hits

Sett deg ned og vr normal

"dempe" egne flelser slik at man ikke skaper uro for seg selv eller andre- er ndvendig for lykkes.

ha kontroll p egne impulser, bde det slutte med noe (selv om man har lyst til fortsette,) og det sette i gang med noe (selv om man ikke har lyst)- er ndvendig for lykkes.

vite hva omgivelsene forventer, for deretter jobbe hardt for mte forventningene- er ndvendig for lykkes.

etterleve korrigeringer og krav, alts opptre slik man er fortalt at er nsket - er ndvendig for lykkes.

konsentrere seg over tid, samt gjennomfre alle oppgaver- er ndvendig for lykkes.

oppfre seg adekvat, eller oppfre seg slik som omgivelsene anser som godtatt og normalt - det er avgjrende for lykkes.

Det kalles selvregulering.

Det sies at barn med hy grad av selvregulering i strre grad vil styre seg selv til kunne gjre lekser og skolearbeid, de vil sitte rolig og fokusert, og de vil ha langsiktige ml om f seg en god utdannelse.De kontrollerer seg selv uavhengig av hvem som er rundt dem. De flger malen som noen, gjerne forskere, har satt opp for hvordan man best former barn inn i de konforme systemene som eksisterer. Malen og metodene pakkes inn i fine ord, og det forsikres hele tiden om at dette er viktig og riktig for barna.

Viktig og riktig for at barna skal lykkes.

Men hvor, og i hva?

P skolen vel.



Barna br ha en lang realfaglig utdannelse, noen r i hyere utdanning, komme seg raskt inn i arbeidslivet, og jobbe hardt og pliktoppfyllende helt til de kan lene seg tilbake som pensjonister 40 r etter. Og det er barna selv som str i veien for dette. Isteden for sitte rolig ved pultene sine, s finnes det alts femringer som reiser seg og lper i klasserommet. Femringer som forstyrrer andre, ikke gjr som forventet og har en adferd som beskrives som problematisk. Ikke bare femringer, til og med tteringer gjr dette.

Hjelpes, et barn som lper! Herlighet, det kan da ikke vre normalt. De vet jo ikke sitt eget beste! De delegger for alle. Barna m regulere seg selv.

Virkelig?

Kan det hende at det heller er omgivelsene som m reguleres litt? At barna trenger andre systemer rundt seg enn klasserommet og skolepulten? At de ikke lrer matematikk best ved sitte rolig og fokusert i 10 r? Er det problemadferd hvis et barn ikke flger forskeres mal for lring?

En femring som bygger snmann kan raskt forst og erfare hvorfor man setter den minste snballen p toppen istedenfor p bunnen. En seksring som spiller fotball kan raskt forst og erfare noe om hvordan et objekt beveger seg, og hvordan motstand og tyngdekraft vil pvirke.

Skal vi virkelig begynne fokusere p selvregulering i barnehagen ? Lre barna dempe impulsene sine, styre flelsene sine og konsentrere seg mer. Skal voksne i barnehagen g inn og styre barnas hverdag med klare intensjoner og nsker om ml, et ml som m vre mlbart for at forskerne skal f sine resultater?

"SKOLEKLAR"- prosjektet, som ble ledet av psykolog Ingunn Strksen, hadde stort fokus p selvregulering, og ordet dukker stadig opp i publikasjoner. Det ser nesten ut til vre adferdsforskeres nye favorittomrde, og lsningsforslag p mange av utfordringene i samfunnet, eller skolen om du vil.

N er Strksen i gang med et nytt forskningsprosjekt. Sammen med konom Mari Rege skal "Agderprosjeketet," med en prislapp p 42millioner settes i gang i barnehagen. Ogs der er selvregulering sentralt, sammen med voksenstyrt "lekende lring" av realfag.

Flere og flere metoder og programmer for arbeid med barn er sentrert mot passe inn, ha evner til roe seg ned, og oppfre seg adekvat for lre realfag. Alts at barna skal gjre og leve slik som noen har definert som normalt i dagens samfunn.



"Vi er p vei inn i kunnskapssamfunnet," gjentas stadig av forskere og politikere innenfor barn- og oppvekstsektoren.

FINNUT, programmet som "Agderprosjektet" har ftt millionsttte av, nsker forskning som frer til innovasjon i barnehage og skole. Programmet skal ogs gi politikere viktig kunnskap for kunne forme utdanningssystemet videre. Forskerne selv har ml om delta p internasjonale forskerkonferanser, som f.eks.Horizon 2020.

Det er fint det. Vi trenger forskning. Men trenger vi at fire-og femringer presses inn i en mal og konstruert oppfatning av at det er likhetstegn mellom ta en mastergrad og lykkes?

Hva er vi s redde for at disse barna skal finne p hvis vi voksne tar et skritt tilbake og lar barna selv f delta mer i organiseringen av innholdet i hverdagen sin?

At de skal brke for oss, kanskje forstyrre og utfordre oss?

"Du m ikke vre redd for tenke nytt! " blir kritikken min ofte mtt med. Noe av problemet er at selvregulering og fokus p lring ikke er nytt. Det er mer av det samme. Forskjellen er at det n er nsker om at det skal vre mer systematisk og mlbart enn tidligere.

Tenk om barna i barnehagen ikke vil vre de som skal fre landet frem til bli en ledende nasjon innenfor kunnskap. Tenk om de ikke syns det er motiverende og viktig delta i internasjonale tester hvor resultatene mles opp mot andre barn?

Ogs tror vi kanskje at barna ikke forstr. At barna ikke vil merke at vi prver presse noe p dem. Det gjr de.

De merker det. De vet.

Er det noe alle ser ut til vre enige om i de store debattene rundt dagens barn, s er det hvilke enorme muligheter og potensiale barna har.

