hits

Jeg er målløs, Caroline

31.01.2014 - 19:01 41 kommentarer

På søndag skrev jeg til deg, Caroline. Egentlig skrev jeg ikke til deg, jeg skrev til alle.

Til alle politikere, alle foreldre, alle barnehageansatte -og alle andre som ønsker noe for deg og din barndom.

I dag er jeg målløs, på mange ulike måter. Jeg er målløs i den forstand at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si etter å ha gått igjennom presentasjonene til kompetansehevingen  jeg er pålagt å gå på.  Jeg er målløs i den forstand at jeg aldri kommer til å sette opp mål for deg, Caroline, som er basert på noe annet enn deg selv.

Mest av alt er jeg målløs fordi så mange har "sett og hørt deg" Caroline.

Der jeg satt alene og følte med hele hjertet og hodet at noe var på vei i feil retning, var jeg absolutt ikke alene. Det er så mange mennesker som har sett deg nå at ikke engang jeg klarer å telle så langt før jeg sovner. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som syns det er betenkelig å bruke 60 millioner på en storsatsing på språk- en kompetanseheving med kartleggingsverktøyet TRAS.



Du, Caroline, både representerer og er et uttrykk for alle de 812 barna jeg har tatt imot og vært så heldig å bli kjent med i barnehagen. Dere 812 har lekt ulikt, lært på ulike måter, og hatt forskjelige behov og interesser.

Ikke én eneste av dere har vært like, heldigvis.

Dere har lært å gå, lært å hoppe, lært å spise selv, sluttet med bleie, lært å vaske hendene og lært å kle på dere. I alle disse situasjonene har dere utforsket og utviklet språkets ulike sider sammen med en voksen.

Dere har også lært å være sammen med andre; lært å ta initiativ til lek, lært å inkludere i lek, lært å vente på tur, lært å dele og lært å ta vare på hverandre. Noen av dere vil danse, noen vil klatre, noen vil tegne, noen vil spille yatzi, noen vil leke med biler, noen vil lese bok, noen vil bygge verdens største snømann og noen vil bare være sammen med en voksen.

Disse ulike initiativene har de voksne brukt aktivt for å støtte dere i språket, i undringen, i læringen og i samspillet med andre. 

Ofte er dere en annen enn dere selv; dere er en mormor, en frisør, en tannlege, en doktor, en storebror, en lastebilsjåfør, en hund eller en superhelt.  I disse rollene har dere lekt dere videre inn i språkets ulike verdener sammen med de voksne. 

Noen av dere har trengt en ekstra voksen i perioder, men det har tatt opptil 10 måneder før dere har fått det. Da jeg meldte ifra om behovet fikk jeg til svar at det ikke fantes ressurser til det.


(forskning som blir presentert på kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

I en av presentasjonene for min kompetanseheving så står det at; den voksne ser hva barnet er interessert i og snakker til barnet om dette.  

Jeg vil faktisk påstå at min metode er bedre, jeg snakker nemlig med barn, ikke til barn. 

Storsatsingen på språk inneholder f.eks dette:

Hva kan voksne gjøre?

- repeterere hva barnet sier

- beskrive hva barnet ser

- beskrive hva barnet gjør

I presentasjonene finner vi også setninger som;

Språk gir barn mulighet til å delta i og  lære av dialog med andre

Viktig informasjon må være tydelig og synlig og ikke overdøves av unødig støy

Gunstig å danne små grupper i barnehagen med fokus på språkstimulerende tiltak

På hvilke måter kan bildebøker være endel av barnehagens språkstimulerende arbeid?

Barns oppmerksomhet varierer i løpet av dagen. Barn trenger pauser!  

I det store og hele, så er vi altså enige.  Vi er bare veldig uenige i hva som er best for å få til dette. For meg fremstår storsatsingen på språk mest som en repetisjon av pensum fra min bachelorgrad.

Man trekker blant annet inn Bishop, Bloom, Bronfenbrenner og Vygotsky- som på ingen måte er nytt for førskolelærere/barnehagelærere.

Det ligger selvfølgelig og lurer litt mellom linjene at storsatsingen på språk også er et tiltak fra politikere for å selv kunne fraskrive seg ansvar. De vet nemlig at de mangler 4000 førskolelærere. 

