Sannheten som havnet på baksiden av medaljen.

12.01.2014 - 22:48 69 kommentarer

 For 30 år siden hadde vi et kjempeproblem; det var ikke nok barnehageplasser.

Kvinner deltok mer og mer i arbeidslivet, og vi så den økonomiske samfunnsgevinsten av dette. Det lønnet seg rett og slett at flere var i arbeid, og det var derfor problematisk at vi ikke hadde et tilbud til barna deres. Mellom 1980 og 1990 fikk vi økt antallet barnehageplasser med 60 000, men det var langt ifra nok. Vi  satte derfor i gang et prøveprosjekt på 80- og tidlig 90-tallet hvor de eldste i barnehagen kunne gå på skole istedenfor barnehagen.

Det ble presisert at dette ikke var et forsøk for senket skolestart, men å utvikle et samarbeid mellom barnehage og skole og vurdere innholdet i tilbudet det siste året før barna begynte på skole.


Vi sa ikke dette så høyt, men en av hensiktene var selvfølgelig å frigjøre mange plasser ved å ta de eldste barna ut av barnehagen og å kutte litt kostnader rundt dette årskullet ved å åpne for 28 barn istedenfor 18 pr. pedagogisk leder.

Selv om man ikke kunne se hvilken langtidseffekt tidlig skolestart ville ha, så viste evalueringen av forsøket med seksåringene at tidlig skolestart hadde hatt en positiv effekt på deres atferd, at de var mer vant til skolen og og var praktisk dyktigere.

Siden 22 600 seksåringer allerede var en del av skolen i 1994, var det lett å fremme et forslag om obligatorisk skolestart for seksåringene. Reform 97 ble iverksatt fra skoleåret 1997-98 med læreplanverket L-97.

Når vi vedtok dette, sa vi samtidig at vi økte lærer-tettheten ved at vi lovfestet at klasser med mer enn 18 elever fikk 2 pedagoger. Egentlig gjorde vi ingenting annet enn å viderføre det barna hadde hatt krav på i barnehagen, og fjernet i tillegg den ene ekstra voksne de var vant med der.

Alt i alt så kuttet vi voksen-tettheten for seksåringene, men presenterte det som om vi  økte lærer-tettheten.


En ting vi gjorde bra ,var at vi inngikk et kompromiss som innebar at det første året for seksåringene skulle være et førskoleår som i høy grad var preget av barnehagens pedagogikk.

Mange nye barnehageplasser, mange fler ut i arbeidslivet, og en barnehagelov som plutselig også kunne brukes med økonomiske motiver. Over og under 3 år bydde tidligere ikke på store utfordringer å forstå, men nå så heldigvis mange at dette kunne tolkes..

Denne loven har pedagogiske ledere i barnehage spurt oss om vi kan endre eller presisere i snart 20 år, men det har vi fortsatt ikke gjort. Vi sier at det er for å gi barnehageeier mer lokal handlefrihet og å kunne tilpasse tilbudet etter det som passer dem, og har også funnet en hel del forskning som underbygger det positive ved dette. Den andre forskningen, som sier at større barnegrupper pr. voksen- både i skole og barnehage ikke er fint, den har vi ikke brydd oss noe særlig om. 

I 2003 syns vi det hele gikk så fint med seksåringene i skolen at vi opphevet loven om de skulle ha to pedagoger hvis det var mer enn 18 elever.

Samme året fikk kommunene plikt til å skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser .

Dette sa vi også at handlet om lokal handlefrihet, men vi håpet på at dette kunne føre til reduserte utgifter. Istedenfor et maksantall på barn i en klasse sa vi nå at det skulle være " pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig størrelse."  Samme året startet vi også på det som i 2006 erstattet Reform-97, altså Kunnskapsløftet.  


Vi plasserte også barnehagen under Kunnskapsdepartemenet og gjorde den til den første, frivillige delen av utdanningssystememet. Vi begynte å kjenne på viktigheten av å vise til noe, til å måle noe- slik at vi kunne bruke statistikker og kartleggingstall som grunnlag for våre avgjørelser videre. En avgjørende faktor her var å finne ut hva barna kan- nærmere bestemt hvilke ferdigheter enkeltbarnet innehar i fag som er viktige for å lykkes i yrker som vi i dag mangler nok kompetente mennesker i.

Kunnskapsløftet kom såpass lenge etter at vi hadde sagt 1.klasse skulle være tilnærmet likt barnehagen, at vi nå kunne begynne å gjøre litt om på dette. Lese- og skriveopplæring ble vektlagt, og undervisningen krevde mye stillesitting. Det ble innført et timeantall på 931 timer norsk og 560 timer matematikk for seksåringene. I årene etter Kunnskapsløftet fikk vi stadig tilbakemeldinger fra lærerene om at 1.klasse ble brukt altfor mye på å disiplinere elevene. Seksåringene kunne ikke det de burde kunne for å få det læringsutbyttet som var ønsket. 

Det ble meldt om at mange seksåringer hadde store problemer med å konsentrere seg- de fulgte ikke beskjeder, sølte mat på pulten sin, var urolige i timen, rakk ikke opp hånden og klarte ikke kle på seg utetøyet.

