hits

Trenger vi kjærlighet?

01.05.2014 - 14:27 25 kommentarer

- Det finnes ingen kjærlighet mellom de ansatte i barnehagen og barna der.

Kommentaren ble skrevet av en barnehageansatt på et sosialt nettverk, og skapte store reaksjoner.

Det forstår jeg godt, jeg kjente selv at jeg ble helt målløs av å lese det. Hvordan skal noen kunne forsvare dette, tenkte jeg. Etterhvert kom det frem at det vedkommende mente, var at det ikke var noen familiære bånd mellom barn og voksne i barnehagen, og at det dermed ikke lå forventninger om at det skulle oppstå en kjærlighet.

Fra mitt pedagogiske grunnsyn på barn og barndom, og gjennom år med erfaring som barnehagelærer, så trår kjærlighet frem som et av grunnelementene i samspillet med barn.

Det finnes ingen blodsbånd, men er det et krav for kjærlighet? Jeg har blodsbånd til mange som jeg har svake relasjoner og vesentlig mindre kjærlighet til enn barna jeg deler fotspor i sandkassa med.

 Jeg kan ikke vitenskapelig dokumentere at det er kjærlighet mellom meg og barna, men jeg føler det over hele meg.

Jeg har opplevd det, kjent det nært og tydelig. Det er varme, det er vennskap, det er gode relasjoner,og et nært samspill. Disse små som gir så mye av seg selv, som deler opplevelser og tanker, som stadig overrasker og forundrer meg- de kjenner jeg kjærlighet for. Hver dag som barnehagelærer har jeg øyeblikk sammen med barna som for meg er preget av det jeg kaller kjærlighet.

Kjærligheten springer ut av relasjonene vi har, og verken følger eller er en følge av en mal, standard eller kartlegging.

Det første du må ha evne til som voksen i barnehagen, er å skape relasjoner til barn. Ja, det er en påstand, men jeg tror det stemmer.

Barn henvender seg ikke til voksne de ikke liker, er utrygge på eller har mistillit til.

Dette må du gjøre deg fortjent til. Og det må gjøres i nært samspill med barnet selv.

 I dag er jeg sammen med 18 barn hver dag, og vi vet nesten alt om hverandre. Det er relasjoner preget av at vi kjenner hverandre, er trygge på hverandre og at jeg som voksen er tilstede for barnet på dets premisser, og er glad i barna. Disse barna vet ting mange av de voksne vennene mine ikke vet.

- De vet hva jeg er redd for, hva jeg gråt for som barn og hvilken farge tannbørsten min har.

- De vet hvor mange søsken jeg har, hva foreldrene mine heter og at "Eivor lå i magen til mammaen sin sammen med en annen baby."

- De har også funnet ut hvilken bokstav arret på venstrehånden min ligner på, hvor gammel jeg var da jeg fikk det, og at jeg gikk på krykker da jeg var barn.

Jeg har ikke fortalt barna disse tingene som en voksen. De har spurt meg i samtaler, og jeg har svart de som en venn.

Som barnehagelærer var det litt skummelt å begynne å dele så mye av meg selv, og jeg reflekterte mye rundt det. Er dette profesjonelt? Skal jeg svare på slike spørsmål?

Ja, for meg er dette riktig.

Og jeg har erfart at det har ført til mange av de magiske øyeblikkene man ofte hører om at oppstår i barnehagen. Det har hjulpet meg med å bygge bro inn til selve barnet, og vi har skapt våre egne felles referanser. Våre egne hemmeligheter, og vår egen relasjon- barnet og jeg. 

Jeg er overbevist om at denne tilnærmingen til barn skaper grobunn for gode relasjoner. Du vil nok ikke oppnå noen av målene du, barnehagen eller barnehageeier har satt, uten en form for kjærlighet til barna.

Oslo kommune har flere hundre sider med maler,standarder og føringer for hvordan de mener jeg skal - og bør gjøre jobben min. 

Jeg finner ikke ordet kjærlighet et eneste sted der. Det syns jeg er skummelt.

- Eivor

 

Mer kjærlighet, mindre papirer!  