"De ansatte i barnehagene har fått kompetanseheving, og vi har tillit til at de nå setter igang tiltak. Vi har gitt de verktøyene de trenger."  er jeg redd for at vi får høre fra politikere de neste årene. 

Lite hjelp i en sag når jeg trenger en limpistol.


(forskning som blir presentert på kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Forstår dere nå hva jeg mente med at dette ikke motiverer meg?

Dette er å undervurdere vår faglighet, selv om jeg hører dere sier at dere ikke gjør det.  
I tillegg så blir jeg målløs over å se at noen i det hele tatt tillater seg å bruke NORMALE BARN som et begrep sammen med overaktivitet, aggresjon og engstelse.
Jeg skal blant annet  få kompetanse i å : planlegge og organisere godt språkarbeid i barnehagen.

Hør her: det går ikke an å organisere bort barn!!

Samme hvordan vi vrir og vender på det, så blir det for mange barn til å gjøre alt jeg så gjerne skulle for hvert enkelt barn. Når hverdagen ofte består av å være sammen med 18- 25 barn alene, så hjelper det ikke hvor mye jeg planlegger å danne en liten gruppe med fokus på språkstimulerende tiltak.

Samme hvor mye jeg ønsker å bruke den billedboka sammen med akkurat det eller det barnet, så går det ikke an å gå ifra de 17 andre som står og venter på min hjelp, mitt svar, min støtte, min veiledning eller at jeg snart skal "være tiger som skremmer bort kosebamsene som stjeler i butikken"- slik jeg lovte.

 At viktig informasjon ikke må overdøves av unødig støy, er jeg enig i. Men, har dere egentlig vært i en barnehage før dere satte ned dette punktet? 

Det går ikke an å organisere bort barn.

 Kompetansehevingen har refleksjonsoppgaver. Jeg skal på flere møter med andre pedagoger for å reflektere rundt oppgaver som for eksempel:

Pedagogisk innhold: Legges det til rette for aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen mellom barn , f.eks kjønn. 

Kjønn? Jeg er målløs.  (Jada, jeg vet det finnes forskning på dette.)

Nå må jeg henvende meg til deg igjen, Caroline.

Den store variasjonene mellom deg og de andre er virkelig ikke kjønn. Kjønn er den store biologiske forskjellen. De store variasjonene ligger gjerne i miljøfaktorene og utviklingsnivå.

 Kommer du som flyktning fra et krigsrammet område, har du opplevd dødsfall i nær familie, lærte du deg å lese da du var 4 år, er du utrygg på andre voksne og barn, er du mest mottagelig for språk ved hjelp av din auditive sans eller din visuelle sans? Er det best for deg å være i bevegelse og samspill mens du tillegner deg nye ord, eller gir du uttrykk for å behøve ro og alenetid med en voksen?

 Caroline, har du det bra? Hva er best for deg?


(forskning som blir presentert på kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Jeg har selv gått i barnehage. Hadde jeg gått i dagens barnehage, kunne jeg begynt på skolen med  f.eks. dette i "min mappe" : 

-Eivor har noen språkvansker. Hun klarer ikke å uttale sitt eget navn. Hun sier for foreksempel Ojoj istedenfor Eivor.

 ( En periode VILLE jeg hete Ojoj istedenfor Eivor, og foretrakk derfor å si det )

-Eivor klarer ikke å tilpasse seg rutiner, hun løper  for eksempel fra matbordet og setter seg i et hjørne.

( Jeg likte ikke den vasne havregrøten jeg fikk servert og holdt på å kaste opp bare jeg så den)

-Eivor viser tegn til seksualisert adferd

( Jeg hadde en konkurranse gående med de andre førskolebarna hver dag om hvem som hadde finest truse og ble fersket i dette flere ganger.) 

-Eivor trekker seg tilbake og forsvinner inn i sin egen verden. Hun er til tider vanskelig å nå frem til og virker noe innesluttet.

( Jeg vokste opp med mange søsken og syns det var veldig fint å få være helt alene innimellom -  å  få lov til å være bare meg.) 

Mest sannsynligvis ville jeg en eller annen gang blitt satt i en av kategoriene som ikke heter "normale barn." 


 I følge TRAS så burde jeg allerede i fireårsalderen klart å følge instruksjoner ved å imitere andres adferd.

Noen vil nok mene at jeg fortsatt sliter litt med det, men for meg er det helt normalt.

