hits

Sannheten som havnet p baksiden av medaljen.

For 30 r siden hadde vi et kjempeproblem; det var ikke nok barnehageplasser.

Kvinner deltok mer og mer i arbeidslivet, og vi s den konomiske samfunnsgevinsten av dette. Det lnnet seg rett og slett at flere var i arbeid, og det var derfor problematisk at vi ikke hadde et tilbud til barna deres. Mellom 1980 og 1990 fikk vi kt antallet barnehageplasser med 60 000, men det var langt ifra nok. Vi satte derfor i gang et prveprosjekt p 80- og tidlig 90-tallet hvor de eldste i barnehagen kunne g p skole istedenfor barnehagen.

Det ble presisert at dette ikke var et forsk for senket skolestart, men utvikle et samarbeid mellom barnehage og skole og vurdere innholdet i tilbudet det siste ret fr barna begynte p skole.


Vi sa ikke dette s hyt, men en av hensiktene var selvflgelig frigjre mange plasser ved ta de eldste barna ut av barnehagen og kutte litt kostnader rundt dette rskullet ved pne for 28 barn istedenfor 18 pr. pedagogisk leder.

Selv om man ikke kunne se hvilken langtidseffekt tidlig skolestart ville ha, s viste evalueringen av forsket med seksringene at tidlig skolestart hadde hatt en positiv effekt p deres atferd, at de var mer vant til skolen og og var praktisk dyktigere.

Siden 22 600 seksringer allerede var en del av skolen i 1994, var det lett fremme et forslag om obligatorisk skolestart for seksringene. Reform 97 ble iverksatt fra skoleret 1997-98 med lreplanverket L-97.

Nr vi vedtok dette, sa vi samtidig at vi kte lrer-tettheten ved at vi lovfestet at klasser med mer enn 18 elever fikk 2 pedagoger. Egentlig gjorde vi ingenting annet enn viderfre det barna hadde hatt krav p i barnehagen, og fjernet i tillegg den ene ekstra voksne de var vant med der.

Alt i alt s kuttet vi voksen-tettheten for seksringene, men presenterte det som om vi kte lrer-tettheten.


En ting vi gjorde bra ,var at vi inngikk et kompromiss som innebar at det frste ret for seksringene skulle vre et frskoler som i hy grad var preget av barnehagens pedagogikk.

Mange nye barnehageplasser, mange fler ut i arbeidslivet, og en barnehagelov som plutselig ogs kunne brukes med konomiske motiver. Over og under 3 r bydde tidligere ikke p store utfordringer forst, men n s heldigvis mange at dette kunne tolkes..

Denne loven har pedagogiske ledere i barnehage spurt oss om vi kan endre eller presisere i snart 20 r, men det har vi fortsatt ikke gjort. Vi sier at det er for gi barnehageeier mer lokal handlefrihet og kunne tilpasse tilbudet etter det som passer dem, og har ogs funnet en hel del forskning som underbygger det positive ved dette. Den andre forskningen, som sier at strre barnegrupper pr. voksen- bde i skole og barnehage ikke er fint, den har vi ikke brydd oss noe srlig om.

I 2003 syns vi det hele gikk s fint med seksringene i skolen at vi opphevet loven om de skulle ha to pedagoger hvis det var mer enn 18 elever.

Samme ret fikk kommunene plikt til skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser .

Dette sa vi ogs at handlet om lokal handlefrihet, men vi hpet p at dette kunne fre til reduserte utgifter. Istedenfor et maksantall p barn i en klasse sa vi n at det skulle vre " pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig strrelse." Samme ret startet vi ogs p det som i 2006 erstattet Reform-97, alts Kunnskapslftet.


Viplasserte ogs barnehagen under Kunnskapsdepartemenet og gjorde den til den frste, frivillige delen av utdanningssystememet. Vi begynte kjenne p viktigheten av vise til noe, til mle noe- slik at vi kunne bruke statistikker og kartleggingstall som grunnlag for vre avgjrelser videre. En avgjrende faktor her var finne ut hva barna kan- nrmere bestemt hvilke ferdigheter enkeltbarnet innehar i fag som er viktige for lykkes i yrker som vi i dag mangler nok kompetente mennesker i.

Kunnskapslftet kom spass lenge etter at vi hadde sagt 1.klasse skulle vre tilnrmet likt barnehagen, at vi n kunne begynne gjre litt om p dette. Lese- og skriveopplring ble vektlagt, og undervisningen krevde mye stillesitting. Det ble innfrt et timeantall p 931 timer norsk og 560 timer matematikk for seksringene. I rene etter Kunnskapslftet fikk vi stadig tilbakemeldinger fra lrerene om at 1.klasse ble brukt altfor mye p disiplinere elevene. Seksringene kunne ikke det de burde kunne for f det lringsutbyttet som var nsket.

