hits

"Men hvor skal jeg sove i natt?"

Det er frste uken min i ny jobb. Jeg er 19 r gammel,jobber i barnehage og har seinvakt denne dagen. Seinvakten er ferdig klokka fem, men da klokka blir fem denne dagen er det et barn igjen. Gutten er ikke blitt hentet, og jeg fr ikke svar p noen av de 4 tlf.nr som er oppgitt p barnets kontaktinfo. Rett fr klokka blir tte ser gutten p meg og sier " Det er nesten natta ute n." Jeg er ikke alene med barnet lenger, det har kommet voksne fra andre instanser inn i bildet. De prver berolige gutten med at det ikke alltid er natta selv om det er mrkt ute, og kjrer p med andre pedagogiske "triks." Barnet begynner grte, og snur seg mot meg mens han sier:

"Jeg vet det er natta, det gjr ikke noe det. Men....hvor skal jeg sove i natt?"

Videre kan barnet fortelle at han ofte sover i en bil, og innimellom hos noen mennesker han ikke husker navnet p. Han klarer ikke svare p om han har egen seng, han ender opp med og si at han ikke vet.



Det er helt tilfeldig at dette barnet til slutt fanges opp. Barnet har gtt i barnehagen i 4 r, og det har aldri vrt sendt inn en bekymringsmelding eller vrt kontakt med andre instanser. Men etter at foreldreneikke henter han i barnehagen denne dagen, starter praten. jodaaaa, de har jo alle tenkt at det var "noe." Og de har ofte trodd at det var noe som ikke stemte helt hjemme der. Neeeei, de er ikke srlig overrasket over at det var noe i den familien som barnevernet burde ta tak i .Ingen stopper opp og spr hvorfor de ikke har gjort noe. Nr det frst skjer noe, s skjer det mye. Men det skjer jo altfor sent, og p helt feil grunnlag.

Barn er prisgitt de voksne de mter.

Utenom familien, s er det de ansatte i barnehagen som representerer en stor delav voksenkontakten til mange barn som vokser opp i dagens samfunn.

"Tallene er doblet. Det tyder p at vi har blitt tryggere p oss selv, og at vi er blitt flinkere til fange opp enkeltbarnet i store grupper." Slik ble tallene for antall bekymringsmeldinger fra barnehagen til barnevernet omtalt p et mte jeg var p i hst.

Hvilke tall? Er det s positivt som det hres ut?

En ting er jo at det aldri vil vre noe positivt forbundet med at et barn lever under forhold som gjr at det m sendes en bekymringsmelding til barnevernet. Den andre, og mrkere delen ved det, er at hvis man gr grundigere gjennom tallene s ser man raskt at alt tyder p at det fortsatt er utrolig mange barn som lever i en hverdag som ikke kan forenes med prinsippet om barnets beste. I lovverketframstr barnets bestesom en overordnet grunnverdi. Dette er ogs i samsvar med FN-konvensjonen om barns rettigheter.

De faktiske, og antageligvis kritisk lave tallene som skjuler seg bak denne "doblingen" er skremmende. Joda, ilpet av de fem siste rene s har antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barnevernet, som omhandler barn mellom null og fem r, blitt doblet - fra 645 saker i 2008 til 1305 i 2012. (SSB) Men hvis tallene presenteres p en litt annen mte, hres det ikke like fint ut.

579 av disse sakene som ble meldt i 2012 gjelder omsorgssvikt eller mishandling.

Ved utgangen av 2012 var det i overkant av 286 000 barn som gikk i barnehage.tro at det bare var 579 barnehagebarn som ble utsatt for vold eller annen form for omsorgssvikt / mishandling i fjor, er naivt. Det er 0,2 % det. Det er umulig si nyaktig hvor mange barn det gjelder, men det finnes noen f pekepinner p hvor mange barn som utsettes for vold i nre relasjoner.Den ene er Justisdepartementets mlinger. Den frste fant sted i 2003 og den andre ble foretatti 2005.I en tilfeldig valgt uke ble det mlthenvendelser til politiet og det vrige hjelpeapparat i Norge. Hovedfunnenefra underskelsene i bde 2003 og 2005 viste at det ble registrert 1600-2000barn hos ulike instanser i lpet av den aktuelle uken. Disse barna var berrtav vold og trusler fra noen de hadde nre bnd til. Vi har ogs Redd Barnas underskelse fra 2007, hvor vi kan lese at det var tett opp mot 100 000 barn under 15 r som lever med gjentatt vold. I tillegg har vi alle barna som er vitne til vold. Tidligere forskning viser at barn kan lide like mye psykisk av vre vitne til vold som om hvis volden var rettet mot dem selv.

Du vet du har sett de. Du vet du har mtt barn du innerst inne vet at ikke har det s bra hjemme. Hva gjr du?Stine Sofies Stiftelsehar gjennomfrt underskelser p dette, og 83 % av oss sier at vi melder i fra til barnevernet som privatpersoner. Men vi gjr jo ikke det. De fleste av oss tenker nok at "dette tar noen andre seg av. Barnet gr jo sikkert p skole, eller i barnehagen. Noen andre har tatt dette ansvaret." Og det er befriende tenke det. For da slipper du selv.

Privatpersoner har et moralsk ansvar for melde ifra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlige har.Barnehagene har enlovfestet plikttil melde fra til barneverntjenesten nr det ergrunn til tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. I 2012 vurderte alts alle landets barnehageansatte at det bare var579 barn av de 286 000 barnehagebarna dette gjaldt. Utrolig nok har ikke barnehagesektoren ftt srlig mye oppmerksomhet rundt dette.



Jeg er ikke ute etter grave i hva som skjer etter du har meldt til barnevernet. Jeg er heller ikke ute etter gjenfortellinger fra mter med tilfeldige sakkyndige, eller hva du har hrt at skjedde med naboen til kjresten til kusinen din. Barnevernet er underlagt en taushetsplikt som gjr at de ikke kan uttale seg i enkeltsaker. Men det kan de andre involverte partene, og disse historiene kjenner vi alle til. Poenget er at hvis du ikke gjr noe som helst, s gir du ikke barnet en sjanse engang. Og som offentlig ansatt i barnehage s kan du faktisk ikke velge. Duskalgjre noe.. Jeg vil pst at akkurat i det du begynner drfte saken med en annen, s har du beveget deg over i fasen hvor du br gjre mer. Husk at det ergrunn til trosom gjelder.

Selv har jeg aldri meldt en sak som viste seg vre grunnls. Det har i alle sakene vist seg vre verre enn jeg antok. Det er ikke ensbetydende med at jeg har hatt 100 % riktig i mine vurderinger av hva som br meldes eller ikke. Det heller mer mot at terskelen for melde har vrt for hy. De siste ukene har jeg tatt kontakt med 20 av mine tidligere frskolelrer-kollegaer med 2-8 rs arbeidserfaring fra barnehage.17 av disse oppgir at de aldri har meldt en sak til barnevernet. 4 av disse 17 har selv blitt bedt om gi opplysninger til barnevernet etter at noen andre har meldt. Bare 3 stykker har meldt selv.Hvorfor er det s utrolig skummelt melde til barnevernet? Vi vet jo at til og med de verste lederne lar bekymringsmeldinger stoppe opp p sitt eget kontor, slik som i den tragiske Christoffer-saken i 2005. Hvor mange steder blir man bare bedt om ta en ekstra samtale med foreldrene.Det kan jo hende det ordner seg da? Hvem er det du egentlig ivaretar nr du lar vre gjre noe? Jo, det er deg selv. Du er muligens redd for ta feil slik at du selv havner i en ubehagelig situasjon, at du skal gjre noe som forverrer situasjonen, eller at du kommer i en konflikt med foreldrene som du ikke vet hvordan du skal hndtere.



Barn er de mest srbare i samfunnet. De trenger mest, men vet minst om hva de har krav p. De m ha et hjem, og de m ha omsorgspersoner rundt seg medbarnets bestesom grunnleggende verdi. Ingen barn skal grue seg til komme hjem, og alle skal sove trygt. Ingen barn skal behve leve med omsorgssvikt, vold eller overgrep/misbruk. Alle barn skal mte voksne som gjr noe hvis de hargrunn til troat barnet trenger hjelp.

Alle barn m vite hvor de skal sove i natt.

-Eivor

Flg bloggen min her

http://jegvilvite.no/- lr mer om vold og overgrep

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20-%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf.- for deg som jobber i barnehage.

(Saken dette blogginnlegget innledes med er anonymisert og satt sammen i trd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

154 kommentarer

Utrolig bra skrevet!

Godt se noen sette lys p en s viktig sak! Det er en srbar situasjon nr man str ovenfor et valg om ta kontakt med barnevern eller ikke. For mange blir det, dessverre, en for stor terskel skulle g over. Redselen for feildmme, trakke noen p trne, klusse det til osv. Det mange glemmer er at barnevernet er der for hjelpe. De er der for tilrettelegge slik at det blir til det beste for barnet - for fange opp bekymringen og nste opp om det er hold i meldingen som kommer inn. Er man engstelig br man si i fra en gang for mye enn for lite. Barn er srbare vesen, som du sier selv, og det er ikke mye som skal til for 'skade', s heller si i fra en gang for mye enn for lite. Er man frst bekymret er det alltid en grunn!

Hilsen smbarnsmamma

Hei Eivor! :-)

Godt skrevet om en viktig og alvorlig sak!

Avdekking av omsorgssvikt er en av de viktigste investeringene og forebyggende tiltake et samfunn kan gjre.

S www.avdekking.no, der ligger resultater fra masteroppgaven min og Anne-Stine degaard om "Skolen som arena for avdekking av omsorgssvikt". 61,5 % av ansatte i skolen oppgir at de har unnlatt melde bekymringstilfeller i barneverntjenesten.

Mvh Silje Ranes

Tusen takk for ditt innlegg og engasjement!!

Hper alle tar seg tid til lese d!

Jeg fler slik med disse barna du snakker om. Ingen barn velger foreldrene sine, s de br heller ikke betale prisen for det. Det er akkurat denne bitterheten av livet de fr smake, og dessverre i altfor ung alder. It breaks my heart :( Si i fra. St opp for dem som ikke kan si i fra selv!

Hei.

Bra skrevet om et viktig tema. En viktig ting tenke p er ogs at selvom det kan kjennes esktremt melde fra til Barnevernet s betyr ikke det at barnet automatisk blir tatt fra foreldrene sine. Barnevernet har mange forskjelige metoder. Om en familie so sliter med rus fr sttte hjelp til komme seg ut av det og barna fr et bedre hjem med sine biologiske foreldere er jo ingenting bedre en det?

Videre er barnehage og skole de viktigste instanser for melde fra. Men jeg synes at vi andre som slektninger, naboer eller tilfeldige vitner ogs har et sterkt ansvar for beskytte de svakeste. Der synes jeg vi skulle skjerpe oss alle litt.

Utrolig bra skrevet om et veldig viktig tema! Hper du fortsetter melde inn nr du har grunn til tro, slik at enda flere barn fr de rettighetene de skal ha.

Men s fins det den andre siden av saken da, foreldrene som sitter igjen med besksrett under oppsyn til barnet er myndig! Er det noe mor/datter forhold?

Jeg mener ikke stakkars foreldre som tydelig missbruker eller ikke bryr seg om ungene , for de s er at barnet blir tatt bort en mindre ting bekymre seg for , men for foreldre som elsker barna sine over alt p jord, men trr frem feil avogtil.

Jeg kjenner en kvinne som hadde 3 barn , hun er ikke av norsk opprinnelse og har ikke norsk kultur i bagasjen s imotsetning til norske barn kommer ikke dess barna unna s lett som norske barn gjr med alt! Her snakker vi streng disiplin og om barn som vett re mor og far . Disse foreldre er ikke perfekte ingen er det, men med engang barnevernet blir varslet er det for sent, for nr de frst er innblandet har det ikke s mye si hva verken barnet,eller foreldrene vil , da er det barnet eigd av staten og blir en slave til fostersystemet og barnevernsystemet! Barnet m vokse opp med fle seg utsttt i samfunnet for famillie situasjonen er litt "komplisert" vennene skjnner ikke , samfunnet skjnner ikke og alt du vil er feire bursdag, jul og andre hgtider med DIN familie ikke bare den familen staten har gitt deg ! , du er ikke lenger et fritt barn i verdens beste land bo i med trygge og gode familierammer , du er en slave , en brikke i et system som du ikke klarer bryte ut av fr du blir myndig ! 10 poeng til barnevernet for en strlende jobb

Hilsen en av 3 barn som ble splittet fra hverandre og fra foreldrene for at noen ikke likte mten vi ble oppdratt p og mente at en institusjon som barnevernet kunne gjre det bedre! Takk for en strlende barndom , og eit flott grunnlag for videre familiebnd og gode rammer jeg kan ta inn i min famillie nr jeg stifter det !

