hits

Kvinnene som erstattet kvinnene

08.03.2014 - 15:12 3 kommentarer

Ja, mange kvinner har kommet seg ut av kjøkkenet og inn i arbeidslivet de siste tiårene.

Før var kvinnene ofte hjemme og gjorde husarbeid, stelte de eldre i familien og oppdro og gav omsorg til barna.

Mange av de kom seg bort derifra og ut i det som forhåpentligvis er en meningsfull og viktig jobb, både for seg selv og samfunnet. Og ja, de er utrolig viktige som forbilder og rollemodeller for nye generasjoner og dagens unge.


(Katti Anker Møller)

Men, hvem erstattet disse kvinnene?  

Når mange kvinner kom seg ut i arbeidslivet, så økte etterspørselen i mange yrker. Hva med de eldre? Når kvinnene ikke lenger er hjemme og tar vare på de, hvem skal gjøre det da? Hva med barna? Når kvinnene er på jobb hele dagen, hvor skal barna være da, hvem skal gi de det de trenger? Hvem har ansvaret for alt dette nå?

Jo, det er hovedsaklig andre kvinner.

Det er kvinner i jobb. Det er kvinner i lavtlønnede og såkalte omsorgsyrker på sykehjem, i eldreomsorgen og i hjemmetjenesten.

Og det er kvinner i barnehager, som selvfølgelig ikke bare har et omsorgsyrke, men som har en av de viktigste jobbene i samfunnet. Hvordan kan du endre en hel generasjons holdninger, verdier og grunnleggende menneskesyn? Du jobber med hvordan vi dannes, hvordan vi ser på hverandre, hvordan vi likestiller hverandre helt fra tidlig barneår. 

Disse yrkene, det er yrkene som er langt ned på rangstigen av hva samfunnet verdsetter som viktig i et lønnsperspektiv. 

Tidligere i uken kom det frem i en undersøkelse at barnehagelæreryrket er den høyskoleutdannelsen som er lavest lønnet. 



Samtidig går regjeringen bredt ut med sin nye kampanje "Verdensfinestestilling.no" hvor det blant annet skrives at;

Det er en jobb du blir stolt av, og der din innsats og kunnskap hver eneste dag får enorm betydning for andre.

Du får være med å påvirke kommende generasjoner. Derfor er arbeid med barn svært viktig, meningsfyllt og utfordrende.

Det er også lagt inn stort fokus på å "knuse mytene" om at det å jobbe i barnehage bare er lek og barnepass. Det gjør meg både trist og opprørt.  Finnes dette fortsatt, tenker jeg. Er det mange som fortsatt tror det? Da har vi et stort problem, ikke som kvinner, men som samfunn. Mener landets kunnskapsminister at dette fortsatt er en rådende oppfatning av hva barnehagen er? Ja, da må det jobbes aktivt. Ikke med å si at dette er verdens fineste stilling og rekruttere mennesker inn i yrket grunnet et enormt behov i sektoren,  men for å gjøre en forskjell slik at samfunnet verdsetter yrket som nettopp det.

Dette kommer ikke ved å få flere inn i yrket, dette kommer med å gi tydelige signaler på hvordan samfunnet verdsetter menneskene i disse yrkene. Og ja, det kommer desverre  hovedsakelig med økonomiske midler.

Når jeg er borte fra jobb, så må det settes inn en vikar for å signalisere at  yrket mitt- den jobben jeg gjør, den er så viktig at noen må erstatte meg så fort jeg er borte.

Det skjer ikke. Og dette er det ikke menn som har ansvaret for. Dette har vi alle ansvaret for.  

Det har i det siste vært utrolig mange debatter rundt barnehagesektoren- ikke en eneste av dem har handlet om lønn. 

Nei, vi har kjempet for å bli verdsatt som en profesjon, for å bli respektert for jobben vi gjør, og for å i det hele tatt bli hørt.


 I dag, på kvinnedagen, er det en gruppe som går ut og kjemper med et forkle på seg. Kjemper for retten til å velge å være hjemme og å bli verdsatt for det valget. Kjemper du for retten til det- ja, da må du kjempe for de som erstatter alle som ikke tar det valget også. Da må du kjempe for barnehagelæreren og for hjemmesykepleieren  i like stor grad.

Vi som jobber i barnehagen prøver ikke å være et godt kvinnelig eller et godt mannlig forbilde, vi streber for å være et godt forbilde uavhengig av kjønn.

Det kan vi gjøre fordi kvinner gjennom mange år har bragt oss dit i kampen. 

Mens kvinner i høyere stillinger kjemper for sin rett til likelønn, så glemmer de å kjempe for de som gjør jobben kvinnene før dem gjorde.

