Vi har ingen å miste

29.06.2014 - 20:50 45 kommentarer

For endel år siden kom lillebroren min hjem fra barnehagen alene. Han hadde ikke blitt hentet, han hadde forsvunnet fra barnehagen og gått hjem på egenhånd.

Vi bodde nærme barnehagen, han gikk heldigvis rett hjem, og han hadde ikke fulgt "reglene" i barnehagen.

Mye kan sies for å forklare det som skjedde.  

Og viktigst av alt, det som gjør at dette ikke preger vår familie tungt i dag, det er at; 

-"Det gikk jo bra da!" 

Og det gjør det som oftest i norske barnehager. 

Men jeg tror at det omtrent daglig forekommer nesten-ulykker med barnehagebarn involvert. Mange tilfeller som kunne endt svært tragisk, men som kanskje ikke blir tatt like alvorlig fordi "det gikk jo bra."  De fleste tilfellene er preget av at det ikke er en voksen tilstede. 

Å dra på lange turer, ta kollektivtrafikk, være nær vann eller å ha store barnegrupper på samme sted, det  har i mange år vært noe av det jeg  ikke gjør i regi av barnehagen med mindre jeg føler sikkerheten er god nok.

Og de gangene vi har vært på slike turer, da har vi vært dobbelt så mange voksne som vi er til vanlig. Minst seks voksne trenger vi for at jeg som ansvarlig for alle disse barna føler meg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. 

At 4 voksne drar på tur i nærheten av  vann med  24 barn høres ikke sikkert ut. Det hadde jeg aldri turt å ha ansvar for. Se her for eksempel.

I denne saken så jeg at flere barnehageansatte skrev at dette var god bemanning. Virkelig?  

Ja, det kan hende mange syns det,  fordi man alltid får beskjed om at dette er vanlig praksis, og derfor tenker man vel at sikkerheten er god nok.

-Det går bra.

-Det får dere bare klare.

-Se på rutinene  deres.

-Fiks det!

La oss si at et foreldrepar med to barn slår seg sammen med naboene (som også har to barn) og inviterer 20 av barnas venner i alderen 3-5 år med på tur. 

Gjør man i det hele tatt det?

Vil folk flest anse det som sikkert? 

Neppe. 

Likevel så er tusenvis av barn på slike turer hver dag i regi av norske barnehager. Og, mange foreldrene både forventer og sier at de ønsker det.

I tillegg er det selvfølgelig forventninger fra barnehage-eiere om at man skal oppfylle kravene i lovverket og følge planene. 

Det som ikke skjer, det er at de ansattes krav - eller opplevelse av sikkerhet, tas på alvor. 

Fy søren så mange ganger vi har bedt om nok voksne i barnehagen! 

Herlighet så mange ganger vi har sagt at vi ikke får til alt som ønskes av oss uten at vi er nok voksne.

Og som pedagogisk leder har jeg utallige ganger ropt høyt om at sikkerheten ikke er ivaretatt.

Men, det går jo bra?

Helt til det ikke går bra.  

Det har skjedd før, og på fredag skjedde det igjen. 

En gutt døde i barnehagen.

Det er helt fryktelig. Helt forferdelig.

Det knyter seg i hele meg når jeg tenker på de pårørende-  familien, de andre barna og de ansatte i barnehagen.

Det er en ulykke. 

Men vi kan ikke ha slike ulykker i barnehagen. 



Jeg er klar over at det her er brutalt å skrive; men et barn dør ikke av å få en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av. 

Foreldre viser enorm tillit når de leverer fra seg det kjæreste de har i barnehagen, hver eneste dag. Barnehageansatte påtar seg et enormt ansvar, hver eneste dag. 

Dere der ute som jobber i barnehage, dere må slutte å late som om alt alltid er på stell.

Har vi ikke alle vært ganske underbemannet til tider?

Barnehagen være et sikkert sted å være, og det er vi som jobber der som må si ifra når det ikke er det.Vi trenger en stor og saklig debatt om barnehagens innhold og plass i samfunnet, men det aller første som må på plass er sikkerheten.

Ikke sikkerheten formulert på papiret, men sikkerheten i praksis.

Hver dag, hver time, hvert minutt.

Kjære regjering, se å få på plass den bemanningsnormen før 2020.

La den være en lov, ikke en norm. 



Vi har ingen å miste.

 Med kondolanse til de berørte i Ålesund

-Eivor

 

Du kan følge bloggen her

45 kommentarer

Rebekka

29.06.2014 kl.21:17

Kjære deg :)

Jeg støtter deg veldig i det du skriver over. Som pedagogisk leder i en 3-6 års avdeling vet jeg at jeg har et enormt ansvar for barna. Jeg har kjent ekstra på det etter at jeg selv ble mor for 3 år siden. Jeg leverer barna mine i barnehagen med visse forventninger til de som tar de i mot, de som er der hele dagen og de som ellers jobber sammen med mine aller aller kjæreste.

