hits

Tettere og bredere- ikke høyere, Erna!

18.12.2013 - 21:05 11 kommentarer

Kjære lærere.

Elevene deres når ikke høyt nok opp i PISA-undersøkelsen. Dere er ikke gode nok. Frafallet i skolen er for stort, og elevene faller av i ung alder. Det er deres feil, lærere. Læringsmiljøet kan umulig være godt nok, og det er dere som har ansvaret for det. Forrige uke gikk jeg selv ut og kritiserte skolesystemet for å ikke forebygge og gripe inn i mobbing oftere. Alle forstår at det ikke er skolesystemet som et rent system som må gjøre dette, det er dere lærere som skal gjøre det. Undervisningen er ikke god nok, og elevenes læringsutbytte ikke høyt nok. Mange elever kan ikke godt nok norsk, og lærer seg det heller aldri godt nok til å nå sitt lærings-og utviklingspotensiale.Flere elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Kjære lærere, deres kompetanse,  altså grad av det "å kunne noe" eller være "i stand til noe," er ikke høy nok.

Vår nye statsminister Erna Solberg var tydelig i dagens spørretime på stortinget; 

Nå skal læreren og kunnskap være i fokus, ikke alle andre ting. 

Kjære lærere, jeg føler med dere.


Det er nemlig slik at ett menneske- en lærer- med opptill 30 elever, ikke har kapasitet til å innfri alt som stadig vekk blir tilført og lovt i de skriftlige styringsdokumentene, planene, målene, strategiene og tiltakene for dagens skole. Og det handler ikke om at kompetansen til dagens lærere ikke er høy nok. Det handler om at kompetansen ikke er tett nok. Det er for liten tid til hver elev, og den "tette oppfølgingen"  og tilretteleggingen for enkelteleven i tillegg til fellesskapet blir ikke bedre ved at læreren får en mastergrad i realfag, Erna. Kompetansen blir høyere, det skal jeg si meg enig i, men den blir ikke mer tilgjengelig eller synlig for Ola på 9 år som har ventet 17minutter på å få hjelp i timen. Den vil heller ikke hjelpe Alma på 12 år som er ferdig med alle de utdelte oppgavene lenge før de andre, og må sitte å vente et kvarter til de andre er ferdige (mens læreren sitter i gangen utenfor med en elev hun prøver å kartlegge ved hjelp av f.eks LeseUtviklingSkjema.)  Minst av alle vil det hjelpe de barna som ikke har det bra fra før. De som sitter helt stille og ikke tør å spørre om noe i timen, de som går sist ut i friminuttene og frykter andre elever helt til det ringer inn igjen ,og de som ikke har foreldre som fungerer opitimalt i samspill med barnet. Det vil ikke hjelpe barn som lider fysisk og psykisk at den ene læreren som ser de hver dag har høyere kompetanse i realfag. 

Ok.

Jeg vet at man ikke skal være kritisk uten å komme med noe mer konstruktivt selv, Erna. Etter et tiår i kommunal sektor har jeg heldigvis tilegnet meg en ekstrem grad av løsnings- og endringskompetanse. I tillegg er det høye krav om å være fleksibel og å tørre "prøve noe nytt." Så lenge vi evaluerer, så kan vi prøve.

Forskere anslår at nærmere 80 000 norske barn og unge mellom tre og 18 år har en psykisk lidelse. Rundt 200 000 barn og unge sliter med psykiske vansker i følge rapporten "psykiske lidelser i Norge- i et folkehelseperspektiv." I tillegg har folkehelseinstituttet kommet frem til at rundt 450 000 barn i Norge tilhører familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon, og vi vet også at dette kan være med på å påvirke den fysiske helsen. Mange psykiske lidelser vil nemlig også føre til at barnet ikke når sitt mulige utviklingsnivå rent fysisk ved at barnet f.eks. ikke tør delta,  vegrer seg for å prøve nye aktiviteter, ikke lenger føler mestring, og at miljøet rundt- hovedsaklig de andre barna-  etterhvert kanskje slutter å invitere de med i lek.

Hva bør vi gjøre, og hvordan kan vi forebygge?

 Det finnes mange ulike etater og hjelpeinstanser, og alle tar de for seg forskjellige sider av situasjonen til disse barna og deres foreldre. Barnet er kanskje under oppfølging av PP-tjenesten, BUP eller en privat lege/psykolog. Foreldrene er for eksempel i rådgivningsmøter, under oppfølging av barnevernet, har tiltak fra NAV eller samarbeider med familiekontoret.Det samarbeides endel, men det jobbes også mye på kryss og tvers. Felles for alle disse barna, enten de er pårørende eller utsatt selv, er at de lider. MIljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles, ved at de virker som utløsende faktorer på en allerede eksisterende sårbarhet. 

 Hvilket miljø vet vi at alle disse barna er en del av?