Noen turte til og med ikke å gå på do alene!  

Heldigvis begynte samfunnet også å tilegne seg mer kunnskap om sykdommer og diagnoser hvor mange av disse vanskene passet godt inn i symptom-oversikten. Sånn kunne vi luke ut mange av barna fra det "normale" læringsløpet, og slippe å ta på oss noe skyld for at mange barn ikke fikk optimalt læringsutbytte.

Ved å delta i PISA-undersøkelser kunne foreldre og samfunnet generelt få informasjon om hva barna og skolesystemet vårt ikke mestret. Det manglet stadig barnehageplasser, noe man fra 2007 hadde individuell rett på. Vi måtte løse dette, og la en langsiktig plan.


I 2008 foreslo Fordelingsutvalget at vi kunne innføre et gratistilbud som skulle være obligatorisk for femåringer. Nå som det har gått litt lenger tid, så kan vi prøve å få gjennomført dette ordentlig.

Måten vi lurte foreldre på til å tro at barna deres var heldige da de fikk en ekstra lærer i 1997, gikk veldig fint.

At noen av lærerene nå roper om at klassene deres er for store, at 30 seksåringer er for mye - avfeier vi med at de ikke har nok kompetanse. 

2013:  

  -Norske barn scorer dårligere i PISA-undersøkelsen. 

- NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femåringer, noe som i praksis betyr skolestart mellom 4 1/2 og 5 1/2 år for norske barn.

- Barnehagene har allerede fått nye dokumenter som tar for seg overgangen til skole, og det er i ferd med å implementeres kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder som ligner veldig på skole.

 -Det er nesten umulig å la barn gå fra småbarnsavdeling til storebarnsavdeling i barnehagen på noe annet grunnlag enn økonomi.

- Det er fortsatt ikke nok barnehageplasser, og det mangler over 4000 barnehagelærere.

 -Antallet og andelen av barn med psykiske vansker er skremmende høy, og har økt de siste tiårene. Vi setter ikke dette i sammenheng med skolen eller presset på ferdigheter fra ung alder, men sier at  det skyldes mangel på kunnskap og endrede familieforhold. Vi gir ingen uttrykk for at vi har spilt en stor rolle her. 

-Seksåringene går i klasser som fylles opp helt til lærerne sykemelder seg eller finner et annet yrke. 

- 1. og 2. klasse  har kartleggingsprøver i norsk og regning hver vår. De gjennomgår en 60 minutters prøve hvor de bl.a skal " samle, sortere, notere, illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet," og "samtale  om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk."

Skolepolitiker Stefan Hegglund vil ha obligatorisk testing  og nivådeling allerede fra innskriving i skolen.


2014:

Vi vet hvilken kompetanse fremtiden trenger, og vi vet hva slags læring som fremmer slik type kompetanse. Vi mangler fortsatt haugevis av barnehageplasser, og å få femåringene inn i skolen ville løst dette. Da kunne vi også få full dekning av barnehagelærere. Ved å kjøre hardt på kartlegging og testing av barn, vil folk få tydelige resultater og mål for barna.

Vi fokuserer ikke så mye på hva dette kan gjøre med barna, og er ikke interessert i å se så mye på det faktum at vi former barn inn i samfunnet uten å ta særlige hensyn til hva barna selv gir uttrykk for at er viktig for dem.

Vi fokuserer ikke på barns interesse- eller kompetanse innenfor noe vi ikke anser som viktig i dagens og framtidens samfunn.

Barnehagene oppfordres allerede til å lære femåringene det som tidligere ble forventet av syvåringene og etterhvert seksåringene, så vi er egentlig på god vei til å endre systemet litt til.

Som det står i Stortingsmelding 20;( På rett vei, 2012-2013)

"Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss."

Håper ingen stiller spørsmålstegn ved hvem vi er.

Bør vi gå for samme løsning som sist?  Femåringene inn i skolen? 

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger  og gir råd uten å høre med de det gjelder først (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

 

Jeg regner med det skinner ganske klart igjennom at jeg mener femåringene ikke bør inn i skolen.

Ja, jeg har også forskning, statistikker og rapporter, men jeg venter med de helt til dere begynner å fortelle meg hvorfor jeg tar feil.

Jeg har snakket med nok foreldre som er bekymret for seksåringen sin i skolen, og vært på nok møter hvor jeg har blitt presentert mål for 1.klassen som jeg syns er helt i strid med hva samfunnet bør kreve av de. At det stilles så høye krav til konsentrasjon og læring -samtidig som de som ikke mestrer det som blir forventet blir kalt rastløse, lite lærevillige og urolige- det blir jeg skikkelig sur av.  Kanskje ikke rart at så mange faller av i tidlig alder, eller blir satt i båsen for de med psykiske lidelser i ung alder. 

 Hvorfor fikk jeg lov til å leke, mens dagens barn må sitte stille? Hvor gøy er det egentlig å lære seg ting du ikke er interessert i- med metoder som ikke fungerer for deg?

 "Jeg er helt sikker på at de hadde syntes det var kjempemorsomt " Christian Tybring-Gjedde, Oslo Frp, om å få inn femåringene i skolen. 