Du kan lett avfeie dette med at det er kvinner selv som velger omsorgsyrkene. Og ja, man kan velge yrket, men man velger ikke i hvilken grad yrket man kommer ut i er verdsatt og ansett som viktig i samfunnet.

Det er det vi som samfunn- både kvinner og  menn, som må kjempe for.

I det siste har jeg møtt flere som har spurt meg  "hvorfor jobber du bare i barnehagen?"  "Har du ikke større ambisjoner, du som er så flink?  Du bør jo komme deg oppover i samfunnet, bør du ikke bli politiker eller forsker?"

Fordi jeg er på toppen.



Jeg er sammen med den neste generasjonen. Jeg bidrar til at dagens barn skal utvikle et syn på menn og kvinner som likeverdige, for at de skal kunne velge det de vil uten å tenke på andre faktorer enn hva som en meningsfullt og viktig for dem. Jeg er med på å bygge opp likestilling via holdninger, moral, etikk og  ved å være en rollemodell helt fra begynnelsen av livet.

Når noen av de "viktigste i landet," politikere, ikke anerkjenner meg som viktig, så nekter jeg å tenke at det er fordi jeg er kvinne. Jeg tenker at det er fordi jeg er i et yrke som ikke har turt å stå frem som en profesjon. Og sånn sett så har vi selv vært med på å undergrave oss selv. Det viktigste vi kan gjøre, er å stå frem med kunnskap og  dermed synliggjøre vår verdi i samfunnet. Ikke på grunn av at vi er i kvinnedominerte yrker, men på grunn av at vi har erstattet kvinnene som tok kampen før oss. 

Vi har erstattet kvinnene som kom seg ut i arbeidslivet, og nå må vi si ifra at jobben de gjorde - jobben med den neste generasjon den er noe av det viktigste man kan ha for å fortsette et godt likestillingsarbeid.

Ikke lag et stort poeng ut av det, bare gjør det.

I år er jeg for første gang minoriteten på jobb. Jeg jobber sammen med 3 mannlige barnehagelærere. Er det annerledes? Nei, ikke så veldig. Er det vikig? Ja, veldig!

Samfunnet har skapt og skaper kulturen, og alt som kommer med den. Våre verdier og holdninger viser, definerer og viderefører essensielle karakteristikker av hva vi anser som maksulinitet og feminitet. Derfor er det viktig at også menn er  ansatt i barnehagen.

På årets karneval kledde jeg meg ut som en Turles. Jeg gjorde det fordi det var det jeg hadde mest lyst til å være.

Og det gjorde også min mannlige kollega som hadde kledd seg ut som Rapunzel.

Dette er noe av det som er viktig  for meg i jobben med å erstatte kvinnene som nå er i arbeidslivet. Å erstatte dem med både menn og kvinner, å erstatte dem med forbilder for den neste generasjonen som tydelig signaliserer at  "du kan gjøre hva du vil, gjør det hvis du har lyst- uavhengig av kjønn."

Når Trude Helen Hole i går skrev at kvinnedagen har gått ut på dato, så bør hun sjekke kalenderen og sin eget kommentarfelt.

Når barne- likestilling og inkluderingsminister Solveig Horne ikke går i 8.mars- tog, da har vi et problem.

For alt som er rett, alt som er feil- og alt som kreves for å gjøre noe i likestillingsarbeidet, så er vi likeverdig ansvarlige.

Ja, du også Solveig Horne.

3 kommentarer

Florisa

09.03.2014 kl.12:28

For et velskrevet og bra innlegg... som alltid!

whatwouldnemido

09.03.2014 kl.21:14

Vi som jobber i barnehage og skole har verdens viktigste jobb! Det er mange grunner til å velge læreryrket, men lønn og status har vel ikke vært blant de grunnene på... tja... minst 50 år?

Jeg skjønte for mange år siden at sykepleiere og lærere (i alle sine varianter) nok kan bli verdsatt og få igjen en form for status på et eller annet tidspunkt - men "god lønn" kommer vi aldri til å få.

Det er rett og slett for mange av oss. Summen blir svimlende. Folk er ikke villige til å betale hva det koster.

Og hadde vi mot formodning fått den lønna vi fortjener - vel, så hadde et slikt lønnshopp gitt til så mange mennesker antagelig virket inflasjonsdrivende... Sukk.

Veronika

10.03.2014 kl.08:32

Godt skrevet! De som mener at kvinnedagen har gått ut på dato, kan ikke ha døtre...som måler utseendet sitt mot fotoshoppede skjønnheter, som synes de er tykke når de er normale, som lærer at å være pen og snill er det viktigste i livet.

Og så går det an å huske at for 3 milliarder kvinner er likestilling i dag en utopi.

Skriv en ny kommentar