hits

Norge- verdens kjipeste land.

06.12.2013 - 16:47 8 kommentarer

 

   Sosiale medier flyter over av bilder, minneord og hyllester i dag.

 - Nelson Mandela- vår tids største leder, skriver Jens Stoltenberg i sitt minneord.

 - Han fikk oss også til å forstå at vi kan endre verden, at vi kan endre verden ved å endre holdninger, ved å endre oppfatninger, sier Aung Sang Suu Kyi i sitt minneord.

Dette til sammen gjør at han ble den folkehelten han var- og fortsatt er.


   

  Tilbake til Norge, og hverdagen.  Akkurat i dag er vi opptatt av det samme som Nelson Mandela var, og vi roper høyt om hvor viktig hans bidrag på så mange områder var for, ja, for hele verden.Vi hyller han for at han aldri ga opp, for at han beholdt roen, for at han lyttet, for at han evnet å få med seg folket i kampen, og for at han var et menneske av høyeste rang i et medmenneskelighets-perspektiv. 

For noen dager siden var vi ikke like opptatt av dette. Nei, da fløt det over i sosiale medier med mennesker som mente det var «høl i huet at romfolket, narkomane og annet pakk» skulle få gratis mat, etter å ha stått i kø i timevis foran fattighuset. DE kommer hit (altså til Norge) og tar VÅRE penger. Dette har vært tendenser i samfunnet de siste årene. Mange har delt inn i «vi og de.»  Og vi er kjipe!

Ikke bare er vi kjipe, vi har det kjipt. Herregud så latterlig det er at noen skal komme hit og bare FÅ penger fra oss, snylte på VÅRT velferdssamfunn mens «våre egne barn» går på skoler som ser falleferdige ut. Og nå har vi plutselig ikke råd til å gi ut gratis frukt til skolebarna heller.


I et kommentarfelt under en sak om fattighuset bruker hele 9 stykker «Norge, verdens rikeste land» som en formulering. Og ja, vi er et rikt land.

Rikt på penger, men ekstremt fattig på medmenneskelighet.

For alle de dagene hvor ikke det mest bevisste mennesket vi har sett i nyere tid dør, ja da er vi ganske kjipe. Jeg vil påstå at Norge er i ferd med å utvikle en kollektiv bevissthet som styres av  det jeg kaller et negativt ego. Og for å motsi meg selv litt, så kan dette umulig være bevissthet.

Det er en del spørsmål man må ta stilling til i livet, et av de det viktigste er: Vil du ha det bra?

Et fåtall er såpass bevisste at de klarer å svare et ærlig «jeg vet ikke helt, jeg vet ikke når jeg har det bra,» mens resten mest sannsynligvis slenger ut et tydelig «ja.»

Da er det merkelig at vi gjør så utrolig lite for å ha det bra. Egoet vårt elsker å ha rett, og jo mer rett det har, jo bedre føler egoet seg.  Vi klager, vi syter, og vi mener vi fortjener så himla mye mer ann andre. Når vi gjør dette, er det kritiske punktet hvilke tilbakemeldinger vi får.  Hvis du er omgitt av mennesker som mener det samme som deg, som bekrefter din rett til å klage, syte og fortjene mer- ja, da blåser egoet seg opp og nikker med. Helt ukritisk jatter mange med, og lar andres ego fylle av negative tanker og mønstre. Det forveksles ofte med å være snill og støttende, siden man tror man er det ved å være enig. Man må jo støtte opp om det venner og kollegaer sier!?  Tankekorset er at ved å fylle opp et allerede negativt ego, så bidrar du også til å lage din egen hverdag like kjip. Du forer de negative egoene rundt deg. Det er alltid noen annens feil, alltid noen andre som har gjort noe vi ikke tåler.

Stopp opp og tenk litt på hva DU har gjort i denne situasjonen. Hva har du gjort for at dette skal bli bra? Livet handler om valg. En stor del av tiden handler det om valg du ikke registrerer at du tar, som f.eks å ta på deg vinterjakka istedenfor skinnjakka på morran, å løpe for å rekke bussen istedenfor å vente på neste, å legge deg klokka 22 istedenfor 23. Svært lite er bevisst, til tross for at det er de valgene vi tar med bevissthet som fører til store endringer, og som gjerne beskrives som «det viktigste jeg har gjort for meg selv.»

 

 Egoet vil uansett styre mennesket, men uten å fokusere på det selv vil man ikke klare å  gjenkjenne egne tanke- og handlingsmønstres påvirkning på seg selv og omverdenen. Vi går på autopilot, plukker opp meninger her og der og gjør de til våre egne, følger strømmen, tenker på oss selv, og har aldri før slitt så mye psykisk. Også har vi blitt så kjipe at vi ofte skylder på alle andre.

Psykoterapiforsker Bruce Wampold, har kommet frem til at kun 13 prosent av endring som skjer med mennesker som går i terapi, kan tilskrives selve terapien. Resten tilskrives egenskaper hos klienten eller faktorer utenfor terapirommet- altså vår egen bevissthet og menneskene rundt oss.