(den siste delen var i hy grad ironisk)

Barnevernet er siste lsning ikke frste! Det du fronter om at privatpersoner og barnehager m tre si ifra tidligere og oftere er bare tull, for i de fleste ( overhode ikke alle) situasjoner er et barn bevart i sin egen familie bedre for han/hun en komme i barnevernsystemet!

siden vi tar inn SSB s seir de ogs at fosterbarn og barn som vokser opp uten sin egen mor og far er stre sannsynlighet for at de blir kriminelle og opprrske

S bra innlegg men , det fins alltid to sider og jeg vil ikke vre p barnevernet sin side

Dette var hjerteskjrende lesning. Hvordan gikk det med denne gutten? Vet du det? Skulle s gjerne ftt hre at det ordnet seg til slutt, kanskje i et godt fosterhjem.

Mikael - jeg tror alle ser din side av saken her, men n var det ikke dette som var temaet heller. Jeg har selv jobbet i barnehage og mttet sitte igjen til seint, fordi familien nok en gang har "glemt" poden i barnehagen og derfor har ingen hentet. dette er ikke folk som trr feil av og til. Dette er snakk om respekt ovenfor andre mennesker og et ansvar flere, desverre, ikke takler. Jeg skjnner at dette er et vanskelig tema, men i mine yne er det familien, IKKE barnevernet, som br stilles ansvarlig her. Jeg er heldig og har vokst opp med bde mor og far, med en mor som var hjemmevrende frem til jeg begynte p vgs. den familire oppveksten min har vrt fin. Jeg kan kanskje ikke sette meg inn i din situasjon, men jeg lurer veldig p hvordan barnevernet kan vre den store stygge ulven, hva med foreldrene? sette et barn til verden er en stor oppgave, ingen barn ber om bli fdt, derfor er det foreldres oppgave og ta vare p barna. klarer de ikke dette m desverre barnevernet kobles inn.

i mange situasjoner (fler enn vi ser) har ikke barnet det bedre hos foreldrene og hva skal man gjre da? Kudos til lrere, barnehageansatte og andre som hjelper disse barna som ingen ser. Som regel er det en grunn til at de splitter familier, har ikke familien gjort noe galt. er alt tipptopp vil heller ikke barnevernet gjre noe mer enn muligens oppflging. Heller melde fra 1 gang for mye, enn at flere barn m vre igjen i barnehagen fordi mor og far ikke dukker opp.

Hei, det er en forferdelig tragisk historie du innleder med.

Og det du videre skriver er det dessverre s veldig sant. Mange velger lukke ynene ikke ta p seg skyld for at de ikke meldte fra.

Vi som jobber i offentlige instanser er PLIKTET til melde fra.

Har vi bare en mistanke.

Jeg er selv blitt meldt til barnevernet, det var forferdelig vondt som enslig foreldre bli meldt, spesielt siden det var grunnlst, men alikvell, jeg er takknemlig p at det var voksne som meldte fra, som viste at en offentlig instans kan, ikke bare fange opp, men melde fra.

Denne hendelsen sendte meg inn i en dyp depresjon for jeg flte jeg feilet som mo. Selv om jeg vet at det ikke er sant, det var bare mange sm uheldige ting som sammenlagtt virket s store.

Kanskje er det derfor det ikke blir meldt fra?

Vi tenker p vr egen vakgrunn? Sammenligner og klarer ikke sette oss inn i at barn og familier kan ha s store problemer at de ikke br vre sammen?

Kanskje mange tenker at de kan gjre strre sakde enn nytte?

Eller kanskje de fler at barnevernet bare er et sammensurium av tull som ikke leder noen vei....

Jeg m si at jeg selv har medt min egen sster til barnevernet, undig si at det er noe av det vanskeligste jeg har gjhort i mitt liv.

Men det var ndvendig, for alles del, ikke minst barna.

Og etter ha tatt et s stort valg, som var s livsomveltene og sendte ssteren til randen av hva hun taklet...

Selv om jeg alltid har visst at det var det rette gjre... S er det vondt se hvor enormt MYE barnevernet har feilet i denne saken.

Barnevernet skal vre der for barna, men det virker som alt de ser er barnet p et papir.

De har gjort valg som s veldig langt i fra har vrt gode for dem.

Der er om mulig blitt enda mer traumastiserte enn de var fra fr.

Sendt fram og tilbake, mellom diverse ulike familier, den ene verre enn den andre, og n endte opp, splittet vel og merke, i noe som jeg anser som et mindre bra hjem.

Fra asken til ilden?

Egentlig ikke, selv om jeg er enormt skuffet og mitt tantehjerte er i bunnls sorg for deres skjebne, hvos jeg ikke kan gjre noe annet enn vre hjelpels tilskuer til feil etter feil og bli avist blankt.

Jeg vet at det var rett melde fra, det er ALLTID rett melde fra.

Men barnevernet kan virkelig skjerpe seg, de gjr ikke alltid gode valg.

Godt skrevet om et viktig tema.

MEN jeg forstr veldig godt at terskelen for melde er hy. Utallige historier om et barnevern som faktisk ikke kan jobben sin skremmer dessverre effektivt terskelen oppover til en hyde som er for hy for de fleste. Lsning: utvikle barnevernet til bli nettopp det det skal vre, et barnevern som tar var p barna nr det er behov for det, og legger til rette i de familier der det er spesielle ufordringer, i stedet for vre et stort stygt offentlig spkelse som dessverre i mange saker bare gjr vondt vrre.

Mlet m jo vre at barna har det bra, og det helst sammen med sin egen familie...

Barnevernet vil alltid gjre feil, i likhet med alle andre yrker. Vi er alle mennesker og vi kan dermed alle gjre feil, ogs barnevernet. Likevel er det aller meste av hva barnevernet gjr bra, men dette kommer aldri frem, da media har en tendens til fokusere p alt negativt i verden. Det er ogs viktig huske p at i omsorgsovertakelsessaker der barna blir tatt ut fra hjemmet er det ikke barnevernet som har makten til ta denne avgjrelsen. Omsorgsovertakelser blir avgjort av det norske rettssystemet, og en overtakelse vil ikke bli avgjort om ikke det er srlige grunner til det! Men at barnevernet nok kunne gjort en bedre jobb i enkelte saker er det nok ingen tvil om :)

Alle barn skal /m vite hvor de skal sove . Uansett hvor det er <3. Er alfa & omega for ha en noenlunde bra hverdag .

Hei.

Forstr hvorfor du skriver et slikt innlegg, men om dette er en hendelse som har hendt deg, du forteller om dette s bryter du faktisk taushetsplikten du har signert frste dag p jobb.

Ved si alder at barnet er gutt og 4 r kan det for mennesker som bor i omrdet, finne ut hva og hvem det gjelder. taushetsplikten gjelder selv om du ikke arbeider p den arbeidsplassen.

Det er ganske alvorlig bryte denne da det er snakk om personvern ift barna. dette er en blogg, s da kan jo alle se hva du har skrevet om denne gutten.

Hper for din del, at historien er fiksjon for f fram tema. Er oppsigelsesgrunn bryte taushetsplikten og btlegging/fengsling er mulige konsekvenser.

Er et viktig tema ta opp, men det m ikke g p personvern og brudd p Taushetsplikten.

-Marianne-

Hei Marianne.

Det er jeg veldig klar over. Jeg antar du ser det str jeg er fra Gjvik, og at du da tenker det er lett gjenkjenne "historien" til en gutt p 4 r som har gtt i en barnehage jeg har jobbet i der. Dette er ikke tilfelle. Jeg er meget klar over taushetsplikten og hva den innebrer. Men greit du spr, s jeg har mulighet til avkrefte dette.

Silje Ranes: Hei!
S bra, den har jeg ikke sett fr.. Er i gang med lese den n. Viktig og ndvendig temavalg. Heia snne som dere!

Hei! Et viktig tema og det ER mange flere barn som har det vanskelig enn folk er klar over. Flott at du belyser dette slik at flere kan bli oppmerksomme. St p videre :-) Takk for en god blogg :-) Hilsen Trine

Trudekutt:

Det vil ALDRI vre positivt at et barn lever under forhold som gjr at noen sender en bekymringsmelding til barnevernet. ALDRI.

At noen ondsinnede sender ubegrunnede bekymringsmeldinger som ikke har rot i virkeligheten er en HELT annen sak.

Vldigt bra skrivet...tills jag somnade! Prvade komprimera texten med winzip, men det funkade inte heller. :)

Karoline: Takk! Kunne ikke svart bedre p den kommentaren selv.

Eva Marie Haugen

Eva Marie Haugen

Takk for at du kommuniserer dette ut til alle medmennesker, til oss som har en moralsk plikt og for at du utfordrer andre som jobber som frskolelrere og minner de p at de har en lovfestet plikt!

Hei dette var bde trist, vondt og godt og lese. Vondt og trist for den lille gutten og alle andre barn som lider der ute. Og godt fordi det snakkes spass pent om. Dette er noe alle kan bli flinkere til . Jeg tror kanskje mange tenker slik du skriver "at andre tar det" nettopp fordi det gjr s mye med oss, er for vondt s da skyver man "ansvaret" videre. Men det er p tide legge sitt eget til side og heller tenke p barnet man er bekymret for <3

S bra skrevet :) som ansatt i barnevernet er jeg glad for at noen trr sette dette p dagsorden. Som du selv skriver, barnehager melder alt for sjelden! D er et ftall av meldinger vi mottar fra barnehagene. Dette er et stort tankekors med tanke p hvor mange barn som gr i barnehagen og at barna oppholder seg der s lenge.

Trudekutt! Det er vel overhodet ikke det som er tema i dette innleggeet! Dette er et srdeles viktig tema som s alt for mange velger koste under teppet! Hvis fiender sender bekymringsmelding til barnevernet uten hold i, s vil dette avdekkes av barnevernet, og saken lagt vekk.

Her snakker vi om de barna som faktisk lider i sitt eget hjem. De barna som trenger at noen griper inn, og er deres advokat. Her har vi alle en plikt. Vi m verne om de uten stemme i samfunnet.

Viktig og bra innlegg!

Takk for godt skrevet, gripende og viktig blogg Eivor. Jeg deler den p vr Facebookside. Vi er i gang med en landsomfattende kampanje for fronte nettopp det budskapet du bringer frem. Se mer p vr fb-side eller barnasparti.no.

Mvh

Ellen Nyhus

Styreleder

Ta Barnas Parti

mor med bagasje

mor med bagasje

Jeg nsker meg at det blir allemannskunnskap hvordan omsorgssvikt kan fre til sosiale personlighetsforstyrrelser, som ofte gr i arv, blir overfrt fra forelder til barn. Generelt finnes det altfor lite kunnskap blant folk flest om hvordan disse sjarmerende maktmenneskene er eksperter p dekke sine mrkere sider. Manipulasjon, narsisisme, sosiopati som fremtredende og alvorlige personlighetstrekk er utrolig mye vanligere enn mange tror. Forelder med slik problematikk kan fremst som de flotteste mennesker i verden, med tillitsverv, sjarmerende konversasjon med alle, varme og oppmerksomme. En perfekt konstruert maske, som skjuler forferdelige sider, som dessverre oftest gjr strst skade p deres nrmeste. De aller svakeste og mest forsvarslse barna, men ogs voksne, som partner. De er eksperter p sykeliggjre og forvrenge, pakke inn og bygge om sine sannheter. Vr obs! Barn i slike voksnes nrhet utvikler seg ofte til bli usikre, redde, utenfor, konstant eksponert for polarisert uforutsigbarhet.

Jeg har som privatperson og venninne med mor meldt fra til Barnevernet om omsorgssvikt. Det var to barn i hjemmet til enslig mor, alder 7 r og 13 r. Mor var alkoholiker og var borte fra hjemmet i hele helger, fra fredag til mandag, bl.a. Barnevernet gjorde faktisk ingenting, saksbehandleren opprettet i stedet et "venninneforhold" til mor, og ingenting endret seg. Jeg var veldig pgende i saken, men mtte ingen respons fra Barnevernet. N var det jo slik at jeg meldte fra uten kreve anonymitet, s vennskapet med mor fikk seg jo en knekk. Dette skjedde i 2004, og eldste snn har store traumer n, han har banket mor, knust inventar i sinne osv. Hvorfor i all verden kunne ikke denne gutten ftt hjelp? Jeg kommer vertfall IKKE til stole p hjelp fra Barnevernet mer etter dette!

Hei!

Flott skrevet! Og jeg er helt enig i at "vi i gata" m trre bry oss! Og de som velger og arbeide med barn SKAL melde sin minste bekymring! lovplagt det.

Men jeg tenker at vi voksene kan noen ganger ha liten tiltro til barnevernet, dessverre. De kan komme til splitte en familie der det kanskje ikke var helt ndvendig, man hrer jo stadig om disse tilfellene. Ssken blir splittet, foreldrene blir dmt feil.

Mange spr seg og; hva gjr barnevernet da? har de kapasitet nok til og hndtere min bekymring?

Jeg har hrt om personer som har ringt inn bekymring p en og samme familie hele 7 ganger, ingen fra barnevernet kom...ingen fra politiet kom.... DET er samfunnets svik for barna!

MER ressurser til politi og barnevern! TYDELIGE, trygge voksene i barnehage-SFO-skole

Hei. Flott skrevet om et veldig viktig tema.