Desverre er det slik i barnehagen som du skriver; ikke alltid fullt bemannet i forhold til antall barn. Det og ha ansvaret for 23 svært aktive barn i en utforskende alder hver dag, ser jeg på som en utfordring. Desverre når hendelser som ikke skal skje, men som skjedde på fredag i ålesund, er det ofte vi barnehageansatte som blir pepret (det jeg har hørt). Den første teorien folk kommer med i slike tragiske hendelser, er ofte at de som jobbet med gutten ikke har gjort jobben sin , ikke fulgt godt nok med :( NÅ vet jeg overhodet ikke hva som skjedde før hendelsen og hvem som ikke gjorde hva, jeg vil bare sende alle mine tanker til de nærmeste pårørende og ikke minst de som jobber i barnehagen. Ingen har det godt nå.

og som du skriver, nå må regjeringen få øynene opp. Vi har verdens viktigste jobb! Det tror jeg mange kan skrive under på!!

Takk for en spennende, inspirerende og viktig blogg.

Rebekka!

Hanne

29.06.2014 kl.21:19

Mitt sterkeste minne fra jobben som pedagogisk leder var da vi tre dager på rad ikke gikk ut med 16 småbarn, fordi det var dammer store som svømmebasseng over alt ute midt på vinteren og mørkt... Og vi var 2-3 voksne! Så mye kjeft vi fikk fra foreldre, det ble sendt mail til styrer og klaget og styrt... Jeg nermest skrek at det var på grunn av sikkertheten for deres små dyrebare! Klarer selv i dag ikke fatte hvordan foreldrene tenker når de kun stiller krav til innhold og aktiviteterer i barnehagen, aldri til sikkerheten! ALDRI har jeg blitt takket for at vi droppen en tur, for at ingen ansatte fikk dra på kurs på 7 mnd eller at barna hadde korte utetider... Det er virkelig på tide det stilles mer krav til bemanning enn alt annet, en barnehage er ingen barnehage uten nok trygge voksne!

Eivor Evenrud

29.06.2014 kl.21:40

Rebekka: Vil ikke si at noen ikke har gjort jobben sin nei, og heller ikke gå inn i den enkelt-hendelsen. Det er en tragedie, for alle involverte. Jeg har tenkt på det hele helgen, og som du sier; ingen har det godt nå.

Takk for kommentar!

heimen

29.06.2014 kl.21:49

Hei! Fint innlegg. Jeg er enig med deg i at vi ikke har noen å miste. Min største frykt med å gå inn i pedagog- yrket og jobben i barnehage er å ha lederrollen dersom en ulykke skulle oppstå. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at barnehagehverdagen blir sikker for alle barna (og det tror jeg alle som jobber i barnehage vil), men jeg kan aldri være helt garantert at ulykker ikke skjer.

For det skjer ulykker. Og det kan skje selv om det er mange voksne tilstede. Det er ikke alt man kan beskytte seg mot. Barn må få lov å utfordre seg selv, klatre, svinge seg i tau, leke i vann, ha litt fred fra voksne i leken o.l. Vi kan ikke ha barn som bare går rundt på madrasser, det blir farlig når de kommer ut av barnehagen, uten noe som helst form for utviklet motorikk.

Er opptatt av voksentetthet jeg også, og min erfaring er, som du også skriver, at det ofte er for få voksne i barnehagen. Samtidig som jeg har hatt erfaring med barnehager som har mange voksne (studenter, lærlinger, utplasserte+ ordinært personal), dette fungerte heller ikke optimalt. De voksne ble altfor fokusert på de andre voksne, og oppgaver ble forsømt fordi man tenkte at de sikkert ble gjort av noen andre. Her må man finne en middelvei, tror jeg.

Vi har selfølgelig ingen å miste, men man har aldri noe garanti. Det er livet.

Hege

29.06.2014 kl.22:08

Jeg er så enig med deg i det du skriver! I vår har jeg jobbet fast som vikar i en småbarnsavdeling som var toppet etter nyttår. 10 små fordelt på 3 voksne til vanlig. Det er et barn for mye. En dag var vi bare to vikarer. Fikk ikke tak i flere vikarer. Spurte bestyrer hva vi skulle gjøre? Hans svar var at ungene på vår avdeling jo alltid ble hentet før 4, så han så ikke problemet? Vi tok lunsjen sammen med barna den dagen, og gikk ikke ut før 3 av barna ble hentet.

Og som du sier, ingen reagerer for det gikk jo bra. Men hva om det ikke hadde gått bra? 5 barn under 3år per voksen går ikke bra om brannalarmen går. Eller om en annen situasjon oppstår.

Det som var pressende denne dagen var at hele barnehagen var underbemannet. Så om noe hadde skjedd så hadde ikke vi hatt tilgang på hjelp fra andre avdelinger.

Helt ærlig synes jeg 3 og 6 barnsregelen per voksen burde vært et minimum for drift hver eneste dag i stede for hvordan det er nå i dag. Det skulle vært 2 og 4 som gjaldt i stede. For en ser jo hvor mye enklere det er å ta med ungene på ting og lære dem ting når det er flere barn som har fri. Å gå på tur føles enkelt, trygt og greit. For meg er det ulogisk og ha ansvaret for flere av de minste enn du har hender og fang.