Det ble meldt om at mange seksringer hadde store problemer med konsentrere seg- de fulgte ikke beskjeder, slte mat p pulten sin, var urolige i timen, rakk ikke opp hnden og klarte ikke kle p seg utetyet.

Noen turte til og med ikke g p do alene!

Heldigvis begynte samfunnet ogs tilegne seg mer kunnskap om sykdommer og diagnoser hvor mange av disse vanskene passet godt inn i symptom-oversikten. Snn kunne vi luke ut mange av barna fra det "normale" lringslpet, og slippe ta p oss noe skyld for at mange barn ikke fikk optimalt lringsutbytte.

Ved delta i PISA-underskelser kunne foreldre og samfunnet generelt f informasjon om hva barna og skolesystemet vrt ikke mestret. Det manglet stadig barnehageplasser, noe man fra 2007 hadde individuell rett p. Vi mtte lse dette, og la en langsiktig plan.


I 2008 foreslo Fordelingsutvalget at vi kunne innfre et gratistilbud som skulle vre obligatorisk for femringer. N som det har gtt litt lenger tid, s kan vi prve f gjennomfrt dette ordentlig.

Mten vi lurte foreldre p til tro at barna deres var heldige da de fikk en ekstra lrer i 1997, gikk veldig fint.

At noen av lrerene n roper om at klassene deres er for store, at 30 seksringer er for mye - avfeier vi med at de ikke har nok kompetanse.

2013:

-Norske barn scorer drligere i PISA-underskelsen.

- NHO vil ha obligatorisk barnehage for alle femringer, noe som i praksis betyr skolestart mellom 4 1/2 og 5 1/2 r for norske barn.

- Barnehagene har allerede ftt nye dokumenter som tar for seg overgangen til skole, og det er i ferd med implementeres kartleggingsverkty og arbeidsmetoder som ligner veldig p skole.

-Det er nesten umulig la barn g fra smbarnsavdeling til storebarnsavdeling i barnehagen p noe annet grunnlag enn konomi.

- Det er fortsatt ikke nok barnehageplasser, og det mangler over 4000 barnehagelrere.

-Antallet og andelen av barn med psykiske vansker er skremmende hy, og har kt de siste tirene. Vi setter ikke dette i sammenheng med skolen eller presset p ferdigheter fra ung alder, men sier at det skyldes mangel p kunnskap og endrede familieforhold. Vi gir ingen uttrykk for at vi har spilt en stor rolle her.

-Seksringene gr i klasser som fylles opp helt til lrerne sykemelder seg eller finner et annet yrke.

- 1. og 2. klasse har kartleggingsprver i norsk og regning hver vr. De gjennomgr en 60 minutters prve hvor de bl.a skal " samle, sortere, notere, illustrere data med tellestreker, tabeller og sylediagram og samtale om prosessen og hva illustrasjonene forteller om datamaterialet," og "samtale om begrepene dialekt, bokml og nynorsk."

Skolepolitiker Stefan Hegglund vil ha obligatorisk testing og nivdeling allerede fra innskriving i skolen.


2014:

Vi vet hvilken kompetanse fremtiden trenger, og vi vet hva slags lring som fremmer slik type kompetanse. Vi mangler fortsatt haugevis av barnehageplasser, og f femringene inn i skolen ville lst dette. Da kunne vi ogs f full dekning av barnehagelrere. Ved kjre hardt p kartlegging og testing av barn, vil folk f tydelige resultater og ml for barna.

Vi fokuserer ikke s mye p hva dette kan gjre med barna, og er ikke interessert i se s mye p det faktum at vi former barn inn i samfunnet uten ta srlige hensyn til hva barna selv gir uttrykk for at er viktig for dem.

Vi fokuserer ikke p barns interesse- eller kompetanse innenfor noe vi ikke anser som viktig i dagens og framtidens samfunn.

Barnehagene oppfordres allerede til lre femringene det som tidligere ble forventet av syvringene og etterhvert seksringene, s vi er egentlig p god vei til endre systemet litt til.

Som det str i Stortingsmelding 20;( P rett vei, 2012-2013)

"Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnetvinsker oss."

Hper ingen stiller sprsmlstegn ved hvem vier.

Br vi g for samme lsning som sist? Femringene inn i skolen?

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger og gir rd uten hre med de det gjelder frst (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

Jeg regner med det skinner ganske klart igjennom at jeg mener femringene ikke br inn i skolen.

Ja, jeg har ogs forskning, statistikker og rapporter, men jeg venter med de helt til dere begynner fortelle meg hvorfor jeg tar feil.