Til slutt; en oppfordring til oss som får kompetanseheving, som jeg syns bør nå ut til flere: 

 Del dine erfaringer på Twitter ved å merke dine tweets med #OslobhgSpråk

41 kommentarer

Lise Wik

31.01.2014 kl.19:42

Hurra for deg og stemmen din! Har ikke

mer å si- du har sagt det😊

Nina Valmyr Dageid

31.01.2014 kl.19:50

Hei. Digger innleggene dine. Er selv ped leder og kjenner igjen mye av det du skriver om, selv om rammebetingelsene i min bhg er bedre enn hos mange andre bhg jeg hører om. Du er en flott stemme i den offentlige debatten og jeg heier på deg :-)

31.01.2014 kl.19:58

God igjen! Så tydelig tale att det kan vekke de fleste! God jobbet:)

Florisa

31.01.2014 kl.20:46

De storsatsingene på språk var jo ganske så innlysende! Håper da at de fleste barnehagelærere vet dette fra før? Altså at det er lærerikt for barnets språk at vi vokse repeterer hva barnet sier og beskriver hva barnet ser og gjør. Og det viktigste for å kunne gjøre dette skikkelig og mye med hvert enkelt barn, er jo (som du skriver) nettopp flere voksne. Det er ikke så lett å repetere og beskrive ting for 18 barn!

Maria Lister Midtrød

31.01.2014 kl.21:01

Du har en tydelig og viktig stemme i en merkelig, skremmende utvikling! Takk og lov for deg- og så mange andre kloke, kunnskapsrike og omsorgsfulle barnehagelærere og assistenter som jobber sammen med det viktigste vi har!

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:08

Lise Wik: Tusen takk for kommentar!

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:10

Nina Valmyr Dageid: Veldig hyggelig å høre. Utrolig glad for at det er flere ped.ledere som leser innleggene mine. Tror det er viktig at vi står sammen og "tar tilbake" profesjonene vår i årene fremover. Heia oss!

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:11

Anonym: Også på en fredagskveld, a gitt! Godt å høre at du ikke sovner av det, selv om jeg til tider skriver ganske lange innlegg. Ha en god kveld videre!

May Lisbeth (Maylipus)

31.01.2014 kl.21:12

Hei!

Du har virkelig kul blogg!

Jeg er en fast leser på bloggen din! Den er virkelig kul og jeg syns det er veldig gøy å lese bloggen din!

-Hilsen Maylipus <3

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:17

Florisa: Jeg vet:/ Å bruke 60 millioner på dette, det skjønner jeg ikke at går an.

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:18

Maria Lister Midtrød: Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Vi kan mye vi, men mange mener likevel vi ikke kan det. Og vil gjerne fortelle hvordan vi bør gjøre jobben vår. Dessverre så forhindrer det oss ofte fra å gjøre jobben vår.

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:18

May Lisbeth (Maylipus): Tusen takk! Det ble jeg glad for å høre. Skal sjekke ut din også!

Cecilie

31.01.2014 kl.21:30

Du har en viktig stemme! Jeg er forsker i pedagogikk, og du har forskningen på din side. Synes det er trist at Vygotsky brukes til inntekt for et slikt syn på språkopplæring. TRAS er veldig langt fra Vygotskys syn på språk og kommunikasjon.

Eivor Evenrud

31.01.2014 kl.21:38

Cecilie: Jeg er så enig, så enig!

31.01.2014 kl.21:43

Eivor for president! ❤️

Varmer musikklærerhjertet og morshjertet å lese.

Aksel Stridh

31.01.2014 kl.22:08

Det er utrolig godt å lese en så reflektert og velskrevet blogg. Jeg er selv førskolelærer og kjenner igjen den hverdagen du beskriver. Jeg tok for en del år siden avgjørelsen om at jeg aldri vil jobbe i kommunale barnehager på grunn av de dårlige rammebetingelsene.

Alt for ofte har jeg opplevd at det kuttes i budsjettet samtidig som kravene økes.

Det er på tide at vi får politikerne som tar disse avgjørelsene ut i hverdagen slik at de ser realitetene, barna, MENNESKENE vi jobber med, ikke bare livløse statistikker.