Det antas at psykiske lidelser vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelasting i vestlige land i 2020. Og vi vet allerede at miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles, ved at de virker som utløsende faktorer på den eksisterende sårbarheten. Inne på regjeringen.no kan vi lese at «felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre.»

Jeg vil gjerne snu på dette og si at felles for alle som har det kjipt og sliter, er at de har et tankemønster, styres av følelser, har en atferd, og er omgitt av mennesker med en væremåte som bidrar til å forsterke et negativt ego og dermed ledes inn i en psykisk lidelse- gjerne med en diagnose. Når diagnosen er satt, har egoet fått bekreftet det som lenge har kvernet rundt.

La meg poengtere at jeg vet gener også spiller en rolle, og at jeg ikke sikter til de som sliter med traumer og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Jeg sikter til hverdags- og periodesliterne.

Hvorfor ble Nelson Mandela et så stort forbilde for så mange?  Jo, han mestret det  mange av oss ikke klarer. Han hadde en ekstremt høy grad av bevissthet, og tok aktive valg for å bedre egen og andres hverdag.

Hvorfor har vi det så kjipt? Hvorfor er vi gått inn i en spiral hvor vi fyller hverdagen med materialisme istedenfor å jobbe med hva som virkelig gjør at vi har det bra? Hva får mennesker til å mene at narkomane ikke skal få gratis mat, men at visse andre fortjener det?



Den eneste jeg kjenner som er like glad og positiv som meg selv, er min bestevenninne. Dette er neppe tilfeldig.

 Du må velge hvem du omgås, og være bevisst på hva de tilfører deg og din hverdag.  Noen er heldige, og har  tilfeldigvis mennesker rundt seg som bygger opp istedenfor å bekrefte alt det kjipe. Det er disse menneskene du husker, det er disse som setter spor. Du husker følelsen de gav deg.  Nelson Mandela er vår tids største sporsetter sånn sett, han har mange steder  skapt en kollektiv bevissthet som har ført til en bedre hverdag for utrolig mange. Han har gitt folk en følelse de vil ha, som er positiv. Nelson Mandela`s valg har ikke handlet om hvilken jakke han skal ha på seg, hans valg har handlet om verdigrunnlag for å kunne leve sammen i godhet.

Glem religion, glem rase og opprinnelse, glem ditt eget egos behov for å bekrefte at DU har det kjipt og at du og dine fortjener mye mer enn alle andre. Det vi bør snakke om er ikke hvem som skal få støtte fra statskassen Norge, eller hvilke mennesker vi vil sende ut av landet, og hvem som fortjener gratis mat. Vi må legge det ned, eller opp om du vil, på et nivå hvor vi tenker ut ifra mennesker som mennesker.

 Her er  noe av det vi må snakke om, og det du må bli bevisst på:

-Syns jeg at mennesker som trenger mat så mye at de er villige til å stille seg i kø bør få mat?

- Syns jeg at mennesker bør få hjelp?

- Hva kan jeg selv gjøre for å ha det bra?

-Hva slags menneske er jeg, forer jeg andre med positivitet og utviklingsmuligheter, eller bekrefter jeg negative egoer og hyller deres meninger og slutter meg til deres flokk? Hva gjør jeg for at andre har det bra?

Ja, jeg vet dette kan høres ut som en utopi. Mange kommer til å forkaste det som nettopp det, men husk at motstykket til utopi ikke er å fortsette i samme spor. Det finnes grader av det meste. Og kom igjen, etter å ha lest dette er det er få av dere som kommer til å gå inn i dere selv og erkjenne at dere til tider er kjipe, både med dere selv og omgivelsen. Dere kommer fortsatt til å fore deres ego med at dere har rett, og dere har det fortsatt kjipt.

Norge, i et medmenneskelig perspektiv, er et kjipt land. Altfor mange er ikke bevisst sin egen rolle, og sitt eget ansvar.Du må velge hvordan du vil ha det, deretter må du gjøre det du trenger for å få det slik.  Det er mye vanskeligere enn å sitte i sofaen og jatte med. Men siden så utrolig mange av dere i dag elsker Nelson Mandela og alt han gjorde- og sto for, så har jeg et ørlite håp om at i hvert fall noen av dere kan bidra til å gjøre landet vårt, og verden mindre kjip. 

Jeg sier ikke at det er hver enkelts ansvar å komme seg ut av negativiteten, det er kollektivt. De positive egoene må bidra like mye som de negative for å øke bevisstheten vår som samfunn. Det å  være snill, å hjelpe andre, å være positiv og glad handler også om å fore sitt eget ego.

Du må velge, jobbe bevisst og bestemme hvilken rolle DU vil ha i hvordan vi ikke skal ende opp som verdens kjipeste land.  

Hvil i fred, Nelson Mandela.