Jeg mener alle burde vre flinkere melde fra. Jeg tror heller ikke barnevernet gjr en drlig jobb slik mange mener her. Tror de gjr en kjempe jobb, og at enn flere barn burde vrt tatt ut av hjemmene sine og mye tidligere.

Problemet er: Barnevernet har taushetsplikt!! Vi fr aldri vite hvor jvli sannheten egentlig er av de som mister barna sine. De som sprer dritt om barnevernet har jo bare en side av saken. Alltid bare 1 side av saken. Ta Svanhild saken som var i media for flere r siden. Hun var p nyheter og i en rekke blader. Hun mente hun mistet barnet pga en iq test. Det var langt fra sannheten. Men media fikk aldri vite sannheten pga barnevernets taushetsplikt. Sannheten var at Svanhild var s dum at hun ikke tenkte p sjekke badevannet fr barnet ble badet. S barnet fikk alvorlige brannskader, hun tenkte ikke p sikkerhet overhode. Verken inne eller ute. Trapper, biler og alt annet vi normale oppegende ser p som farlig tenkte hun aldri p. I tillegg var det la babyen vre alene hjemme og mange andre hrreisende avgjrelser hun tok som gjorde henne uengnet som mor. Hvor har jeg dette fra, jo en som sto henne nrt. Hvorfor henger jeg henne ut her? Bruker henne som et eksempel og mener at hun var s aktiv i media med usannheter s sannheten m da tle lys.

De fleste som har vrt i kontakt med barnevernet pga bekymringsmelding, har som oftes litt problemer. Mange trenger bare veiledning. Dette er en god del av jobben til barnevernet, veiledning. S de burde tatt i mot de med pne armer og tatt i mot den hjelpen de fr. Sa det en gang til ei som var fly forbannet pga en grunnls bekymringsmelding p henne som mor, anonymt var den kommet inn. Hun gjorde det lrte masse,barnevernet skrev seg kjapt ut av saken, mens hunfikk nyttig lrdom.

Mrketallene om barna som ikke har en fast seng er nok store i Norge. Vi m alle bidra for hjelpe de.

trist at det er barn som har det snn :(

Bra skrevet, du har s rett. Jeg fr helt vondt i magen av lese dette. Jeg utdanner meg til allmennlrer med sikte p barneskolen og dette er noe jeg skal lese mer om og sette meg inn i.

Utrolig trist at det er snn her. Men det er sannheten.. Jeg har lenge vurdert sende inn en bekymrings melding p ett barn... Men jeg har ikke gjort det... Vet jeg burde... :(

Nelly Kor har du fra at Svanhild sine barn har brannskader, rein spikka lgn. Ingen hadde d renere og orden hjmme en henne, i forhold til mange andre i omgangskretsen, du kommer me flere lgnaktige pstnder, hilsen en som kjnner ho og nettverket hennes meget godt

Ps...husk at taushetsplikt i bhg er ganske strengt..Man har ikke lov uttale seg til andre om en slik sak.annet enn til vrige hold og barnevern..Men utrolig flott at du blogger reagerte :) Hper dette barnet til slutt finner roen.

Eivor

Frst m jeg si, bra skrevet! Men det er en ting jeg tenker p, har du ikke taushetsplikt? Nei du har ikke nevnt navn i historien din, men mange vet jo hvilken barnehage du jobber i og begynne spekulere?? Bare noen tanker jeg har, for taushetsplikten i barnehager er meget streng!

Jeg har lest papirene fra Svanhild-saken, og allerede i tingretten ble iq-testen ikke tatt med i betraktning nr det gjaldt omsorgsovertakelsen. Jeg leste ut fra sakspapirene at dette var en dame som ikke var i stand til ta vare p barna sine, og at det mtte massive tiltak inn om hun skulle klare det. Snne tiltak som ikke finnes, og som hadde kostet enorme summer. Det er fakta, selv om hvor mye vi kan bry oss om et menneske, s er ikke alle i stand til ta vare p barn.

Saken er anket og prvd flere ganger, og jeg syns n vi skal ha tillit til rettsvesenet som dmte som de gjorde. Dette er p bakgrunn av en grundig dokumentasjon p flere omrder, og fakta kan ikke bestrides.

Svanhild e i dag gift, og har 4 barn, jobber i helsevesenet, og p barnetrinnet, en helt vanli omsorgsfull mamma.

Jeg meldte en gang fra. Det var min datters venninne. De var 7 r. Min datter kom til meg med sin venninne og sa: Fortell mamma det du fortalte meg! Og jenta fortalte og grt ukontrollert i flere timer. Dagen etter ringte jeg barnevernet. Det tok dessverre et par mneder fra jeg meldte fra og til de 3 ungene ble hentet. Det ble rettssak. Mora fikk fengselstraff og barna ble satt i fosterhjem. Det fltes godt vite at jeg bidro med at 3 barn n fikk en tryggere og bedre hverdag. Jeg hadde gjort det igjen!

Jeg jobber p en skole i Oslo, og har kontaktet barnevernet flere ganger med bekymringsmeldinger. Etter utallige henleggelser av saker og ingen tiltak av hrreisende hjemmesituasjoner har jeg n mistet helt troen p hva barnevernet driver med...

Takk for at du setter fokus p dette. Hper alle flger mageflelsen sin og tenker p barnet, ikke seg selv.

Hper dette ikke er et tilfelle som har skjedd i gjvik med en gutt p 4 r, i en barnhage du har jobbet i, men at det er en historie du har "laget". For om det er tilfelle har du ikke lov skrive om det her.

Veldig godt skrevet, og en en tematikk det er viktig sette mer fokus p!

Utrolig bra skrevet og m si meg enig i alt sammen. Mrketallene er store. Har selv meldt min egen kjernefamilie til barnevernet, sammen med bekymringsmeldinger fra skole, andre familiemedlemmer og naboer, over flere r, gjentatte ganger. Dessverre frte ingen av bekymringsmeldingene frem, p tross av at de var mange, sykehusrapportene var mange, politirapportene var mange...og alle oss barna var usikre og redde. Hper at systemet ogs forbedres, og at barnevernet ikke bare legger filene i en skuff, og til og med nekter og overlevere de til ny kommune ved flytting bare for vre vanskelige? Vi trenger fler som sier ifra, det sender ut signaler til barna(som jg en gang var) om at det faktisk er noen der ute som bryr seg, og at de tankene om at noe er galt ikke er uberettiget og "barns livlige fantasi", selv om det ikke alltid frer frem :)

Jeg kjenner jeg blir helt kald i pappahjertet mitt. Det er en grufull historie - og jeg kan ikke forst at et slikt innlegg frer til diskusjon om barnevernet og dets kompetanse. For uansett hvordan man ser p det, er det en situasjon et lite barn ikke skal vre i. Nr ikke familien er i stand til sikre et lite barn, m andre gjre det.

Diskusjonen burde heller vre hvordan vi bryr oss, hvordan vi glemmer vrt eget ubehag og frykt for ta feil. Det er vi som er temaet - ikke barnevernet.

sier bare: Taushetsplikt!!

Selvsagt kan hun skrive om noe som virkelig har skjedd, bare hun passer p at ingen kan identifiseres. Anonymiteten er godt ivaretatt, s vidt jeg kan se.

Barnevernet burde vrt koblet inn i langt flere saker. Barnevernet burde fratatt foreldrene omsorgen for barn i langt flere tilfeller. Men det er veldig mange tilfeller midt i mellom, hvor foreldrene bare trenger litt hjelp og sttte for kunne gi en adekvat omsorg selv. En offentlig finansiert hushjelp eller barnepasser kunne vrt tilstrekkelig i mange tilfeller. Barnevernet har for f verkty til sttte familier som sliter. Det hyner terskelen for nr folk sier ifra nr man vet hvor dramatisk tiltakene kan bli. Kanskje vi skulle hatt en mildere instans i tillegg som kunne vrt kalt Barnehjelpen?

mor selv og vitne til andres tragedie

mor selv og vitne til andres tragedie

Det er dessverre endel saksbehandlere i barnevernet som aldri skulle hatt lov til arbeide med andre mennesker, langt mindre hatt den makten som stillingen i realiteten innebrer. Ved omsorgsovertakelse m det foreligge en rettsavgjrelse, men i akuttsaker kan de ta denne etter at barnet er tatt. i 95 % av sakene fr barnevernet medhold av retten. Det legges svrt stor vekt p rapporter som er skrevet av en enkelt subjektiv saksbehandler, som nsker forsvare en beslutning de selv har tatt, gjerne p grunnlag av ondsinnede rykter p bygda. Det er ingen sikkerhetsventil i form av etterkontroll fra en annen objektiv saksbehandler. Den enkelte saksbehandler fristes lett til smre litt tjukt p, hvis de har overbevist seg selv om at omsorgsovertakelse er til barnets beste, og VET at de slipper unna med det. Har et eksempel der saksbehandler ble koblet inn etter bekymringsmelding. Her var verken alkohol, narkotika eller annen rus involvert, heller ikke fysisk eller psykisk vold, men mor innrmmet at hun hadde dasket barnet p hnden. Dette ble i rapport fremstilt som at mor innrmmet ha sltt barnet. Her var drlig konomi, foreldrene var midt oppe i et samlivsbrudd, det var rotet og barna hadde "unorsk" kosthold. Alt dette ble i rapporten fremstilt som grov omsorgssvikt, og det ble brukt eksempler som var tatt ut av sin naturlige sammenheng. Mor var analfabet og snakket heller ikke norsk. Det ble allikevel ikke gitt informasjon p hennes sprk, og hun var derfor totalt avhengig av informasjon fra far. Han var bitter pga bruddet og fremstilte en periode mor i et drlig lys. Foreldrene ble lovet at ingen tiltak ville bli iverksatt fr ut p nyret, men en uke fr jul mter barnevernet p skolen og tar barna. Uten forvarsel. Familien er i sjokk. Foreldrene prver st sammen men kommer ikke gjennom med sin versjon av saken. De gir til slutt opp. Eldre ssken blir rotlse og fr problemer (politi og fosterhjem involveres). Her delegges en hel familie. Hadde det vrt gitt hjelp i form av kurs (lese skrive norsk, samt informasjon om kultur og "norske forventninger" til barneoppdragelse/kosthold) samt hjemmehjelp (vasking, rydding, smre matpakker til barna p skolen, evt noen som kunne ta i mot barna nr de kom hjem etter skolen, da begge foreldrene mtte jobbe mye pga drlig konomi) kunne utfallet vrt et helt annet. isteden velges en lsning som er alt annet enn til barnets beste, og koster samfunnet mer enn det tidoble. Og barna traumatiseres for resten av livet. Jeg ber heller om at folk tenker seg om fr de sender bekymringsmelding pga barnet har en skitten jakke eller ikke har matpakke p skolen. Involver dere heller i familien og hjelp direkte hvis dere kan. Ta med en ekstra matpakke p skolen selv, gi ekstra leksehjelp hvis foreldrerne ikke klarer bidra intellektuelt, ta flge med barnet hjem, snakk med det, SE det ! Finn ut hvordan det faktisk har det! Vr et medmenneske og ta grep, ikke vr en feig angiver. Ideelt sett skulle barnevernet kunne hjulpet, men i disse sakene med "lett" omsorgssvikt gjr de bare vondt verre. Etaten fungerer ikke, Det utves justismord i stor skala, og du skal prise deg lykkelig for at det ikke er du som er meldt inn. For har en saksbehandler frst bestemt seg for ta deg (barna), har du faktisk ikke noe du skal ha sagt.

Mari-ann Solli-Haugstvedt

Mari-ann Solli-Haugstvedt

Syns det er fint at mennesker, uansett hvor, sier ifra hvis de ser eller hrer om barn som ikke har det bra.. Jeg tok en gang kontakt med barnevernet ang. En jente p 5 r som ofte ble overlatt til seg selv, nr hennes mor dro p fest... Det foregikk mange andre ting som ogs var forferdelig. Vi bor p et lite sted, og derfor ba jeg om f vre anonym. Den jeg snakket med fra barnev. sa at dette ikke var et problem, men mten de etterp gikk fram p resulterte i at mora til jenta forsto at jeg hadde ringt.. Etter dette, ble det veldig ubehagelig for meg og mine barn. Mamma'n til jenta skulle hevne seg.... Vet ikke om jeg kunne gjort dette en gang til, var jo ikke meningen at det skulle g ut over mine barn :-(

I barnehage er det taushetsplikt !

Eivor, tanken din er god. Men skriver du under ditt eget navn er barnet det gjelder lett identifisere for de som kjenner dere. Mennesker som har det vanskelig har og krav p respekt og at taushetsplikten overholdes.

Rolf-Magne nLarsen

Rolf-Magne nLarsen

NELLY: Det virker som om du ikke har peiling p juss i det hele tatt nr du uttaler deg snn negativt om Svanhild Jensen, og hennes sak som har versert for norske domstoler. Jeg skal si deg en ting at barnevernet var ikke objektiv i denne saken, og de la prestige i f Svahild dmt. Jeg har lest Svanhild-dommen., og det har jeg tilgang til via mine juss-studier. Jeg ber seg slutte skrive usannheter, og uttale deg om ting du ikke har peiling p.