Førskolelærer

01.02.2014 kl.01:19

Er d mulig!!!! Lurer på hvilke andre yrkesgrupper med krav om 3 årig høgskole man kan tillate seg å undervurdere så mye??? Mulig vi får ta litt av skylden selv ved at vi ikke har vært flinke nok til å si hva vi gjør og hva vi kan, men få i hvertfall noen som kan barnehager til å være med på å utvikle nye strategier. Jeg er utrolig fornærmet over å høre hvor liten tillit de har til meg som fagperson etter å ha lest dette!

Du skriver så godt, treffer så mange spikere rett på hodet :-). Takk for at du gjør befolkningen vår oppmerksom på dette. De som ikke er i faget kan selvsagt bli begeistret over de fine ord som kommer. De vet jo ikke at d er barnemat for oss!!!

Morten Kirkebø

01.02.2014 kl.09:38

Takk igjen for din måte å formidle det mange av oss kjenner på! Kjenner igjen hverdagen fra min jobb som barnehagelærer. Kanskje vi skal bli litt mer "uskikkelige" ved å velge bort slike kurs osv? Hvem sier vi MÅ på slike kurs? Felles boikott?;-)

Birgitte Kalvik

01.02.2014 kl.10:01

Utrolig bra skrevet, dette er viktig lesestoff for oss som ikke har samme førstehåndskunnskapen. Denne deler jeg videre i nettverket mitt. Takk :)

Inger Lise Jansen

01.02.2014 kl.10:42

Flott og velskrevet blogg, som jeg vil følge. Stå på!!!

Trine Kjølstad

01.02.2014 kl.12:35

Du kjemper for barna i en verden som på grunn av lettvinte og ignorante løsninger fremstår som kynisk. Du avslører kunnskspsløsheten og behovet for raske og enkle løsninger (snsvarsfraskrivelse) på en presis og avslørende måte. Og jeg kjenner at det kommer fra hjertetJeg heier på deg!

Anne Gro Hammersbøen

01.02.2014 kl.12:45

Har ikke rukket å lese hele innlegget ditt, for ble så opphengt i bakgrunnen din. Hvordan har du fått til å være pedagogisk leder i 10 år når du bare er 30 år? Jeg har 3 årig førskolelærerskole og det tidligste jeg kunne begynt å jobbe som ped.leder ville vært da jeg var 22 år. Ikke klarer jeg å forstå hvordan du kan ha tatt imot 812 barn heller. Da må du ha jobbet ti år i en barnehage med over 80 barn, det vil si en barnehage minst 5 avdelinger(18 barn på hver avd, slik det var da jeg var ferdig utdannet for 16 år siden)eller kanskje enda flere siden småbarnsavd bare har/ hadde 9 barn. Da må du også vært rundt på avdelingene og tatt imot alle barna på disse avdelingene, siden du har tatt imot 812 barn, og det visste jeg ikke at var valig. Man slår gjerne sammen ansvaret for å ta i mot barna om morgenen i bhg med få avdelinger, men visste ikke at det var ble gjort i de største bhg. Er helt sikkert kjempefint det du har skrevet om det du brenner for, så er ikke ute etter å ta deg, men prøver å forstå utgangspunktet ditt, for det ble litt vanskelig for meg, og da klarer jeg ikke helt å engasjere meg i resten av det du skriver.

Arne Mogens Olden

01.02.2014 kl.14:19

Anne Gro Hammersbøen, det finnes rett og slett ikke en smule fornuft i det du skriver!! Konsentrer deg om blogginnlegget og seriøsiteten i det, skrevet av en utrolig reflektert og fagsterk person på området "barns behov i barnehagen". Det er mot all sunn fornuft at du henger deg opp i noe som over hode ikke taler barnas sak og slett ikke er essensen i blogginnlegget!! Din kommentar er direkte smålig og absolutt ikke verdig en som påberoper seg å ha "3 årig førskolelærerskole" (eller førskolelærerutdanning, som det het frem til høsten 2013). Måtte du være et helt annet sted enn i barnhage-/skolesystemet!! (ønsketenkning fra en lektor i vgs, på vegne av barn og unge)

