hits

Trenger vi kjrlighet?

- Det finnes ingen kjrlighet mellom de ansatte i barnehagen og barna der.

Kommentaren ble skrevet av en barnehageansatt p et sosialt nettverk, og skapte store reaksjoner.

Det forstr jeg godt, jeg kjente selv at jeg ble helt mlls av lese det. Hvordan skal noen kunne forsvare dette, tenkte jeg. Etterhvert kom det frem at det vedkommende mente, var at det ikke var noen familire bnd mellom barn og voksne i barnehagen, og at det dermed ikke l forventninger om at det skulle oppst en kjrlighet.

Fra mitt pedagogiske grunnsyn p barn og barndom, og gjennom r med erfaring som barnehagelrer, s trr kjrlighet frem som et av grunnelementene i samspillet med barn.

Det finnes ingen blodsbnd, men er det et krav for kjrlighet? Jeg har blodsbnd til mange som jeg har svake relasjoner og vesentlig mindre kjrlighet til enn barna jeg deler fotspor i sandkassa med.

Jeg kan ikke vitenskapelig dokumentere at det er kjrlighet mellom meg og barna, men jeg fler det over hele meg.

Jeg har opplevd det, kjent det nrt og tydelig. Det er varme, det er vennskap, det er gode relasjoner,og et nrt samspill. Disse sm som gir s mye av seg selv, som deler opplevelser og tanker, som stadig overrasker og forundrer meg- de kjenner jeg kjrlighet for. Hver dag som barnehagelrer har jeg yeblikk sammen med barna som for meg er preget av det jeg kaller kjrlighet.

Kjrligheten springer ut av relasjonene vi har, og verken flger eller er en flge av en mal, standard eller kartlegging.

Det frste du m ha evne til som voksen i barnehagen, er skape relasjoner til barn. Ja, det er en pstand, men jeg tror det stemmer.

Barn henvender seg ikke til voksne de ikke liker, er utrygge p eller har mistillit til.

Dette m du gjre deg fortjent til. Og det m gjres i nrt samspill med barnet selv.

I dag er jeg sammen med 18 barn hver dag, og vi vet nesten alt om hverandre. Det er relasjoner preget av at vi kjenner hverandre, er trygge p hverandre og at jeg som voksen er tilstede for barnet p dets premisser, og er glad i barna. Disse barna vet ting mange av de voksne vennene mine ikke vet.

- De vet hva jeg er redd for, hva jeg grt for som barn og hvilken farge tannbrsten min har.

- De vet hvor mange ssken jeg har, hva foreldrene mine heter og at "Eivor l i magen til mammaen sin sammen med en annen baby."

- De har ogs funnet ut hvilken bokstav arret p venstrehnden min ligner p, hvor gammel jeg var da jeg fikk det, og at jeg gikk p krykker da jeg var barn.

Jeg har ikke fortalt barna disse tingene som en voksen. De har spurt meg i samtaler, og jeg har svart de som en venn.

Som barnehagelrer var det litt skummelt begynne dele s mye av meg selv, og jeg reflekterte mye rundt det. Er dette profesjonelt? Skal jeg svare p slike sprsml?

Ja, for meg er dette riktig.

Og jeg har erfart at det har frt til mange av de magiske yeblikkene man ofte hrer om at oppstr i barnehagen. Det har hjulpet meg med bygge bro inn til selve barnet, og vi har skapt vre egne felles referanser. Vre egne hemmeligheter, og vr egen relasjon- barnet og jeg.

Jeg er overbevist om at denne tilnrmingen til barn skaper grobunn for gode relasjoner. Du vil nok ikke oppn noen av mlene du, barnehagen eller barnehageeier har satt, uten en form for kjrlighet til barna.

Oslo kommune har flere hundre sider med maler,standarder og fringer for hvordan de mener jeg skal - og br gjre jobben min.

Jeg finner ikke ordet kjrlighet et eneste sted der. Det syns jeg er skummelt.

- Eivor

Mer kjrlighet, mindre papirer!

Du kan flge bloggen min her

25 kommentarer

Takk for viktige ord ,nok en gang ! Jeg tenker ofte p p dette med at jeg byr mye p meg selv i arbeidet mitt med barn. KAnskje det er dette som er krevende i vr jobb, men S viktig det er ! Jeg velger ikke kalle det kjrlighet, men kt sensitivitet og varme i samspillet med barn er helt grunnleggende for skape trygge og gode barn- og voksne. Nr barna kjenner deg, vet hvem du da fr du deres tillit. HAr opplevd mange gyldne yeblikk nr jeg forteller fra jeg var liten,om fflekken min og andre ting som blinker seg inn i et barnesinn :) Hper det blir tid til dette ogs i fremtiden, selv om jeg ofte fler at arbeidsoppgavene kveler meg.

Jeg er enig med Reidun. Jeg kaller det omsorg. Jeg bryr meg virkelig masse om barna "mine" i barnehagen.Men nr man har egne barn blir begrepet kjrlighet forbeholdt dem. Til dem jeg virkelig elsker. Kanskje jeg er gnien...? Jeg vet ikke. Men det kommer kanskje ann p hvordan den enkelte definerer kjrlighet og hva man legger i det. For meg blir kjrlighet for personlig. Men jeg fler meg absolutt ikke som noen drlig pedagog av den grunn. Kjrlighet er ikke et krav til en annerkjennende og verdifull relasjon, men respekt og omsorg er mener jeg.