 Før jul fikk jeg en sms jeg syns var litt merkelig, og det viste seg at det var et barn (som nå går på skolen) som hadde sendt den selv -ved å finne frem på morens tlf. Jeg snakket med både moren og barnet på tlf, og vi kom frem til at skolen er jo greit det, han lærte masse der osv.

Men barnet sa selv at han savnet å leke, og det var derfor han hadde sendt meldingen. Vi ble enige om å sees etter jul , og at han skulle si ifra igjen hvis det var noe han tenkte på som ikke var helt greit., samt at han kunne besøke barnehagen når han vil. Dette sto i meldingen:

"HEI EIVOR.Jeg tror X byner i barnehagen igjen i JANUAR. Går helt ok på skole men er mest regning og sånn. Er det greit? Han vil det altså."

Jeg syns vi skal høre mer på seksåringen enn på NHO denne gangen. 

-Eivor 

 

69 kommentarer

Marthe Dybdahl

13.01.2014 kl.06:56

Utrolig fin blogg du har. En får mye inspirasjon må ta en tur innom. Håper du får en fin uke. Stå på og masse lykke til!

Lærer

13.01.2014 kl.09:20

Estetiske og kreative fag er dessverre ikke verdsatt i skolen lenger. Faglærerne i disse fagene er borte. Alt som betyr noe er ferdigheter i norsk og matte. Hvorfor? Pga offentliggjøringen av nasjonale prøver. Det har gått helt til hodet på skolelederne. Vi trenger kreative og aktive hjerner tilbake, gjennom fag som anses som gøy. Hilsen oppgitt lærer på barneskole.

Morten

13.01.2014 kl.10:58

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger og gir råd uten å høre med de det gjelder først (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

Den setningen sier vel det meste ... At de ikke snart skjønner det våre folkevalgte og byråkrater ??

Kjempefin artikkel hvor sammenhengene kommer frem.

AnnePanne

13.01.2014 kl.11:08

Tusen takk skal du ha! Veldig bra oppsummering og jeg deler dine tanker. Jeg har noen flere kommentarer og betraktninger som mamma til en på 2. trinn.

Vi opplever at masse tid går bort til disiplinering og at det er mange som sikkert burde ha vært en annet sted :-) Vår datter trives heldigvis, men som forelder er det vanskelig å forholde seg til at:

- Det er satt av 1 time pr år til møte mellom lærer og foreldre. Disse møtene er oppsummeringer av de testene barna har vært gjennom. Vi får altså vite hvor barnet vårt ligger i forhold til snittet i Norge. Er dette viktig for oss å vite? Tja...

- At ungene ikke får skifte før de skal ha gym og at de ikke får lov å vaske håret etter svømmingen fordi det tar for lang tid!

- At de ikke har bøker og at leksene kommer på kopier fra bøker. Vi foreldre vet ikke noe om konteksten, og hva de allerede har lært på skolen.

- At vi foreldre skal skrive kommentarer til ungenes lekselesing til lærer, hvis ikke får vi "anmerkning"

- At pedagogikken/didaktikken er så "kreativ" at vi som foreldre ikke forstår den enkleste veien fram til svaret

- At ukeplanen er uforståelig med mange begreper og forkortelser vi ikke har fått forklaring på.

- At rektor er mest opptatt av å smiske med lokalpolitikerne.

Men ungene trives på SFO!

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.14:01

martheeeee: Tusen takk! En fin uke videre til deg og:)

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.14:01

Lærer: Helt enig!

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.14:02

Morten: Tusen takk. Syns det var på tide å presentere det hele fra en litt annen vinkel:)

Anne

13.01.2014 kl.14:23

Veldig bra skrevet. Er så enig med deg. Hilsen førskolelærer på AAP.

Katrine

13.01.2014 kl.15:14

Veldig skremmende lesing! Takk for at du bevisstgjør oss! Hilsen mor til to-åring.

Ståle

13.01.2014 kl.15:30

Det som skremmer meg mest med PISA undersøkelsene er det totale fraværet av interesse for hvordan lignende problemer som her listes opp blir løst i de landene som generelt sett er sammenlignbare med Norge, men på samme tid har langt bedre PISA resultater! I Norge går diskusjonen mellom politikere som tenker ideologi på ene siden, og lærere som er overbevist om at det ikke finnes andre måter å forbedre seg på enn de man selv foreslår, på andre siden. Da kommer man aldri i havn, og de svakeste elevene lider mest. For iht. til PISA er vi ikke bare dårlige på toppen. Vi er jammen meg dårligst på bunnen også!

Ola

13.01.2014 kl.16:15

Det er fra den første 6års puljen, fødte 91, at elevene begynte droppe ut av videregående. Hvis det er riktig at elevene skårer dårligere ved å begynne tidligere på skolen og lær seg mindre selv med ett år ekstra så burde man gå tilbake til den gamle ordningen der 6åringene lekte og hadde kjekt og trygt i barnehagen for å så begynne på skole som 7 åringer. På en måte begynte 6 åringer med lek og barnehage i skolen og har fortsatt lekt seg gjennom skolegangen. Bedre da å begynne som 7 åring (eller rentav 8? ) med mer puggete hverdag på skolen for å få inn bedre studieteknikk og respekt for studie.