Tone Tonetrall Ellefsen

01.02.2014 kl.14:54

Anne Gro Hammersbøen: Jeg henger meg på Oldens kommentar til deg, også det som står i parentes på slutten. Du bør skjemmes over hvilke prioriteringer du gjorde da du valgte å henge deg opp i noe du ikke har peiling på, i stedet for å ta del i innholdet i Eivors "tordentale". I Oslo-barnehagene og i Oslo-skolene er det stor mangel på faglært arbeidskraft. Mange jobber på dispensasjon både som førskolelærere/barnehagelærere, pedagogiske ledere osv, lærere i skolen osv. osv. Viser en barne- og ungdomsarbeider seg å være "kompetent", er det flere som fungerer / jobber på dispens som førskolelærer og pedagogisk leder i barnehagene. For dem er ofte veien å gå for å få utdanning som førskolelærer/barnehagelærer, å ta høgskoleutdanningen gjennom samlingsbasert studie. Oslo kommune har eget opplegg å tilby, men man kan også ta utdanningen over 4 år på deltid (i stedet for 3 år på heltid) blant annet ved Dronning Maud Minne høgskole i Trondheim. Det gjøres samtidig som man er i jobb, og med studiepermisjon i forbindelse med samlingene. Det er flere måter å gjøre det på for den som har guts og virkelig er interessert i jobben sin, interessert i å tilegne seg fagkunnskapen og bekreftelse på hva man gjør riktig og hvilken praksis man må endre for at det skal være til barnas beste, samt å lære nytt. Dette er gjerne kompetente voksne som fremfor å bruke utdanningen sin til å kritisere andre og trekke i tvil "hvordan rekke over", ser det som Eivor ser og fortviler over inkompetansen hun viser til. Forøvrig er videreutdanning også vanlig å ta som deltidsstudie, mens man er i jobb. Det gjøres av mennesker som er opptatt av å tilegne seg mest mulig kompetanse, som skal gjøre de til best mulig yrkesutøvere for de det skal komme til gode i neste omgang. Å ta utdanning på deltid samtidig som man er i jobben det angår, gjør at man faktisk har "knagger å henge teorien på".

Det heter at det er "mange veier til Rom", men med skylapper og kritiske briller, som du viser, kommer man jaggu ikke langt "til barns beste" her i livet!!!

Heia Eivor, stå på og se med overbærende blikk langt vekk fra "Jante-kommentarer" ... ;-)

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.15:31

Anne Gro Hammersbøen: Dette syns jeg var trist lesing. Forstår at det er vanskelig å engasjere seg i det jeg skriver når man ikke engang leser det! At jeg skal behøve å svare til en av "mine egne" viser jo nok engang hvor vanskelig det er å nå frem. Men ok. Jeg tok først fagbrev, og jobbet med disp. fra utdanningskravet mens jeg studerte. Hvis du har jobbet 16år i barnehage, så overrasker det meg at du har tilgode å oppleve at barnegruppen endrer seg i løpet av året. F.eks. en høst startet jeg/tok imot 18 helt nye 2-3åringer. Til jul flyttet 4,og nye begynte. Så ble jeg beordret til å ta over ansvaret for en annen avdeling; 18 nye, som iløpet av et år var blitt til 36. 2 år jobber jeg i det som var Oslos daværende største barnehage, med 16 avdelinger. Henger du med? Egentlig er det ikke viktig for meg at du henger med. Det er viktig at du engasjerer deg i noe annet enn det du gjorde her.

Jeppe

01.02.2014 kl.17:05

Det er viktig å kunne være uenig i et opplegg som innføres og Tras er sikkert ikke perfekt det heller. Men jeg har jo vært borti flere undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i generelle teorier og som man da må tilpasse lokale forhold.

Det jeg synes er rart når jeg ser kommentarene er at det ser ut som alle er ubetinget enig i det som skrives i bloggen og da blir jeg skeptisk i utgangspunktet. Er det virkelig ikke noen motforestillinger på noen punkter? Nå Ann G Hammersbøen er den eneste som er "litt" kritisk så blir hun angrepet som f.eks; at jeg skal behøve å svare til en av "mine egne"........ Det er jo kanskje slik at det er bare hennes "menighet" som leser bloggen stortsett. Bloggforfatteren "skryter" jo også av at hun har lang erfaring og tyngde i denne saken og blåser jo glatt av alle eksperter som har vært med på å utvikle Tras som forøvrig også benyttes i andre nordiske land.

Men jeg blir mer skeptisk over ubetinget enighet enn at kommunen innfører et undervisningsopplegg over noen timer som forsøker å systematisere språkopplæringen på flere barnehager hvor ansatte har ulike utgangspunkt.

