hits

Tettere og bredere- ikke hyere, Erna!

Kjre lrere.

Elevene deres nr ikke hyt nok opp i PISA-underskelsen. Dere er ikke gode nok. Frafallet i skolen er for stort, og elevene faller av i ung alder. Det er deres feil, lrere. Lringsmiljet kan umulig vre godt nok, og det er dere som har ansvaret for det. Forrige uke gikk jeg selv ut og kritiserte skolesystemet for ikke forebygge og gripe inn i mobbing oftere. Alle forstr at det ikke er skolesystemet som et rent system som m gjre dette, det er dere lrere som skal gjre det. Undervisningen er ikke god nok, og elevenes lringsutbytte ikke hyt nok. Mange elever kan ikke godt nok norsk, og lrer seg det heller aldri godt nok til n sitt lrings-og utviklingspotensiale.Flere elever gr ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Kjre lrere, deres kompetanse, alts grad av det " kunne noe" eller vre "i stand til noe," er ikke hy nok.

Vr nye statsminister Erna Solberg var tydelig i dagens sprretime p stortinget;

N skal lreren og kunnskap vre i fokus, ikke alle andre ting.

Kjre lrere, jeg fler med dere.


Det er nemlig slik at ett menneske- en lrer- med opptill 30 elever, ikke har kapasitet til innfri alt som stadig vekk blir tilfrt og lovt i de skriftlige styringsdokumentene, planene, mlene, strategiene og tiltakene for dagens skole. Og det handler ikke om at kompetansen til dagens lrere ikke er hy nok. Det handler om at kompetansen ikke er tett nok. Det er for liten tid til hver elev, og den "tette oppflgingen" og tilretteleggingen for enkelteleven i tillegg til fellesskapet blir ikke bedre ved at lreren fr en mastergrad i realfag, Erna. Kompetansen blir hyere, det skal jeg si meg enig i, men den blir ikke mer tilgjengelig eller synlig for Ola p 9 r som har ventet 17minutter p f hjelp i timen. Den vil heller ikke hjelpe Alma p 12 r som er ferdig med alle de utdelte oppgavene lenge fr de andre, og m sitte vente et kvarter til de andre er ferdige (mens lreren sitter i gangen utenfor med en elev hun prver kartlegge ved hjelp av f.eks LeseUtviklingSkjema.) Minst av alle vil det hjelpe de barna som ikke har det bra fra fr. De som sitter helt stille og ikke tr sprre om noe i timen, de som gr sist ut i friminuttene og frykter andre elever helt til det ringer inn igjen ,og de som ikke har foreldre som fungerer opitimalt i samspill med barnet. Det vil ikke hjelpe barn som lider fysisk og psykisk at den ene lreren som ser de hver dag har hyere kompetanse i realfag.

Ok.

Jeg vet at man ikke skal vre kritisk uten komme med noe mer konstruktivt selv, Erna. Etter et tir i kommunal sektor har jeg heldigvis tilegnet meg en ekstrem grad av lsnings- og endringskompetanse. I tillegg er det hye krav om vre fleksibel og trre "prve noe nytt." S lenge vi evaluerer, s kan vi prve.

Forskere anslr at nrmere 80 000 norske barn og unge mellom tre og 18 r har en psykisk lidelse. Rundt 200 000 barn og unge sliter med psykiskevansker i flge rapporten "psykiske lidelser i Norge- i et folkehelseperspektiv." I tillegg har folkehelseinstituttet kommet frem til at rundt 450 000 barn i Norge tilhrer familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol. De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon, og vi vet ogs at dette kan vre med p pvirke den fysiske helsen. Mange psykiske lidelser vil nemlig ogs fre til at barnet ikke nr sitt mulige utviklingsniv rent fysisk ved atbarnet f.eks. ikketr delta, vegrer seg for prve nye aktiviteter, ikke lenger flermestring, og atmiljet rundt- hovedsaklig de andre barna- etterhvert kanskjeslutter invitere de med i lek.

Hva br vi gjre, og hvordan kan vi forebygge?

Det finnes mange ulike etater og hjelpeinstanser, og alle tar de for seg forskjellige sider av situasjonen til disse barna og deres foreldre. Barnet er kanskje under oppflging av PP-tjenesten, BUP eller en privat lege/psykolog. Foreldrene er for eksempel i rdgivningsmter, under oppflging av barnevernet, har tiltak fra NAV eller samarbeider med familiekontoret.Det samarbeides endel, men det jobbes ogs mye p kryss og tvers. Felles for alle disse barna, enten de er prrende eller utsatt selv, er at de lider. MIljfaktorer er avgjrende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles, ved at de virker som utlsende faktorer p en allerede eksisterende srbarhet.