Selv om de har forskjellige familier, er det et sted som skal være tilnærmet likt ,og som skal være støttende og utviklende på en positiv måte for alle barn

Det er skolen.

Den obligatoriske grunnskolen bør være en grunnmur for barn i Norge, og må ta større del i arbeidet for barns fysiske og psykiske helse. Mobbing har vært et omdiskutert tema de siste ukene, meningene er mange, og det har også kommet uttalelser og tiltak fra regjeringen. Det siste på planen er at det skal være større rom for å flytte de som mobber over til en annen skole. Vil dette løse problemet med mobbing i dagens skolegårder?  

 ( barnetegning av "når det gjør vondt inni meg") 


Foreldre og lærere.

Begge disse har en sentral rolle i barns fysiske og psykiske helse. De fleste vil si at familien utspiller den største rollen og at ansvaret ligger der. Det er jeg enig i, men ikke glem at dette er både på godt og vondt. Når rundt 450 000 barn tilhører familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol, så kan vi ikke lene oss tilbake og anta at alle foreldre har en positiv rolle ovenfor egne barn.

Elever med psykiske vansker utfordrer relasjonen til læreren mer enn andre. Dette gjelder ikke bare elever med utagerende atferd, men i enda større grad elever med vansker som angst og depresjon. Disse elevene får trolig for lite støtte i skolen, samtidig som de i særlig grad trenger å bli sett og føle seg trygge.Helsefremmende skoler har stor betydning for barn og unges psykiske helse. De kjennetegnes ved et miljø der elevene ikke blir mobbet, der de  er en del av et fellesskap med jevnaldrende og der de opplever å mestre skolearbeidet. ( "På rett vei"  Meld. St. 20 (2012-2013)

Dette Erna, dette er "alle andre ting" du sier vi ikke skal fokusere på.

Fra å være mennesker og elever, er barna våre i ferd med å bli tall og statistikker i skjemaer og tester. Dette kan vi ikke skylde på lærerne for, ihvertfall ikke på kompetansenivået deres. Dette skyldes for lav tetthet av gode voksne rollemodeller- for få tilstedeværende lærere som er gode på et helhetlig menneskesyn. Det skyldes at vi ikke har fokusert nok på den fysiske og psykiske helsen til barna  i dagens grunnskole som et absolutt krav før man begynner å måle hva de kan og ikke kan. 

Jeg har ikke glemt at jeg skrev jeg var løsningsorientert. Mitt forslag Erna, er å få en tettere og bredere kompetanse inn i dagens "småskole,"altså 1-4.trinn. Selv gikk jeg nettopp fra å være førskolelærer til å bli barnehagelærer. Det kan altså gjøres, en ny type lærere kan lages. 



 Helselæreren.  

Allerede første dag i 1.klasse skal barna ha 2 lærere, hver dag. Den ene læreren er en faglærer, med hovedansvaret for undervisning, realfagene og det som anses som "skolsk."  Den andre, den nye, det er helselæreren. Helselæreren har hovedansvaret for elevenes fysiske og psykiske helse, læringsmiljøet og samspillet mellom elevene. Disse to lærerne, som samarbeider og begge er knyttet opp mot en klasse, har ulike stillingsbeskrivelse og helt klare ansvarsområdet. Helselæreren deltar ikke i all undervisning, men er deltagende i alle friminutter. Helselæreren må være aktiv med barna, og opererer med "flytsonemodellen" istedenfor å kartlegge og sammenligne barna med andre. Helselæreren har også ansvaret for å tilrettelegge og bruke andre arbeidsmetoder enn den klassiske innlæringen. Helselæreren lærer barn realfag gjennom fysisk aktivitet og aktiv deltagelse.Helselæreren lar barna lære, leke og bli gode i fag uten å sitte på en stol hver dag i 10 år. Elever med psykiske vansker og lidelser, som altså utfordrer relasjonen til læreren mer enn andre og i særlig grad trenger å bli sett og føle seg trygge får fordoblet muligheten til å bli sett og føle seg trygge.  

Den første tanken som slår deg, antar jeg er; dette blir for dyrt.  Jeg tror kanskje det blir dyrere å la være. Vi vet at det effektiviseres i omtrent alle sektorer som jobber med barn, noe som i praksis betyr mindre penger- og færre mennesker. Etter at jeg gikk hardt ut mot bruken av effektivisering-begrepet, og nærmest krevde at det ble erstattet med rasjonalisering, har det dukket opp en ny formulering.  Det siste innenfor formuleringer for hvordan man sparer inn penger ved å kutte ned på omsorgspersoner i barns utdanningsløp er  "å kna deigen litt bedre."   Hvis det er denne metaforen vi nå bruker istedenfor begrepet effektivisering, så kan jeg godt tilpasse meg det. I såfall er mitt forslag sånn her: Sett deigen på nytt, Erna!