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.17:22

Jeppe: Siden jeg vet det ofte kommer kommentarer som dette, så har jeg valgt å skrive at jeg har jobbet lenge i barnehage ja. Gjør jeg ikke det, så blir alt jeg skriver avfeid som "synsing." Dette er heller ikke et undervisningsopplegg "over noen timer" som du skriver.
Jeg "blåser glatt av alle eksperter som har utviklet Tras?" Jeg er klar over at Tras brukes veldig mange steder ja. Storsatsingen som nå pågår er satt i gang med bakgrunn i at det var altfor mange som begynte på skolen uten å kunne tilstrekkelig norsk. At man da velger å bruke 60 millioner på et kartlegningsverktøy som ble utviklet for barn med norsk som morsmål, det kan vi vel være enige i at ikke er hensiktsmessig?

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:10

Anonym: Tusen takk! Og jeg er veldig glad for at det fortsatt finnes musikklærere. Vet jo at mange fag blir prioritert bort, og at kunst&håndverks-lærere mange steder blir flytter over i andre stillinger.

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:10

Aksel Stridh: Tusen takk for hyggelig kommentar. Jobber du i Oslo?

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:12

Førskolelærer: Ja, det kan man spørre seg. Og ja, jeg ser jo at det virker fint og nyttig utad. Og som du sier så er det nok viktig at vi står opp og begynner å synliggjøre vår profesjon til flere enn de andre på ledermøtene:)

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:16

Morten Kirkebø: Jeg har forsøkt, men får bare mail etter mail om at jeg MÅ. Stort sprik mellom dokumentene som ligger ute for foreldrene, og det de ansatte ofte får beskjed om. Ser det står at dette er et "tilbud til de ansatte," noe jeg i utgangspunktet ble glad for. Men da jeg ga beskjed om at jeg ikke ønsket å benytte meg av tilbudet, så var tilbudet noe jeg var pålagt å stille opp på. Jobber du i Oslo?

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:16

Birgitte Kalvik: Tusen takk for det!

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:16

Inger Lise Jansen: Takk! ha en god helg :)

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:18

Trine Kjølstad: Tusen takk for veldig hyggelig kommentar. Det er akkurat slik jeg opplever det! Bygget for mange barnehager, hadde for få mennesker til å jobbe, kommer med raske og enkle løsninger for å "sikre kvaliteten." Synd det bare sikres på papiret :/

Eivor Evenrud

01.02.2014 kl.19:24

Tone Tonetrall Ellefsen: takk for kommentar! Du har nesten svart for meg, og du har mye rett. Jeg tok samlings-basert førskolelærerutdannelse, og tok ut ferieukene mine i.f.m samlingene siden jeg jobber som ped.leder samtidig. All etter- og videreutdanning har jeg tatt på kveldstid, eller deltid.

Kjetil

01.02.2014 kl.21:59

Godt skrevet! Det du beskriver er et alvorlig samfunnsproblem: En topptunghet der man ikke gir nok vekt til at dem som er nærest på de faktiske problemene får treffe avgjørelser. Alt skal byråkratiseres. Det skal finnes planer, planer skal følges, det skal evalueres, uten tanke på om evalueringen evaluerer noe som er av relevans. Og det er slett ikke bare i offentlig forvaltning. Da jeg begynte å jobbe i IT-industrien hadde jeg en master-grad og hadde allerede programmert i 20 år, men ikke på et eneste tidspunkt fikk jeg oppgaver jeg ikke kunne løst som 17-åring, med kun littegrann erfaring fra gutterommet, og uten utdannelse overhodet. Jeg har etterhvert gått tilbake til akademia, men ser at det ikke er noen framtid her heller: Selv å ha jobbet seg opp til et professorat, etter å ha utdannet og jobbet seg igjennom utallige evalueringer, får man fortsatt ikke bestemme hvilken forskning som er mest interessant og relevant. Det skal en politiker som ikke engang vet hva de mest fundamentale faguttrykkene betyr styre. Og Forskningsrådet synes det er greit, http://universitas.no/kultur/59046/-den-beste-forskningen-blir-oversett

Så vit at dere ikke er alene med å streve med topptunge organisasjoner. Alle strever med det. Og er det ikke litt rart når PISA-undersøkelsene viser klart at elevenes prestasjoner blir bedre når avgjørelser treffes nær dem selv, så blir det glatt oversett, fordi politikerne først og fremst bruker resultatene som en unnskyldning for enda mer styring?