Hvorfor er det slik at politikerne i enkelte kommuner ikke ser problemet med det? De snakket om høyere tetthet av pedagoger i barnehagene, men jeg skjønner ikke hvordan pedagogene skal få gjort så mye mer med barna når de er enda færre voksne? Og hva med sikkerheten? Dere har jo også bare to hender.

Jeg ser opp til dere som velger å ta utdanning og gjøre karriere i barnehage. Og dere tjener alt for lite med tanke på all julingen kroppene deres får gjennom et liv i barnehage. Takk!

Gunn-Elin Gundersen

29.06.2014 kl.22:41

Sender varme tanker til alle dere som jobber i barnehage. Dere gjør en utrolig god jobb med våre minste, med små ressurser og dårlig bemanning. Er bestemor til tre barn som går i barnehage og har hatt gleden av å levere og hente i barnebarna i barnehagen. Treffer alltid på blide flotte mennesker som tar imot barna med åpne armer og vennlige smil. Har vært med på samlingsstunder, sommeravslutninger og andre arrangementer. Er mektig imponert over alt dere får til med barna. Flotte prosjekter med sang, maling, fotografering og masse annet. Av og på med klær, sko, støvler. Jeg håper regjeringen vil få opp øynene for den viktige og gode jobben dere gjør. Dere må få økt bemanning og selvfølgelig få dekket kostnader til vikarer ved sykdom. Ulykker skjer dessverre over alt. Forferdelig trist. Jeg har den aller største respekt for dere barnehageansatte. Håper dere blir en prioritert gruppe nå. Tusen takk.

Camilla

29.06.2014 kl.22:51

Flott, bra!! Her setter du ord på mye viktig!!! Jobber selv i bhg og det er mitt verste mareritt, om noe skal skje!!

God dekning av voksne er VIKTIG!!!

Dina

29.06.2014 kl.22:53

Jeg jobber i en bhg med 4 avdelinger. 2 store avdeling og 2 små avdeling. Det har skjedd flere ganger som var sykdom mellom ansatte og samtidig noen var på ferie og plustelig det var ledre møte men vi har ikke fått aldri vikar og vi har hørt hele tiden dere må samarbeide og slå sammen og ..... . Desverre så mye som alle kommunene og styrer tenker til å spare penger, de tenker ikke på barna og ansatte og det er trist men hva en assistent kan gjøre? Hvis mann klager, de sier sånn er det og hvis du er misfornøyd, gå å finne en annen jobb. Håper de som har mere ansvar i alle kommunene og bydeler tenker litt mer.

heidi

29.06.2014 kl.23:28

Så bra skrevet syns jeg. Akkurat som jeg skulle sagt det selv. Jeg har både jobbet og hatt 2 barn i barnehage selv. Det er nok dessverre stor forskjell på barnehagene. Man tenker, en barnehage er en barnehage. Men det er det IKKE. Mange detaljer å gå inn på hva jeg opplevde og dessverre har nok alle både positive og negative opplevelsene noe med personen som jobber der og hva den "står"for. Man kan dessverre ikke alltid "lese seg til" hvordan man skal passe på og underholde et barn i jobb sammenheng. Det MÅ bo hjertet ditt at det å ha omsorg for barn må være 100%. Det kan nok andre mødre og noen som jobber med barn skrive under på. Det er i alle jobber man legger til seg "vaner" som er kanskje smarte og ikke fullt sååå smarte. Jeg har også jobbet som bussjåfør, så det og ha et så stort ansvar for mennesker både store og små er svært viktig og et stort ansvar man må ta alvorlig, men ulykker kan skje og det er forferdelig uansett om du har skyld eller ikke. Kondolerer til familien som mistet gutten sin💙

Ida

30.06.2014 kl.08:25

Og jeg satser på at du ikke levere barnet ditt tilbake til den "for dårlige bemannede barnehagen", men er hjemme med ditt eget barn og bruker energien din på å få politikere til å omprioritere pengefordelingen. I dag er det i flere barnehager hvor frivillige voksne som blir med på tur, utflukter eller aktiviteter i barnehagen fordi de som jobber der opplever å være for få. Om flere av oss hadde brukt litt av vår tid på å være noe for andre, fremfor å skrive om det, kunne barnehagen vært et tryggere sted mens kampen om ressurser pågår.

Line

30.06.2014 kl.17:51

Ida: Sykt provoserende og unødvendig kommentar. Det er viktig at en med god erfaring skriver og belyser ulike viktige temaer i en hverdag som mange ikke har innsyn i. Kunnskap er det første steget til endring og man må begynne et sted. Djiises.

minlangehistorie

30.06.2014 kl.21:40

Er så godt å se noen som blogger om slike temaer på topplisten!! jeg blogger selv om litt andre ting, blogger om psykisk helse, hvordan det er å slite psykisk! Stå på, kjempe bra blogg! :)

Bente

01.07.2014 kl.10:16

Du skriver om noe som er utrolig viktig.