Du kan følge bloggen min her

 

25 kommentarer

Reidun

01.05.2014 kl.14:44

Takk for viktige ord ,nok en gang ! Jeg tenker ofte på på dette med at jeg byr mye på meg selv i arbeidet mitt med barn. KAnskje det er dette som er krevende i vår jobb, men SÅ viktig det er ! Jeg velger å ikke kalle det kjærlighet, men økt sensitivitet og varme i samspillet med barn er helt grunnleggende for å skape trygge og gode barn- og voksne. NÅr barna kjenner deg, vet hvem du da får du deres tillit. HAr opplevd mange gyldne øyeblikk når jeg forteller fra jeg var liten,om føflekken min og andre ting som blinker seg inn i et barnesinn :) HÅper det blir tid til dette også i fremtiden, selv om jeg ofte føler at arbeidsoppgavene kveler meg.

torill

01.05.2014 kl.14:50

<3

Linda

01.05.2014 kl.16:57

Jeg er enig med Reidun. Jeg kaller det omsorg. Jeg bryr meg virkelig masse om barna "mine" i barnehagen.Men når man har egne barn blir begrepet kjærlighet forbeholdt dem. Til dem jeg virkelig elsker. Kanskje jeg er gnien...? Jeg vet ikke. Men det kommer kanskje ann på hvordan den enkelte definerer kjærlighet og hva man legger i det. For meg blir kjærlighet for personlig. Men jeg føler meg absolutt ikke som noen dårlig pedagog av den grunn. Kjærlighet er ikke et krav til en annerkjennende og verdifull relasjon, men respekt og omsorg er mener jeg.

Eivor Evenrud

01.05.2014 kl.17:21

Linda: Hva man kaller det er ikke det viktigste,følelsen og intensjonen bak handlingene er. Begrepet kjærlighet er brukt i rammeplanen, men hva man legger i det vil så klart variere. Ville jo aldri funnet på å kalle noen gnien for å bruke andre begreper, og tror det er mer vanlig å snakke om omsorg enn kjærlighet. Tilleggsinfo: jeg finner "relasjon" 1 gang i dokumentene jeg har gått gjennom, og "kartlegging" 876 ganger.

Eivor Evenrud

01.05.2014 kl.17:21

torill: <3

Eivor Evenrud

01.05.2014 kl.17:23

Reidun: Kjenner meg igjen i det du skriver. Og, det MÅ være tid til dette også i framtiden!

Kathrine M Fagereng

01.05.2014 kl.19:24

Godt skrevet, og et viktig innlegg Eivor. Det er rystende å høre at relasjon blir nevnt en gang, mens kartlegging dominerer offentlige dokumenter. En assistent jeg kjenner ønsker nå å gå av med pensjon, fordi hun ikke orker alle konstante forandringer i barnehagen. Hun er lei av at barnehagen/kommunen/regjeringen pålegger og presser inn nye systemer hele tiden. Noe er fornuftig, men det er all tiden vi stjeler fra barna hun er lei av. Jeg skjønner henne svært godt, og synes det er ille at ei dame som ennå elsker jobben sin og har energi til det.. ikke hæler mer pgr. av konstante endringer, dårlig fokusering og bruk av tid. Å vise og motta kjærlighet er viktig, men vanskelig for mange. Jeg synes vi skal begynne å dele vår kjærlighet mer, og ikke bare til de vi er nærmest til. Barna vi tilbringer hverdagen med får vi et nært forhold til, og det er en selvfølge at vi skal vise omsorg, men hvorfor ikke gi barna litt av vår kjærlighet også? Hva er egentlig forskjellen på omsorg og kjærlighet? Jeg tror det handler om å tørre å gi litt mer av seg selv.

Karina

01.05.2014 kl.20:10

<3

Nahla Sharif

01.05.2014 kl.22:06

kjempe bra skrevet jeg er hel enig i det du har skrevet

Kjære Eivor<3

Heidi

01.05.2014 kl.22:09

<3 tusen takk Eivor! Kjenner meg så igjen i det du sier! Jeg er selv bhglærer og opplever det du forteller om i praksis. Men dessverre er ikke evnen til å knytte bånd et kriterie for å få jobbe i Bhg eller utdanne seg som bhglærer. Kanskje det burde være det? For jeg tror evnen til å knytte bånd, empati og barns medvirkning henger nøye sammen. En påstand fra meg men en tanke.

