hits

Hold meg!

18.03.2014 - 19:14 48 kommentarer

"Gled deg til en levende hverdag hvor du får brukt hele deg -som leder, pedagog, lekekamerat og medmenneske. Ta en utdanning som Norge trenger og som gir deg verdens fineste stilling: Bli barnehagelærer! "

- slik frontes en nasjonal  rekrutteringskampanje som går bredt ut for å skaffe flere barnehagelærere.

Kampanjen heter; Verdens fineste stilling ledig, og du finner den på http://www.verdensfinestestillingledig.no

Ja, stillingen er ledig, og det har den vært i flere tiår.

Det er ikke bare én stilling som er ledig heller, det er nesten 4000 av de.

I forbindelse med kampanjen er det laget en "reklamevideo"  som ble hyppig delt på sosiale medier i begynnelsen av mars. Hvorfor delte ingen av de barnehagelærerne jeg kjenner denne videoen?

Vi møter en mannlig barnehagelærer med museflette-parykk, blå prikker tegnet på magen og en fantasihest han rir på.I fjor brukte den samme kampanjen flere millioner på å la tre kjendiser "leke barnehage." De syklet og husket mens de fortalte" fakta." Ingenting av dette handler i stor grad om det viktigste du gjør som barnehagelærer. 

"Hold meg! "  

Barnet rygger bakover mot meg, strekker ut hånden og melder både verbalt og kroppslig hva det har behov for. Hva det trenger her- og nå, det trenger å bli holdt. 

Det trenger trygghet, omsorg og kjærlighet.

Barnet trenger en voksen som er der- en voksen som både sier og viser at; jeg er her- her er jeg.


Ganske ofte er det så mange barn som vil holdes at de tar til takke med en finger. Mens man bærer en, så har man tre barn som holder hver sin finger på den ledige hånden. I tillegg prøver du å holde blikket til det barnet som skal vise deg et nytt triks på huska. Å balansere oppmerksomheten, å vite når og hvem som har størst behov for å holdes,er en vanskelig og viktig vurdering i barnehage-hverdagen. 

Om det er å holde blikket, holde hånden, holde oppmerksomheten eller rent fysisk ta barnet på fanget og holde rundt det, varierer. Det viktige er at den voksne er der, klar til å holde der det trengs. Som ansatt i barnehagen har du en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. For meg er dette noe av hovedkjernen i profesjonen, og da blir det veldig merkelig at det reklameres med at du bør velge barnehagelæreyrket fordi "du får være ekspedisjonsleder, dragekjemper eller popstjerne."  

Jeg har utrolige mange fine og koselige historier fra yrket som barnehagelærer og dagene er heldigvis stort sett fylt med glede, lek og humor.

Men jeg har også de andre historiene, de jeg får gåsehud av å tenke på akkurat nå, de hvor jeg har trengtes aller mest.

-Det er gutten som var med meg på pause hver dag i et halvt år, mange nok ganger til at han ble trygg på at jeg kom tilbake etter det de voksne kaller pause.

-Det er jenta jeg så sykle rundt alene på verandaen hele dagen personalet hadde planleggingsdag.

-Det er tårene jeg har felt, både sammen med og for barna som har mistet en av sine nærmeste.

-Det er barna som har blitt rammet av alvorlige sykdommer og ulykker.

-Det er barna som rører deg. Barna med historiene man aldri glemmer, barna og familiene man vet man har gjort en forskjell for- det er dette som gir yrket mest mening for meg. Ingen av situasjonene jeg husker best, eller som har utviklet meg mest som barnehagelærer, har inneholdt meg selv iført parykk og klovnebukser. 

Når alt kommer til alt- så er kjærlighet, omsorg og tilstedeværelse noe av det viktigste du kan bidra med i enhver relasjon.

Som barnehagelærer må du også handle. Du kan ikke bare registrere og kartlegge, du må gjøre noe eller ta ansvar for at noe gjøres. 