Jeppe

02.02.2014 kl.01:04

Takk for svar!

Jeg har ingen grunnlag for å vurdere 60 millioner, men det høres ikke mye ut gitt at det er veldig mange barnehager i Oslo.

Men jeg leser fra presentasjonen om TRAS fra Oslo kommune:

"TRAS ble utviklet med bakgrunn i at altfor mange barn med behov for ekstra hjelp med språktilegnelsen, ble oppdaget sent. Vi erfarte også at flere barnehager var generelt usikre på hvordan man vurderer barns språkutvikling og hvordan man mer målrettet kan tilrettelegge for god språkutvikling. I forkant av at TRAS ble utviklet ønsket vi å få kunnskap om hvordan pedagogene observerte barns språk. TRAS gruppen gjennomførte derfor en spørreundersøkelse blant et utvalg av barnehagelærere. Resultatet viste at det var svært ulik praksis og at det var få som benyttet

systematisk observasjon. Imidlertid uttrykte 90 % av barnehagelærerne et behov for kartleggingsverktøy og at de ønsket at noe slikt ble utviklet".

"Tras er primært utviklet for barn som har norsk som morsmål". Det skjønner jeg fordi det jo er den største og viktigste gruppen siden vi tross alt bor i Norge.

Men det står også en egen seksjon om bruk ovenfor flerspråklige barn da de ofte har dårligere ordforråd i begge språkene enn de som er en-språklige.

Jeg opplever jo at det står at det også er et verktøy for fler-språklige barn, men for å bedre deres ordforråd i norsk.

Jeg har selv et barn i barnhage som er flerspråklig og jeg er veldig glad for at dette arbeidet blir systematisert nå i større grad.

Alle vet jo at norsk skole og utdanning kan bli mye bedre, det viser jo blant annet internasjonale tester. Våre barn skal leve i et mye mer globalisert samfunn

i fremtiden og da må våre barn i enda større grad samarbeide og være i direkte konkurranse med folk fra andre land med mye mer systematiske opplæringssystemer enn i Norge

(f.eks. flere steder i Asia). Når en vet hvor viktig det er å kunne språk godt for å tilegne seg kunnskap så blir dette enda mer viktig.

Mitt barn har både norsk og et annet språk som morsmål. Om han kan bli kartlagt bedre og ved hjelp av barnehagen få enda bedre styrke i det norske morsmålet er det veldig bra.

Hilde

02.02.2014 kl.12:43

Takk for ditt store engasjement og din faglige, uredde stemme fra virkeligheten i barnehagen og inn i den pedagogiske barndomsdebatten!

Ann Cathrin

03.02.2014 kl.05:51

Eivor du kommer alltid med viktige pedagogiske betraktninger, som vi andre også må benytte oss av i møte med foreldre, kollegaer, administrasjon og politikere. De eneste som kan snakke opp fagligheten i profesjonen vår, er oss selv! Og jmf TRAS, i følge Rammeplanen må hvert enkelt barns foreldre godkjenne at det utføres systematisk kartlegging av SITT barn, og det er det er det ikke sikkert det er så mange foreldre som er interessert i! Stå på for barnehagen og barnets beste!

Jeppe

10.02.2014 kl.12:22

La oss iallefall være glad for at vi har et høyrestyrt Oslo og regjering. Det er et parti som er opptatt at våre barn skal være best mulig rustet til å møte fremtiden. Der må de konkurrere med flere og flere utenlandske om kompetansejobber, ikke bare håndverksjobber. Utviklingen er på gang allerede. Åpenhet og kartlegging av barns språkutvikling er noe av det viktigste som kan gjøres. Uten godt språk er det vanskelig å gjennomføre en god utdannelse. Derfor er det så viktig å hjelpe de som kan hjelpes.

Eivor Evenrud

10.02.2014 kl.13:53

Jeppe: Ja, vi kan vel alle være enig i at tidlig innsats er viktig. Men syns det er veldig synd at det ikke settes pris på andre språk enn norsk som morsmål, og at de legger ned fagsenter og reduserer ressurser til tospråklige assistenter. Å kartlegge vil jo ikke ha noen hensikt, annet enn å ha oversikt, når hjelpen uteblir for de barna som trenger støtte.

Skriv en ny kommentar