Jeg har snakket med nok foreldre som er bekymret for seksringen sin i skolen, og vrt p nok mter hvor jeg har blitt presentert ml for 1.klassen som jeg syns er helt i strid med hva samfunnet br kreve av de. At det stilles s hye krav til konsentrasjon og lring -samtidig som de som ikke mestrer det som blir forventet blir kalt rastlse, lite lrevillige og urolige- det blir jeg skikkelig sur av. Kanskje ikke rart at s mange faller av i tidlig alder, eller blir satt i bsen for de med psykiske lidelser i ung alder.

Hvorfor fikk jeg lov til leke, mens dagens barn m sitte stille? Hvor gy er det egentlig lre seg ting du ikke er interessert i- med metoder som ikke fungerer for deg?

"Jeg er helt sikker p at de hadde syntes det var kjempemorsomt " Christian Tybring-Gjedde, Oslo Frp, om f inn femringene i skolen.

Fr jul fikk jeg en sms jeg syns var litt merkelig, og det viste seg at det var et barn (som n gr p skolen) som hadde sendt den selv -ved finne frem p morens tlf. Jeg snakket med bde moren og barnet p tlf, og vi kom frem til at skolen er jo greit det, han lrte masse der osv.

Men barnet sa selv at han savnet leke, og det var derfor han hadde sendt meldingen. Vi ble enige om sees etter jul , og at han skulle si ifra igjen hvis det var noe han tenkte p som ikke var helt greit., samt at han kunne beske barnehagen nr han vil. Dette sto i meldingen:

"HEI EIVOR.Jeg tror X byner i barnehagen igjen i JANUAR. Gr helt ok p skole men er mest regning og snn. Er det greit? Han vil det alts."

Jeg syns vi skal hre mer p seksringen enn p NHO denne gangen.

-Eivor

69 kommentarer

Utrolig fin blogg du har. En fr mye inspirasjon m ta en tur innom. Hper du fr en fin uke. St p og masse lykke til!

Estetiske og kreative fag er dessverre ikke verdsatt i skolen lenger. Faglrerne i disse fagene er borte. Alt som betyr noe er ferdigheter i norsk og matte. Hvorfor? Pga offentliggjringen av nasjonale prver. Det har gtt helt til hodet p skolelederne. Vi trenger kreative og aktive hjerner tilbake, gjennom fag som anses som gy. Hilsen oppgitt lrer p barneskole.

Mvh. Regjeringen og andre som tar beslutninger og gir rd uten hre med de det gjelder frst (barn og ansatte i det norske utdanningssystemet.)

Den setningen sier vel det meste ... At de ikke snart skjnner det vre folkevalgte og byrkrater ??

Kjempefin artikkel hvor sammenhengene kommer frem.

Tusen takk skal du ha! Veldig bra oppsummering og jeg deler dine tanker. Jeg har noen flere kommentarer og betraktninger som mamma til en p 2. trinn.

Vi opplever at masse tid gr bort til disiplinering og at det er mange som sikkert burde ha vrt en annet sted :-) Vr datter trives heldigvis, men som forelder er det vanskelig forholde seg til at:

- Det er satt av 1 time pr r til mte mellom lrer og foreldre. Disse mtene er oppsummeringer av de testene barna har vrt gjennom. Vi fr alts vite hvor barnet vrt ligger i forhold til snittet i Norge. Er dette viktig for oss vite? Tja...

- At ungene ikke fr skifte fr de skal ha gym og at de ikke fr lov vaske hret etter svmmingen fordi det tar for lang tid!

- At de ikke har bker og at leksene kommer p kopier fra bker. Vi foreldre vet ikke noe om konteksten, og hva de allerede har lrt p skolen.

- At vi foreldre skal skrive kommentarer til ungenes lekselesing til lrer, hvis ikke fr vi "anmerkning"

- At pedagogikken/didaktikken er s "kreativ" at vi som foreldre ikke forstr den enkleste veien fram til svaret

- At ukeplanen er uforstelig med mange begreper og forkortelser vi ikke har ftt forklaring p.

- At rektor er mest opptatt av smiske med lokalpolitikerne.

Men ungene trives p SFO!

martheeeee: Tusen takk! En fin uke videre til deg og:)

Morten: Tusen takk. Syns det var p tide presentere det hele fra en litt annen vinkel:)

Veldig bra skrevet. Er s enig med deg. Hilsen frskolelrer p AAP.

Veldig skremmende lesing! Takk for at du bevisstgjr oss! Hilsen mor til to-ring.

Det som skremmer meg mest med PISA underskelsene er det totale fravret av interesse for hvordan lignende problemer som her listes opp blir lst i de landene som generelt sett er sammenlignbare med Norge, men p samme tid har langt bedre PISA resultater! I Norge gr diskusjonen mellom politikere som tenker ideologi p ene siden, og lrere som er overbevist om at det ikke finnes andre mter forbedre seg p enn de man selv foreslr, p andre siden. Da kommer man aldri i havn, og de svakeste elevene lider mest. For iht. til PISA er vi ikke bare drlige p toppen. Vi er jammen meg drligst p bunnen ogs!