 

- Eivor

8 kommentarer

Marte

06.12.2013 kl.19:46

Noe jeg sier ganske ofte er at " det hjelper ikke å ha det bra hvis man ikke er klar over det" og det tenker jeg nesten hver dag jeg logger meg inn på FB og leser mine bekjentes statusoppdateringer. I Norge er det kult å være kritisk. Det er kult å være i mot strømmen. Men hvor kult er det egentlig når du oppdager at det er du som er strømmen. Det er den jævla sytinga som ER strømmen. Jeg er glad som en laks nesten hele tiden og da regner folk med at jeg sikkert er dum. For hvor smart kan du være hvis du ikke har det kjipt? Jeg tenker motsatt. Det er veldig lett å ha det kjipt. Folk tror de virker smartere hvis de klarer å påpeke det kjipe. Men jeg mener tvert i mot. Er du smart , så tør du å vise at du har det bra. Er du smart, så vet du å sette pris på det du har. For hvor jævla kjipt har vi det egentlig?

Det nytter ikke å sammenligne med andre steder i verden hvor de ikke har de grunnleggende tingene på plass som hus og mat på bordet. Jeg har lov til å ha en dårlig dag selv om barn sulter i Afrika eller lever i krig i midt-østen.

MEN jeg siterer Vigdis Hjorth som delte et visdomsord om at alt for mange bor i kjelleren hos seg selv. Hva med å gå opp i andre etasje, titte ut av vinduet og ta stilling til hva din rolle i verdensbildet er? Hva har JEG gjort for at ting skal bli bedre? Hva er min rolle i det hele? Og da vil ikke mitt svar være at "det var JEG som var en av de som ikke ville dele med de andre, det var JEG som satt i kjelleren hos meg selv og ventet på at livet skulle bli bra, uten i det hele tatt å tenke på hva som var bra, eller nok"

Syt i vei folkens, jeg smiler uansett :)

magnus benum

06.12.2013 kl.20:25

Dette var jækla godt skrevet! Og så sant. Deler den jeg :)

nysombonusmamma

06.12.2013 kl.21:40

Hvordan i alle dager klarer man å skrive en kommentar til det innlegget der? Du tar ting så veldig på kornet, og du klarer å sette ord på ting jeg selv har tenkt mye på det siste halvåret. Hvordan utgjøre en forskjell? Hva skal til for at man faktisk får gjort noe positivt her i vårt land? Hvorfor må folk alltid tenke så negativt? Og ikke minst, har du lagt merke til hvor lett det positive smitter over på folk? Det er selvfølgelig ikke alle som biter på den positive linja og som man klarer å smitte med positivitet. Noen vil alltid forbli negative, men det er som du sier, det er ett valg man tar. Problemer er at når man først kommer inn i en negativ strøm, så drar man fortere med seg folk. Og vi er egoistiske i Norge. Jeg innrømmer lett at jeg er altfor egoistisk selv også. Det er mitt liv, og derfor vil jeg at jeg skal ha det bra. Hvordan alle andre har det er ikke alltid like viktig. Med mindre det er snakk om barn, for de fortjener ikke noe annet enn å ha det bra. Jeg tror at "slik man sår, høster man", og det er jo egentlig det du på mange måter skriver her.

Nei, jeg likte det jeg leste. Det fikk meg til å tenke... Men mitt store spørsmål er; hvis man skal utrette noe her i verden, her i vårt land, hvor i alle dager og hvordan starter man??

Evan Almighty

07.12.2013 kl.09:40

Jeg antar at du er en sosialist? "Hvis du ikke er sosialist når du er 20 har du ingen hjerte. Hvis du ikke er kapitalist når du er 30 har du ingen hjerne".

Anne M

07.12.2013 kl.16:06

Dette var som musikk i mine ører!! Utrolig bra skrevet, og jeg er SÅ enig! Har en blogg selv hvor jeg tar opp slike temaer..Men jeg er ikke i nærheten av å være så flink som deg! Stå på! Det er nettopp dette Norge trenger for å komme ut av denne onde syklusen!

Marte

11.12.2013 kl.11:04

Medmenneskelighet har jeg masse av, men ikke til rom-folket, som stjeler, snylter på staten og rett og slett holder på med så mye dritt og møkk at jeg ikke liker å tenke på dem engang.

Tiggere, som mannen som pleier å sitte utenfor Saga kino, kan jeg godt hjelpe. De som derimot prøver å rane meg imens jeg hjelper dem? Nei takk, kom dere vekk.

Det du snakker om her handler ikke om medmenneskelighet, snarere det å vegre seg for å hjelpe kriminelle.

Mette

26.01.2014 kl.22:12

Har lest gjennom flere av innleggene dine nå i kveld, skulle selvfølgelig lagt meg klokka 22, men det blir vel 23 i stedet for, he he he. Synes du skriver veldig godt og tar opp veldig mange fine temaer. Jobber selv i montessoribarnehage og er assistent. Elsker jobben min. Virker som du også gjøre et, og måten du snakker om barn på får meg til å tenke at du antakelig vis er veldig, veldig flink til det du gjør også. Takk for fin lesning, jeg følger deg videre.

Hilsen Mette

Eivor Evenrud

26.01.2014 kl.22:17

Mette: Takk, så hyggelig å høre. Jeg er veldig glad i montessori-pedagogikken, og henter mye fra "dere." Og ja, jeg elsker jobben min. Men er ikke veldig glad i andre som forteller meg hvordan jeg best kan gjøre den.

Ha en god natt etterhvert:)

Skriv en ny kommentar