Dette innlegget burde du fjerne. Du har taushetsplikt som ansatt i barnehage, og det du skriver her er langt over grensene for hva du kan tillate deg som navngitt person. Her er det lett finne ut for de som vet hvilken avdeling du gr p, hvilken 4 r gammel gutt dette kan vre. Jeg lurer p hva din overordnede sjef synes om dette innlegget ditt.

Hei.

Jeg vil bare be deg tenke deg om to ganger nr du skriver noe slikt i en blogg. Du har etter all sannsynlighet brutt taushetsplikten din. Du har faktisk ikke lov gjre dette. Da m du skrive innlegget p en annen mte, slik at det kan bli vanskeligere for de rundt identifisere personen dette gjelder.

Hva med de andre foreldrene som har barn p avdelingen, n vet alle at du har kontaktet barnevernet og det gjelder en gutt. Kanskje igjennom historien har du identifisert bde barnet, foreldrene og du har snakket om deres livssituasjon.

oppdager foreldrene at du har skrevet dette, uten deres samtykke p.g.a lett mulighet for identifisering kan du miste jobben og all rett i framtiden for jobbe med barn.

Dette er ikke kritikk for at du har meldt i fra, for det er viktig. Men du har brutt taushetsplikten din og i denne saken er det faktisk ganske alvorlig. Du br kontakte arbeidsgiver i morgen og informere om innlegget p bloggen.

Hva arbeidsgiver vil gjre, kan ikke jeg svare for. Men det finnes etiske retningslinjer i alle yrkesgrupper og arbeidsplasser. I personalhndboken finnes det mulige konsekvenser for brudd p taushetsplikten.

Foreldrene kan anmedle deg for brudd p taushetsplikten og du kan bli straffet med fengsel.

Hper denne kommentaren gjr at man tenker seg om nr man skriver om andre og vanskelige situasjoner. Spesielt nr saker nettopp har skjedd, det er mulig identifisere partene og man uttaler seg om informasjon man har ftt tilgjengelig i yrkesyemed og bruker dette privat.

I utgangspunktet har man ikke lov samtale med noen andre enn de som er direkte involvert i sakene eller leder nr det gjelder slike saker. S er det opp til leder samle evt arbeidstakere som har med barnet og gi informasjon.

Hilsen

En som har jobbet i mange r innen helseyrket og mter utfordringer i forhold til taushetsplikten og etikken som arbeidstaker ganske ofte.

Om dere som maser om taushetsplikt leser alle innlegg og de svarene som er gitt s har blogger allerede sagt sitt i den saken. Hun vet godt at hun har taushetsplikt. Det at hun blogger under fullt navn slik at vi kan finne ut hvor i landet hun bor er ikke ensbetydende med at det er snakk om en gutt fra en barnehage i samme omrde. Barnehagens navn og lokasjon er ikke nevnt, ei heller guttens eller foreldrenes navn. Taushetsplikten er overholdt og hun har kun brukt hendelsen for belyse en ekstremt viktig sak. Helt utrolig hva enkelte henger seg opp i.

Reglene om barnehageansattes taushetsplikt flger av barnehageloven 20, som presiserer at barnehageansatte flger de alminnelige reglene i forvaltningsloven med hensyn til hvilke typer opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter personlige forhold. Etter forvaltningsloven regnes ikke som personlige forhold fdested, fdselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger rper et klientforhold eller andre forhold som m anses som personlige.

Denne guttens personvern er ivaretatt. Og bare fordi blogger har skrevet at det er en gutt, kan det likevel ha vrt ei jente. Forslaget er tenke litt igjennom ting fr man skriker opp om taushetsplikt. Dessuten; HADDE det sttt navn hadde det ogs, mest sannsynlig, vrt fiktivt.

Veldig enig.

Bortsett fra det siste du sier - barn er ikke de mest srbare i samfunnet. Dyr er.

Skjnner virkelig ikke hvorfor folk henger seg oppi taushetsplikten i dette innlegget. Hun har loven p sin side s lenge ingen navn er nevnt. At folk kan spekulere seg til det ene og det andre bare for tilfredsstille sin nyskjerrighet, blir opp til dem selv. De hadde vel klart det uten dette ogs. saken setter lys p ting som i aller hyeste grad br settes lys p, og er ikke det viktigst? Hvem er viktigst i denne saken?? Barna. Og at barna fr sttte og hjelp, og at folk kanskje fr ynene opp for slike ting mer enn de hadde fr dette ble lest. Virker som folk fler seg mer truffet, og tenker mere p seg selv enn det saken handler om.

Lene Nilsen: Til deg og alle andre som lurer p dette med taushetsplikten, s ber jeg dere lese en av mine tidligere kommentarer. Jeg er meget klar over hva jeg har skrevet under p som ansatt i barnehage, og jeg har ikke utgitt noen som helst opplysninger i dette blogg-innlegget som gjr at noen kan identifisere barnet, barnehagen eller saken. Grunnen til at dette barnet ikke kan identifiseres, er fordi denne saken ikke finnes slik jeg har presentert den i innledningen. Nettopp med hensyn til personvern og taushetsplikten s valgte jeg anonymisere alle partene i denne historien. Men, helt til slutt; bra at s mange av dere er oppmerksomme p dette med taushetsplikten for barnehageansatte.

Sissel: Det er jeg fullstendig klar over. Les tidligere svar p nettopp dette. Bra du er obs p taushetsplikten, mange har nok en lang vei g nr det gjelder overholde denne ogs.

Lily: Takk. Det er ingenting av jeg har skrevet som bryter med min taushetsplikt.

Det str jo faktisk ikke noe alder eller noe annet identifiserende i dette innlegget. Det str at de ikke fr svar p noen av de 4 tlfnr som er oppgitt til barnehagen. S det ser jo ut til at hun overhodet ikke har brutt noe tausehetsplikt.

Ser det ogs str at barnet har gtt i barnehagen i 4 r, men igjen, ingen alder p barn nevnt..

Mot og for BV

Mot og for BV

Jeg er mot og for BV. De tar barn ut av hjem som de ikke br vre i, ofte forseint men de klarer det. De setter da fleste av barna i andre drlige "hjem". Men mange av de klarer de f til gode hjem heldigvis. De ofte glemmer de barna de har "hjulpe". Er det da bedre det eller hjelpe en familie i nd??? De hjelper sjelden familier el enslige som trenger srt sttte eller hjelp. De er bare ute etter 1 ting, barnets "beste". Hva de enn mener med egentlig. Ofte nr en familie sprr om hjelp blir de angrepet p det vrste og sett ned p av BV. Nr de i BV ikke liker den/de personene s blir det en maktkamp. Snakker du tilbake til de istede for nikke si de har rett, fr de blod p tann desverre. De er ofte flere mot 1 ogs. Barnehager har ogs den samme prosedyren innimellom. Men ja ikke alle er snn, noen f er der for faktisk hjelpe begge partene. Veldig bra og klapp p skulderen til de. Menneske jakten BV kan gjre gjr ofte vondt vrre, men det er jo det de vil snn at de vinner. Jeg hrer du snakker for barnet, men m alltid hre begge sider. ALLTID!!!! Fr du gjorde opp din mening, hrte du begge sider? Fler veldig medlidenhet for barnet, men jeg tenker ogs p foreldrene. Det er maaaaange drlige forhold her i Norge og vi kan ikke redde alle. Jeg vil veldig gjerne en dag vre fosterforeldre for barn som behver det. Jeg har faktisk en bekymrings melding mot en barnehage som angriper barn og voksne p det groveste, men jeg er redd for si ifra fordi BV kanskje ser p meg istede for de. Er ikke enkelt vinne nr du er 1 og de er mange flere. Tenker ogs p det at foreldrene tok seg rd til sende barnet i barnehage, selv om de ikke hadde plass bo. Da tror jeg foreldrene tenkte p barnets beste, ikke sant????? Hper barnet har det bedre n enn fr!

Til forfatteren: Flott innlegg om en sak som har mange sider, men barnets side er likevel ALLTID viktigst.

Til alle som dveler med taushetsplikten: les begynnelsen en gang til: forfatteren skriver at hun er 19 r, og sin frste jobb. Idag er hun 30, og er mest sannsynlig ferdig med sin frste jobb..... Alts ingen opplysninger om hvor eller hvem!

Respekt!

Hper inderlig noen ser ditt engasjement, intellekt og ressurs du besitter og srger for at du forblir i denne viktige yrkesgruppen.

Noe av det bedre jeg har lest p lenge!

Jeg er vel av de mer negative her. Bekymringmeldinger med omhu. Har dere noen gang ftt en bekymringsmelding p dere? uriktig? Vel, anonyme slike er hyppig brukt som hevn for "jekke ned" foreldre man er sinte p. Anonyme bekymringsmld burde bli forbudt. Jeg fikk selv en slik p meg og jeg lo og tenkte: jeg har da vel alt p stell og intet og skjule. Vel... Det gjr deg s liten og mindreverdig som forelder, at om du har noe og skjule eller ei, er irrelevant..........3 r siden og jeg er fortsatt lei meg.

forblir annonym

forblir annonym

kjempe bra at du tok tak. det er det flere som skulle ha gjort. Men jeg selv har vrt under barnevrnets makt. de mente at barnet mitt hadde tilknytningsproblemer og og ikke kunne bo hjemme. barnevernet flyttet barnet ut og endte p tre forskjellige institusjoner og to beredskapshjem. under rettsaken s la de fram at barnet skulle vre minst mulig med meg. men den tilknytningen som barnet hadde som var meg mor. barnevernet tapte denne saken om beskstider for bde institusjonene og beredskaps familiene var veldig tydelig p at barnet var veldig knyttet til meg. Her gjorde barnevernet en feil med fjerne et barn fra den barnet har tilknytning til. det er ikke ofte det er det beste stenge foreldrene borte tra foreldrene.Ofte er det beste at foreldre fr ha mye kontakt med barna, s lenge det ikke er snakk om vold og missbruk. men hvis foreldrene og barnevernet sammarbeider s gr ting som regel bra. jeg er for at barnevernet skal vre raskt p plass nr det trengs.og det skulle ha vrt mer uannmeldte besk til mange foreldre. Et planlagt besk gjr at foreldrene kan forandre p hjemme situasjonen fr dem kommer p dra. og da er det ofte sakene blir henlagt. og det er synd..

Deprimerende se noen ta opp en viktig sak p en god mte, mens sikkert 30% av svarene er innlegg fra personer som:

1. penbart ikke forstr hva reglene for taushetsplikt er.

2. Kan lese et pasjonert innlegg om at voksne ikke m snu seg bort, glemme barnet og bare verne om seg selv... og deretter skrive et svar om at det viktigste tross alt er taushetsplikten.

Tack fr ett gott och vldigt viktigt inlgg. Jag hoppas verkligen det nr flest mjligt och att det fungerar som en gonppnare fr mnga. Detta med att stta sin egen bekvmlighetszon lite t sidan fr ett barns bsta och ta auktion fr de sm r otroligt viktigt.

Godt innlegg. Jeg trenger stadig minnes p dette. Takk!

Er du helt sikker p at det er lurt skrive om noe snt i en blogg? selv om du nevner taushetsplikten din. hvorfor ikke bare gi beskjed til barnevernet, istedet for henge ut folk p den mten??? men ja, synd p den gutten. du er jo bare 19 r, s du skjnner sikkert ikke hvordan egentlig en taushetsplikt fungerer!!

Julie: Jeg vil anbefale deg lese innlegget ordentlig frst. Jeg er ikke 19 r, og det hadde uansett ikke hatt noenting si om jeg var det. Hvis du ser ordentlig over fr du kommenterer, s vil du se at jeg er 30 r i dag. Dette handler ikke om henge ut folk, det handler om belyse et viktig tema i barnehagesektoren.

Synes du belyser et svrt viktig tema! Og du skriver p en veldig god mte. Har selv bekjente som jobber i barnhage og som synes det er vanskelig forholde seg til barn som penbart ikke har det optimalt hos sine foresatte. Gudsjelov er de fleste av de tffe nok til ta tak i det ved videreformidle sine bekymringer til sjefer etc. men det er absolutt ikke greit at det skal vre p den mten, at barn ikke har det p best mulig mte. Veldig fint innlegg!

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

Meget godt og viktig innlegg! Jeg tok til trene.

Veldig bra skrevet.

Ja vi burde nok meldt inn oftere nr vi mistenker men hva om vi tar feil?

Er det en familie du ikke kjenner s har man for lite informasjon til kunne ta en beslutning om det er noe melde. Er det en familie du kjenner s er man redd for uvennskap som kan oppst i etterkant.

Og hvor gr grensen for melde i fra om omsorgsvikt? Er det at barna ikke spiser hverken frukt eller grnt omsorgsvikt? Burde de ikke f i seg sunn, nringsrik mat? Ser barna for mye p TV/spiller data- er dette omsorgsvikt?Burde ikke foreldrene passet p at barna fikk nok frisk luft hver dag? Foreldre som kommer med lgner til barna til stadighet, er dette omsorgsvikt?