En barnehagelærer må tørre å ta "de vanskelige samtalene," tørre å bry seg mer enn det som kanskje føles behagelig, og tørre å si nei til alle som prøver å dra deg bort fra hovedoppgaven din sammen med barna. Alt som stjeler fokus og hindrer de voksne fra å være psykisk og fysisk tilgjengelig for barna er med på å gjøre yrket og samvittigheten tung. 

Jeg har denne stillingen- den som påstås å være verdens fineste.Verdens fineste stilling vurderer jeg omtrent hver måned å si opp fordi en økonom eller politiker har bestemt noe nytt /hørt noe interessant og tatt initiativ til endringer uten å rådføre seg med de ansatte i barnehagene. Og jeg vurderer å si den opp fordi det ikke er nok ressurser tilgjengelig, jeg føler jeg ikke strekker til og fordi profesjonene blir vist lite tillit fra politikere og andre beslutningstagere. 

Kim på 3 år skriker.

Han kan rundt 6-8 norske ord, og han skriker hele tiden. Ingen tårer, bare skrik.  De andre barna har såvidt begynt å bli kjent med Kim, og det inkluderende fellesskapet som jeg observerte den første uken Kim var i barnehagen, er i ferd med å endres.

De andre barna holder seg for ørene, og jeg observerer at  mange barn begynner å trekke seg unna Kim. De sier de er redd for at han skal skrike og vil ikke leke med han.  Når skriker Kim?

I overgangssituasjoner, og spesielt når det er mange barn rundt og mye som skjer, da skriker han. 

En dag peker jeg på døra og spør om vi ikke skal gå ut å skrike. 

Sammen står vi på trappa i regnværet. Og han skriker. Han skriker og ler en hjertelig latter mens han holder hendene i regnet. Etter det kunne han se på meg, holde blikket og kikke bort på døra- og da visste begge to at vi måtte ut for å skrike. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi sto på den trappa, og uten å bruke et eneste kartleggingsverktøy eller atferdsregulerende metode for å få Kim til å slutte med skrikingen, så sluttet han å skrike og begynte å leke. 



Det er dette en stor del av barnehagelæreryrket handler om. Det handler ikke om å være dragekjemper, popstjerne eller ekspedisjonsleder. Det handler om relasjoner og evnen til å se alle de ulike uttrykkene og behovene enkeltbarnet har, og finne en løsning som fungerer for fellesskapet og individet. 

I mange sektorer og yrker snakkes det varmt om viktigheten av å effektivisere og delegere oppgaver. Strategier og mål skal være så godt forankret hos de ansatte at det  helst "går av seg selv" hvis en er borte. De siste årene har det vært en økende tendes til at dette skal inn i barnehagen også. Det er ønsker og press om klare læringsmål og føringer for hvordan barnehagelæreren skal utføre sin profesjon. Ved å innføre nye verktøy og legge føringer for barnehagelæreren påstås det at kvaliteten i barnehagen blir bedre og mer likt for alle. 

At alt blir likt for alle er en interessant tanke, men det er ikke sånn møtet med barn er. Det blir aldri likt for alle, og det bør det heller ikke være. I møtet med barn kommer du aldri videre hvis du ikke evner å bygge en relasjon- en god relasjon. Og samme hvor mye du ønsker det, så kan du aldri planlegge en relasjon eller måle verdien av den. Og det bør merkes at du er borte fra barnehagen en dag. 

For at alle barn skal få et likt tilbud i barnehagen, er du nødt til å behandle hvert enkelt barn forskjellig. 

I kampanjen for å rekruttere søkere til barnehagelærerutdanningen er det laget en liste med ti punkter over hvorfor du bør velge utdanningen. Dette er punkter som f.eks:

- du kan ta med fritidsinteressen på jobb

- du får garantert jobb

Ikke søk hvis noen av disse punktene er selve motivasjonen din. 