Eller dere kan fortsette bakingen, "kna deigen litt bedre"  og sette den til HEVING.

Ps. dere er tomme for gjær.

 

- Eivor



 

 

11 kommentarer

Kontaktlærer for 30

18.12.2013 kl.22:41

Du må rette til "opptil 30 elever"..

Eivor Evenrud

18.12.2013 kl.22:51

Kontaktlærer for 30: Takk! Trodde det var 28 som var maks, og at man prøvde å praktisere med 22-24. Men det var visst opphevet. Fritt frem der altså. Men det skal selvfølgelig ikke gå utover noen, verken barn eller lærere! .... :/

Chris

19.12.2013 kl.03:03

Flott inlegg!

Færre elever per lærer er det eneste som garantert vil gi resultater her. Enkel matematikk sier da at man må ha flere lærere.

Du treffer spikeren MIDT på hodet med "Ola på 9 år som har ventet 17 minutter på å få hjelp i timen".

Cassandra Lysgård

19.12.2013 kl.03:11

Veldig bra skrevet! :)

Hilde Andersen

19.12.2013 kl.10:34

Godt skrevet og så sant. Er så enig i det du skriver. Synd at ikke alle skjønner det!

Anja

19.12.2013 kl.11:07

Ser for meg at en "helselærer" uten dyp innsikt i medmennesker og en raus holdning til de ulike hjem og ulike måter å vise varme på kan bli en like stor fare som hjelp.Foreldre med alkoholproblemer er ofte skjult, foreldre med kartlagte psykiske problemer er ofte allerede i systemet fordi de er så syke at ting har falt helt utenfor, ELLER fordi de er så ressurssterke at de har søkt hjelp og faktisk er sterkere og har dypere selvinnsikt en de som ikke er i noe system.

Ketil

19.12.2013 kl.15:36

Hei. Det er desverre sånn at skolen og lærere er snakket ned og ned de siste 15 årene, både av politikere og foresatte. i tillegg har opp til 30 % av lærerårsverkene forsvunnet i samme periode. Så det er nok her som andre steder - du får det du betaler for!

God berdring til Erna og Co!

Stine

19.12.2013 kl.18:41

Minner dessverre om en slags filosofi som også merkes i arbeidslivet. Alt skal tallfestes, og mennesket måles bare i effektivitet. Håper både politikere og ledere "tør" å stå imot kravet om målbarhet på denne, som jeg mener, umenneskelige måten. La mennesker være mennesker, også skolebarna våre:) alle er forskjellige! Målet er å takle livet når man blir voksen som best man kan, ikke å tilfredsstille en statistikk som i hvert fall ikke måler MESTRING!

Nikolai Hoftun

19.12.2013 kl.21:01

Ved Høgskolen i Oslo hadde lærerne høy kompetanse, ved bioingeniørlinja. Høgskolen i Oslo = Høgskolen i Oslo og akershus.

Men de hadde ikke lærer-kompetanse. Kun forskeransatte som i tillegg til forskningen skulle bruke en tid til å være lærere.....

Administrasjonen, støttet alle feilene lærerne gjorde, og en elev som trengte ekstra hjelp, kastet de til slutt ut fordi han kritiserte dem....

Politiet? Helt greit. Tapt flere hundre tusen på 2 1/2 års tapt utdanning....

Les gjerne om det i mitt kompendie på min hjemmeside...

Mona

19.12.2013 kl.22:03

Takk for et godt blogginnlegg! Du har mange gode betraktninger og forslag til løsning, og dersom lærere hadde blitt hørt og tatt med på råd tror jeg at vi hadde fått mange andre gode forslag også. Jeg tror imidlertid at så lenge det ikke øremerkes midler til skolen vil det skje fint lite av de høye tankene til Erna&Co. Grunnen til det er at KS sitter som en propp i systemet.Hver eneste år kuttes det i skolebudsjettene i min kommune, og man kan jo ikke lage god skole av ingenting. Lærere som prøver å si fra blir ofte anklaget for å være sutrere. Lærere kan jo ikke klage på egen arbeidssituasjon - de har jo så lange ferier....Nå ser det ut til at andre enn lærere begynner å peke på det lærerne har prøvd å si fra om i mange år allerede. Det er ikke noe rart at rekrutteringen til yrket er dårlig, og at dem som er utdannet flykter når lærere snakkes ned over alt.

Eirin

21.12.2013 kl.12:36

Fabelaktig godt skrevet, du har truffet mye av det som ikke fungerer i skolen! Forslaget er også godt, i utgangspunktet, det er bare ett bittelite "men...": De aller, aller fleste some er opptatt av god fysisk helse er langt under gjennomsnittlig empatiske, og har generelt dårlig kompetanse på psykisk helse...

Skriv en ny kommentar