Selv er jeg mor til tre i barnehagealder, og på fredag dro jeg tidlig hjem og måtte bare sitte litt inne på lekeområdet i barnehagen vår og være takknemlig for at mine barn og deres lekekamerater kunne leke videre uvitende om hva som hadde skjedd i Ålesund.

Vi er av de "sære" foreldrene som setter sikkerhet i høysetet. Selvfølgelig skal barn få klatre, huske og slå seg, -men jeg syns ikke bussturer og bading er påkrevet i en barnehagehverdag, og iallefall ikke på bekostning av sikkerheten. Vi har stilt med bil, bilstoler og som ekstra voksne på arrangement, -men har også jobber å dra til på dagtid, -det er jo derfor barna er i barnehagen. I utgangspunktet syns jeg ikke det er barnehagens ansvar å ta med barna i fornøyelsesparker eller badeland. Flott bonus, -men ikke på bekostning av sikkerheten.

Noen ganger føler vi oss veldig vanskelige som ødelegger for fellesskapet eller skaper ekstraarbeid. Men som du skriver; det ansvaret de voksne i barnehagen påtar seg på slike turer, det er et ansvar jeg ikke selv hadde tort å ta. Hvorfor skal jeg da ta risikoen ved å sende med det kjæreste jeg har?

All ære til barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene rundt om. dere gjør en så viktig og flott jobb! Jeg håper politikerne tar bemanning og sikkerhet på alvor, og takker for tydelige talspersoner på barnas vegne, -som deg selv!

barteskogen

01.07.2014 kl.20:35

For et fantastisk innlegg fra en tydelig dyktig fagperson!

Hanne Banan

01.07.2014 kl.20:55

Supert innlegg, men du har glemt noe viktig. Det er ikke alltid underbemanning som er årsaken når noe tragisk skjer, vel så ofte er det prioritering. Ikke sjelden står to barnehageansatte og skravler eller har fokus på annet enn jobben, og da går det galt! Er man oppmerksom og gjør det man faktisk skal på jobb, så får vi færre ulykker!

Kristin Stålen

01.07.2014 kl.20:59

Så fint skrevet!

Thomas Opsahl Svensen

01.07.2014 kl.21:05

Bra skrevet.

Dessverre, eller heldigvis er det slik at ulykker skjer ikke, de forårsakes.

Her må de ansvarlige bøye hodet frem og ta sin straff.

Trond Svendsen

01.07.2014 kl.21:07

Hei Eivor

Ett godt innlegg i starten. Men du blander vel 2 debatter. Utpå tur og i bhg. Har selv hatt barn i en godt bemannet bhg. Jeg mente denne gutten døde i bhg. Og vi kan ikke kreve 20 voksne på 20 barn. Jeg har hørt foreldre som mener det. Barna våre vokser opp i ett samfunn hvor fare er eliminert. Totalt. Ett barn som dør er ett for mye uansett. I vår bhg var sikkerheten pt 1 alltid. Men disse nesten ulykkene kan vi ikke bemanne oss mot. De skjer overalt. De skjærer seg på kniv, faller osv. Mine barn leker ved havet hele sommeren. Da må de læres, trenes opp til å ta selvstendige valg. Hvis bhg i norge skal bemanne bort alle farer alltid har ingen av oss her inne råd til å betale regningen. Og forresten vår bhg valgte alltid og ta med 3-4 foreldre i tillegg til de ansatte når de skulle på tur og oppleve verden. Det må vi for all del ikke ta fra dem. I vår hiren etter det perfekte samfunn. Uten ulykker.

Lise-Lotte Bråthen

01.07.2014 kl.23:07

Hei

Takk for et faglig og godt innlegg, Evior. Jeg føler med pårørende i Ålesund. Kondolerer! En ulykke som aldri skulle ha skjedd. Jeg vet ingen ting om hva som foråsaket ulykken i Ålesund, men det er dette vi er så indelig redde for skal skje. Derfor blir ofte barnehagen en arena for PASS og tilsyn av barn. Ikke en arena for utvikling av gode vennskapsrelasjoner, god lek, utforkning og felleskap. Jeg mener en ny bemanningsnorm sammen med et kompetent personale MÅ på plass snarest. Dette for at nok barnehagefolk kan gi barn opplevelser og erfaringer, de skal bygge livene sine på. Statsminister Erna Solberg sa 1.1-2014: "En god barndom varer livet ut" og jeg er så enig. Verdens viktigste yrke!. Det handler om å posisjonere seg som voksen, blandt barnas lek. Barnehagefolk skal være sammen med barna og støtte, verne og videreutvikle leken. Ofte må personale i barnehagen vaske, rydde og samordne seg med hverandre, dette tar tid bort fra barnas lek. Rydde, vaske bord, feie gulv, lage mat, vaske-opp, sette inn i skaper, vaske i vaskemaskin, brette og leggepå plass tøy, dokumentasjon og møter stjeler tiden fra oss voksne til å starte, verne og videreutvikle lekende relasjoner. Et kompetent personale som har muligheten til kun å fokusere på barnets beste i barnehage-hverdagen kan gi barnet en trygg hverdag der barnehagen blir en meningsskapende møteplass. Jeg anbefaler å lese - "Kampen om leken, ansvar og muligheter i barnehagen"