Linda: Hva man kaller det er ikke det viktigste,flelsen og intensjonen bak handlingene er. Begrepet kjrlighet er brukt i rammeplanen, men hva man legger i det vil s klart variere. Ville jo aldri funnet p kalle noen gnien for bruke andre begreper, og tror det er mer vanlig snakke om omsorg enn kjrlighet. Tilleggsinfo: jeg finner "relasjon" 1 gang i dokumentene jeg har gtt gjennom, og "kartlegging" 876 ganger.

Reidun: Kjenner meg igjen i det du skriver. Og, det M vre tid til dette ogs i framtiden!

Kathrine M Fagereng

Kathrine M Fagereng

Godt skrevet, og et viktig innlegg Eivor. Det er rystende hre at relasjon blir nevnt en gang, mens kartlegging dominerer offentlige dokumenter. En assistent jeg kjenner nsker n g av med pensjon, fordi hun ikke orker alle konstante forandringer i barnehagen. Hun er lei av at barnehagen/kommunen/regjeringen plegger og presser inn nye systemer hele tiden. Noe er fornuftig, men det er all tiden vi stjeler fra barna hun er lei av. Jeg skjnner henne svrt godt, og synes det er ille at ei dame som enn elsker jobben sin og har energi til det.. ikke hler mer pgr. av konstante endringer, drlig fokusering og bruk av tid. vise og motta kjrlighet er viktig, men vanskelig for mange. Jeg synes vi skal begynne dele vr kjrlighet mer, og ikke bare til de vi er nrmest til. Barna vi tilbringer hverdagen med fr vi et nrt forhold til, og det er en selvflge at vi skal vise omsorg, men hvorfor ikke gi barna litt av vr kjrlighet ogs? Hva er egentlig forskjellen p omsorg og kjrlighet? Jeg tror det handler om trre gi litt mer av seg selv.

kjempe bra skrevet jeg er hel enig i det du har skrevet

Kjre Eivor<3

<3 tusen takk Eivor! Kjenner meg s igjen i det du sier! Jeg er selv bhglrer og opplever det du forteller om i praksis. Men dessverre er ikke evnen til knytte bnd et kriterie for f jobbe i Bhg eller utdanne seg som bhglrer. Kanskje det burde vre det? For jeg tror evnen til knytte bnd, empati og barns medvirkning henger nye sammen. En pstand fra meg men en tanke.

Du er en meget klok dame, du, Eivor!

Takk for at du deler dine flotte tanker!

Viktig budskap! :D Veldig godt skrevet.

Jeg er en av dem som reagerte veldig p den uttalelsen du siterte helt i begynnelsen

Jeg jobber ikke med barn, men de tte siste ra har jeg vrt engasjert i et skolekorps. Der har jeg vrt sammen med bde egne og andres barn. Selv om jeg selvflgelig er mest glad i mine tre "egenfdte" barn, s er jeg ogs oppriktig glad i "korpsbarna" mine. Jeg ser at en tidligere kommentar skiller mellom omsorg og kjrlighet og sier at hun bryr seg om barna i barnehagen. Jeg vil heller si at fordi jeg er glad i dem bryr jeg meg om dem. Det som er ekstra koselig er at de som var eldst da jeg begynte, de har jeg n som unge, voksne venner.

S nydelige ord, de traff meg rett i hjertet! S heldig disse barna er som fr ha deg i livet sitt. Om jeg visste at jeg leverte fra meg det kjreste jeg har hver dag til en som deg, ville det det vrt mye enklere gjre det.

Flott skrevet! Jeg er selv veldig fornyd med de som jobber i barnehagen til snnen min, men du kunne f passet ham anytime ;-)

Fin blogg, BTW. Kom nettopp over den :-)

Kathrine M Fagereng: Har hrt flere lignende historier, og det viser vel at endringene har vrt altfor store, og skjedd altfor raskt de siste rene. Og ikke til barnas beste! Og, enig med at man br trre gi litt mer av seg selv. Om det er forskjell p omsorg og kjrlighet kommer vel litt an p hva man legger i ordene. Men man br vre glad i barn for jobbe i barnehage ihvertfall! Takk for kommentar:)

Nahla Sharif: Tusen takk for kommentar, og at for du leste:)

Heidi: Jeg er helt enig! Jeg syns det br vre mer fokus p de voksnes omsorgsevne i barnehagen. Barns medvirkning oppstr liksom ikke av seg selv. Takk for kommentar, og for at du leste:)

Lisbeth: Og tusen takk for veldig hyggelig kommentar! :)

Christine: Tusen takk for at du leste!

Marie: Tusen takk for hyggelig kommentar! Jeg tror det br vre mer fokus p voksnes omsorgskvalitet i barnehagen, barna trenger det. Takk for at du leste:)

Marianne: S godt hre! Og takk for at du leste :)

For et FLOTT og pent innlegg! Jeg er VELDIG enig med deg. Jobber selv som idrettspedagog i en barnehage og jeg mener at kjrlighet til barna er noe av det mest grunnleggende og viktige i vrt arbeid! Etter kun ha jobbet ei uke i "min" barnehage, sa en gutt p 2,5 r til meg: "Mari, du er bestevennen min". Disse "vennskapene" som definitivt er skapt av kjrlighet og tillit, er noe av det jeg setter mest pris p i livet mitt :) St p videre i vr viktige jobb! Du har ftt en ny "flger" p facebook :) Ta gjerne en titt innom min blogg ogs om du vil: http://feiltastiskemari.wordpress.com/

Mari: Takk! Jeg fant bloggen din ogs:) Jeg vurderer faktisk begynne i idrettsbarnehage selv. Noen fordeler/ulemper i forhold til "vanlig barnehagejobb" ?

Skriv en ny kommentar