Lisbeth

02.05.2014 kl.22:23

Du er en meget klok dame, du, Eivor!

Takk for at du deler dine flotte tanker!

Christine

04.05.2014 kl.00:10

Viktig budskap! :D Veldig godt skrevet.

Irene

05.05.2014 kl.16:04

Jeg er en av dem som reagerte veldig på den uttalelsen du siterte helt i begynnelsen

Jeg jobber ikke med barn, men de åtte siste åra har jeg vært engasjert i et skolekorps. Der har jeg vært sammen med både egne og andres barn. Selv om jeg selvfølgelig er mest glad i mine tre "egenfødte" barn, så er jeg også oppriktig glad i "korpsbarna" mine. Jeg ser at en tidligere kommentar skiller mellom omsorg og kjærlighet og sier at hun bryr seg om barna i barnehagen. Jeg vil heller si at fordi jeg er glad i dem bryr jeg meg om dem. Det som er ekstra koselig er at de som var eldst da jeg begynte, de har jeg nå som unge, voksne venner.

Marie

05.05.2014 kl.21:43

Så nydelige ord, de traff meg rett i hjertet! Så heldig disse barna er som får ha deg i livet sitt. Om jeg visste at jeg leverte fra meg det kjæreste jeg har hver dag til en som deg, ville det det vært mye enklere å gjøre det.

Marianne

06.05.2014 kl.10:33

Flott skrevet! Jeg er selv veldig fornøyd med de som jobber i barnehagen til sønnen min, men du kunne få passet ham anytime ;-)

Fin blogg, BTW. Kom nettopp over den :-)

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:29

Kathrine M Fagereng: Har hørt flere lignende historier, og det viser vel at endringene har vært altfor store, og skjedd altfor raskt de siste årene. Og ikke til barnas beste! Og, enig med at man bør tørre å gi litt mer av seg selv. Om det er forskjell på omsorg og kjærlighet kommer vel litt an på hva man legger i ordene. Men man bør være glad i barn for å jobbe i barnehage ihvertfall! Takk for kommentar:)

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:30

Nahla Sharif: Tusen takk for kommentar, og at for du leste:)

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:31

Heidi: Jeg er helt enig! Jeg syns det bør være mer fokus på de voksnes omsorgsevne i barnehagen. Barns medvirkning oppstår liksom ikke av seg selv. Takk for kommentar, og for at du leste:)

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:31

Lisbeth: Og tusen takk for veldig hyggelig kommentar! :)

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:31

Christine: Tusen takk for at du leste!

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:31

Irene:

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:32

Marie: Tusen takk for hyggelig kommentar! Jeg tror det bør være mer fokus på voksnes omsorgskvalitet i barnehagen, barna trenger det. Takk for at du leste:)

Eivor Evenrud

06.05.2014 kl.13:33

Marianne: Så godt å høre! Og takk for at du leste :)

Mari

04.09.2014 kl.17:46

For et FLOTT og åpent innlegg! Jeg er VELDIG enig med deg. Jobber selv som idrettspedagog i en barnehage og jeg mener at kjærlighet til barna er noe av det mest grunnleggende og viktige i vårt arbeid! Etter kun å ha jobbet ei uke i "min" barnehage, sa en gutt på 2,5 år til meg: "Mari, du er bestevennen min". Disse "vennskapene" som definitivt er skapt av kjærlighet og tillit, er noe av det jeg setter mest pris på i livet mitt :) Stå på videre i vår viktige jobb! Du har fått en ny "følger" på facebook :) Ta gjerne en titt innom min blogg også om du vil: http://feiltastiskemari.wordpress.com/

Eivor Evenrud

10.09.2014 kl.20:48

Mari: Takk! Jeg fant bloggen din også:) Jeg vurderer faktisk å begynne i idrettsbarnehage selv. Noen fordeler/ulemper i forhold til "vanlig barnehagejobb" ?

Skriv en ny kommentar