Arne

02.07.2014 kl.00:41

"men et barn dør ikke av å få en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av." Nei, det kan du si, men er det realistisk at alle barn til enhver tid har et voksent "frimerke" på seg? Er det i det hele tatt ønskelig at ungene til enhver tid skal ha noen "rett ved siden av?" Jeg synes det vil ble for mye. Men barnehageansatte bør/må være i nærheten for å kunne oppdage situasjoner. Jeg er 3-barnsfar, som nå har barna jevnt spredt i barneskolen. Vi vet (ikke sant?) hvor kjapt unger kan finne på farlige ting. Med ei dose uflaks (evt svikt i vaktholdet), skjer det tragedier, fordi barn ikke ser konsekvensene eller farene ved det de gjør. Eller fordi uhell skjer. Med mindre man har et kontrollregime som forhindrer ALT. Da blir det neimen ikke mye naturlig lek, såkalt frilek. Selvsagt er det dypt tragisk de gangene det går veldig galt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville vært å miste et av mine barn. Men bør vi eliminere all risiko?

Matilde

02.07.2014 kl.08:53

Jeg har jobbet i 14 år, og gått masse på tur med en voksentetthet på 1:6 eller 1:3 (under 3 år). Aldri har jeg opplevd nestenulykker. Aldri har jeg blitt kjeftet på fordi vi ikke hatt gått ut når det har vært dårlig vær (en lekeplass med store dammer må fikses). Jeg kjenner heller ikke mange ped.ledere som har opplevd dette.

De barnehagene som til en hver tid har øynene på barna vil jeg gjerne se.

Og barn i barnehagen oppfører seg annerledes enn når de er med foreldrene. Det har jeg sett flere ganger når jeg har hatt bursdagsfest for min 7-åring. Dansing på bordet feks. Det skjer aldri i barnehagen. Selv om jeg er pedagog tar jeg aldri med mer enn max 2 av 7-åringens venninner til byen eller på kafé.

Det som skjedde i Ålesund er helt tragisk, og jeg tviler på at det handler om dårlige rutiner eller uoppmerksomme voksne. Det var en ulykke, og jeg syns ikke det er riktig å fyre oppunder med å insinuere at de voksne ikke gjorde jobben sin.

Vi bør ha flere voksne i barnehagen, men først og fremst må vi få bukt med de store gruppene på mer enn 18/9.

Jeg er enig med de over her som sier at vi ikke kan eliminere vekk alle farer. Vi beskytter barna våre så de til slutt ikke kan få en flis i fingeren uten at vi må til legevakten. For det har jeg sett en del av i foreldregruppen.

Atle

02.07.2014 kl.10:20

Hei, er enig i at det er for lite voksne til tider og at det blir stilt høye forventninger fra ledelse og foreldre! Men på en annen side er jeg veldig for at barna skal få litt alenetid fra oss voksne. Vi er tett sammen store deler av dagen og da synes de fleste (både voksne og barn) at når vi er ute så er det litt friere. I min bhg har vi naturtomt og det er en velsignelse for barna. Vi voksne patruljerer på litt avstand, men alle sier de føler det trygt og sikkert.

Jeg er litt opptatt av at barna skal greie selv og ikke måtte ha hjelp til alt. På min avdeling så kler nesten alle treåringene på seg selv om vinteren når vi skal ut. De største får kjenne litt på hvor mye klær de trenger selv slik at de er litt bedre rustet til skolen.

Har også erfart at for mange voksne på avd blir verre og gir mindre til barna. Vi er tre voksne og 18barn og det er fint. Det eneste minus er at vi får gjort litt lite ang tur og reiser... Barna savner det og det gjør jeg også, litt mer gøy i hverdagen hadde vært bra. Det skal være gøy i bhg! Heldigvis får jeg mye skryt for at jeg finner på ting og er sammen med barna på deres premisser ang lek og spill.

Er ikke alle voksne som er i lek med barne, men er litt ved siden av😉

Men er veldig enig i at vi ikke har noen og miste!!

Marie

02.07.2014 kl.11:01

Mange tenker på barnehage som verstingene men Sfo er verre en ansatt med 15 barn som er spredd inne og ute på skolens område mange av de er jo nettopp ferdig i barnehagen..

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.12:11

Hanne: 16 småbarn er altfor mange for 2-3 voksne. Hadde tatt samme valget som deg, og på ingen måte tatt de med ut til dammer store som svømmebasseng. Enig- en barnehage er ingen barnehage uten nok trygge voksne.