Men en slik konklusjonen er nok vanskelig for en politiker å dra da den koster penger og politiker liker enkle beslutninger som er gratis. Så det er ikke lærenes feil at elevene skårer dårlig, uten det er nok riktigere å si at, på grunn av lærene av elevene skårer bra på trass av elendige politiker.

Myrsnippa

13.01.2014 kl.16:44

Jeg er fembarnsmor og kan bare skrive under på dette! Minstemann er født midt i desember og var 5 1/2 år når han begynte i første klasse med 33 andre elever i 2002, fordelt på 2 pedagoger. Allerede på konferansetime i begynnelsen av oktober 2 mnd. etter skolestart og 2 mnd. før han fyller 6 får han betegnelsen skolelei 6 åring. Dette har jeg skriftlig! Det har blitt mange tøffe skoleår etter det! Han gikk fra å være en trygg og "selvstendig" femåring til en utrygg gutt som bare ønsket seg hjem og tilbake til barnehagen! Takk for et flott blogginnlegg som belyser dette!

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.16:55

Anne: Tusen takk. Glad for at førskolelærere (eller barnehagelærere som vi nå er) leser dette.

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.16:56

Katrine: Vet. Det er mye man ikke får med seg, og som ikke sies veldig høyt. Tar timesvis å finne frem til hva som EGENTLIG skjer.

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.16:57

Ståle: Enig. Det jobbes altfor lite tverrfaglig, og er ofte "vi mot dem." Vil tro det ligger gode alternativer et sted midt imellom:)

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.16:59

Ola: Det stemmer, men det sies det ikke så veldig mye om. Frafall i vidergående skole og økning av psykiske lidelser settes ikke i sammenheng med tidlig skolestart, men det bør det kanskje?

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.17:00

Myrsnippa: Det er helt forferdelig å høre. At en på 6år kan få beskrivelsen skolelei, det skjønner jeg ingenting av. Helt urimelig å legge noe slikt over på barnet selv.

Birthe

13.01.2014 kl.17:38

Jeg er sjeleglad for at jeg oppdaget montessoripedagogikken, så slipper jeg hele problemstillingen for mine barn. Men for samfunnet som helhet er dette veldig bekymringsfullt.

Myrsnippa

13.01.2014 kl.19:32

Ble visst en liten feil i min kommentar her. Min sønn er født i 2002 og begynte i første klasse i 2008 ;)

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.20:26

Myrsnippa: Aha, begynte like etter Kunnskapsløftet da. Mye fokus på innlæring og målbare resultater. Tenk at det skal være hverdagen til barn på 5 år.

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.20:28

Birthe: Gått både i montessori-barnehage og på montessori-skole? Jeg vet svært mange er fornøyde med deres pedagogikk, særlig på skolen:)

Kelly

13.01.2014 kl.20:56

Er veldig enig...og veldig bekymret, både som barnehagelærer (har vært ped.leder siden 1995) og mor til 2 barn i Osloskolen (født 1998 og 2002).

Spørsmål er - hvordan snur vi dette? mener at vi i bhg må tørre å si nei til kartlegging for kartleggings skyld, og være svært kritiske til materialer og planverk som mest har til hensikt å forbedre PISA resultater. Og si ifra til de over oss i hierarkiet hvorfor vi velger å gjøre noe annet ...

Men skolen da? Opplever foreldrene en følelse av "avmakt" - det som er bestemt er bestemt, og vi skal helst være lydige og gjør det vi blir bedt om å gjøre? Slik som ungene skal? Vet vi egentlig nok om endringene som skjer i skoleverden slik at vi kan stille spørsmål ved de, nok til å kunne protestere? Vet vi nok om hvordan våre egne barn har det i klasserommet?

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.21:12

Kelly: Jeg sier nei hele tiden, men det er vanskelig det også. Spesielt når man blir stilt til veggs med at dette er ting man er pålagt å gjøre, og at ved å unngå kartleggingen så gjør man ikke jobben sin, og kan få personalanmerkninger.Å ikke delta i "Aktivitet- Mestring-Glede" som er et opplegg over TI uker med 3 timer hver dag for de eldste barna var veldig vanskelig å få til. Samme hvor mange ganger jeg sa nei, så ble jeg igjen alt inn og nesten beordret til å gjennomføre dette. Slapp i år, men det ligger like rundt hjørnet føler jeg.

Og nei, jeg tror absolutt ikke foreldre vet nok om hva som foregår. Dette innlegget skrev jeg absolutt med det i tankene. Det var utrolig vanskelig å finne frem til dokumentasjonen til saken, og det til tross for at jeg visste hva jeg lette etter. Da kan man jo tenke seg hvordan det er for foreldre å finne ut hva som faktisk skjer.

kelly

13.01.2014 kl.21:18

oppdaget akkurat:

https://www.facebook.com/motmalstyring?sk=info

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.21:20

kelly: Oi, takk!