Utrolig godt skrevet! Kjempeviktig tema som fortjener all fokus og handling! :) Det er noen som sa engang: "Man skal ikke tle s inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv" Det er noe tenke p.

Dette er det sterkeste jeg har lest p s lenge jeg kan huske, Eivor. S utrolig bra at det finnes mennesker som du, som faktisk TR bry deg. Jeg er ogs en av dem, og jeg m si at jeg har ingen forstelse for mennesker som kritiserer barnevernet eller varslere/de som sier ifra i slike tilfeller.

Det er fullstendig uakseptabelt utsette et barn for noe slikt som man leser her, og alvorlighetsgraden fremstr jo rimelig klart nr barnets forhistorie kommer frem. Han hadde ikke engang den grunnleggende trygghet av vite hvor han skulle sove om nettene. Jeg blir kvalm, rett og slett.

Det som er ekstra provoserende, er at mange av de som kritiserer barnevern og varslere er nettopp de drlige foreldrene som har ftt barna sine tatt fra seg fordi de behandler dem slik du beskriver i bloggen din. Det er liksom aldri deres feil. Nei, de er rett og slett utsatt for en "konspirasjon" fra barnevern, ekser og Gud vet hvem. At DE selv har vrt uskikket som foreldre, nei DET skal de aldri ha p seg. Helt utrolig.

Igjen: Tusen takk for innlegget, og for at du viser at det er flere som bryr seg.

Hva skal man si her da?

Jeg kjenner meg igjen i dette.

Jeg ble ofte hentet i barnehagen, etter at alle de andre barna var blitt hentet.

Selv husker jeg godt en situasjon hvor en barnehagetante gav min mor klar og tydelig beskjed om at dette ikke fungerte, og hun mtte komme og hente meg tidligere, for de kunne ikke sitte og vente p henne til langt p kveld, og DE HADDE SETT BILEN HENNES KJRE FORBI TIDLIGERE s de var klar over at hun ikke kom direkte ifra jobb.

Dette husker jeg.

Hvor gammel jeg var da, vet jeg ikke. Fire, kanskje? Fem?

Men jeg husker at fr jeg ble tre r gammel, hadde jeg forsttt at min mor ikke var til stole p.

Det er mitt tidligste minne, st p toppen av en trapp, etter at vi hadde gtt opp den - min mor gikk bak for passe p slik at jeg ikke falt - og jeg forklarte for meg selv oppi hodet mitt, alle lftebruddene hennes med en slalom-lper som passerte flagg nedover bakken.

Har jeg det bra idag? Nei.

Jada, jeg klarte komme meg igjennom utdanningssystemet, med flere ndsskrik. Sivil-ingenir er jeg ogs.

Men.

Men, jeg vet at barnehage-ansatte er de drligste til gi beskjed til barnevernet.

Og jeg vet at barnevernet er om mulig den aller aller mest dysfunksjonelle gruppen av offentlige ansatte, ikke minst fordi de alltid kan gjemme sin inkompetanse bak taushetsplikten, og ingen tar et oppgjr med hva de gjr.

Og jeg synes det er synd.

Jeg synes det er synd, at ABB valgte drepe politikere.

Han burde etter mitt syn, heller tenkt p hvem som gjorde ham til det han ble.

Og tatt kontakt med dem.

Trine Fagervik

Trine Fagervik

Tusen takk for at du deler! Synes rlig talt det er litt komisk at folk tar seg tid til kommentere uten lese innlegget skikkelig frst, med tanke p alle kommentarene om taushetsplikt. Likes kommentarene om drlige ansatte i barnevernet. Det er vel ikke dette vi skal diskutere? Skelyset m vre p alle de barna som opplever omsorgssvikt og som ikke blir sett, tatt p alvor! Hvor mange har ike flt at "det er noe med den ungen"?

Vil bare minne om: straffelovens 139:

Med bot eller fengsel inntil 1 r straffes den som unnlater anmelde til politiet eller p annen mte ske avverge en straffbar handling eller flgene av den, p et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstr som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begtt. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebrer en plikt til avverge mytteri, krigsforrderi, spionasje eller forbund om rmning etter militr straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter

Alts har vi et ansvar, uansett om vi er lrere, barnehageansatte, kassadama p Rema eller naboen... det er ikke opp til oss underske/etterforske fr vi sier i fra, det er politiets oppgave. Vr oppgave er melde vr bekymring for barnet og det ansvaret m vi ta.

Takk igjen for ett flott innlegg om et tema mange lukker ynene for, ser det deles til tusen der ute! Gratulerer :-)

Er vel ikke akkurat taushetsplikta som e relevant her? I noen tilfeller burde vel heller flere bryte den. Uten at jeg sier den er brutt her..

Og ja, BTW, brannfakkel i debatten: Barnevernet burde tatt 10 GANGER mer barn fra foreldrene sine. Og mye, mye tidligere.

Kari Mette Ohnstad

Kari Mette Ohnstad

Godt at du vger ta opp et s mfintlig tema! Har sjl for noen r siden gitt bekymringrsmelding til tre forskjellige kommuneansatte om mishandling, men ingen av de tre "visste hvem jeg egentlig skulle henvende meg til"! For nrmere 40 r siden ble jeg skilt, og valgte la barna bo hos faren sin pga at jeg hadde lange sjukdomsperioder da jeg knapt nok klarte ta vare p meg sjl. Hva da med skulle ta vare p sm barn i tillegg? Da hadde detnok vrt jeg som var blitt fratatt bde omsoriksrett og besksrettighet, for sjl om min min grunn var at barna mine skulle vokse opp i en trygg og stabil hjemmesituasjon - og ha anledning til vre hos meg hver annen helg, ble jeg umiddelbart stempla som drlig mor. Og n som barna mine er i 40 rsalderen og har barn sjl, er jeg for frste gang bekymra for hva de fler og mener. Men jeg er for gi bekymringsykmelding om man fler at et lite menneske har det vondt. Jeg kan for vrig ikke forst at hovedinnlegget er noe brudd p taushetsplikten. Takk for penheta og motet ditt!!@

Hei!

Jeg er bare 16 r. Men forstr veldig mye av det du skrive. Er kjempe enig i det du skrive og mener.

Studerer dette veldig mye selv p fritid. Kommer til flge deg :)

Til dere andre som kommenterer om taushetsplikt. Du identifiserer et barn ved si fullt navn. S hun bryter ikke taushetsplikten. Jeg selv skal p praksis p et eldresenteret, i Norges minste by!! Men jeg har lov til si at " vedkommende er 84 r og dde idag". Jeg bryter ikke taushetsplikten da.

bv er blitt den nye mten for trakasering p bygda! har noen noe i mot deg bruker de bv som en kjepp i hjulenen , ironien er at det kommer ei som er 20 r yngre, som ikke har barn selv skal lre deg oppdragelse p hva som er rett mte!

Man skal bry seg, selv om mange nok blir skremt av hvor inkompetent barnevernet noen ganger jobber i enkelte kommuner. Det finnes eksempler der samme barn har blitt plassert i ni forskjellige hjem i lpet av et r... nye mennesker, nye kontaktpersoner og enkelte ganger nye klasser forholde seg til hele tiden... hva gjr ikke det med et barn ogs? Kanskje satse p bedre kompetanse i barnevernet i tillegg? Uansett s skal vi bry oss!

Det er s bra skrevet!! Jeg gr 2.vgs - barn og ungdom n, og hver gang vi har om plikten til si ifra for vi like "streng beskjed" hver eneste gang om at det er viktig at vi observerer lenge og er helt sikker fr man sier ifra osv. Jeg skjnner selflgelig at man ikke skal anta at det er noe slikt med engang, og observere litt, men jeg tenker, er det ikke bedre si ifra en gang for mye enn en gang for lite? Det klarer hvertfall ikke lreren min svare p.. Det er s sykt hvor mange det er som har dt vanskelig, og hvor lite som blir gjort i forhold til hva som trengs.

Shler Azarnia

Shler Azarnia

Jeg blir sint nr jeg leser dette innlegget!! Hun som har skrevet dette har tydeligvis ALDRI vrt i barnevernet selv! At hun skriver jeg vet ikke hvorfor d er s farlig melde til barnevernet! Hadde de gjort jobben sin som mennesker og ikke behandlet barna som dyr s hadde det kanskje ikke vrt s farlig si ifra! Barnevernet torturerer psykisk og i noen tilfeller fysisk! Jeg har ftt mye mer traumer etter jeg kom i barnevernet! Jeg hadde det kjempebra hjemme hos familien! Men takket vre snne uvitende griser som hun som skrev dette har livet mitt blitt delagt! Dere som ikke vet burde ikke synes ditt og datt! JEG VET dette! Bare det at hun har meldt fra der det ikke var grunn til ta barnet viser hvor svart hjerte hun har! Nesten Alle i barnevernet fr plutselig djevelen i ynene! Jeg har sett d og opplevd d! Tenk fr dere handler! Snakk med barnet og andre kollegaer og foreldrene! Du kan ikke bare melde fra som om du skal bestille pizza! Dette handler om livet til en person i framtiden! Og utryggt milj for barnet som blir flyttet hit og dit! Tenk mennesker ! Faen

Dette er jo absolutt ikke noe brudd p taushetsplikten. Ingen sensitive opplysninger her!

Er absolutt en vanskelig, men veldig viktig sak!

Alle som antyder brudd p taushetsplikt i dette innlegget br g i seg selv og virkelig skamme seg! Jeg kjenner det begynner koke innvendig nr jeg leser slikt. Kan det vre totalt fravr av EQ som er problemet? Videre kan man ikke vre srlig oppegende hvis man faktisk tror at taushetsplikten ikke er ivaretatt.Troll!

Alts, grunnen til at folk er redd for melde ting til barnevernet er vel kanskje fordi dem er redd for barnevernet selv? Eller redd for delegge en familie som ikke egentlig trenger ha barnevernet inn i bildet? Barnevernet river jo unger ut i hytt og pine.... Bare ta ett eksempel av noen bekjente, barnevernet sa selv i ett mte "vi ser at dere har god kontakt, gir mye kjrlighet og omsorg", hvorfor dem tok ut gutten fra foreldrene kan dem ikke svare p, denne saken ble opprettet fordi moren til gutten kjeftet p lreren fordi hun forskjellsbehandlet gutten som elev. Gutten var veldig klar p at han ikke likte lreren, han er egentlig en kjrlig type og er aldri sint p andre, men akkurat denne lreren (da m det vre noe, og moren har tillit til ungene sine s hun trodde p han). Tydeligvis likte ikke lreren dette og ga en falsk bekymringmelding til barnevernet. Jeg kjenner denne familien s godt, jeg er nemlig storessteren til gutten. Det er ytterst sjeldent man treffer p behjelpelige saksbehandlere i barnevernet. Fordi barnevernet nemlig er en maktsyk instans. Over alt hvor jeg snur meg er barnevernet der, klar til stikke av med barna dems. Det er ikke rart at ingen trr melde til barnevernet, de er kanskje redd for bli involvert selv... Jeg har aldri vrt borti barnevernet og har det ikke per dags dato heller, men jeg skal fader meg fortelle at jeg er livredd dem, og passer p hver eneste bevegelse og tanke til hvert eneste minutt og sekund for at dem ikke skal snuse meg opp og ta ifra oss barna.

Det er ikke s rart...

Dette var bra skrevet og ett viktig tema.

Ingen barn skal ha det slik som denne som ikke ble hentet.

f barn er ingen menneskerett, burde nesten vrt ett slags frerkort for f lov til f barn.

Jeg er oppvokst i ett helvete av ett hjem med alkoholisert far som slo meg og mamma. Ingen i skole eller noen steder tok tak i dette selv om det var meget synlig at jeg hadde bltt ye fra tid til tid... Huff

MEN

En ting jeg IKKE liker er at det er altfor enkelt sende inn bekymringsmeldinger anonymt. Det burde vre at man M oppgi navn for det kommer MANGE falske meldinger. Jeg har selv opplevd dette . 5 ganger har det blitt sendt inn melding og jeg er sikker p hvem det er. Mye slemme mennesker der ute som gjr hva de kan for delegge for en. Det kan vre en sjalu eks, en uvenn, ett milj du nsker komme bort fra.. JA DET FINNES MANGE GRUNNER TIL AT FOLK GJR SLIK. DESSVERRE :( Men det er sklart viktig melde fra nr det er grunnlag , men jeg synes man da m oppgi navn. Etter blitt utsatt for det jeg har gjort s har det fltes pinlig dra i barnehage , skole, lege, helsestasjon pga barnevernet innhenter opplysninger fra alle som har med barnet/barna gjre. For nr de fr melding s blir det en underskelse . De har 3 mnd p fatte vedtak. Og hver eneste gang fr de samme svarene fra alle om at ungene er helt som de skal og viiser ikke tegn p noe omsorgssvikt eller noe annet. Man fler seg nesten kriminell nr en henter sitt barn og man vet de har ftt disse meldingene . Det er for enkelt sende inn en slik anonym bekymringsmelding. Hvemsomhelst kan gjre det for lage helvete for den er sur p en av foreldrene til barna. JA det er mange slike mennesker . Trist , men sant....