Det er fra den frste 6rs puljen, fdte 91, at elevene begynte droppe ut av videregende. Hvis det er riktig at elevene skrer drligere ved begynne tidligere p skolen og lr seg mindre selv med ett r ekstra s burde man g tilbake til den gamle ordningen der 6ringene lekte og hadde kjekt og trygt i barnehagen for s begynne p skole som 7 ringer. P en mte begynte 6 ringer med lek og barnehage i skolen og har fortsatt lekt seg gjennom skolegangen. Bedre da begynne som 7 ring (eller rentav 8? ) med mer puggete hverdag p skolen for f inn bedre studieteknikk og respekt for studie.

Men en slik konklusjonen er nok vanskelig for en politiker dra da den koster penger og politiker liker enkle beslutninger som er gratis. S det er ikke lrenes feil at elevene skrer drlig, uten det er nok riktigere si at, p grunn av lrene av elevene skrer bra p trass av elendige politiker.

Jeg er fembarnsmor og kan bare skrive under p dette! Minstemann er fdt midt i desember og var 5 1/2 r nr han begynte i frste klasse med 33 andre elever i 2002, fordelt p 2 pedagoger. Allerede p konferansetime i begynnelsen av oktober 2 mnd. etter skolestart og 2 mnd. fr han fyller 6 fr han betegnelsen skolelei 6 ring. Dette har jeg skriftlig! Det har blitt mange tffe skoler etter det! Han gikk fra vre en trygg og "selvstendig" femring til en utrygg gutt som bare nsket seg hjem og tilbake til barnehagen! Takk for et flott blogginnlegg som belyser dette!

Anne: Tusen takk. Glad for at frskolelrere (eller barnehagelrere som vi n er) leser dette.

Katrine: Vet. Det er mye man ikke fr med seg, og som ikke sies veldig hyt. Tar timesvis finne frem til hva som EGENTLIG skjer.

Stle: Enig. Det jobbes altfor lite tverrfaglig, og er ofte "vi mot dem." Vil tro det ligger gode alternativer et sted midt imellom:)

Ola: Det stemmer, men det sies det ikke s veldig mye om. Frafall i vidergende skole og kning av psykiske lidelser settes ikke i sammenheng med tidlig skolestart, men det br det kanskje?

Myrsnippa: Det er helt forferdelig hre. At en p 6r kan f beskrivelsen skolelei, det skjnner jeg ingenting av. Helt urimelig legge noe slikt over p barnet selv.

Jeg er sjeleglad for at jeg oppdaget montessoripedagogikken, s slipper jeg hele problemstillingen for mine barn. Men for samfunnet som helhet er dette veldig bekymringsfullt.

Ble visst en liten feil i min kommentar her. Min snn er fdt i 2002 og begynte i frste klasse i 2008 ;)

Myrsnippa: Aha, begynte like etter Kunnskapslftet da. Mye fokus p innlring og mlbare resultater. Tenk at det skal vre hverdagen til barn p 5 r.

Birthe: Gtt bde i montessori-barnehage og p montessori-skole? Jeg vet svrt mange er fornyde med deres pedagogikk, srlig p skolen:)

Er veldig enig...og veldig bekymret, bde som barnehagelrer (har vrt ped.leder siden 1995) og mor til 2 barn i Osloskolen (fdt 1998 og 2002).

Sprsml er - hvordan snur vi dette? mener at vi i bhg m trre si nei til kartlegging for kartleggings skyld, og vre svrt kritiske til materialer og planverk som mest har til hensikt forbedre PISA resultater. Og si ifra til de over oss i hierarkiet hvorfor vi velger gjre noe annet ...

Men skolen da? Opplever foreldrene en flelse av "avmakt" - det som er bestemt er bestemt, og vi skal helst vre lydige og gjr det vi blir bedt om gjre? Slik som ungene skal? Vet vi egentlig nok om endringene som skjer i skoleverden slik at vi kan stille sprsml ved de, nok til kunne protestere? Vet vi nok om hvordan vre egne barn har det i klasserommet?

Kelly: Jeg sier nei hele tiden, men det er vanskelig det ogs. Spesielt nr man blir stilt til veggs med at dette er ting man er plagt gjre, og at ved unng kartleggingen s gjr man ikke jobben sin, og kan f personalanmerkninger. ikke delta i "Aktivitet- Mestring-Glede" som er et opplegg over TI uker med 3 timer hver dag for de eldste barna var veldig vanskelig f til. Samme hvor mange ganger jeg sa nei, s ble jeg igjen alt inn og nesten beordret til gjennomfre dette. Slapp i r, men det ligger like rundt hjrnet fler jeg.

