitet.

Barnehageforliket var likevel nødvendig også fordi den favnet de fleste politikere på en sjelden måte. Plutselig begynte partier, som tradisjonelt ikke var for barnehager, å snakke varmt om barnehagens betydning. Dernest ble barnehagen en del av utdanningssystemet. Hovedproblemet er, slik jeg ser det, at det er de lokale myndigheter les: lokalpolitikere, som ikke ivaretar sine ansatte i de kommunale barnehagene på en god nok måte eller har mulighet til å stille større krav overfor private eiere.

Jeg setter stor pris på ditt engasjement og håper vi fremover kan få politikere til å innse alvoret ved de bekymringer du gir uttrykk for. Disse deler jeg fullt ut.

Ellien

23.09.2014 kl.23:36

Etter ti år som assistent i barnehage, de siste fire år også som deltidsstudent på førskolelærerstudiet og nå utdannet førskolelærer, har jeg valgt å ikke fortsette i jobb i barnehage. I løpet av studiet ved siden av jobben i barnehage, har jeg erfart alt ansvar som tres nedover hodene våre i form av lover, regler og forventninger, og med skyhøyt sykefravær i personalgruppa er ikke dette noe jeg ønsker å være en del av. Dette er ikke til barnas beste, som det gjennom hele studiet settes fokus på. Det drives rovdrift på tilgjengelig personale og som barnehagelærer føler jeg meg maktesløs når budsjett og økonomi er i fokus framfor barna. Jeg utdannet meg til barnehagelærer for å være der for barna! Istedet rives jeg mellom private eiere som vil se effektivitet på sparebluss og dårlig samvittighet ovenfor barna som skulle hatt en 100% tilstedværende pedagog. Når jeg ikke kan avslutte arbeidsdagen min med god samvittighet, er ikke dette et sted å bli værende. Jeg har heller valgt å videreutdanne meg innenfor spesialpedagogikk for å komme meg ut av barnehagesektoren og inn i en jobb der jeg kan yte mitt beste med god samvittighet og ikke blir sett på som ei melkeku for pengegriske barnehageeiere i privat sektor.

Takk for en flott blogg som belyser virkeligheten i barnehagesektoren!

Skriv en ny kommentar