Det sies ofte at vi mangler barnehagelærere, men det stemmer ikke. Det finnes nok barnehagelærere i landet, det er bare det at altfor mange av de har valgt å jobbe et annet sted enn barnehagen. Hvor forsvinner de? Hvorfor forsvinner de? Vi blir færre og færre, og kan dere ikke love meg flere barnehagelærere- så lov meg ihvertfall flere voksne. 

"Det som er så morsomt med barn er at de spør om så mange ting som voksne ikke gjør,"  sa kunnskapsminister Torbjørn R. Isaksen i forbindelse med lanseringen av årets kampanje for å rekruttere søkere til barnehagelærerutdanningen. 

Jeg er enig i at det er morsomt med alle disse spørsmålene, men er det ikke viktig å ha voksne som kan møte barnas spørsmål også? 

Vet du hva som skjer med et barn som aldri får respons på sine spørsmål? Det slutter å spørre. 

Vet du hva som skjer med et barn som ikke blir sett og hørt når det trenger en voksen?  Det slutter å ta kontakt. 

Politikere og andre beslutningstagere prøver stadig vekk å "hjelpe meg" med hvordan jeg skal utføre jobben min. Jeg blir værende til tross for det- ikke på grunn av det. 

Ikke er jeg i barnehagen for å være popstjerne eller ekspedisjonsleder heller, jeg er der for at barna skal kunne føle seg som det. 

"Kan du holde meg?!"

- Ja, det kan jeg. 

Hvis du vil og trenger det - så skal jeg holde blikket, oppmerksomheten min, hånden din eller rundt deg. Du bestemmer når du vil slippe. 

 - Eivor

Følg bloggen på facebook her

48 kommentarer

KRISTINE FORTUN VADET

18.03.2014 kl.19:51

Denne hverdagen kjenner jeg igjen og gjør dette yrket så utrolig spennende, utfordrene og givende. Det er jo dette eiere, politikere m.fl. ikke vil forstå,-at det er individer vi jobber sammen med og ikke en brikke med rette kanter som passer inn i en snever form....Derfor er det viktig med nok bevisste voksne på plass,- som ser,- som tørr-vil-har kunnskap og kan ta tak der og da når det trengs. Takk for gode innlegg

G

18.03.2014 kl.21:47

Jeg har jobbet en stund som støttepedagog nå, men er egentlig utdannet barnehagepedagog med 7 års erfaring som pedagogisk leder. Og jeg kjenner meg veldig igjen! Igjen i hvordan alle de administrative oppgavene som blir direkte tredd ned over hodene våre tar bort tiden fra det som virkelig betyr noe. Og igjen i hvordan tidspresset og alle de pokkers skjemaene og andre tulleting stjeler tiden fra barna. Jeg har - i likhet med så mange andre - gått lei. Jeg ville prøve et nytt perspektiv på barnehagehverdagen... Og jeg søkte jobb som støttepedagog! Den følelsen jeg får der, hvor jeg har all verdens mulighet til å se barna, er gull verd! Det er veldig tydelig at barna trekkes mot dem de opplever har tid og som ser dem. Dessverre er det veldig varierende hvor mye tid og tilstedeværelse de voksne har! "Hvis du gir han oppmerksomhet, blir det bare verre! Han er bare bortskjemt og får alt som han vil det hjemme!" er dessverre noe jeg får høre! Og de holdningene skremmer meg. Barna flokkes rundt meg, og jeg får nesten ikke mulighet til å jobbe med det jeg er satt der for å gjøre - fordi alle egentlig trenger meg. Jeg ser voksne som kun er tilstede for å fortelle barna at de skal være stille, mens vi har snudd lekekassene og spiller tromme og synger sammen. Det handler ikke bare om nok folk og gode folk ( selv om det i stor grad handler om det), men også om at læringsmål tar over, kvaliteten måles i aktiviteter og turer - ikke i barnas trygghet, trivsel, tilknytting til gode omsorgspersoner... Takk Eivor for at du setter ord på disse viktige tingene!