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.12:15

heimen: Det er sant, man kan aldri være helt sikker. Og jeg mener på ingen måte at barna skal polstres og vernes mot alt som kan være en potensiell fare. Jeg mener bare at det må være en voksen i nærheten mens barna holder på med alle disse aktiviteten som du så fint beskriver.
Ønsker deg lykke til med jobben som pedagog i barnehage :)

Hege

02.07.2014 kl.14:19

Trenger ikke en underbemannet barnehage for at et barn forsvinner. Min sønn ble borte da han var 3 år, da han forsvant var det 5 barn i barnehagen og 3 voksne. Han hadde vært borte en god stund før en dame som hadde funnet han leverte han tilbake i barnehagen. Da hadde han gått seg en tur på en vei langs togskinnerene! Barnehagene trenger også ansatte som liker jobben sin og interesserer seg for hva barna driver med.

Per Ahlsen

02.07.2014 kl.15:15

Hva er sikkert nok? Null drepte barn, noensinne? Det er urealistisk. Vi må bare innfinne oss med at ulykker skjer, uansett hvor mange ansatte man har og hvor mange forhåndstiltak man gjør.

Men er enig i at foreldre ikke forstår hvordan ting henger sammen. De skal ha billigst mulig barnehage, men likevel skal det være masse aktiviteter og sikkerheten skal være på topp.

Å innføre krav til flere ansatte pr barn høres veldig bra ut, men vil kun føre til økte priser og færre barnehageplasser.

Gry

02.07.2014 kl.17:21

Er enig m deg i mye sv d du skriver....men av og til kan d ha m organiseringa å gjøre. Vi sluttet å gå hele avd på tur for flere år siden. Vi drar på tur en liten gruppe og har m to voksne. D funker veldig bra. Sånn jobber vi for d meste ellers også,deler inn i små gr m 1 voksen på hver gr. Da har man mye mer oversikt som ansatt,er min erfaring. Ute har vi en voksen som dekker hvert sitt område. Alle steder er dekt opp. Hvis man går fra plassen sin,må man alltid gi beskj til en annen voksen.

Min dypeste medfølelse og kondolanse til alle berørte i Ålesund ❤️

Berit Helen Haugvik

02.07.2014 kl.18:21

Viktige ting du setter ord på! Jeg var utplassert i en barnehage her på Stord for noen år siden,og en dag skulle vi ut på tur.Det var i gåavstand til barnehagen,og vi tok barna med oss for å mate ender ved et vann i nærheten. Her var vi i noe over en time,og da vi returnerte til barnehagen kom sjokket, for der satt en liten gutt for seg selv og lekte. Man hadde rett og slett glemt å ta han med!Jeg fikk ettertrykkelig beskjed om å holde dette for meg selv,og ikke si det til noen! Og som helt ny i barnehagen turde jeg ikke annet,selv om jeg kjente mammaen til denne gutten.Og som du sier:Det gikk jo bra! Men jeg har tenkt på dette mange ganger etterpå,og særlig da mine egne barn begynte i barnehage.Så JA-Viktige ting du setter ord på her!

Marianne

02.07.2014 kl.21:24

Så flott at du tar opp dette!

Er selv ped.leder i barnehage, og noe av det som skremmer meg mest er hvor mange barn det forventes at vi skal ta oss av per voksen. Synes jeg ser en trend hvor det blir flere og flere barn per voksen.

Forstå meg rett, det er grunner til at det går såpass bra så ofte (rutiner, regler, samarbeid og ikke minst dyktige medarbeidere). Men samtidig er det høye krav til hva vi skal klare, hva vi skal tilby og hva vi skal se.

Du peker på det med sikkerhet, som er super viktig! Det er jo det som gjør at foreldre betror oss sine kjæreste barn!

Jeg ser også her et problem i forhold til tilrettelegging for det enkelte barn. Å bli avvist av PPT fordi "barnehagen gjør en _god nok_ jobb" er utrolig frustrerende når du vet at det er barnet som betaler for dette. Og hvor godt kjenner vi egentlig hvert enkelt barn? Har vi snakket med hver eneste av dem i løpet dagen? Hatt en skulder eller et fang til dem når de gråter. Har vi hørt og sett de som trenger det?

Vi har ikke lengre fang til alle. vi har ikke øyne på alle. Vi kan ikke tilrettelegge for alles behov. !!

Jeg grøsser av tanken på det som skjedde i Ålesund. Min største frykt er at noe slikt skal skje på jobben! Dette ansvaret bærer vi med oss hver dag - for flere og flere barn! Skulle ønske politikerne kunne kjent på dette! Bytt plass med oss bare én dag, og kjenn om de selv er komfortable med bemanningen!

Greit nok så er det viktig med fallhøyde, fallunderlag, klemfare og alt det der, - men det viktigste må da være de som følger med?!?

Marianne

02.07.2014 kl.21:50

Marie:

Ja, SFO er faktisk verre...

Færre voksne, og færre faglærte...

DET er tragisk!

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:35

Hege: Du har helt rett. 2 og 4 hadde vært en helt annen hverdag.