Og nei, jeg tror absolutt ikke foreldre vet nok om hva som foregr. Dette innlegget skrev jeg absolutt med det i tankene. Det var utrolig vanskelig finne frem til dokumentasjonen til saken, og det til tross for at jeg visste hva jeg lette etter. Da kan man jo tenke seg hvordan det er for foreldre finne ut hva som faktisk skjer.

oppdaget akkurat:

https://www.facebook.com/motmalstyring?sk=info

Det de fleste nordmenn tydeligvis ikke er klar over, er at skolestartalder i de aller fleste land i verden er seks r, der det ikke er fem. S denne bloggeren mener alts at resten av verden er psykisk skadet gjennom mange generasjoner? Det stemmer jo godt med et verdenbilde man finner i en del kretser her i landet: At Norge er sunnere, renere enn andre steder i verden, S si et utvalgt folk. Ja, det er nok synd p franskmenn, briter, tyskere, nederlendere osv. osv.

Ranveig - helt riktig...men...

Jeg begynte p skolen i Canada da jeg var 5 (obligatorisk frskole) - jeg husker malekroken, "familiekroken", utelek og samlinger p puter p gulvet. Jeg har arbeidshefter fra 1.klasse som er fulle av tegninger og enkelt ord svar, ikke i nrheten av det jeg har opplevd at mine barn mtte jobbe med da de begynte p skolen her i Oslo for henholdsvis 6 og 10 r siden.

Det finnes MANGE kritiske rster i land som Canada, USA, UK, Australia som er svrt bekymret over utvikling i deres lands utdanningspolitikk: kt testing, rangering og nedprioritering av fag som musikk og kunst og hndverk (for ikke snakke om alle skolene "over there" som slutter med friminutt for f mer tid til strukturerte lringskter).

Det skjer store endringer i utdanningspolitikk og praksis ute i verden, og Norge henger seg p. Hvordan disse endringene vil pvirke gjeldende generasjon er uvisst ...

Ranveig Wormstrand: Det var litt av en pstand. Jeg har ikke nevnt disse landene med et ord, men tatt for meg forlpet i Norge. Syns det blir veldig usaklig tillegge meg holdninger om at jeg syns "Norge er sunnere, renere enn andre steder i verden..et utvalgt folk.." osv. Landene du refererer til har andre utdanningssystemer enn Norge- noe jeg tror de fleste er klar over. At alderen er lik, er ikke det samme som at barnehagen/skolen/lreplan/kartlegging og mlarbeid er likt som her. At det du fr ut av dette innlegget er at jeg mener resten av verden er psykisk skadet gjennom mange generasjoner, finner jeg faktisk litt merkelig. Som jeg skriver, s kan jeg godt btte p med forskning,statistikker og tall, men gjre det for oppklare det du hentyder- er uaktuelt.

Kelly: Takk for at du deler dine erfaringer:)

Jeg er lrer i 1.klasse og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Vi har 30 barn i hver klasse! En salig blanding av ulike diagnoser, der nesten halvparten er utenlandske og noen er ekstremt begavede barn.

Den aller frste uken var kos og bli kjent, men s har det gtt i ett. Det faglige trykket har vrt enormt. Det er matte og norsk i fokus. Til jul hadde vi rast gjennom alle bokstavene og hele den ene matteboka. Framgangen hos de fleste elevene var enorm, og vi sa oss svrt fornyde. Nylig ble alle kartlagt, noe som s klart skal vre hovedfokuset p utviklingssamtalen ("Har du det kjipt i friminuttet? Pyttpytt, her er side opp og side ned med hva du presterer i norsk og matte").

En halv time i uken gr med til musikk. Kunst og hndverk droppet vi til fordel for teorifag ("m prioitere", "de tegner jo litt i naturfag"). En halv time i uka er avsatt til lek. Resten er fag-fag-fag. Sitter stille og hre p lreren, skrive setninger (ikke bare ord, m vite) og hres i leseleksen.

Mange elsker det, men noen sliter masse med sitte stille. De blir helt i hundre den lille halvtimen de fr leke. De "umulige guttene" som snart sikkert fr seg en diagnose, blir medgjrlige gutter ute p tur, men lager et helsike nr det pugges tiervenner og skrives regnefortellinger i klasserommet med 29 andre.

Jeg er glad for at vi lykkes godt faglig med 95% av elevene, at vi ikke "kaster bort tiden" p for mye dilldall, men samtidig kjenner jeg en drlig samvittighet for at det hele blir for "skolsk". Hva med lek? Fr jeg startet i jobben, trodde jeg 1.klasse var mye kos, lek og spill. Myk overgang fra barnehagen. Der tok jeg VELDIG feil.

