hits

pent brev til fire ministere


Fra venstre: Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen, Helse- og omsorgsminister Bent Hie, Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Tverrfaglig samarbeid for barnas beste

Vi vet i dag at premissene for et godt liv legges tidlig. Vi mener det derfor er ndvendig at samarbeidet omkring barn og unges fysiske og psykiske helse fungerer optimalt, s tidlig som mulig. Ikke alle voksne vet nok om hvor viktig barns oppvekst er for barnets liv videre. Noen av disse er, eller skal selv bli, omsorgspersoner. Vi gjr oss erfaringer daglig som sier oss at barnets beste ogs er til samfunnets beste. Omfattende forskning, sammen med barn og unges egne fortellinger bekrefter dette.

Ml og visjoner

Vi er langt fra ml kan vi lese i kunnskapsministerens kronikk (Aftenposten 01.11) om frafallet i den videregende skolen. Han avslutter der vi begynner: Som for ham er ogs vr visjon at hver seksring som tropper opp til frste skoledag skal f oppfylt den vakreste drmmen vi har i vrt samfunn, drmmen om at enhver skal f utnytte sine evner og talenter, uavhengig av konomi og bakgrunn.

Vi nsker i tillegg at seksringene, p sin frste skoledag, allerede er godt kjent med bde evner og talenter de innehar - fordi de helt fra livets begynnelse har vrt omgitt av en familie og et nettverk som har prioritert utviklingen deres. Slik er det ikke for alle.

Sammen kan vi hjelpe flere

Vi som skriver dette er representanter fra ulike faggrupper, som alle er i kontakt med ett eller flere av barneomsorgens mange aspekter. Vi er forskere, praktikere og studenter. Noen av oss arbeider forebyggende, for eksempel med foreldreveiledning og et helseperspektiv, noen av oss som deltakere i barnets utdanningslp, og andre igjen med begrepsfeste og bearbeide senskader. De fleste av oss befinner seg daglig i direkte kontakt med barnet, omsorgspersonene og deres behov - fordi vi mter det ufdte barnet, foreldrene og barnet p legekontroller, p helsestasjonen, hos tannlegen, i barnehagen, eller p kontoret. Sammen kan vi bidra til lfte barnets rettigheter i enda strre grad.

Forebygging og kunnskap om risiko

Manglende kunnskap og svak omsorgsevne hos foreldre kan gi barnet skader i et livslangt perspektiv. Da er det ogs godt vite at et vet ye ser hvor viktig det er benytte sin kunnskap og kompetanse p et tidlig stadium, nemlig allerede i mtet med foreldrene og det ufdte barnet. Hy faglig personalkompetanse, og stttende tverrfaglig samhandling, vil dermed fungere som et sikkerhetsnett for familier som trenger veiledning inn i en oppbyggende foreldrerolle.

Danning - i et generasjonsperspektiv

Ofte er det ikke s mye som skal til for finne det riktige sporet. Omsorgssvikt finnes i mange nyanser, og det er heldigvis slik at de frreste nsker sine barn vondt. Det kan for eksempel vre vanskelig se andres behov, om man aldri har lrt lytte og ta hensyn til egne. Dersom omsorgspersoner selv har vokst opp i familier med skadelige samspillsmnstre, er det ogs disse mnstrene de lettest tar med seg videre. Dette fordi vi dannes i samhandling med andre, inn i ulike familiekulturer, og vre relasjonserfaringer former oss. Nr det kommer til de groveste overgrepene, ser vi at de ofte nettopp bekrefter utsagnet om at barndommen varer i generasjoner, og at vold avler vold.

Barnehagen kan kompensere og komplettere

Tilnrmet full barnehagedekning legger til rette for tidlig intervensjon. Barnehagene kan i mye strre grad enn i dag fungere bde kompletterende og kompenserende, dersom barnehagelrere gis mulighet til opparbeide seg denne kunnskapen og kompetansen gjennom utdanningslpet. Dette er kunnskap som m lres og erfares over tid. Dersom dette blir en del av fagplanen allerede fra frste ret i alle aktuelle bachelorutdanninger, vil ogs det styrke fremtidig tverrfaglig samarbeid.

Vi ser det ikke fr vi tror det

Jo mer vi kan og vet om barns behov for tilknytning og sunne relasjonserfaringer, om barns fysiske og psykiske helse og hva den kan fortelle oss, jo lettere er det bidra med den ndvendige hjelpen s tidlig som mulig. Nr det gjelder kunnskap om hverandres kompetanse og yrkesmessige forpliktelser, er dette ogs viktig, da det gjr det lettere forst og akseptere de avgjrelsene som tas i mtet med barna og familiene. Vi kan samarbeide bedre om barnets beste nr alle parter beveger seg p trygg og kompetent grunn. Og vi vet at barn eller familiemnstre som vekker bekymring krever samhandling - idligst mulig.