Ellers vil jeg bare si tusen takk for hyggelige ord! Takk for kommentaren:)

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:37

Gunn: Så hyggelig kommentar! Alltid koselig når noen har tid til å delta litt sammen med barna, og det høres ut som barnebarna dine går i en barnehage med et godt personale.

Takk for støtten.

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:40

Camilla: Ja, mitt også. Oppvask,sand på gulvet og rot på lekerommene får bare være... å være der barna er- det er førsteprioritet, særlig på dager med dårlig bemanning.

Takk for kommentar, alltid glad for at andre som jobber i barnehage leser!

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:43

Dina: Ja, det er vanskelig å nå frem når man sier ifra. Grensen er snart nådd for hvor mye man kan spare, og jeg håper flere tør å si ifra når forholdene ikke er gode nok. Det er vårt ansvar, og løsningen kan jo ikke være å bare finne seg en ny jobb slik at en annen stakkar sitter igjen med urimelige krav. Takk for kommentaren!

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:46

heidi: Hei! Det er jeg helt enig i. Det kommer nok alltid til å finnes noen "mindre gode barnehager," og ansatte som kanskje burde jobbet et annet sted enn i barnehage.
Opplever man det, syns jeg det er viktig at man som forelder sier ifra- enten til styrer eller barnehageeier.

Takk for kommentar!

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:48

Ida: Jeg dro på jobb som vanlig, slik jeg har gjort i snart 11 år. I barnehagen, som ansvarlig for svært mange barn. Ikke har jeg egne barn heller, så å bli hjemme ville nok ikke løst spesielt mye for sektoren.

Det er mange som stiller opp frivillig, og det er vi i barnehagen veldig glade for. Jeg forstår ikke helt hva du mener jeg skal gjøre? Være hjemme å bruke energien min på å omprioritere pengefordelingen? Bruke tid på å være noe for andre fremfor å skrive om det?

Tror egentlig jeg bare fortsetter å gå på jobb som barnehagelærer hver dag, og skriver i helger og på kveldstid.
- Eivor

Eivor Evenrud

02.07.2014 kl.23:50

Line: Takk for at du sier ifra om at jeg ikke var den eneste som syntes den kommentaren var litt merkelig å forholde seg til.
Ser ikke helt hvordan noe skulle vært bedre ved at jeg holdt meg hjemme fra jobb/ lot være å skrive noe.
Takk for kommentaren din!

Gunnhild

03.07.2014 kl.13:29

Jeg har flere års erfaring som pedagogisk leder og støttepedagog - og er helt enig - bemanningen i barnehagene ER for dårlig! Jeg har utallige erfaringer med så dårlig bemanning at jeg har grått både i løpet av arbeidsdagen og etter jobb. Ikke bare fordi jeg var sliten, men fordi jeg hadde så forferdelig dårlig samvittighet: For barna som jeg åpenbart ikke hadde nok tid til, for jenta jeg burde ha gitt et par ekstra klemmer fordi jeg viste hun hadde en tøff hverdag hjemme, for de 2-3 barna jeg egentlig burde hatt lekegruppe med for å støtte inkludering og lekkompetanse. For å ikke ha rom for samtalen som plutselig oppstod som avdekker omsorgssvikten jeg har en anelse om. Gutten som har dårlig språkutvikling og han lille som akkurat begynte i barnehagen og enda ikke opplever den tryggheten han trenger. For at jeg viste jeg hos barna ble oppfattet som en stressa voksen som for fra hjørne til hjørne på avdelingen og aldri fikk SETT og HØRT det enkelte barnet! Jeg sa i fra til ledelsen men fikk lite gehør - det var dårlig med bemanning over alt! Og da tenker jeg: Vi kan stenge en arbeidsplass om arbeidsmiljøet er skadelig for de ansatte - hva med å stenge avdelinger når sikkerheten er så skakkjørt at det ikke er forsvarlig! Hadde det skjedd noe disse dagene hadde jeg vært den som hadde blitt kalt inn på matta og fått spørsmålet om jeg hadde tenkt sikkerhet - og det gjorde jeg etter beste evne. Og hva skulle jeg svart? At jeg har gjort mitt beste ut fra forutsetningene - for det er aldri godt nok i disse situasjonene og en klarer aldri å møte de forventningene som stilles. Bemanningen i barnehagen må styrkes! Hvis barn skal få leke og være aktive i skog, mark og ved vann - som vi ønsker for dem - så må det være nok øyne, nok ører og nok hender til å ivareta dem også - både på deres behov og i forhold til deres sikkerhet. Ødegaards påstand om at det ikke finnes noen direkte sammenheng mellom kvalitet i barnehagen og bemanningen er direkte ignorering av det faktum som er i dagens barnehage!

Frode

03.07.2014 kl.14:38

Hei.