Millis

18.03.2014 kl.23:02

Utrolig bra skrevet. er utrolig enig i alt du skriver... Barn trenger å bli hørt og sett. I vårt samfunn der foreldrene tvinges ut i jobb så fort fødselspermisjonen er over, klarer ikke foreldrene selv alltid dekke dette behovet for barnet på de få timene det har sammen. Barnehagen har jo blitt oppdragelsesperson nr 1. Og de 3/4 voksne på hver avdeling skal fordele seg på de 9-18 barna som går der. Dere barnehageansatte gjør en ubeskrivelig jobb. Synd så få setter pris på å verdsetter det dere gjør, foruten barna såklart..... Det er viktig å få flere gode, trygge omsorgsfulle voksne i barnehagen... Ikke bare noen som ikke klarte å få seg noen annen jobb og kun gjør dette fordi de må....

Detter er en av de aller viktigste jobbene etter min mening og bør verdsettes mye høyere enn det gjør. Slik at de som har den tryggheten, omsorgsfullheten, evnen, gleden og lysten til å jobbe med våre små kan fortsatte med det, uavhengig av utdannelse og bakgrunn og alt det der... De små trenger Trygge gode voksne som ser de og er tilstede i deres liv

Tora H

19.03.2014 kl.09:14

En rystende kommentar fra en sektor som lider kontinuerlig. Den nye regjeringa har skylda!

Sine Bjerregård

19.03.2014 kl.11:05

Takk for flotte ord. Er selv pedagog, men jobber ikke i barnehage lengre. Du rører noe i meg med dine ord, du beskriver så flott det som er viktig at den voksne i en barnehage kan: se og lytte til barn, holde de når de trenger det, forstå de, VÆRE med de, gi omsorg og være viktige for såvel barnet som foreldrene. Relasjonen er så utrolig viktig, spesiellt for de små. Nå har jeg selv fått ei datter, som er i barnehage og ser hvor mye det betyr for både henne og oss foreldre at hun føler seg trygg og ivaretatt der.

Takk til deg og alle dine kolleger rundt omkring. Dere gjør en av de allerviktigste jobbene i dette land og dere fortjener all ros og lovord som bare finnes!!

anders

19.03.2014 kl.20:14

Kjempegodt skrevet og mange flotte poeng!

trine solhaug

19.03.2014 kl.20:39

Du Eivor, du Eivor. Du skriver både med hjertet og hodet og jeg kjenner at jeg næres og berøres♡

Økonomimann

19.03.2014 kl.21:51

Dette var meget godt skrevet. Noe av det bedre jeg har lest på lenge. Det skal godt gjøres å holde min oppmerksomhet gjennom en så lang tekst, når den handler om noe så langt unna min egen virkelighet og hverdag. Jeg tolker det som et kombinasjon av talent og engasjement. Når man skriver med hjertet, fanges leseren lett.

Jeg håper virkelig at noen som har ansvaret for rekrutteringen til barnehager oppdager og griper fatt i teksten din.

Man blir imponert, ydmyk og litt misunnelig på en som jobber i barnehage. Det er ikke noe jeg trodde jeg kom til å oppleve, sikkert på grunn av fordommene som er skapt, som denne "markedsføringen" du viser til, trist nok har bygget opp under. Lykke til, håper du når ut med budskapet ditt :)

Thea

19.03.2014 kl.21:54

Fantastisk bra skrevet!!

AnneMH

19.03.2014 kl.23:33

Jeg elsker at jeg alltid blir ett hakk sikrere på at jeg har valgt rett studie når jeg leser bloggen din!! Takk!

Anne Karin

20.03.2014 kl.01:47

Utrolig bra skrevet om et viktig tema - hvordan være ilag med våre barn på best mulig måte. Alle barn burde hatt fri tilgang på ei hånd å holde i og/eller et kne å sitte på ved behov. Ja til trygge barn! Og JA til å skrike høyt på trappa innimellom... Takk!