Et av hovedproblemene er de store klassene. Med 30 elever og spass mye "problembarn", begrenser det seg veldig hvor mye moro vi kan ha. Vi har ikke plass til sitte i samling om morgenen engang, der er det kun plass til 20. lage noe kreativt blir fullstendig kaos med 1 lrer og 1 assistent (som er opptatt med eleven om utagerer hver time). Vi prvde oss p sy en gang p juleverksted, da mtte 5 foreldre delta for at det i det hele tatt skulle vre sjanse!

Oppsummert: For mange barn, for f voksne og et faglig press som fostrer flinke barn, men ogs noen tapere.

Matteprve p fjerde trinn, gangetabellen. 100 sprsml p 10 min. Gutten min greide 98 riktig p 16 min. Og verst str det "bra men du brukte for lang tid".

og slik er det jo blitt for alt for mange... seks minutter for seint ute alltid... Da orker man ikke lpe til slutt.

Der er synd p barna! Hva er det vi holder p med?

Hei, Eivor. Takk for en knivskarp analyse av et skjebnesvangert feilgrep i skolesystemet. Jeg er veldig glad for at en stemme som din hres ute i offentligheten. Jeg mtt alt for mange elever som hele tiden fr oppgaver som gr over hodet p dem, og gir opp troen p mestring og at lring kan vre gy. Jobbet p SFO en periode og laget et morsomt regnestykke: Hvis en lrer samtaler med 25 frsteklassinger i en time, hvor mye muntlig aktivitet fr hvert barn (i beste fall)? Hvis derimot to seksringer sitter og snakker mens de tegner, bygger lego eller rollespiller Star Wars i en time, hvor mye muntlig aktivitet fr hvert barn da? Jeg tror konstruktiv lek er et element i barns utvikling vi har tatt for gitt. Det vi kan se konturene av n er skadevirkningene av at den er blitt en presset ressurs.

Mvh. Robert Waage

1.klasselrer: En halv time i uken med musikk, det er srgelig lite. Og at kunst og hndverk fag blir droppet er vel tilnrmet vanlig praksis n. Hva med alle barna som lrer ved bruke kroppen? Hva med de som er gode i noe annet enn sitte stille? Som du skriver, s er dette systemet laget for vinnere, og er dermed ogs med p skape tapere. Jeg syns det er mange nok med 15 seksringer p frskolegruppen. 30 elever gir hvert barn maksimalt 2 minutter hver med lreren i lpet av en time. 2 minutter!

mamman: Har hrt om (og sett) disse prvene. At man har tidspress som 10-ring er rett og slett dryt. Ingen p 10 r skal f beskjed om at man bruker for lang tid. Hva i all verden er det som haster snn? Hadde vrt interessant se voksne f samme testen.

Robert Waage: takk for hyggelig tilbakemelding! Barn helt ned i 6rsalderen blir omtalt som "skolelei," kanskje ikke s rart med mten systemet stadig presser de til kunne mer- p mindre tid. Det er rett og slett ikke naturlig for seksringer sitte stille mens de inntar informasjon i flere timer. Enig med deg, la barna leke mens de lrer!

AnnePanne: Hei og takk for kommentar:) Jeg vet at det fokuseres veldig p disse testene, noe jeg syns er synd. De sier jo ikke srlig mye om barnets trivsel p skolen. Det forventes at barna skal vre helt selvhjulpne, og har hrt om mange som ikke kommer seg ut i frimuttet fordi de ikke fr p seg bobledressen o.l , og ingen voksne er der for hjelpe de. Det er et sykt tidspress, og at man ikke engang har tid til skifte fr gymmen sier mye om nettopp det. Som en annen her skrev, s er det en test med 1000 sprsml p 10 minutter. TI minutter. Det tar jo noen minutter bare komme i gang med en slik prve, og at s sm barn vurderes med tidspress, er jeg sterkt imot.
Godt at de trives p SFO- det er vel et av de f stedene det fortsatt er endel lek, selv om det ogs mange steder er lagt inn "skoleaktiviteter" der ogs.

-Eivor

Rettelse til forrige svar: 100 sprsml, ikke 1000.

Karen Hie:Ja, det lurer jeg ogs p. Skjnner ikke tanken bak presse sm barn til ta valg og formes inn i yrker NHO og andre mener samfunnet har behov for de nrmeste 20 rene.

Heei! :-)

Ville bare si at jeg er fast leser av bloggen din, og jeg ble skikkelig sjokkert i dag! Kom nemlig over en blogger som er litt mindre kjent, og hun er virkelig prikk lik deg! Dere kunne vrt sstre :O Jeg legger ved linken i url-feltet hvis du vil se din tvillingsjel haha :-)

Jeg fant bloggen din gjennom en delt link p facebook, og jeg m bare si tusen takk til min kjre Mari, for n har jeg lest gjennom flere av de flotte innleggene dine - jeg kommer tilbake! :) Hurra for at du str p for barns velferd (og som den folkehelseentusiasten jeg er m jeg jo ogs bifalle fokuset ditt p dette)..! :)

TreTette: takk! Mari Aune eller Mari Gjerde?