S jeg er sklart for melde fra til barnevernet MEN med NAVN.

:) Tusen takk for ditt engasjement, omtanke og empati :) og takk for ditt innlegg!

Veldig bra skrevet, Eivor. S vidt jeg kan se er taushetsplikten godt ivaretatt. Et flott og viktig innlegg i forhold til barn og deres rettigheter. :)

Det stilles sprsmls tegn ved at ingen reagerer? Jeg tror at dette m vre regelen uten unntak

For her er det tydlig at alle de voksne har sviktet!

Min oppfatning nr det kommer til omsorgsvikt reagerer mange med frykt for gjre ting vrre og velger derfor ikke melde ifra og trekker seg unna,da det blir alfor komplisert og hper noen andre tar ansvar istedenfor.

Frykten for barnet er tilstede men frykten for barnevernet er enda strre! Og med god grunn i svrt mange tilfeller.barnevernet svikter ogs big time og ingen tar ansvar og personen det gjelder

Blir en kasteball og en saksmappe! Vet ikke om det i mange tilfeller hjelper i det hele tatt blir ofte mye vrre! Og fam som er involvert fr strre problemer enn noen sinne,barnevernet er ikke vern for barnet men en instans som bruker makten sin og prioriterer helt galt.

Hilsen sint frustrert og oppgitt

Mor med mye erfaringm bv

Mor med mye erfaringm bv

gjennom to genrasjoner har de ddelagt familie og slektsbnd, ssken, besteforeldre, onkler,tanter, sskenbarn og venner har drlige relasjoner og psyke. det er et surealistisk sjokk at noen bare tar ungene dine p en mistanke . .P 90 talllet var bv vegrende og gjorde for lite. Det har jeg selv kjent p kroppen og ba selv om hjelp av de 13 r gammel.uten annet et r med usikkerhet og kaos,angst og traumer.S gr det 15 r og jeg stifter egen familie uten srlig familiebnd pga bv ikke lot oss snakke mere enn 15 min i uka med en utvalgt i familien,under oppsyn og de hrte p.Skole og barehage har aldri sagt de var bekymret,tvert imot fikk vi gode tilbakemeldinger og saken henlagt. (det tok 11 mnd gjre den lovplagte underskelsen p 3 mnd og ingen nente at vi hadde krav p advokat?!Hvorfor det da, vi har d jo bra:) . . ) S flytter vi pga jobb bytte litt oppover og lever lykkelig i 6 mnd, for s f mld fra bv i den nye kommunen om ta kontakt snarest.gammel komunen har opprettet ny sak p grunnlag at jeg ringte ba om sakspapirene sent til en advokat. 6 mnd bruke samme saksbehandler som frst henla(i dag er d alltid to s de kan pynte p rapportene, og ja jeg synes vi trenger et bv. Men et som fungerer og inneholder ansatte med empati og nske om hjelpe familier i krise. Og viktigst flger lovene. vi her nordp og i bygdene vet at det er samme sakyndige som lever godt p f oppdrag av bv.og da m de jo vre enig med bv. Desverrre pfres mange barn mye strre traumer av bli tatt fra familien enn f satt inn , prv hjelpetiltak frst.min eks som er biologisk far og fradmt vanlig samvr opp i lagmansretten, han har sendet 10 bekymringsmldinger gjennom rene og gtt til sak rlig med fri rettshjelp. Det har ikke vi . . bv har jeg bedt om hjelp og avlastning av, men n er de delt og gjemt bort fra alle oss som sitter tilbake i sjokk. Frst fylkedsnemd og det tar i vr sak 6 mnd fr den komer opp, det er et forvaltningsvedtak. S kan man dra inn og g i tingrett og lagmansrett. mange nordmen har ftt medhold i strausburg pga bv saker. p tre r har bv kt fosterhjemsplasseringer med 75%. lES AVISENE OG FORUMENE, FLG MED, PENDELEN HAR SNUDD. n er bv ekstreme andre veien og det er blitt en pengemaskin. prv f.eks google oddsene for fosterhjemsbarn,bv barn, da skjnner dere at terskelen burde vre hy for splitte ssken og hele slekter som srger.

Trenger vi en kultur, for "ta" barn ifra foreldrene sine?

Trenger vi at mennesker m kvalifisere seg selv, for f lov til bli foreldre? Best en prve, en test?

Menn som av forskjellige grunner ikke "lykkes", fr ikke barn.

Kvinner som ikke "lykkes"?

Jo.

DE fr barn.

Deres guttebarn?

Fr ikke barn.

Deres jentebarn?

Fr barn.

Kanskje vi burde gjre noe med mislykka kvinner sin totalt ukontrollerte forplantning.

Og kanskje det er en grunn til at kvinner som misliker barnevernet, er utrolig drlige til skrive.

Kanskje de er mislykka.

Denne traff meg rett i hjertet ettersom jeg jobber i barnehage selv..

Mor med mye erfaringm bv

Mor med mye erfaringm bv

Synsning er for dere som ikke vet bedre, enn. vi som har sett, opplevd og desverrre blittt litt skadet tiknytningmessig pga bv,vi engasjere oss og gr ut med at vi ikke stole p de. bv kan redde liv og pvirket utviklingen til et barn positivt. men hva skal til for at barna fjernes uten en rettskraftig dom. . .prossesene ta s lang tid at sm barn knytter seg til fosterforeldrene, og da er argumentet at mer ustabilitet er jo ikke bra. men om jeg hadde en fortid i tennrene med rus, og litt angst som blir behandlet holdt i sjakk med samtaler og medisin, gjr det meg til misbruker av denne medisinen som har rd trekant?(gjet hvor mye vi bruker p psykolog til bv-barn-det er kun 1 av 4 som klarer seg greit etter flere r under bv,statestikkenen finnes. F opp ynene, det er ikke slik at en alkholiker el narkoman ikke elsker sine barn, de er syke. gjr det frisk, flg de opp og de fleste klare seg. de som miste dem, miste alt mot. de fleste synes en underskelse av egen omsorgevn er belastende ,og ofte i en kunstig setting med nye ansikter hver gang.det er s mange saker at d overrasker meg hvor naiv nordmen flest er. vi har d for godt med oss selv og vre. her er et sitat som passer for en hjelper:At man i sannhetat man, nr det i sannhet skal lykkes en fre et menneske et bestemt sted hen, frst og fremst m passe p finne ham der, hvor han er, og begynne der. Det er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver, som ikke kan det, han er selv en innbilning, nr han mener kunne hjelpe andre. For i sannhet kunne hjelpe en annen m jeg kunne forst mer enn han - men dog frst og fremst forst, det han forstr. Nr jeg ikke gjr det, da hjelper min mer-forstelse ham slett ikke. Vil jeg likvel gjre min mer-forstelse gjeldende, s er det, fordi jeg er forfengelig eller stolt, at jeg i grunnen i stedet for gagne ham egentlig vil beundres av ham."

Kolleger m snakke sammen. Det er IKKE brudd p taushetsplikten! Mange, mange liknende tilfeller kunne ftt hjelp tidligere og hjelp i det hele tatt hvis kolleger kommuniserte bedre. Snakker av erfaring. . . . . .

Huff, dette er s trist og lese at folk har sett barn til verden og at de deretter gjennom gr mishandlig og omsorgsvikt :(

Det er godt det er noen som melder ifra, det er flere tilfeller det ikke har blitt det og det har i vrste tilfelle endt i dd :'(

dete er s trist

Fantastisk skrevet!

Det er virkelig trist at det finnes barn her i Norge ikke vet hvor de skal sove.

Ufattelig trist.

Takk for et klok og viktig innlegg Eivor!

Skriv mer snart!

Vargas

S forferdelig trist :( man fr litt tenke p etter ha lest dette...

Eg tenker p dei stadig vekk, men m berre skyve det ifr meg fordi det blir for sterkt. Det kjennest s utenkeleg at "vanlege" folk klarer utsetje uskuldige sm mennesker for grusomme ting. Men kva kan eg eller mannen i gata gjere? Eg saknar at temaet vert tatt opp i skulen, allereie i barneskulen. Eg har to jenter, i fjerde og femte, trur ikkje dei har hyrt om dette. Poenget med ta det opp tidleg, er jo sjlvsagt gjere ongane bevisst. Om ein opplever overgrep, gymer ein det gjerne ubevisst, eller unnlater seie noko om det fordi ingen (foreldre, lrar) aldri nemner det - at det ikkje er normalt/at det er gale. Tilliten til foreldre er jo s sterk, s det er ein vanskeleg sak f avdekt det tidleg nok. Bra du tar det opp! Skulle nske eg kunne gjere noko for dei, iallefall in..

Flere her setter opp en "perfekt" fasade og hevder de har alt p stell, alltid. I virkeligheten er det ikke slik. Alle familer opplever kaotiske perioder. Samlivsbrudd, jobb-og konomiske problemer, sykdom og ddsfall i familien, depresjon og angst, ME, stress,ADHD, bipolaritet, asberger, eller andre utfordrende diagnoser (og det finnes mange !!!) hos foreldrene eller barna, gjr at hverdagen i mange familier ikke er A4. Ikke alle takler utfordringene i hverdagen like godt. For vi er ikke maskiner. Vi er bare mennesker. Og ALLE kan f barn. Uansett bakgrunn, IQ og sosial status. Det er vi bare ndt til forholde oss til.

S til dere som sitter p gjerdet og dmmer foreldre som sliter, og argumenterer for at barn skulle vrt tatt fra foreldrene oftere...Hvor dumme er dere ? Tenk dere om. ta barnet er i seg selv et stort overgrep. Barna elsker foreldrene og har det i utgangspunktet best hos foreldrene. Selv om ikke alt er perfekt. Mennesker er ikke perfekte. Det beste for barna, og for samfunnet, er at hele familien fr hjelp, der dette trengs.

Det er bare i tilfeller hvor foreldrene utgjr en fysisk eller psykisk fare for barna, at barna m tas. Og da M de tas. Men det er viktig skille mellom disse to gruppene. Det gjr ikke barnevernet.

Men hvem skal ta seg av disse barna som blir tatt ? Tviler p at dere som melder stiller opp... Det er bare et ftall av de barna som kommer i fosterhjem som fr en trygg og harmonisk oppvekst. Det finnes noen f solskinnshistorier, men de fleste sliter med opplevelsene herfra resten av livet. Det er som velge mellom pest og kolera.

Barnevernet m reformeres. Hovedml m bli hjelpe familiene i hjemmet. Det m gis klare regler p hva som skal til fr de har lov til ta barnet. Sakbehandlere m st til ansvar ved regelbrudd. Da begynner kanskje BV fungere.

Who cares? Lol.

h, dette er kanskje det beste jeg har lest p lenge.

Jeg er 18 r, og har vrt utsatt for bde grov vold, omsorgssvikt, og det at moren min kastet meg ut som 15ring, og jeg skulle nske at noen voksne opp igjennom, som s meg, turte ta tak, men ikke fr jeg hadde nylig fyllt 17 turte jeg selv g til rdgiver p den vidregende skolen min, og hun hjalp meg med kontakte bde BUP, Barnevern, og snakke med foreldre og hjelpe meg ang fosteransvar og hvordan gjre det slik at jeg ikke trenger bo hjemme, men ogs slik at jeg ikke er i konomiske problemer heller, slik jeg var fordi jeg var s ung og s alene. N er livet mitt faktisk mye bedre, og ikke pga. barnevernet, men pga. rdgiveren min!

Og jeg vet om flere med lignende problemer som meg, som bde har tatt tak tidligere og senere som ogs har et bob-bob forhold til barnevernet, men som igjen ogs str i stor takk til de andre ansvarlige som sa ifra. For disse bryr seg fordi de kan, m OG vil, mens barnevernet og deres unersjotter (haha) bryr seg BARE fordi de m (synes JEG da).

Helt utrolig at du skriver dette! Sterkt, rrende, ekte... ja, alt!

Peder Andreas Eide

Peder Andreas Eide

Dine observasjoner har ikke vrt til ta feil av, og det er bde tillitsfullt og et tegn p at det gr an vise et godt og ndvendig hensyn til barna. Nr det gjelder eventuelle feilaktige beskyldninger, s er det noe som de beskyldte br tilgi, men det er ndvendig ha tlmodighet med da det kan ha opplevdes vanskelig, og det kan vre ndvendig ha medlidenhet fr det skjer. Men det er viktig ha tro p at de tilgir, for det er ikke mening i at barn skal oppleve bli skadet p noen mte, hverken sjelelig eller kroppslig. Derfor er alle observasjoner som kan gi barn god oppvekst helt ndvendig

Jeg synes forsvidt at taushetsplikten IKKE blir brutt her...Men du skriver om en situasjon som har skjedd i barnehagen, og det blir i mine yne ikke riktig gjre?