Ranveig Wormstrand

13.01.2014 kl.22:26

Det de fleste nordmenn tydeligvis ikke er klar over, er at skolestartalder i de aller fleste land i verden er seks år, der det ikke er fem. Så denne bloggeren mener altså at resten av verden er psykisk skadet gjennom mange generasjoner? Det stemmer jo godt med et verdenbilde man finner i en del kretser her i landet: At Norge er sunnere, renere enn andre steder i verden, Så å si et utvalgt folk. Ja, det er nok synd på franskmenn, briter, tyskere, nederlendere osv. osv.

Kelly

13.01.2014 kl.23:23

Ranveig - helt riktig...men...

Jeg begynte på skolen i Canada da jeg var 5 (obligatorisk førskole) - jeg husker malekroken, "familiekroken", utelek og samlinger på puter på gulvet. Jeg har arbeidshefter fra 1.klasse som er fulle av tegninger og enkelt ord svar, ikke i nærheten av det jeg har opplevd at mine barn måtte jobbe med da de begynte på skolen her i Oslo for henholdsvis 6 og 10 år siden.

Det finnes MANGE kritiske røster i land som Canada, USA, UK, Australia som er svært bekymret over utvikling i deres lands utdanningspolitikk: økt testing, rangering og nedprioritering av fag som musikk og kunst og håndverk (for ikke å snakke om alle skolene "over there" som slutter med friminutt for å få mer tid til strukturerte læringsøkter).

Det skjer store endringer i utdanningspolitikk og praksis ute i verden, og Norge henger seg på. Hvordan disse endringene vil påvirke gjeldende generasjon er uvisst ...

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.23:34

Ranveig Wormstrand: Det var litt av en påstand. Jeg har ikke nevnt disse landene med et ord, men tatt for meg forløpet i Norge. Syns det blir veldig usaklig å tillegge meg holdninger om at jeg syns "Norge er sunnere, renere enn andre steder i verden..et utvalgt folk.." osv. Landene du refererer til har andre utdanningssystemer enn Norge- noe jeg tror de fleste er klar over. At alderen er lik, er ikke det samme som at barnehagen/skolen/læreplan/kartlegging og målarbeid er likt som her. At det du får ut av dette innlegget er at jeg mener resten av verden er psykisk skadet gjennom mange generasjoner, finner jeg faktisk litt merkelig. Som jeg skriver, så kan jeg godt bøtte på med forskning,statistikker og tall, men å gjøre det for å oppklare det du hentyder- er uaktuelt.

Eivor Evenrud

13.01.2014 kl.23:45

Kelly: Takk for at du deler dine erfaringer:)

1.klasselærer

14.01.2014 kl.00:40

Jeg er lærer i 1.klasse og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi har 30 barn i hver klasse! En salig blanding av ulike diagnoser, der nesten halvparten er utenlandske og noen er ekstremt begavede barn.

Den aller første uken var kos og bli kjent, men så har det gått i ett. Det faglige trykket har vært enormt. Det er matte og norsk i fokus. Til jul hadde vi rast gjennom alle bokstavene og hele den ene matteboka. Framgangen hos de fleste elevene var enorm, og vi sa oss svært fornøyde. Nylig ble alle kartlagt, noe som så klart skal være hovedfokuset på utviklingssamtalen ("Har du det kjipt i friminuttet? Pyttpytt, her er side opp og side ned med hva du presterer i norsk og matte").

En halv time i uken går med til musikk. Kunst og håndverk droppet vi til fordel for teorifag ("må prioitere", "de tegner jo litt i naturfag"). En halv time i uka er avsatt til lek. Resten er fag-fag-fag. Sitter stille og høre på læreren, skrive setninger (ikke bare ord, må vite) og høres i leseleksen.

Mange elsker det, men noen sliter masse med å sitte stille. De blir helt i hundre den lille halvtimen de får leke. De "umulige guttene" som snart sikkert får seg en diagnose, blir medgjørlige gutter ute på tur, men lager et helsike når det pugges tiervenner og skrives regnefortellinger i klasserommet med 29 andre.

Jeg er glad for at vi lykkes godt faglig med 95% av elevene, at vi ikke "kaster bort tiden" på for mye dilldall, men samtidig kjenner jeg en dårlig samvittighet for at det hele blir for "skolsk". Hva med lek? Før jeg startet i jobben, trodde jeg 1.klasse var mye kos, lek og spill. Myk overgang fra barnehagen. Der tok jeg VELDIG feil.

Et av hovedproblemene er de store klassene. Med 30 elever og såpass mye "problembarn", begrenser det seg veldig hvor mye moro vi kan ha. Vi har ikke plass til å sitte i samling om morgenen engang, der er det kun plass til 20. Å lage noe kreativt blir fullstendig kaos med 1 lærer og 1 assistent (som er opptatt med eleven om utagerer hver time). Vi prøvde oss på å sy en gang på juleverksted, da måtte 5 foreldre delta for at det i det hele tatt skulle være sjanse!

Oppsummert: For mange barn, for få voksne og et faglig press som fostrer flinke barn, men også noen tapere.

mamman

14.01.2014 kl.07:40

Matteprøve på fjerde trinn, gangetabellen. 100 spørsmål på 10 min. Gutten min greide 98 riktig på 16 min. Og øverst står det "bra men du brukte for lang tid".

og slik er det jo blitt for alt for mange... seks minutter for seint ute alltid... Da orker man ikke løpe til slutt.