Linn Therese: Hei og takk! Fr ikke opp url?!

Hei Eivor,

Dette skal vi ta med oss videre.

Bra jobba!

Torbjrn Rd: Hei. Det syns jeg vi skal ja.

Takk:)

Hans Jacob Nielsen

Hans Jacob Nielsen

Hei,

Kan barnehagen legge en link med dine innlegg p sine hjemmesider ?

I s fall skal jeg tipse de om det !

Keep up the good work !

Hansie

Takk for en viktig blogg om et viktig tema!

Hans Jacob Nielsen: Ja, det kan de. Kjr p!

Takk, flere tema p lager:)

Lina: Takk for hyggelig kommentar:)

Tusen, tusen takk!! Er mor til to som er stemplet som umotiverte og ukonsentrerte fra dag 1 i skolen. Hva gjr dette med barna p sikt? Er ogs lrer. Har jobbet i grunnskolen med skolestartere og alle trinn. De siste rene p videregende. nsker ikke lenger vre i grunnskolen pga all testing i tidlig alder. Barn fr ikke vist hvem de er og hva de egentlig kan. Det er ikke slik mlingene er. Dette er s trist. Paradokset er de som faller av i videregende, dette er ofte oppegende ungdommer som tidlig mistet troen p egen mestring. Hadde de bare ftt hjelp, ekstra voksentetthet og motivasjon for lring gjennom lek. Fokus p det de er gode p fra start, s vil de gradvis modnes, selvtillit vil ke og de vil bli klare for testing. Det gjr noe med deg nr du fra 1. Trinn ikke mestrer det som er forventet, og mest sannsynlig handler det meste om modning. Jeg heier p alle lrere der ute og foreldre som m se barna dine slite pga et drlig tilpasset opplringssystem!!

Fantastisk bra skrevet! Takk for at du belyser et stort/det strste? problemet i dagens samfunn. Alle disse barna som i dag presses inn i noe de ikke er klar for, de fr jo problemer p ett eller annet tidspunkt i livet. Jada, mange unge fr problemer, og har alltid ftt det, men jeg er stygt redd for at disse tallene vil ke temmelig mye.

Som jeg ser den offentlige skolen utvikler seg n, er jeg veldig glad for at den aldri har vrt et alternativ for mine barn. De har alle gtt/gr p Steinerskolen, der 6-ringene fremdeles er en del av barnehagen (selv om de er innskrevet i skolen), og der kunst, hndverk og musikk er en daglig del av skolen.

Maria Sandberg

Maria Sandberg

Jeg har lest det hele, og er overbevist om at du har helt rett. Barna er ikke klare for den undervisningen de fr i 1. klasse.

Sprsmlet jeg n kjenner brennende I halsen er; hva kan vi gjre? Ikke et medtatt og bekjempet sukk, men et brl som ypper til handling!

Hva kan VI gjre for fikse dette?

Barna skal ikke ha det snn.

Nina: Trist hre. Og det er desverre fler og fler slike historier. Personlighetene blir visket ut, og hvem ville vel ikke bli umotivert av noe slikt? Heldigvis er flere blitt oppmerksomme p dette n, og jeg hper mange engasjerer seg for f stoppet denne utviklingen.

Janne: Tusen takk. Steinerskolen og Montessoriskolene er heldigvis fortsatt til stede, men majoriteten av barn gr jo p de "vanlige" skolene. De estetiske fagene blir prioritert bort, og anses som uviktige. 10 r med innlring bak en pult kan umulig passe alle. Tenk at det er voksne mennesker som faktisk tror og mener det!

Maria Sandberg: Jeg er selv helt overbevist om at denne utviklingen ikke er heldig for barna- eller samfunnet p lang sikt.

Og ja, jeg er selv sterkt engasjert for bremse dette, og er glad for at mange leser og deler dette innlegget. For foreldre er det nesten umulig finne frem i jungelen av dokumenter, eller ha oversikt over hva som faktisk foregr.

En flott blogg. Veldig flott at det er samlet s mange trder p en mte slik at alle som leser denne kan se hvordan barnas eneste ubekymrede r blir mishandlet av politikk. Jeg hper denne fr s mye oppmerksomhet at mediene ogs tar saken p alvor.