Men jeg selv ville nok ikke gtt s direkte inn p situasjonen :)

I sfall ville jeg ha gjort alt veldig ''falskt'' som for eksempel skreve SFO, i stedet for barnehagen! og i stedet for skreve hvor mange r barnet har gtt i barnehagen, s ville jeg for eksempel skreve 2 r i stedet for 4 r (hvis 4 er det riktige) S lenge bare budskapet og eksempelet i seg selv kommer fram i innlegget.. og det gjr det, uten at man trenger skrive hvem, hvor og hva! :) Hper du har gjort det... for da er det veldig veldig vanskelig for at noen faktisk klarer finne ut hvem du snakker om! men ellers var dette et veldig bra innlegg, med masse gode ord! Jeg er helt enig i at de som er ansatt i barnehagen ikke gjr en av sine mest viktigste oppgaver p jobben, og det er si i fra hvis de ser at det er noe som ikke stemmer! Ha en fin dag videre! :)

Jeg blir helt svimmel av hvor dumme folk kan vre, innlegget er skrevet historisk presens,alts at forfatteren ser TILBAKE. Hun forteller en 10 r gammel historie!

Nr der er sagt har jeg selv vrt den som har sttt igjen p seinvakt med en redd og bekymret unge. Vi begynte notere situasjoner vi stusset p og hva barnet fortalte.

Barnet ende etter kort tid I fosterhjem og er en flink og flott skoleelev med trygge rammer i dag. Det nytter bry seg!

Sarah: Les den aller siste setningen (under linkene i innlegget,) s fr du svaret p det du her kommenterer.

Martine: Tusen takk for at du deler dette. Sterkt og trist lese det du skriver, og jeg er veldig glad for at du har det mye bedre n. Hper du har en fin lrdag, og at kommentaren din kan bidra til at flere fr mot til si ifra selv hvis det dessverre ikke er noen andre som "ser" de.

Trist lesning... men et veldig viktig tema!

I gr skrev jeg om mine frste dager p jobb, ogs som 19-ring, men p en skole i Gambia for 4-6-ringer.

Det som skjer der er ogs veldig alvorlig og et viktig tema. Vold i skolen..

Det er ikke mange generasjoner siden slikt ogs var vanlig her i Norge. Men gr det rette veien for Gambia?

Jeg vet ikke. Du skriver utrolig godt og har nok mer kunnskap rundt disse temaene enn jeg har.

Fortsett skrive!!

Det m vre tft for gutten, viss at han sover i bilen. Du m ha blitt litt fortvilet selv!

Det ser ikke veldig positivt ut heller.

Vi ringte til barnevrnet med bekymringsmelding(omsorgssvikt), men fikk beskjed om flge med videre selv. Barnevrnet gjorde ikke noe mer med saken. Etter kort stund flyttet familien til et annet land og vi fikk ikke til flge med.

Etter flere r flyttet de tilbake og vi fikk litt kontakt igjen. Etter noen uker fikk vi telefon fra politiet som kunne fortelle oss at naboene til familien hadde sett at barnet ble sltt og hadde ringt politiet. Senere kom det ogs frem at barnet hadde spurt i barnehagen om det var greit for voksne sl barn i hodet... Barnehagen synes det virket mistenksomt, men gjorde ingenting. Enden p visa var at foreldrene mistet barnet for godt.

Her er det mange som kunne gjort mer. Vi mistenkte aldri mishandling, og fikk senere vite at mishandlingen begynte etter de flyttet vekk. Det er selvflgelig enkelt vre "etterpklok" tenke p hva alle kunne gjort annerledes. Barnet har det bedre n og oppfrer seg nesten som andre barn igjen.

Det er bedre varsle en gang for mye enn en gang for lite!

herlighet. hjertet mitt... <3

utrolig at nr noen tar opp noe s sterkt og viktig, alt folk bryr seg om er taushetsplikt..

Barnehagen har heldigvis retningslinjer flge.

Eldste snnen min gr i barnehagen der jeg jobber.

Pappaen hans jeg er ikke sammen. Han har ny dame som er sinnsyk.

De var sur p meg ville sette meg p plass. Det leste jeg p en e-post han sendte som jeg

ikke skulle se.

Han uttrykket "bekymring" i barnehagen.

Jeg var sykemeldt da og ble kalt inn til samtale.

Ble informert om at de ble sende bekymrings melding til barnevernet.

Ble overrasket spurte p hvilket grunnlag. Fikk til svar at far hadde uttrykt bekymring.

Mer informasjon fikk jeg ikke. Meldingen klarte de ikke fikse heller slik at jeg fikk se.

Det som hente videre var at i etterkant av det prvde pedagogen finne drit p meg.

Ba alle de ansatte komme med det de hadde. Ingen fikk si noe til meg. De hadde overhodet ingen egne observasjoner som bygget opp p fars utsagn.

Det var bare at ungen hadde hvert lite i barnehagen.

Jeg ppekte at det var faktisk valgfritt og en tjeneste jeg kjper fra de.

Er ikke lovplagt med barnehage. Sstra mi tok fatt p saken sendte e-post til barnehage seksjonen.

Ppekte at de ikke hadde lov til gjre ting p den mten at vi kom til ta saken videre om ikke denne trakasseringen sluttet. Saken ble henlagt. Pedagogen syntes dette var synd ba de ansatte fortsatt flge med p oss etter vi startet opp igjen etter sommeren.

Dette er faktisk latterlig. Ja, vi er vel kanskje uenig om hvordan ting skal gjres jeg denne pedagogen, men jeg er ute i permisjon n og det er siste ret til eldste i barnehage. Vi har bare denne muligheten til ha fri beske familie kose oss fr han begynner p skole.

Bli nok av r som er fast-bundet. Er det grunn til sende bekymring til barnevernet????

Jeg mener at det faktisk er andre reelle barn der de burde vre bekymret for istede.

Er glad for at de har retningslinjer flge. Ja noen bagatellisere kanskje ofte, men i mitt tilfelle bruker de sin stilling til utver makt for skremme meg fordi jeg ikke ser ting p samme mte.

Hvordan greier du skrive s mye :D Du er kjempe flink blogger :) <3

Hva,med de barn som kommer hjem til tomt hus etter skolen ? m vr hjemme alene i helgene ,nr foresatte er p jobb???!!!! Nr bekymringsmeldinger er sent til bv.!!!!!!! det ikke blir tatt tak i...... ????Trynefaktor eller...?????.Da er det omsorsgssvikt !!!!Blir kvalm av urettferdighet mot disse barn ogs!!!!Hvor er lrerne hen da??? Syns alle barn skulle had samtale med lrer og helsesster ,p skolen om dette tema. Og rapportert til barnevrnet,om ndvendig. Barnevrnet gjr kansje bra arb for noen barn. Men store feilingrep som gjr tittelen til barnas beste til barnas verste....................!!!!!Stakkars barn!!!!!! har du en tittel som feks . lrer .lege. advokat eller er i kameratskap med noen i bv. Da blir ting oversett!!!!!!Men,mange barn kommer hjem til tomt hus i dag. Hvem passer barna ,nr foresatte er p overtid og jobb i helgene da? Ja ,snn har hverdagen til mange barn blitt.(ALENE)Hvem passer barna til de ansatte i barnevrnet da???

Det ble mye snakk om fysisk vold i blogg-posten. Men det er betydelig oftere p det psykiske planet barn utsettes for hva jeg vil kalle overgrep. Sterkt manipulerende adferd er svrt utbredt og barn har ingen forutsetninger for st i mot slikt. Med dette skjnner sikkert alle at det er gigantiske mrketall med tanke p omsorgsvikt.

Ellers er det ikke uvanlig at slike bekymringsmeldinger fra foreldre sendes inn i affeksjon for p en mte skape problemer for den andre forelderen. Og nr det kommer til stykket kan det ofte vre den som selv sender inn meldingen som svikter overfor barnet. Jeg mener derfor at nr barnevernet mottar bekymringsmeldinger br begge foreldrene under lupen. Og en psykologisk evaluering av foreldrene er ikke av veien spr du meg. Personer med en lidelse i retning av dys-sosial personlighetsforstyrrelse eller psykopati som de fleste kjenner er ikke s vanskelige identifisere nr en klarer se gjennom overflaten. Slike personer kan ved frste yekast virke utadvendte og til og med karismatiske men nr en kommer litt under huden pner det seg raskt gjenkjennelige symptomer. Det tar bare litt tid. Se for vrig her http://no.wikipedia.org/wiki/Psykopati for mer info. Men husk at ikke alle er psykopater selv om noen av symptomene er fremtredende. Og det er heller ikke slik at men enten er eller ikke er. Dette kan fremkomme i forskjellig grad. Men det kjennetegnes ogs at det blir mer fremtredende etterhvert som en blir eldre.

Til slutt vil jeg legge til at barnevern og familievern br bli flinkere til komme ut av kjnnsrollene. Selv om det har vrt likestilling i vrt samfunn i lang tid henger kjnnsrollene tungt i disse seksjonene fortsatt. Det er betydelig lettere for en mor f sympati enn det er for en far. I mitt tilfelle har dette medfrt at tre av mine fire barn sliter med psykiske utfordringer p grunn av at de har hatt en syk mor som hovedansvarlig for deres mentale utvikling. Heldigvis var to av de sterke nok til flytte nr de var gamle nok til bestemme dette selv. For min egen del har jeg forskt f flyttet barn nr de var sm men endte da med at jeg mtte ta det til retten da jeg ikke ble hrt av familievernet. Det nsket jeg ikke da det var flere barn som da ville bli skadelidende. Jeg burde selvsagt ha tatt det til retten. I dag anser jeg dette som min strste synd i livet. Minstegutten har jeg med en annen dame og der er det heldigvis ingen utfordringer i det hele tatt. Men det har ikke vrt til unng at han har ftt med seg at forholdet mellom de andre to og deres mor ikke er like greit som det mellom han og hans mor. Det eneste jeg kan gjre n er la de som n bor her f den friheten og det ansvaret de br ha i fohold til alderen. Hper bare de kan vokse av seg problemene de har akkumulert med en sykelig manipulerende mor.

trist hre alle disse tingene du skriver om.. Jeg vet at du ikke liker snne kommentarer jeg skriver n, men jeg trenger virkelig hjelp! ok, jeg gr rett p sak: vi er to jenter som elsker mote og fashion, det er det den nye bloggen vr handler om moteogfashi0n.blogg.no plis sjekk den ut og se om du liker den, gjerne legg igjen en kommmentar om hva du synes og hva som burde gjort bedre, ps: je g snakker ikke bare til bloggeren, jeg snakker til alle som leser denne kommentaren, vrs snill sjekk ut siden vr!<3<3<33<3<3<3<33<3<3

Liker bloggen din s godt , bra jobba !

Utrolig bra skrevet, og med fokus p noe av det viktigste i samfunnet. Barna vre!

Kristoffer Knutson

Kristoffer Knutson

Takk for det du skriver Eivor. Viktig engasjere med fokus p barna! Hper mennesker som deg en gang vil prege barnevernet.

S flott at du skriver om dette og fr frem hvor viktig det er gi beskjed idag, ble rett og slett rrt til trer. Stakkars gutt. Hper det gr bra med han idag.

Det er noko som heiter frebyggjande barnevern, eg har ikkje registrert at det er nemnt i dei innlegga eg tok meg tid til lesa. D mannen min gjekk fr meg medan eg venta det fjerde barnet vrt, fekk eg meg ein knekk. Men ei klok helsesyster spurde meg om lyve til kontakta barnevernet med tanke p frebygging. Eg takka heldigvis ja, og barnevernet sette igang ulike tiltak som saman med sttte fr familie og vener, gjorde at eg kom meg gjennom dei to fyrste tffe ra: konomisk stnad, PMTO-kurs, samtalar, praktisk hjelp i heimen, helgeavlastning.

Eg hpar det vert vurdert om sttte og hjelp til foreldra kan vera ei lysing framfor tvangsfjerning av borna. I den tffaste perioden der eg akkurat hadde vorte leine med fire born fr 0 - 5,5 r, og den eldste hadde udiagnostisert ADHD, var eg meir enn ein gong freista til gje alle fr meg og stikka av med halen mellom beina. Eg flte slett ikkje eg meistra det. Men det at eg fekk den ndvendige hjelpa og gong p gong fekk tillit og sttte p at eg var ei god mor, gjorde at eg trudde at eg kunne klara det.

I dag er borna mine 5,5- 11 r, barnevernet har "friskmeldt" oss, og eg greier meg fint leine.

Sier som alle andre: Veldig bra at du skriver om detta! Skjnner ikke hvorfor folk ikke har meldr fra om den stakkars gutten :( Og hvor i h* er foreldra hen?! Huff :( Alle barn fortjener mennesker rundt seg som er glad i de, viser omsorg og er der for de <3

Mitt hjerte grter for de barna som m oppleve all den grusomheten. Kjre voksne om dere ikke kan gi barnet deres et godt liv, i det minste ikke gi det et drlig ett. Samfunnet m beskytte barna mer, de har krav p at vi voksne lever opp til de idealer vi forteller og lrer disse barna. Takk for at du delte delte din historie og tanker med oss.

Hei- Eivor.

Veldig fint blogginnlegg du skrev - og setter pris p at du delte dette.

Det stemmer at det er flere og flere unge som sliter hjemme - og som faktisk har det mye bedre i barnehagen.