Tommy

20.03.2014 kl.06:34

Utrolig bra skrevet!

Mari

20.03.2014 kl.08:05

Blir så glad av å lese dette - det er akkurat slik jeg ønsker at de ansatte i min sønns barnehage skal være - og som jwg heldigvis opplever at de er. Jeg setter stor pris på at de virker som de kjenner gutten min personlig og er genuint interesserte i hvem han er. Jeg har enorm respekt for at de klarer dette med hvert enkelt barn! Det jeg setter størst pris på er at det er de samme menneskene han møter hver dag, mennesker som trives i jobben sin og som ikke plutselig forsvinner. Jeg vet selv fra min egen arbeidshverdag at påvirkningskraft og autonomi henger sterkt sammen med trivsel og evnen til å konsentrere meg om arbeidsoppgabene, og skulle ønske dere kunne slippe å bekymre dere over hvordan arbeidsvilkårene kommer til å se ut i morgen.. Stå på - du skriver svært godt, også for oss som ikke kjenner til fagområdet!

Sanna

20.03.2014 kl.11:55

Fint skrevet. Synes det er veldig bra at du bruker ordet barnehageLÆRER og ikke onkel eller tante. Barnehagelærer må jo være samfunnets viktigste jobb. Det er så viktig at barnehagen er en pedagogisk virksomhet og ikke en oppbevaringsplass. En bra start gir bedre forutsetninger for en god fortsettelse i livet. Egentlig synes jeg at barnehage burde skifte navn. I Sverige er det nå blitt fokus på å ikke si "dagis" men bruke ordet förskola. For det er det det er. Stå på, vi trenger flere som deg!

20.03.2014 kl.12:18

Flott, rørende tekst om et veldig viktig yrkesvalg.

Og det er mange dyktige mennesker der ute som gjør en glimrende pedagogisk jobb.

Alle er vi medmennesker.

Klem fra en bestemor

Kristine

20.03.2014 kl.13:19

Du er så flink til å skrive!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:12

KRISTINE FORTUN VADET: Enig. Takk for at du leste!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:14

G: Det med å bruke ignorering har jeg ofte hørt selv, og det hører ingen stede hjemme i arbeid med barn:/ Takk for at du leste!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:15

Millis: Tusen takk for kommentar, og for at du leste. Barn har lenger og lenger dager i barnehagen, og da er det merkelig at det ikke er vilje til en kollektiv satsing på det vi virkelig trenger, nemlig gode voksne.

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:16

Tora H: Takk for at du leste. Det er den gamle regjeringen som startet den kraftige barnehageutbyggingen uten å følge opp på personalbiten, så sånn sett kan man ikke skylde på den nye regjeringen. Men den nye regjeringen har virkelig ikke brukt muligheten til å endre kursen heller..

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:17

Sine Bjerregård: Tusen takk for kommentar. Det er veldig mange pedagoger som slutter i barnehagen, og jeg håper at det snart settes igang noen riktige tiltak for å beholde de som er igjen. Tusen takk for hyggelige ord!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:18

anders: takk for at du leste!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:18

trine solhaug: Tusen takk for hyggelig kommentar!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:19

Økonomimann: Tusen takk for at du leste hele, og for den hyggelige kommentaren. Godt å høre at jeg fikk frem litt andre sider ved barnehagelærer-yrket enn klovnebukser og parykk.

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:20

Thea: Takk for at du leste!

Eivor Evenrud

20.03.2014 kl.17:20

AnneMH: Den kommentaren ble jeg ekstra glad for. Velkommen ut i barnehagen når du er ferdig med studiet. Heia deg!