Hvilket milj vet vi at alle disse barna er en del av?

Selv om de har forskjellige familier, er det et sted som skal vre tilnrmet likt ,og som skal vre stttende og utviklende p en positiv mte forallebarn

Det er skolen.

Den obligatoriske grunnskolen br vre en grunnmur for barn i Norge, og m ta strre del i arbeidet for barns fysiske og psykiske helse. Mobbing har vrt et omdiskutert tema de siste ukene, meningene er mange, og det har ogs kommet uttalelser og tiltak fra regjeringen. Det siste p planen er at det skal vre strre rom for flytte de som mobber over til en annen skole. Vil dette lse problemet med mobbing i dagens skolegrder?

( barnetegning av "nr det gjr vondt inni meg")


Foreldre og lrere.

Begge disse har en sentral rolle i barns fysiske og psykiske helse. De fleste vil si at familienutspiller den strste rollen og at ansvaret ligger der. Det er jeg enig i, men ikke glem at dette er bde p godt og vondt. Nr rundt 450 000 barntilhrer familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol, s kan vi ikke lene oss tilbake og anta at alle foreldre har en positiv rolle ovenfor egne barn.

Elever med psykiske vansker utfordrer relasjonen til lreren mer enn andre. Dette gjelder ikke bare elever med utagerende atferd, men i enda strre grad elever med vansker som angst og depresjon. Disse elevene fr trolig for lite sttte i skolen, samtidig som de i srlig grad trenger bli sett og fle seg trygge.Helsefremmende skoler har stor betydning for barn og unges psykiske helse. De kjennetegnes ved et milj der elevene ikke blir mobbet, der de er en del av et fellesskap med jevnaldrende og der de opplever mestre skolearbeidet.( "P rett vei"Meld. St. 20 (2012-2013)

Dette Erna, dette er "alle andre ting" du sier vi ikke skal fokusere p.

Fra vre mennesker og elever, er barna vre i ferd med bli tall og statistikker i skjemaer og tester. Dette kan vi ikke skylde p lrerne for, ihvertfall ikke p kompetansenivet deres. Dette skyldes for lav tetthet av gode voksne rollemodeller- for f tilstedevrende lrere som er gode p et helhetlig menneskesyn. Det skyldes at vi ikke har fokusert nok p den fysiske og psykiske helsen til barna i dagens grunnskole som et absolutt krav fr man begynner mle hva de kan og ikke kan.

Jeg har ikke glemt at jeg skrev jeg var lsningsorientert. Mitt forslag Erna, er f en tettere og bredere kompetanse inn i dagens "smskole,"alts 1-4.trinn. Selv gikk jeg nettopp fra vre frskolelrer til bli barnehagelrer. Det kan alts gjres, en ny type lrere kan lages.



Helselreren.

Allerede frste dag i 1.klasse skal barna ha 2 lrere, hver dag. Den ene lreren er en faglrer, med hovedansvaret for undervisning, realfagene og det som anses som "skolsk." Den andre, den nye, det er helselreren. Helselreren har hovedansvaret for elevenes fysiske og psykiske helse, lringsmiljet og samspillet mellom elevene. Disse to lrerne, som samarbeider og begge er knyttet opp mot en klasse, har ulike stillingsbeskrivelse og helt klare ansvarsomrdet. Helselreren deltar ikke i all undervisning, men er deltagende i alle friminutter. Helselreren m vre aktiv med barna, og opererer med "flytsonemodellen" istedenfor kartlegge og sammenligne barna med andre. Helselreren har ogs ansvaret for tilrettelegge og bruke andre arbeidsmetoder enn den klassiske innlringen. Helselreren lrer barn realfag gjennom fysisk aktivitet og aktiv deltagelse.Helselreren lar barna lre, leke og bli gode i fag uten sitte p en stol hver dag i 10 r. Elever med psykiske vansker og lidelser, som alts utfordrer relasjonen til lreren mer enn andre og i srlig grad trenger bli sett og fle seg tryggefr fordoblet muligheten til bli sett og fle seg trygge.

Den frste tanken som slr deg, antar jeg er;dette blir for dyrt. Jeg tror kanskje det blir dyrere la vre. Vi vet at det effektiviseres i omtrent alle sektorer som jobber med barn, noe som i praksis betyr mindre penger- og frre mennesker. Etter at jeg gikk hardt ut mot bruken av effektivisering-begrepet, og nrmest krevde at det ble erstattet med rasjonalisering, har det dukket opp en ny formulering. Det siste innenfor formuleringer for hvordan man sparer inn penger ved kutte ned p omsorgspersoner i barns utdanningslp er " kna deigen litt bedre." Hvis det er denne metaforen vi n bruker istedenfor begrepet effektivisering, s kan jeg godt tilpasse meg det. I sfall er mitt forslag snn her: Sett deigen p nytt, Erna!