Takk for at du delte dette :)

Hei Eivor

super artikkel , men akk s trist, likevel sannheten mange steder.

er det bare meg eller stemmer det at kommentarene fra den mannlige delen virker litt mer reflekterte.

ser ut som om de har lest hele artikkelen fr de har lagt til en kommentar. ikke som mange andre som hyler og skriker om brudd p taushetsplikt osv. Det er da for fa... bedre si ifra en gang for mye enn en gang for lite. Tror jeg hadde tatt det ganske rolig hvis noen hadde sagt ifra til meg som far (selvflgelig nr man vet med seg selv at alt er iorden) , da vet man jo ta noen ser etter/tar seg av barna/et ditt nr de er i barnehage/skolen !

TAKK FOR AT DU TR ! det skulle vrt mange flere som DEG !!

Det er over 70 % forebyggende arbeid barnevernet gjr men det kommer desverre aldri fram. Folk flest forbinder barnevernet med at barna blir tatt fra foreldrene og det er veldig synd.

Hei!

Jeg er en mamma som skulle vrt meldt til barnevernet av barnehagen! Datteren min har en potensielt livstruende tilstand som gjr at hun fr mange og voldsomme blmerker, men det ble ikke satt diagnose fr hun var 10 r gammel.

Jeg tenkte aldri srlig mye p blmerkene. Hun har en eldre og svrt aktiv bror med klippekort p legevakta, s jeg tenkte at det var normalt. N flere r etter har hun fortalt meg at de voksne i barnehagen spurte en del om blmerkene hennes. De mente tydeligvis at det var unormalt, men de meldte dem aldri. Det skulle de ha gjort!

Ikke bare kunne de reddet et barn fra mulig mishandel, men de kunne bidratt til at datteren min fikk diagnosen sin mye fr. Dermed ville vi foreldre vrt bedre forberedt ved for eksempel en akutt situasjon.

Takk for et viktig innlegg!

Hjerteskjrende fortelling. At foresatte kan behandle sine sm p denne mten er utrolig flt, og fra naturens side unormalt. Hvor er det blitt av fars-/morsinstinktet ?

Mamma til to jenter

Mamma til to jenter

Hei!

Synes dette er et viktig tema. Det er som du sier: barn er fullstendig prisgitt andre voksne nr ting ikke funker hjemme. rsaken til at jeg skriver en kommentar er egentlig fordi jeg nsker formidle til ansatte i barnehagen at det er bedre melde i fra enn ikke gjre dette. Selv har jeg to barn i barnehagen. I den forbindelse har jeg har ftt sprsml fra personalet i barnehagen hvis mine barn har hatt blmerker eller lignede. Dette synes jeg er en bra rutine. Jeg har da svart som sant er; det skyldes som regel at de har sltt seg i en aktiv hverdag med lek og aktiviteter. Mitt samarbeid med barnehagen er overhodet ikke blitt drligere av den grunn. Tvert i mot fler jeg virkelig at vi er heldige som har s flott personale i barnehagen som virkelig lever opp til at barna skal ha det trygt og godt. I min bransje har HMS stort fokus; er du usikker, s er du sikker!! Dette burde gjelde i barnehagen ogs; i det yeblikket personalet tenker at her er det noe som ikke stemmer er man sikker. Meld i fra!

Hvorfor gjorde du ikke det som var ndvendig for at den lille gutten fikk tilsyn av barnevernet i tide? Kan ikke skylde p at du bare var 19 r og vikar vel?

Tenk p Christopher fra Tnsberg som ble mishandlet av sin egen stefar til han dde. Bestemoren har senere skrevet bok og vrt p Nyhetene der hun anklager

sin egen datter for ha blitt hjernevasket av stefar.

Hun ante jo hva som skjedde med Christopher, men gjorde heller ikke nok.

De som vet har ansvaret. De skal aldri gi seg. De som vet!

Kathrine

Vel, jeg har opplevd den andre siden av saken.... Nr barnevernet fr utallige meldinger om en familie, men ikke bryr seg.... Det eneste det ender opp i er at den nye faren i huset, som var den som utvde volden, ble godvenner med damen fra barnevernet. Faktisk s gode venner at de hadde kontakt privat etterp. Hun nektet hre p andre om hva som skjedde.

Etter mange rettssaker og kjr i rettssystemet ble jenta i huset flyttet til faren sin, og det reddet nok livet hennes!

Dette var en mehet kort versjon, men saken er tragisk da damen fra barnevernet var og er fortsatt barnevernssjefen i kommunen vr! Maken til drittkjerring skal en lete lenge etter...

Jeg hper samtlige ansatte i barnevernet som gjr en like drlig jobb, og de er det mange av, kan brenne i helvete!

S bra skrevet, ett viktig tema! Viktig melde ifra, ofte behver hele familien hjelp ogs. Kanskje psykisk sykdom, alkoholmisbruk er faktisk grunn til at barnet har det vondt. Foreldre m ogs hjelpes, men barnets sikkerhet er jo det aller viktigste sklart. St p dere flinke folk som jobber i barnehagene rundt omkring i landet!!

Her var det mange komentarer og jeg er sikker p at jeg gr over noe som andre allerede har sagt.

Jeg har selv meldt andre, men skjnner godt at folk nler. Ei jeg jobbet med var en ung alenemor som en liten tid bodde i bilen med sin lille. Hun jobbet ddshardt, og klarte komme seg p beina og f et sted bo. Selv om hun bodde en stund i bil, er hun en av de beste mdrene jeg noen sinne har sett.

Jeg har sett barn som burde bli tatt fra familien, bli der fordi "det jobbes med saken". Og jeg har sett en familie bli fratatt ungene pgrunn av falske meldinger. I sistnevnte kjemper familien fortsatt for f ungene tilbake, men "det m vre en grunn til at de ble meldt". Barnevernet beskte aldri familien fr barna ble fjernet, midt i en time p skolen. Ingenting ble sjekka.

Tror at hvis folk stolte mer p barnevernet, s ville de sende flere bekymrings meldinger. Ja jeg har meldt folk, men jeg vil vre helt sikker frst. Og jeg har ikke sendt bekymringsmelding nr jeg ikke stoler p at barnevernet hjelper istedet for splitte en familie, om det er alt som trenges. jeg hper at dette forandrer seg, men m innrmme at hpet begynner forsvinne. :-(

Miloslav Rozmara

Miloslav Rozmara

Det finnes ingen hy terskel. Er du bekymret, s plikter du si ifra. Det er ditt ansvar. Tenk deg en 100 % bekymringsterskel. Skal du reagere nr du nr 30 % bekymrimg? 40 % ? 50 % ?.

Nei, i det yeblikk flelsen din av bekymring setter seg, s plikter du reagere. Ikke ndvendigvis lpe til barnevernet umiddelbart, men ta opp dette med din leder. Kort og godt.

Jeg elsker deg og jeg elsker snne som deg. Som brenner for barn, som opplever hvorviktig de er for oss og som veit hvor viktig d er at vi passer p dem.

"Alle barn - alles ansvar" er ikke bare en frase.

Jeg er s takknemlig for at du setter fokus p dette temaet, for d er mange som er enig, men j tror de frreste tr gjre noe.

D kan fles ubehagelig melde noen, men d er ikke vre egne flelser vi skal ta hensyn til - d er barnets. Vi voksne fr tle st i ubehag dersom d gagner et barn!

Jeg hper flere blir flinkere til gjre d som er riktig gjre nr d m gjres, slik at barn kan f hjelp raskest mulig.

J har sett mange barn som ikke fikk d de s srt trengte - voksne barn riktignok. Jeg jobber i fengsel.

De fleste er vakre, fantastiske og herlige mennesker.

Takk til deg!!

Kan ikke f advart nok mot undvendig kontakte barnevrnet. I denne saken s er det fult forstelig at de ble kontaktet, men forsk frst finne ut om det er grunnlag for kontakte dem, ikke bare p mageflelse og antagelse.

Barnevrnet er en lukket organisasjon som jobber ut i fra at de vet alt og kan alt. De overkjrer samtlige andre faginstanser, og bruker i svrt liten grad andre familiemedlemmer som resurspersoner. Barn ender ofte opp med bli brutt opp i fra alt og alle som er glade i de fra fr.

Jeg har sett nok av missforsttt involvering fra barnevrne hos innvandrefamilier, der det ikke ha norsk kulturbakgrunn nrmest er ensbetydende med at barnet m over i fosterfamilie, selv om barna har det svrt godt sammen med familien.

Nei, barnevrnet er godt ha for de barna som trenger det, men er skikkelig farlig for de mest vanlige sakene som enkelt kunne vrt lst av andre fagistanser og familierd med veieldere som ikke har noe med barnevrn gjre.

Hege: Helt riktig. Alles barn- alles ansvar:) Takk for en oppmuntrende kommentar!

Johnny: Det er veldig mye annet man mange ganger kan, og kanskje br gjre fr man kontakter barnevernet ja. Holder kurs om akkurat dette i disse dager. Man kan ikke bare sende en melding og tenke at "n er alt gjort- og alt er gjort riktig."

Men hva med alle barna som blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing osv i barnehagen og skolen? Jeg var 12 r da jeg ble utsatt for mobbing og utfrysing som gjorde at jeg ble utagerende og vanskelig. Lreren spurte om jeg hadde det bra HJEMME?! Vel, hjemme hadde jeg det helt supert. Trygt og godt. Men gruet meg hver dag til komme til skolen. Hvorfor er det ingen som melder fra om kritikkverdige forhold ved skoler? Og hva med barnehager hvor barn har skadet seg og til og med ddd som flge av manglende tilsyn og slurv fra personalets side?

Julianna: Hei! Jeg har skrevet noe om det ogs. Her om en skole som bare vil "kvitte seg med problemet http://lodgelady.blogg.no/1411984451_vil_tvangsflytte_elev.html.
Og her om det som du helt riktig ppeker, at barn faktisk dr i barnehagen: http://lodgelady.blogg.no/1403962042_fredag_klokka_11.html Ja, jeg vet at noe av det virker litt brutalt for mange, men det er sant. Alt i alt s er det utrolig mye jobbe med, og helt utrolig at det ikke satses mer p barns psykiske og fysiske helse og milj :/

Etter min erfaring med to bv saker som jeg har fulgt p nrt hold de siste rene vet jeg en ting: det skal MYE til fr jeg sender en bekymringsmelding. Jeg kan ikke forst hvorfor det ta barna fra foreldrene kan vedtas s lett. Passe drlige foreldre er likevel FORELDRENE til barna og det er et helt spesielt forhold mellom to mennesker som br kunne brytes bare ved ALVORLIG svikt. Etter min mening er manglende lekser eller matpakke, litt strengere hjem enn det mange i Norge er vant til etc INGEN grunn til ta barna fra foreldrene. Eller observasjon av barna 2 ganger i 20 min for deretter fastsl at de er for lite knyttet til moren og derfor br de bli tatt fra henne.

Det ta barna fra familien br vre den ALLER SISTE utveien, men altfor ofte blir det brukt som et helt vanlig tiltak. Etter erfaringer til mine to venner synes jeg at praksisen i bv er hrreisende! Er i dyp sjokk at noe slik kan foreg i et moderne land i 2014. Og jeg kommer ikke aldri til melde fra med mindre jeg er sikker p at en situasjon der barnet blir revet fra familien uten forvarsel, fr se moren noen f timer i lpet av ret, blir plassert i flere beredskapshjem i rene som gr for bli forlatt til seg selv nr det fyller 18 - ja, hvis jeg vurderer det som bedre enn det som kan vente barnet med foreldrene, da skal jeg kanskje vurdere en bekymringsmelding... Men min respekt for bv har synket til bunnen den siste tiden.

anonym: Manglende lekser, matpakke o.l er ingen rsak til flytte barn nei. Det er umulig for meg g inn i enkeltsakene som du nevner. Men vit at det er veldig mange andre alternativer enn fosterhjem. Det som helt klart er mest brukt er hjelpetiltak, dette er f.eks konomisk sttte som gratis barnehageplass eller avlastning en helg eller mer. Jeg er helt enig i at det er et ml at alle barn skal kunne bo hjemme med sine foreldre. Likevel, s vet vi at mange barn lever med grov alvorlig vold, misbruk og seksuelle overgrep. Og da er det ingen "ny sjanse" med det frste, alts.Barnevernet er langt ifra perfekt, og vi vet ogs at mage barn som er under deres omsorg fortsatt ikke har det bra. Men, det vi m gjre sammen er sette fokus p det som ikke er bra for barn, spesielt det som er straffbart, og snakke hyt om hvordan det kan bli bedre for disse barna. Sjekk gjerne ut http://www.forandringsfabrikken.no/ - der er det ungdommer/unge voksne med mange gode rd og egne erfaringer. Og til slutt- mange sier det samme som deg, at de kjenner veldig ubehag ved melde i fra til barnevernet. Men- vet du eller ser du noe, s vr s snill ta kontakt med noen andre hvis det er lettere. Familiekontor, Voksne for Barn, Anonym rdgivningstjeneste eller barnehagen/skolen barna gr p. - Eivor

Skriv en ny kommentar