20.03.2014 kl.18:06

Hei! Dette burde være noe man leste FØR man begynner å jobbe i barnehage. Jeg har selv jobbet i barnehage og er 3 barnsfar. Det er veldig godt å se at noen innhar den kompetansen og de medmenneskelige egenskapene som du skriver her. Dessverre er det sånn at barnehagene ofte blir arbeidsplass for en del som ikke har det. Og for 18-19 åringer som kanskje er mer interessert i lønnen enn barna. I "vår" barnehage hvor jeg både har hatt 3 barn og jobbet, så har det gudskjelov vært personer som deg tilstede. Men de er langt mellom dere. Kunne jeg tenkt å fortsatt i barnehage? Ja. Men har jeg råd til å gå ned 200 tusen i året? Nei. Man kan ikke skylde på nåværende regjering, for dette har vært sånn ihvertfall siden min eldste på 14 år gikk i barnehagen. Jeg mener at lønninger i barnehagen bør løftes på lik linje med lærere slik at man nettopp får velutdannede ansatte. Og kanskje burde det være krav om utdanning. Selv om man ikke kan utdannes til den type omsorg som du har. Jeg kunne gjerne betalt mer i mnd for plass for flere slike barnehagelærere! Igjen, dette er oe av det beste jeg har lest noensinne, og jeg anbefaler at du får disse tankene til både regjering og kanskje media. Takk for ett strålende innlegg!

Eva Einshøj

20.03.2014 kl.18:07

Du har ordet i din makt, veldig bra skrevet. Jeg er så enig, så enig når det gjelder den teite rekrutteringskampanje. Jeg er selv barnehagelærer, kjempestolt av den jobben mine kolleger og jeg gjør, men provoseres av den kampanjen som bare er overfladisk og fjollete. Den virkelighet du beskriver, er virkeligheten og det får du mye bedre frem enn de som har mekket kanpanjen sammen.

Bergenser

20.03.2014 kl.22:08

Utrolig bra skrevet, men også trist å lese om hverdagen til dere barnehagelærere. Jeg er selv lærer og frustrert over skjemaveldet, og vurdering av barn helt fra 5-6 års alderen. Noen ganger har jeg elever som spør hvorfor jeg er blitt lærer. Jeg pleier å svare "fordi jeg er glad i barn" Desverre har vi lærere ikke mange minuttene per barn i løpet av en skoledag. Noen ganger har jeg tenkt at kanskje jeg kan jobbe i barnehage, da tilbringer man ihvertfall mer tid sammen med barna. Ser jo utifra artikkelen din at dere som jobber i barnehage har de samme utfordringene som lærerne, og mye av tidet blir brukt på andre oppgaver enn å være tilstedet med barna!

Heldigvis er jeg en takknemmelig mor til tre, som har gått i en barnehage med trygge, stabile og tydelige voksne.

Lise

20.03.2014 kl.23:26

Utrolig godt skrevet!

Ida

22.03.2014 kl.23:46

Dette innlegget setter ord på mye av det jeg tenker og føler om mitt yrke som barnehagelærer. Jeg er helt fersk i yrket og er inne i min 9ende måned som pedagogisk leder. Yrket gir meg utrolig mye i møte med barn, og da gjennom å se barnet, gi omsorg og holde rundt. Likevel føler jeg daglig at jeg ikke strekker til, og dårlig samvittighet preger tankene og følelsene mine når jeg legger meg om kvelden. Hvem har jeg oversett i dag? Hvem er det jeg ikke har hatt tid til? Har jeg vært nok til stede, både fysisk og psykisk? Jeg gjør så godt jeg kan, og kan nok bli enda bedre, men en hverdag med dårlig bemanning (både utskiftninger og sykdom), urimelige krav, forventninger og mål ovenfra gjør at jeg føler meg utilstrekkelig. Vi skal sette hovedmål og delmål for alt vi gjør, vi skal dokumentere, vise frem og skryte, vi skal bli bedre på matematikk, natur og språk, vi skal nettpublisere, drive endring- og utviklingsarbeid, veilede ansatte, vi skal kartlegge barna fra de er 2 år ++.. Vi skal bli gode, bedre, BEST - gjerne til alt på en gang! Samtidig skal jeg se alle mine ni 1 og 2-åringer hver eneste dag, helst hvert eneste minutt.