Eller dere kan fortsette bakingen, "kna deigen litt bedre" og sette den til HEVING.

Ps. dere er tomme for gjr.

- Eivor



11 kommentarer
Kontaktlrer for 30

Kontaktlrer for 30

Du m rette til "opptil 30 elever"..

Kontaktlrer for 30: Takk! Trodde det var 28 som var maks, og at man prvde praktisere med 22-24. Men det var visst opphevet. Fritt frem der alts. Men det skal selvflgelig ikke g utover noen, verken barn eller lrere! .... :/

Flott inlegg!

Frre elever per lrer er det eneste som garantert vil gi resultater her. Enkel matematikk sier da at man m ha flere lrere.

Du treffer spikeren MIDT p hodet med "Ola p 9 r som har ventet 17 minutter p f hjelp i timen".

Hilde Andersen

Hilde Andersen

Godt skrevet og s sant. Er s enig i det du skriver. Synd at ikke alle skjnner det!

Ser for meg at en "helselrer" uten dyp innsikt i medmennesker og en raus holdning til de ulike hjem og ulike mter vise varme p kan bli en like stor fare som hjelp.Foreldre med alkoholproblemer er ofte skjult, foreldre med kartlagte psykiske problemer er ofte allerede i systemet fordi de er s syke at ting har falt helt utenfor, ELLER fordi de er s ressurssterke at de har skt hjelp og faktisk er sterkere og har dypere selvinnsikt en de som ikke er i noe system.

Hei. Det er desverre snn at skolen og lrere er snakket ned og ned de siste 15 rene, bde av politikere og foresatte. i tillegg har opp til 30 % av lrerrsverkene forsvunnet i samme periode. S det er nok her som andre steder - du fr det du betaler for!

God berdring til Erna og Co!

Minner dessverre om en slags filosofi som ogs merkes i arbeidslivet. Alt skal tallfestes, og mennesket mles bare i effektivitet. Hper bde politikere og ledere "tr" st imot kravet om mlbarhet p denne, som jeg mener, umenneskelige mten. La mennesker vre mennesker, ogs skolebarna vre:) alle er forskjellige! Mlet er takle livet nr man blir voksen som best man kan, ikke tilfredsstille en statistikk som i hvert fall ikke mler MESTRING!

Ved Hgskolen i Oslo hadde lrerne hy kompetanse, ved bioingenirlinja. Hgskolen i Oslo = Hgskolen i Oslo og akershus.

Men de hadde ikke lrer-kompetanse. Kun forskeransatte som i tillegg til forskningen skulle bruke en tid til vre lrere.....

Administrasjonen, stttet alle feilene lrerne gjorde, og en elev som trengte ekstra hjelp, kastet de til slutt ut fordi han kritiserte dem....

Politiet? Helt greit. Tapt flere hundre tusen p 2 1/2 rs tapt utdanning....

Les gjerne om det i mitt kompendie p min hjemmeside...

Takk for et godt blogginnlegg! Du har mange gode betraktninger og forslag til lsning, og dersom lrere hadde blitt hrt og tatt med p rd tror jeg at vi hadde ftt mange andre gode forslag ogs. Jeg tror imidlertid at s lenge det ikke remerkes midler til skolen vil det skje fint lite av de hye tankene til Erna&Co. Grunnen til det er at KS sitter som en propp i systemet.Hver eneste r kuttes det i skolebudsjettene i min kommune, og man kan jo ikke lage god skole av ingenting. Lrere som prver si fra blir ofte anklaget for vre sutrere. Lrere kan jo ikke klage p egen arbeidssituasjon - de har jo s lange ferier....N ser det ut til at andre enn lrere begynner peke p det lrerne har prvd si fra om i mange r allerede. Det er ikke noe rart at rekrutteringen til yrket er drlig, og at dem som er utdannet flykter nr lrere snakkes ned over alt.

Fabelaktig godt skrevet, du har truffet mye av det som ikke fungerer i skolen! Forslaget er ogs godt, i utgangspunktet, det er bare ett bittelite "men...": De aller, aller fleste some er opptatt av god fysisk helse er langt under gjennomsnittlig empatiske, og har generelt drlig kompetanse p psykisk helse...

Skriv en ny kommentar