Karen Høie

14.01.2014 kl.10:12

Der er synd på barna! Hva er det vi holder på med?

Robert Waage

14.01.2014 kl.10:23

Hei, Eivor. Takk for en knivskarp analyse av et skjebnesvangert feilgrep i skolesystemet. Jeg er veldig glad for at en stemme som din høres ute i offentligheten. Jeg møtt alt for mange elever som hele tiden får oppgaver som går over hodet på dem, og gir opp troen på mestring og at læring kan være gøy. Jobbet på SFO en periode og laget et morsomt regnestykke: Hvis en lærer samtaler med 25 førsteklassinger i en time, hvor mye muntlig aktivitet får hvert barn (i beste fall)? Hvis derimot to seksåringer sitter og snakker mens de tegner, bygger lego eller rollespiller Star Wars i en time, hvor mye muntlig aktivitet får hvert barn da? Jeg tror konstruktiv lek er et element i barns utvikling vi har tatt for gitt. Det vi kan se konturene av nå er skadevirkningene av at den er blitt en presset ressurs.

Mvh. Robert Waage

Eivor Evenrud

14.01.2014 kl.11:56

1.klasselærer: En halv time i uken med musikk, det er sørgelig lite. Og at kunst og håndverk fag blir droppet er vel tilnærmet vanlig praksis nå. Hva med alle barna som lærer ved å bruke kroppen? Hva med de som er gode i noe annet enn å sitte stille? Som du skriver, så er dette systemet laget for vinnere, og er dermed også med på å skape tapere. Jeg syns det er mange nok med 15 seksåringer på førskolegruppen. 30 elever gir hvert barn maksimalt 2 minutter hver med læreren i løpet av en time. 2 minutter!

Eivor Evenrud

14.01.2014 kl.11:59

mamman: Har hørt om (og sett) disse prøvene. At man har tidspress som 10-åring er rett og slett drøyt. Ingen på 10 år skal få beskjed om at man bruker for lang tid. Hva i all verden er det som haster sånn? Hadde vært interessant å se voksne få samme testen.

Eivor Evenrud

14.01.2014 kl.12:01

Robert Waage: takk for hyggelig tilbakemelding! Barn helt ned i 6årsalderen blir omtalt som "skolelei," kanskje ikke så rart med måten systemet stadig presser de til å kunne mer- på mindre tid. Det er rett og slett ikke naturlig for seksåringer å sitte stille mens de inntar informasjon i flere timer. Enig med deg, la barna leke mens de lærer!

Eivor Evenrud

14.01.2014 kl.12:20

AnnePanne: Hei og takk for kommentar:) Jeg vet at det fokuseres veldig på disse testene, noe jeg syns er synd. De sier jo ikke særlig mye om barnets trivsel på skolen. Det forventes at barna skal være helt selvhjulpne, og har hørt om mange som ikke kommer seg ut i frimuttet fordi de ikke får på seg bobledressen o.l , og ingen voksne er der for å hjelpe de. Det er et sykt tidspress, og at man ikke engang har tid til å skifte før gymmen sier mye om nettopp det. Som en annen her skrev, så er det en test med 1000 spørsmål på 10 minutter. TI minutter. Det tar jo noen minutter bare å komme i gang med en slik prøve, og at så små barn vurderes med tidspress, er jeg sterkt imot.
Godt at de trives på SFO- det er vel et av de få stedene det fortsatt er endel lek, selv om det også mange steder er lagt inn "skoleaktiviteter" der også.

-Eivor

Eivor Evenrud

14.01.2014 kl.12:21

Rettelse til forrige svar: 100 spørsmål, ikke 1000.

Eivor Evenrud

14.01.2014 kl.16:10

Karen Høie:Ja, det lurer jeg også på. Skjønner ikke tanken bak å presse små barn til å ta valg og formes inn i yrker NHO og andre mener samfunnet har behov for de nærmeste 20 årene.

Linn Therese

14.01.2014 kl.21:38

Heei! :-)

Ville bare si at jeg er fast leser av bloggen din, og jeg ble skikkelig sjokkert i dag! Kom nemlig over en blogger som er litt mindre kjent, og hun er virkelig prikk lik deg! Dere kunne vært søstre :O Jeg legger ved linken i url-feltet hvis du vil se din tvillingsjel haha :-)

TreTette

14.01.2014 kl.21:52

Jeg fant bloggen din gjennom en delt link på facebook, og jeg må bare si tusen takk til min kjære Mari, for nå har jeg lest gjennom flere av de flotte innleggene dine - jeg kommer tilbake! :) Hurra for at du står på for barns velferd (og som den folkehelseentusiasten jeg er må jeg jo også bifalle fokuset ditt på dette)..! :)

Eivor Evenrud

15.01.2014 kl.00:47

TreTette: takk! Mari Aune eller Mari Gjerde?

Eivor Evenrud

15.01.2014 kl.00:48

Linn Therese: Hei og takk! Får ikke opp url?!

Torbjørn Rød

15.01.2014 kl.08:43

Hei Eivor,

Dette skal vi ta med oss videre.