Jeg håper virkelig det er håp om bedre innsikt i hva som virkelig betyr noe.

Frode Bakken

23.03.2014 kl.07:44

Hjertet mitt gråter! Du skriver så fantastisk bra og har så rett. Så får du mange kommentarer og alle er enig med deg. Når skal grasrota starte opprøret mot galskapen som er i ferd med å ødelegge barndommen til fremtidens voksne?

Eivor Evenrud

23.03.2014 kl.20:00

Anonym: Takk for kommentar. Å heve lønnen er helt klart et tiltak som ville fått flere med utdannelse til å bli værende i barnehagen. Men med alle kuttene vi opplever i sektoren så kan jeg ikke se for meg at det kommer til å skje. Barnehager er kommunenes store utgift.Politikere burde kanskje begynne å tenke mer på det som en investering?

Eivor Evenrud

23.03.2014 kl.20:01

Eva Einshøj: Takk for at du leste! Godt å høre at det ikke bare er jeg som syns den kampanjen er veldig merkelig. En ting er jo alle millionene som brukes på kampanjen, men at den da i tillegg ikke får frem noe av det viktigste med jobben vår er ekstra provoserende.

Eivor Evenrud

23.03.2014 kl.20:04

Bergenser: Takk for kommentar. Jeg jobbet 2 mnd i skolen før jeg gikk tilbake til barnehage. 28 elever er for mange, og for meg ble det altfor liten tid til hver elev. Stor respekt for dere lærere!

Eivor Evenrud

23.03.2014 kl.20:04

Lise: Takk for at du leste!

Ragnar M. Róbertsson

24.03.2014 kl.12:04

Great article. I can really relate to it being að Kindergarden Teacher myself.

Magnhild Elgethun

03.04.2014 kl.21:34

Du skriver bare HELT ekstremt bra, misunner deg pennen din. Men du gjør det jo overflødig for meg å skrive, du skriver det jeg alltid har hatt lyst til å si!!! Håper jeg en gang får muligheten til å treffe deg, snakke med deg og gi deg en klem som takk! TAKK!😘 er selv førskolelærer med stort engasjement!

Eivor Evenrud

03.04.2014 kl.23:10

Magnhild Elgethun: Tusen tusen takk! Utrolig hyggelig å høre det fra en annen førskolelærer:) Hvor i landet jobber du?

Linn

03.04.2014 kl.23:17

Ikke har jeg barn, og ikke jobber jeg i barnehage. Må også tilføye at jeg ikke kan huske å ha kommentert på blogginnlegg tidligere heller. Men du skriver så rett fra hjertet og jeg blir så rørt over ditt engasjement at jeg blir helt bergtatt. All respekt til deg og alle dine medarbeidere som bryr seg like mye. Dere er tøffe der dere står på hver dag uansett motgang (og rørende oppturer). Og jobben dere gjør er utrolig viktig og ikke minst høyst krevende jobb, jeg støtter deg 110%!!

Eivor Evenrud

04.04.2014 kl.11:51

Linn: Tusen takk for utrolig hyggelig kommentar! Ble skikkelig glad av den, god helg til deg:)

Ingvild Jeanette

06.04.2014 kl.18:08

Tusen takk for at du alltid setter ord på følelsene mine i dette yrket! Det er akkurat det fokuset som du skriver om som er viktigst, som vi møter hver dag. Og det er helt sant, man er på toppen :) Selv om andre tror vi bare er "tanter". Hadde lederne i samfunnet våres kjent det lille barnet inni seg selv, så hadde nok deres fokus på oss vært annerledes, og verdiene blitt tydeligere. Bare synd at de fleste ikke har lært det i den akademiske utdannelsen.. Det er der det blir skummelt, når man ikke tenker kritisk eller vet hvorfor man handler på den måten man gjør. Her kunne de lært av barna, still spørsmål! Folk som tar avgjørelser for hva som skal foregå i barnehager burde søren meg hatt flere års erfaring med å være "på gulvet". Vi vil jo ikke at barna skal oppdras til å være lydige uten å tenke selv, jeg blir så sint. Takk for at du gjør en forskjell. Jeg blir rørt til tårer når jeg ser deg kjempe for det viktigste som finnes. Nemlig barna. Vi snakker noen ganger om det du tar opp på bloggen i timen, vi som går førskoleutdannelsen :)