Fra drm til forpliktelse og ml

I dag er det slik at forskning og kunnskap hjelper fagpersoner med sette ord og begreper p det enkelte vil kalle en drlig mageflelse. Vi kan ikke lenger sitte p all denne kunnskapen, nr vi vet at den i s stor grad kan bidra til oppfylle den vakreste drmmen. Som jo heller ikke er kun en drm -men en forpliktelse vi vi alle har - overfor barnet.

Vre anbefalinger for styrke det tverrfaglige samarbeidet er:

- Kunnskap om tverrfaglig samarbeid m inn p fagplanen fra frste studier i samtlige grunnutdanninger.

- Nrliggende profesjonsutdanninger som barnehagelrer- barnevern- og sosionomutdanningen br samarbeide om et felles teoretisk grunnlag siste studier (inkluderer ogs kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep).

- Profesjonsrelaterte dokumenter m i strst mulig grad inkludere hverandres faguttrykk, for slik legge til rette for dypere forstelse av kompleksiteten i de profesjonelles omsorgsforpliktelse.

- 50 % av de ansatte i barnehagen m ha utdanning som barnehagelrere. Videre br det etterstrebes at vrige 25 % br ha annen pedagogisk utdanning, fortrinnsvis som barnevernspedagog.

- Jordmdre og helsesstre m gjennom sin utdanning f kunnskap om vold og overgrep. Det m satses p tilbud til spesielt utsatte mdre.

- Helsestasjonen m bevilges ressurser til styrket bemanning og implementering av ny kunnskap.

- Akutt-, utrednings- og familiesentre m f prioritet, og det m legges vekt p riktig og tverrfaglig kompetanse

- Barn, mdre og fedre som har vrt utsatt for vold m gis et bredere tilfang av konkrete hjelpetilbud.

- Barnevernet br bevilges ressurser til benytte tillitspersoner. Barnevernet m styrkes p alle niver.

- Barnevernets arbeid krever kultursensitivitet. Nr barn plasseres m ikke deres kulturelle bakgrunn ignoreres.

- Fosterforeldre og -ssken m f ndvendig sttte og veiledning.

- Tannhelsetjenesten m styrkes.

- Tannhelsetjenesten, som er fylkeskommunalt organisert, m implementeres i de interkommunale samarbeidsorgan som gjelder barn og unge.

- Helsestasjonen og tannhelsetjenesten m ha tett samarbeid.

- Samarbeidet mellom barneavdelinger p sykehus, barnehabilitering og tannhelsetjenesten m styrkes.

- Vi anbefaler en generell styrking av det lovbestemte tilbudet som omhandler barneansvarlige.

Med vennlig hilsen,

Kari Killn

Forsker emerita

Anne Rnneberg

Klinikksjef og spesialist i pedodonti/universitetslektor UiO

Nina Misvr

Frstelektor ved HiOA og helsesster

Krister Mostrm

Fastlege, spesialist i allmennmedisin og ansvarlig lege p Aline barnevernsenter

Helene Hjelbak

Psykolog, Barne- og familieetaten

Morten Solheim

Hgskolelektor i pedagogikk ved Hgskolen i Oslo og Akershus

Ruzzel Abueg

Leder i Landsforeningen for barnevernsbarn

Frode Fredriksen

Prosjektleder for prosjektet seksuell helse og trakassering

Guri Waalen Borch

Sosialkonsulent

Eivor Evenrud

Pedagogisk leder og skribent

Sonia Muoz Llort

Spesialpedagog og masterstudent i rehabilitering og habilitering.

Ingerid Sofie Oppedal

Lrer og masterstudent i undervisningsvitenskap med pedagogikk

Anne-Christine Eriksen

Faglrer i helse- og sosialfag og masterstudent i helse og empowerment

Maarten Fuglaamoen

Frskolelrerstudent

Lene Chatrin Hansen

Frskolelrer og skribent

n kommentar

Ekstremt enig med mye i dette innlegget, men kunne det vrt en id ha med dette ogs:

Gratis tilbud om "foreldrekurs" til gravide. Hvor de kan f vite hva foreldrerollen gr ut p, hva omsorgssvikt er og andre relevante begreper for fremme barnas rettigheter.

Mer forskning p ungdommer som sliter psykisk med spiseforstyrrelsker, depresjoner osv. slik at de kan f et bedre tilbud hos barnevernet, vertsfamilier, psykologer osv. Hva har de manglet(evt. ftt for mye av) som barn som har frt til disse psykiskelidelsene?

Rekruttering og skape interesse for ungdommer/barn(som ogs kan gi dem et ml g etter) til ta en god utdannelse innenfor barnepsykologi slik at de kan ha det gy under utdannelsen. Da lrer man mer. Og f flere faglrte og dyktige personer innenfor barnehager, barnevernet osv.

Istedet for bruke 90 millioner kroner p slottsplassen s burde vi heller tenke p dagens barn og ungdom fordi det er disse som skal bli foreldre til neste generasjon. Evt. kunne vi hatt en tv-aksjon og/eller innsamling av penger til barnevernet.

Skriv en ny kommentar