Bra jobba!

Eivor Evenrud

15.01.2014 kl.09:02

Torbjørn Rød: Hei. Det syns jeg vi skal ja.

Takk:)

Hans Jacob Nielsen

15.01.2014 kl.10:50

Hei,

Kan barnehagen legge en link med dine innlegg på sine hjemmesider ?

I så fall skal jeg tipse de om det !

Keep up the good work !

Hansie

Lina

15.01.2014 kl.10:56

Takk for en viktig blogg om et viktig tema!

Eivor Evenrud

15.01.2014 kl.16:41

Hans Jacob Nielsen: Ja, det kan de. Kjør på!

Takk, flere tema på lager:)

Eivor Evenrud

15.01.2014 kl.16:42

Lina: Takk for hyggelig kommentar:)

Nina

16.01.2014 kl.09:30

Tusen, tusen takk!! Er mor til to som er stemplet som umotiverte og ukonsentrerte fra dag 1 i skolen. Hva gjør dette med barna på sikt? Er også lærer. Har jobbet i grunnskolen med skolestartere og alle trinn. De siste årene på videregående. Ønsker ikke lenger være i grunnskolen pga all testing i tidlig alder. Barn får ikke vist hvem de er og hva de egentlig kan. Det er ikke slik målingene er. Dette er så trist. Paradokset er de som faller av i videregående, dette er ofte oppegående ungdommer som tidlig mistet troen på egen mestring. Hadde de bare fått hjelp, ekstra voksentetthet og motivasjon for læring gjennom lek. Fokus på det de er gode på fra start, så vil de gradvis modnes, selvtillit vil øke og de vil bli klare for testing. Det gjør noe med deg når du fra 1. Trinn ikke mestrer det som er forventet, og mest sannsynlig handler det meste om modning. Jeg heier på alle lærere der ute og foreldre som må se barna dine slite pga et dårlig tilpasset opplæringssystem!!

Janne

16.01.2014 kl.10:05

Fantastisk bra skrevet! Takk for at du belyser et stort/det største? problemet i dagens samfunn. Alle disse barna som i dag presses inn i noe de ikke er klar for, de får jo problemer på ett eller annet tidspunkt i livet. Jada, mange unge får problemer, og har alltid fått det, men jeg er stygt redd for at disse tallene vil øke temmelig mye.

Som jeg ser den offentlige skolen utvikler seg nå, er jeg veldig glad for at den aldri har vært et alternativ for mine barn. De har alle gått/går på Steinerskolen, der 6-åringene fremdeles er en del av barnehagen (selv om de er innskrevet i skolen), og der kunst, håndverk og musikk er en daglig del av skolen.

Maria Sandberg

16.01.2014 kl.13:05

Jeg har lest det hele, og er overbevist om at du har helt rett. Barna er ikke klare for den undervisningen de får i 1. klasse.

Spørsmålet jeg nå kjenner brennende I halsen er; hva kan vi gjøre? Ikke et medtatt og bekjempet sukk, men et brøl som ypper til handling!

Hva kan VI gjøre for å fikse dette?

Barna skal ikke ha det sånn.

Eivor Evenrud

16.01.2014 kl.13:21

Nina: Trist å høre. Og det er desverre fler og fler slike historier. Personlighetene blir visket ut, og hvem ville vel ikke bli umotivert av noe slikt? Heldigvis er flere blitt oppmerksomme på dette nå, og jeg håper mange engasjerer seg for å få stoppet denne utviklingen.

Eivor Evenrud

16.01.2014 kl.13:24

Janne: Tusen takk. Steinerskolen og Montessoriskolene er heldigvis fortsatt til stede, men majoriteten av barn går jo på de "vanlige" skolene. De estetiske fagene blir prioritert bort, og anses som uviktige. 10 år med innlæring bak en pult kan umulig passe alle. Tenk at det er voksne mennesker som faktisk tror og mener det!

Eivor Evenrud

16.01.2014 kl.13:26

Maria Sandberg: Jeg er selv helt overbevist om at denne utviklingen ikke er heldig for barna- eller samfunnet på lang sikt.

Og ja, jeg er selv sterkt engasjert for å bremse dette, og er glad for at mange leser og deler dette innlegget. For foreldre er det nesten umulig å finne frem i jungelen av dokumenter, eller ha oversikt over hva som faktisk foregår.

Michael

16.01.2014 kl.14:01

En flott blogg. Veldig flott at det er samlet så mange tråder på en måte slik at alle som leser denne kan se hvordan barnas eneste ubekymrede år blir mishandlet av politikk. Jeg håper denne får så mye oppmerksomhet at mediene også tar saken på alvor.

Eivor Evenrud

16.01.2014 kl.14:28

Michael: Takk for kommentar. Har foreløpig ikke fått noen til å svare/kommentere på den. Noe som gjør det litt vanskelig, er jo at dette er noe som har blitt implementert over nærmere 30 år. Det er allikevel interessant å se hvordan noe blir lovt og vedtatt av en regjering, og endret og rasjonalisert av en annen.