Likevel virker det som om mange voksne ser et behov for forme barna, og tilpasse de til en realfaglig hverdag med ferdige planer.

Hvis vi har s utrolig stor tro p barnas potensiale og hva de er i stand til, hvorfor gir vi de da s f muligheter ?


- Eivor

Bloggen kan flges her

13 kommentarer

Veldig bra artikkel!

Marius: Takk for at du leste!

Scott Johansen

Scott Johansen

Hvis foreldre bryr seg om barna og barnas fremtid..s sendes de p en privatskole. Ikke en enhetsskole som har spilt fallitt og som bare skaper middelmdige mennesker eller i verste fall...NAV-klienter.

Hvis barnet ikke sitter stille og er normal skjer flgene:

Foreldre blir kalt inn p mter med skolen som igjen hvis du ikke er enige med dem sender bekymringsmelding til barnevern, PPT, BUP osv. Med utredninger og enda flere utredninger og mter og flere mter og utredninger med hjemme besk og btter av tapt arbeidstid og penger for foreldrene, telefoner fra skole om at barnet m hentes umiddelbart fordi skolen ikke klarer og hndtere barnet lenger,alt for at barnet skal f en diagnose p sin utagerende og unormale adferd. Dette er realiteten idag.

Vidar Hansen, det er helt riktig og nyaktig det skjedde med oss.

Det er lettere f ufretrygd i Norge enn det er lykkes i skolen.

Foreldremter er bullshit. Man sitter og hrer p en allerede ferdig tale i 30 minutter, ting man vet bedre om sitt eget barn enn lrer gjr.

Kommer man med problemer av noe slag s blir man bagatellisert, ledd av, oversett eller mtt med stnn og beskjed om at "ja men slik er n engang systemet og jeg kan ikke gjre noe".

Fr man en diagnose blir det med papiret den er skrevet p.

Protesterer man og stiller krav s fr man trusler om barnevern.

Slik var det da jeg gikk p skole p ttitallet, og slik er det i dag.

Vidar Hansen: Og det er svrt bekymringsfullt. Som jeg skriver; kanskje barnet trenger andre omgivelser, istedenfor tvinges til tilpasse seg til de eksisterende?

Jorunn Dviken

Jorunn Dviken

Men hvor vil dere? Kom med gode fremgangsmter for lrere som har nrmere tretti barn med ulike behov! Jeg tror nesten dere m prve st foran en klasse, dag etter dag, med barn som har hele spekteret av behov; de som gjerne vil lytte, gjre og lre, og de som overhodet ikke er interessert, eller ikke evner opptre rolig i timene, som er totalt umotiverte og som fullstendig mangler respekt for medelever og lrere...

Den som har en fornuftig lsning, rop det ut! Frustrasjonen er ikke mindre hos undervisningspersonell!

Anne Growen Stvne

Anne Growen Stvne

I vr barnehage tenker vi at det er god pedagogikk organisere rom og milj s de sttter de mange lreprosessene som foregr i barnegruppa og hos det enkelte barn hele tiden.Dette er utfordrende for pedagogene, men vi ser at lringsutbyttet er stort nr vi lykkes.Vi mener at det er bekymringsfullt at det hevdes at barns medvirkning har gtt for langt. Kan man si at barnet i dag utfordrer oss, og at det er vi som m endre konteksten for gode lreprosesser? Kan man diskutere undervisning kontra kunnskapsbygging? Kartlegging av sm barn, hvem gir oss rett til det?

Anne Growen Stvne: Ja! takk for god kommentar. Hvem i all verden skal f bestemme nr barns medvirkning gr for langt? De som syns barna blir "vanskelige"? De har jo lovfestet rett til medvirkning i egen hverdag, men likevel er det mange som bare ser ut til overse det. Og kartlegging, det tror jeg nesten ikke jeg skal si mer om. Store deler av det er bortkastet tid, og hvorfor i all verden skal vi som voksne g rundt og lagre sensitiv informasjon om barnets utvikling i realfag? Jeg mener at det ikke er lov, men noen finner vel lure omveier for gjre det likevel.
Uansett, takk for at du tok deg tid til lese.Det hres ut som om du jobber i en god barnehage!

Jorunn Dviken: Jeg vet det. Og- all re til lrerne. http://lodgelady.blogg.no/1408957483_trenger_vi_lrere.html

Man skulle tro at det kunne g an bli lykkelig uten "lykkes" etter verdimalen som er p agendaen som du beskriver og som ofte presenteres uten demonstreres direkte. Innlegget ditt er viktig og innholdet br ogs sees i sammenheng med at en del tenringer og unge voksne fler seg utilstrekkelige og faller utenfor, ikke ndvendigvis i "NAV-kategorien", men i vellykkethetstilkortkomming. Viktig debatt. I mellom foreldres og pedagogers kaosangst og kontrollbehov OG total filtermangel hos barna, m det finnes en mellomting og en fleksibilitet, og ofte blir vel veien til mens man gr. (Utfordringen er selvflgelig at vi som arbeider med barn og unge til stadighet fr oppskrifter som vi er plagt. Da gjelder det ha minst to tanker i hodet p en gang.)

Anonym: Takk for god og viktig kommentar! De siste underskelsene ang. psykisk helse til unge er ikke veldig opplftende. Noe er feil et sted p veien, s gjelder det bare finne ut hva det er, og hva man kan gjre for forebygge.

- Eivor

Veldig bra artikkel !

Har akkurat skrevet en blogg : Du er bra nok som du er. Har vrt en del i media om psykiske plager og unge jenter. Dette opptar ogs meg og det kan ikke fortsette slik det gjr. Vi ser bare toppen av isfjellet.

Skriv en ny kommentar