Eivor Evenrud

06.04.2014 kl.22:45

Ingvild Jeanette: Tusen takk til deg for kommentaren! Jeg kunne ikke vært mer enig i refleksjonene dine, å stille spørsmål og hele tiden lete etter svar på hvorfor man gjør som man gjør- det er så utrolig viktig i dette yrket. Blir glad for å høre at dere bruker tekstene mine, enten dere er enige eller uenige, så er dere ihvertfall engasjerte. Heia deg og andre som utdanner seg til dette yrket!

Marta

23.03.2015 kl.10:21

Fantastisk bra skrevet!!! Kjenner det stikker litt inni meg av savn etter barnehageyrket når jeg leser. Er utdannet BUA, og jobbet i noen år i barnehage, men var dum og legge det på hylla i fjor for å ta utdanning i en annen retning. Savner yrket, omsorgen og barna hver eneste dag; de 1000 ekte og gode klemmene iløpet av en dag, de søte, fine samtalene med barna, gleden av å se utviklingen til barna, både motorisk og intellektuellt og alle andre måter det går an å utvikle seg, og ikke minst det å føle at man gjør noe viktig i verden og betyr noe stort for andre. Tror jeg kommer til å gå tilbake til yrket når jeg går ut i yrkeslivet igjen, til tross for at jeg var lei av alt som skulle dokumenteres, papireres, og alle krav som ikke helt hadde med det yrket jeg ville være i, som gjorde at jeg bestemte meg for å endre beite. Det du skriver får meg til å ha lyst enda mer å gå tilbake til barnehage, håper dette kommer på trykk et sted hvor de folka på Løvebakken ikke har noe annet valg enn å lese det!

AA

23.03.2015 kl.10:28

Tårne triller, de kan ikke stoppes. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Runa

23.03.2015 kl.11:29

Du skriver så fantastisk bra! Jeg er nå inne i mitt 3 år som barnehagelærer, og liker veldig godt å jobbe med barna. Problemet er at jeg føler hele tiden at jeg ikke strekker til. Jeg går rundt med en følelse av at du skulle vært to av meg slik at jeg kunne mestret oppgavene og fulgt opp barna på en slik måte som jeg ønsker. Sykdom i personalet gjør ofte at jeg må jobbe for to. Stressnivået er skyhøyt og jeg orker ingenting etter jobb. Jeg er faktisk i den situasjonen at jeg vurderer å slutte og finne meg en ny jobb - med tanke på min egen helse og for å kunne leve et mindre stressfullt liv. Jeg har egentlig ikke lyst til å slutte da jeg vet at det går utover barna som trenger barnehagelærere. Nå tenker jeg at jeg gjerne vil jobbe med barn, men på en annen arena. Evt. Må jeg gjøre noe helt annet... Er det noen her som har sluttet som pedagogisk leder? Hva jobber dere med? Jeg trenger litt hjelp til å finne ut av hva som finnes der ute.

tor orre

28.03.2015 kl.23:13

veldig bra skrevet,jobber selv som assistent, og utdanner meg til barne og ungdomsarbeider på mine eldre dager, vurderer å gå videre med ABLU utdanning nå. det er mye å reflektere over her, og veldig mye kjente situasjoner,flott skrevet.

Nina Sælen

30.04.2016 kl.15:26

Nydelig beskrivelse av hverdagen i norske barnehager. De ansattes følelse av utilstrekkelighet og barnas behov for omsorg og nærhet var til å ta å føle på.

Skriv en ny kommentar