Frode Bakken

16.01.2014 kl.19:37

Har jobbet i barnehage som pedagog siden -86 og den største tabben som er gjort i det norske "utdanningssystemet" var å flytte 6-åringen over i skolen.

Eivor Evenrud

17.01.2014 kl.15:41

Frode Bakken: Får bare håpe at det samme ikke gjøres med femåringene.

G B

25.01.2014 kl.16:36

Utrolig bra blogg! Og dette innlegget sier alt!!! Etter 15 år som ped.leder kjenner jeg nå at nettopp dette du skriver om her, gjør at jeg vurderer bytte jobb. Når skal barna bli hørt? Medbestemmelse var er viktig ord i barnhageverden for ikke så lenge siden... er dette glemt og gjemt?

whatwouldnemido

25.01.2014 kl.23:28

For min egen del husker jeg godt at de lovte to pedagoger i alle klasser da 6-åringene skulle inn i skolen. Hvor lenge holdt de det? 5-6 år? Første gang jeg hadde 1. klasse hadde de stort klasserom med lekekrok. Det var lov å bygge med klosser en gang i blant også. Ikke at vi brukte lekekroken så mye akkurat, det var mye "trøkk" da også, men det var fortsatt "lov" å la ungene få såkalt "frie aktiviteter" i blant. Det var antagelig fordi man fortsatt trodde at barn både lærte av å leke og trengte å leke...?

Takk for et glimrende innlegg :-)

Eivor Evenrud

26.01.2014 kl.16:20

whatwouldnemido: Slik er det ikke lenger nei. 28 barn, 1 lærer og ingen lekekrok. Det hele er bare sørgelig.

Takk for at du leste:)

Eivor Evenrud

26.01.2014 kl.16:21

G B: i 2006 så var det veldig viktig med barns medvirkning ja. Nå roper de ikke like høyt om det lenger. Jeg skjønner ingenting av denne utviklingen. De som sitter på toppen kan umulig omgås barn veldig ofte.

samfunnskritikeren

28.01.2014 kl.09:56

Ville bare innom å si at jeg har nevnt deg og noen av dine kommentarer herifra, på min blogg. Håper dine meninger blir hørt og at endringer skjer i framtiden! :-)

Eivor Evenrud

28.01.2014 kl.21:11

samfunnskritikeren: Det er helt i orden :)

iida

12.04.2014 kl.19:50

Ser, at blogginnlegget er noen mnd gammelt, så vet ikke om noen leser nye kommentarer :P i fall noen gjør det, hadde jeg lyst å kommentere en ting. Når det kommer til PISA undersøkelsene, har det vært i mange år Finland som har vært på toppen i mange fag. Hva er er den største forskjellen mellom skole i Finland og Norge? Jo, barna begynner ikke før det året de fyller syv år. I tillegg får alle sammen gratis skolemat (varm mat, vel å merke) . No er det jo naturlig nok ganske mange år siden jeg selv gikk på barneskole, men i hvert fall den gang var første klassen preget av lek, estetiske fag og utelek. Ja, vi lærte også lese og skrive og regne, men det var fortsatt god plass til å være unga. Det er sikkert mye som er kritikkverdig også i finske skoler, men jeg er rimelig sikker på at det har betydning at barna er litt eldre når de begynner og at det er mer plass til estetiske fag og utelek. Det du skriver om norske skolesystemet stemmer godt overens med det jeg selv observerte under grunnskolepraksisen i vår. Og det er rett og slett skremmende!

23.09.2014 kl.17:36

Et flott tilbakeblikk på de siste årene i norsk skole/barnehage. Det er lette å glemme historikken når vi "står midt oppi det". Personlig har jeg alltid ment at det var et stort feilgrep å la seksåringene begynne i skolen. Synes å ha lest om undersøkelser i andre land som konkluderer med at tidlig skolegang ikke har noen betydning for barns intellektuelle ferdigheter i voksen alder. Jeg er lærer i videregående, og ut fra mine erfaringer fører tidlig skolestart bare til flere skoletrette barn på videregående. Jeg innser alikevel at det nok er umulig å reversere tidlig skolestart.

Er dette en av årsakene til det enorme frafallet vi i dag har i videregående skole?

27.03.2015 kl.15:42

Vi mangler barnehagelærere. Ja. Forleden snakket jeg med ei flott jente som jobbet i en barnehage i Oslo. hun hadde tenkt å bli barnehagelærer. Etter tre kvart år har hun nå funnet ut at det skal hun aldri bli. Hennes opplevelse av å jobbe i en barnehage i Oslo var bare tragisk. Få personale, ikke vikarer og pedagoger, som måtte gjør alt annet enn å jobbe med barna.. Hjelp til barna med spesille behov var nesten umulig å få. Eivor .- det er så flott det du skriver og for en som har vært med på denne barnehagereisa siden 1975, så har du bare så rett.

Aino Markhus

27.10.2015 kl.11:30

Anbefaler å lese denne engasjerende artikkelen om hvor viktig lek er for barns læring og psykiske helse:

http://www.independent.co.uk/voices/comment/give-childhood-back-to-children-if-we-want-our-offspring-to-have-happy-productive-and-moral-lives-we-9054433.html

Skriv en ny kommentar

hits