Bemanning har mye og si. Ja en kan ikke forvente at barna alltid har et voksent øye på seg til en hver tid. Men det hjelper ikke hvis de voksne er mer opptatt å snakke med hverandre enn å passe på barna. Dette har jeg opplevd flere ganger i barnehagen til min yngste. Flere ansatte sitter på kjøkkenet mens ute i avdelingene er det ingen. Dette er på en god barnehage med mer bemanning enn påkrevd. Sitter selv i styret hvor bemanning, gode ansatte og trivsel blant de ansatte er høyt prioritert. Poenget her er ansvarliggjøring er mer eller mindre pulverisert uansett, hvis noe går galt er det kun en ulykke. Skal en godta det helt uten videre. Nei, hvor var de ansatte. Jobbet de eller var det kaffe sladring når ulykken skjedde. Å kun godta et det er en ulykke fordrer ikke sikrere hverdag for denne barnehagen eller andre barnehager, og sfo for den saks skyld.

Nora Skare Veidal

05.08.2014 kl.16:15

Dette er veldig sant. Jeg har aldri tenkt over det på den måten. At de voksne leverer fra seg det de er aller mest glad i til noen de håper de kan stole på gjør jobben sin så godt de kan, hver eneste dag. Huff, nesten litt skummelt å tenke på...

Sita Petursdottir

16.08.2014 kl.13:08

Takk Eivor,

Jeg forsøker å lese bloggen din, du tørr å skrive det som fleste som jobber i bhg hukser, tror jeg. Jeg må bare innrømme det jeg fikk kultursjokk når jeg begynte å jobbe i et norsk bhg for nesten 4 år siden. Alt for mange barn pr. voksne, alle kravene som skal/må fullføre; lage mat, vakse klesvask, rydde, gå på tur (minst en gang i uke) dokumentere, skrive rapporter, skrive ukesbrev, skrive månadsbrev, delta i møter, gå på kurser osv.... ohh ja rett «passe på barna». Alt innen 37,5 time pr uke, uten at det kommer inn vikar som dekker for den som mere eller mindre er borte på grunn av alt det.

Jeg sier det samme som du jeg drar ikke på tur om vi er ikke er bemannet nok, for sikkerhets skyld, har fått mas fra enkelte foreldre selv om jeg forklarer hvorfor :)

Trist, så trist hvor litte respekt det er for barnehagene i det Norske samfunnet gjenerelt. Bare med å tro at hvem som helst kan jobbe i barnehage, at det er flere ansatte uten pedagogisk bakgrunn, viser hvor litte respekt myndigheter har for bhg.

Jeg er enig med deg, det er brutal at skrive "men et barn dør ikke av å få en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av", men det er dessværre satt. Men skylden er hos Regeringen, det er dem som skal skyldes for alle ulykkene i norske bhg.

Eivor Evenrud

16.08.2014 kl.15:06

Sita Petursdottir: Takk for kommentar! Jeg er helt enig- det er ikke de som går på jobb hver dag som er skylden i at mange barnehager i dag er "dårlige," eller for lavt bemannet. Jeg vet at det daglig er utrolig mange som faktisk sier ifra, men som dessverre bare får beskjed om å klare seg.
Da er det viktig å reflektere over hvordan man best mulig kan gjennomføre hverdagen uten at det går ut over sikkerheten. For den kommer først samme hva man har på planen, eller hvilke rutineoppgaver man skulle ha gjort. Bedre å la vaskerommet stå fullt, enn at lekeplassen er tom for voksne :)
Takk for at du leste!

brillemamma

07.02.2015 kl.22:14

Det er så godt å finne blogger som inneholder et så viktig tema som du skriver om! Du er utrolig flink og skrive. Viktighet av gode barnehager skal aldri undervurderes! Barna er vår fremtid :-) Vi har byttet barnehage en gang av forskjellige grunner!

Stein Aage Hegle

16.04.2016 kl.08:51

Har arbeidet som ped. leder i bøttevis av år, vært på tur med små barn i mange år. Har stort sett hatt det bra, men har nok hatt det best når jeg på tur med små grupper. Har hatt tøffe dager hvor antall barn har skapt stress i forhold til sikkerhet, dager som har gått bra til tross for dette... Har også hatt dager hvor bemanning har vært godt på plass, barnetallet har vært lavt og bemanning har vært bra, dager som har gått dårlig til tross for dette....

Etter mange år i feltet, vet jeg fortsatt ikke når det er trygt (nok). Fint med norm for bemanning. Enda viktigere for meg er det hvem denne bemanningen faktisk er. Vil heller ha med meg "Olga" på tur, siden hun fremstår trygg og stabil når barna leker forskere, enn "Magda" som er engstelig når barna klatrer i trær, spikker med kniv og lager bål...

Så etter mange år i feltet har jeg landet på at jeg går gjerne på tur, men uten å gå på akkord med meg selv. Mye handler nok om det - det å ta ansvar for egen integritet og handle ut fra egen forståelse og opplevelse av trygghet og sikkerhet skaper nok det beste resultatet også for barna. Kort oversatt: Når jeg har det bra, er det sannsynlig (men ikke sikkert...) at barna også har det bra...

Har derfor bare ett spørsmål til Eivor:

1. Når er det trygt nok for deg?

Skriv en ny kommentar

hits