Michael: Takk for kommentar. Har forelpig ikke ftt noen til svare/kommentere p den. Noe som gjr det litt vanskelig, er jo at dette er noe som har blitt implementert over nrmere 30 r. Det er allikevel interessant se hvordan noe blir lovt og vedtatt av en regjering, og endret og rasjonalisert av en annen.

Har jobbet i barnehage som pedagog siden -86 og den strste tabben som er gjort i det norske "utdanningssystemet" var flytte 6-ringen over i skolen.

Frode Bakken: Fr bare hpe at det samme ikke gjres med femringene.

Utrolig bra blogg! Og dette innlegget sier alt!!! Etter 15 r som ped.leder kjenner jeg n at nettopp dette du skriver om her, gjr at jeg vurderer bytte jobb. Nr skal barna bli hrt? Medbestemmelse var er viktig ord i barnhageverden for ikke s lenge siden... er dette glemt og gjemt?

For min egen del husker jeg godt at de lovte to pedagoger i alle klasser da 6-ringene skulle inn i skolen. Hvor lenge holdt de det? 5-6 r? Frste gang jeg hadde 1. klasse hadde de stort klasserom med lekekrok. Det var lov bygge med klosser en gang i blant ogs. Ikke at vi brukte lekekroken s mye akkurat, det var mye "trkk" da ogs, men det var fortsatt "lov" la ungene f skalt "frie aktiviteter" i blant. Det var antagelig fordi man fortsatt trodde at barn bde lrte av leke og trengte leke...?

Takk for et glimrende innlegg :-)

whatwouldnemido: Slik er det ikke lenger nei. 28 barn, 1 lrer og ingen lekekrok. Det hele er bare srgelig.

Takk for at du leste:)

G B: i 2006 s var det veldig viktig med barns medvirkning ja. N roper de ikke like hyt om det lenger. Jeg skjnner ingenting av denne utviklingen. De som sitter p toppen kan umulig omgs barn veldig ofte.

Ville bare innom si at jeg har nevnt deg og noen av dine kommentarer herifra, p min blogg. Hper dine meninger blir hrt og at endringer skjer i framtiden! :-)

samfunnskritikeren: Det er helt i orden :)

Ser, at blogginnlegget er noen mnd gammelt, s vet ikke om noen leser nye kommentarer :P i fall noen gjr det, hadde jeg lyst kommentere en ting. Nr det kommer til PISA underskelsene, har det vrt i mange r Finland som har vrt p toppen i mange fag. Hva er er den strste forskjellen mellom skole i Finland og Norge? Jo, barna begynner ikke fr det ret de fyller syv r. I tillegg fr alle sammen gratis skolemat (varm mat, vel merke) . No er det jo naturlig nok ganske mange r siden jeg selv gikk p barneskole, men i hvert fall den gang var frste klassen preget av lek, estetiske fag og utelek. Ja, vi lrte ogs lese og skrive og regne, men det var fortsatt god plass til vre unga. Det er sikkert mye som er kritikkverdig ogs i finske skoler, men jeg er rimelig sikker p at det har betydning at barna er litt eldre nr de begynner og at det er mer plass til estetiske fag og utelek. Det du skriver om norske skolesystemet stemmer godt overens med det jeg selv observerte under grunnskolepraksisen i vr. Og det er rett og slett skremmende!

Et flott tilbakeblikk p de siste rene i norsk skole/barnehage. Det er lette glemme historikken nr vi "str midt oppi det". Personlig har jeg alltid ment at det var et stort feilgrep la seksringene begynne i skolen. Synes ha lest om underskelser i andre land som konkluderer med at tidlig skolegang ikke har noen betydning for barns intellektuelle ferdigheter i voksen alder. Jeg er lrer i videregende, og ut fra mine erfaringer frer tidlig skolestart bare til flere skoletrette barn p videregende. Jeg innser alikevel at det nok er umulig reversere tidlig skolestart.

Er dette en av rsakene til det enorme frafallet vi i dag har i videregende skole?

Vi mangler barnehagelrere. Ja. Forleden snakket jeg med ei flott jente som jobbet i en barnehage i Oslo. hun hadde tenkt bli barnehagelrer. Etter tre kvart r har hun n funnet ut at det skal hun aldri bli. Hennes opplevelse av jobbe i en barnehage i Oslo var bare tragisk. F personale, ikke vikarer og pedagoger, som mtte gjr alt annet enn jobbe med barna.. Hjelp til barna med spesille behov var nesten umulig f. Eivor .- det er s flott det du skriver og for en som har vrt med p denne barnehagereisa siden 1975, s har du bare s rett.

Anbefaler lese denne engasjerende artikkelen om hvor viktig lek er for barns lring og psykiske helse:

http://www.independent.co.uk/voices/comment/give-childhood-back-to-children-if-we-want-our-offspring-to-have-happy-productive-and-moral-lives-we-9054433.html

Skriv en ny kommentar