hits

"Men hvor skal jeg sove i natt?"

24.10.2013 - 00:57 154 kommentarer

 

Det er første uken min i ny jobb. Jeg er 19 år gammel, jobber i barnehage og har seinvakt denne dagen. Seinvakten er ferdig klokka fem, men da klokka blir fem denne dagen er det et barn igjen. Gutten er ikke blitt hentet, og jeg får ikke svar på noen av de 4 tlf.nr som er oppgitt på barnets kontaktinfo. Rett før klokka blir åtte ser gutten på meg og sier " Det er nesten natta ute nå."  Jeg er ikke alene med barnet lenger, det har kommet voksne fra andre instanser inn i bildet. De prøver å berolige gutten med at det ikke alltid er natta selv om det er mørkt ute, og kjører på med andre pedagogiske "triks."  Barnet begynner å gråte, og snur seg mot meg mens han sier:

"Jeg vet det er natta, det gjør ikke noe det. Men....hvor skal jeg sove i natt?"  

Videre kan barnet fortelle at han ofte sover i en bil, og innimellom hos noen mennesker han ikke husker navnet på. Han klarer ikke å svare på om han har egen seng, han ender opp med og si at han ikke vet. 

                                                                                                                     

Det er helt tilfeldig at dette barnet til slutt fanges opp. Barnet har gått i barnehagen i 4 år, og det har aldri vært sendt inn en bekymringsmelding eller vært kontakt med andre instanser. Men etter at foreldrene ikke henter han i barnehagen denne dagen, starter praten. Å jodaaaa, de har jo alle tenkt at det var "noe." Og de har ofte trodd at det var noe som ikke stemte helt hjemme der. Neeeei, de er ikke særlig overrasket over at det var noe i den familien som barnevernet burde ta tak i .Ingen stopper opp og spør hvorfor de ikke har gjort noe. Når det først skjer noe, så skjer det mye. Men det skjer jo altfor sent, og på helt feil grunnlag.

Barn er prisgitt de voksne de møter.

Utenom familien, så er det de ansatte i barnehagen som representerer en stor del av voksenkontakten til mange barn som vokser opp i dagens samfunn. 

"Tallene er doblet. Det tyder på at vi har blitt tryggere på oss selv, og at vi er blitt flinkere til å fange opp enkeltbarnet i store grupper."  Slik ble tallene for antall bekymringsmeldinger fra barnehagen til barnevernet omtalt på et møte jeg var på i høst.

Hvilke tall? Er det så positivt som det høres ut? 

En ting er jo at det aldri vil være noe positivt forbundet med at et barn lever under forhold som gjør at det må sendes en bekymringsmelding til barnevernet. Den andre, og mørkere delen ved det, er at hvis man går grundigere gjennom tallene så ser man raskt at alt tyder på at det fortsatt er utrolig mange barn som lever i en hverdag som ikke kan forenes med prinsippet om barnets beste. I lovverket framstår barnets beste som en overordnet grunnverdi. Dette er også i samsvar med FN-konvensjonen om barns rettigheter. 

De faktiske, og antageligvis kritisk lave tallene som skjuler seg bak denne "doblingen" er skremmende. Joda, i løpet av de fem siste årene så har antall bekymringsmeldinger fra barnehagene til barnevernet, som omhandler barn mellom null og fem år, blitt doblet - fra 645 saker i 2008 til 1305 i 2012. (SSB) Men hvis tallene presenteres på en litt annen måte, høres det ikke like fint ut. 

579 av disse sakene som ble meldt i 2012 gjelder omsorgssvikt eller mishandling. 

 Ved utgangen av 2012 var det i overkant av 286 000 barn som gikk i barnehage. Å tro at det bare var 579 barnehagebarn som ble utsatt for vold eller annen form for omsorgssvikt / mishandling i fjor, er naivt. Det er 0,2 % det. Det er umulig å si nøyaktig hvor mange barn det gjelder, men det finnes noen få pekepinner på hvor mange barn som utsettes for vold i nære relasjoner. Den ene er Justisdepartementets målinger. Den første fant sted i 2003 og den andre ble foretatt i 2005. I en tilfeldig valgt uke ble det målt henvendelser til politiet og det øvrige hjelpeapparat i Norge. Hovedfunnene fra undersøkelsene i både 2003 og 2005 viste at det ble registrert 1600-2000 barn hos ulike instanser i løpet av den aktuelle uken. Disse barna var berørt av vold og trusler fra noen de hadde nære bånd til. Vi har også Redd Barnas undersøkelse fra 2007, hvor vi kan lese at det var tett opp mot 100 000 barn under 15 år som lever med gjentatt vold. I tillegg har vi alle barna som er vitne til vold. Tidligere forskning viser at barn kan lide like mye psykisk av å være vitne til vold som om hvis volden var rettet mot dem selv.

Du vet du har sett de. Du vet du har møtt barn du innerst inne vet at ikke har det så bra hjemme. Hva gjør du? Stine Sofies Stiftelse har gjennomført undersøkelser på dette, og 83 % av oss sier at vi melder i fra til barnevernet som privatpersoner. Men vi gjør jo ikke det. De fleste av oss tenker nok at "dette tar noen andre seg av. Barnet går jo sikkert på skole, eller i barnehagen. Noen andre har tatt dette ansvaret."  Og det er befriende å tenke det. For da slipper du selv. 

Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlige har.Barnehagene har en lovfestet plikt til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. I 2012 vurderte altså alle landets barnehageansatte at det bare var 579 barn av de 286 000 barnehagebarna dette gjaldt. Utrolig nok har ikke barnehagesektoren fått særlig mye oppmerksomhet rundt dette. 

                                                                                                           

 Jeg er ikke ute etter å grave i hva som skjer etter du har meldt til barnevernet. Jeg er heller ikke ute etter gjenfortellinger fra møter med tilfeldige sakkyndige, eller hva du har hørt at skjedde med naboen til kjæresten til kusinen din. Barnevernet er underlagt en taushetsplikt som gjør at de ikke kan uttale seg i enkeltsaker. Men det kan de andre involverte partene, og disse historiene kjenner vi alle til. Poenget er at hvis du ikke gjør noe som helst, så gir du ikke barnet en sjanse engang. Og som offentlig ansatt i barnehage så kan du faktisk ikke velge. Du skal gjøre noe.. Jeg vil påstå at akkurat i det du begynner å drøfte saken med en annen, så har du beveget deg over i fasen hvor du bør gjøre mer.  Husk at det er grunn til å tro som gjelder. 

Selv har jeg aldri meldt en sak som viste seg å være grunnløs. Det har i alle sakene vist seg å være verre enn jeg antok.  Det er ikke ensbetydende med at jeg har hatt 100 % riktig i mine vurderinger av hva som bør meldes eller ikke. Det heller mer mot at terskelen for å melde har vært for høy. De siste ukene har jeg tatt kontakt med 20 av mine tidligere førskolelærer-kollegaer med 2-8 års arbeidserfaring fra barnehage.17 av disse oppgir at de aldri har meldt en sak til barnevernet. 4 av disse 17 har selv blitt bedt om å gi opplysninger til barnevernet etter at noen andre har meldt. Bare 3 stykker har meldt selv. Hvorfor er det så utrolig skummelt å melde til barnevernet? Vi vet jo at til og med de øverste lederne lar bekymringsmeldinger stoppe opp på sitt eget kontor, slik som i den tragiske Christoffer-saken i 2005. Hvor mange steder blir man bare bedt om å ta en ekstra samtale med foreldrene. Det kan jo hende det ordner seg da?  Hvem er det du egentlig  ivaretar når du lar være å gjøre noe? Jo, det er deg selv. Du er muligens redd for å ta feil slik at du selv havner i en ubehagelig situasjon, at du skal gjøre noe som forverrer situasjonen, eller at du kommer i en konflikt med foreldrene som du ikke vet hvordan du skal håndtere. 

                                                                                                                          
 

Barn er de mest sårbare i samfunnet. De trenger mest, men vet minst om hva de har krav på. De må ha et hjem, og de må ha omsorgspersoner rundt seg med barnets beste som grunnleggende verdi. Ingen barn skal grue seg til å komme hjem, og alle skal sove trygt. Ingen barn skal behøve å leve med omsorgssvikt, vold eller overgrep/misbruk. Alle barn skal møte voksne som gjør noe hvis de har grunn til å tro at barnet trenger hjelp.

Alle barn må vite hvor de skal sove i natt. 

-Eivor 

 Følg bloggen min her

 

http://jegvilvite.no/ - lær mer om vold og overgrep

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Til%20barnets%20beste%20-%20samarbeid%20mellom%20barnehagen%20og%20barneverntjenesten.pdf.- for deg som jobber i barnehage.

 

(Saken dette blogginnlegget innledes med er anonymisert og satt sammen i tråd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

154 kommentarer

Maria

24.10.2013 kl.01:33

Utrolig bra skrevet!

Godt å se noen sette lys på en så viktig sak! Det er en sårbar situasjon når man står ovenfor et valg om å ta kontakt med barnevern eller ikke. For mange blir det, dessverre, en for stor terskel å skulle gå over. Redselen for å feildømme, å trakke noen på tærne, klusse det til osv. Det mange glemmer er at barnevernet er der for å hjelpe. De er der for å tilrettelegge slik at det blir til det beste for barnet - for å fange opp bekymringen og nøste opp om det er hold i meldingen som kommer inn. Er man engstelig bør man si i fra en gang for mye enn for lite. Barn er sårbare vesen, som du sier selv, og det er ikke mye som skal til for å 'skade', så heller si i fra en gang for mye enn for lite. Er man først bekymret er det alltid en grunn!

Hilsen småbarnsmamma

Silje Ranes

24.10.2013 kl.07:25

Hei Eivor! :-)

Godt skrevet om en viktig og alvorlig sak!

Avdekking av omsorgssvikt er en av de viktigste investeringene og forebyggende tiltake et samfunn kan gjøre.

Så www.avdekking.no, der ligger resultater fra masteroppgaven min og Anne-Stine Ødegaard om "Skolen som arena for avdekking av omsorgssvikt". 61,5 % av ansatte i skolen oppgir at de har unnlatt å melde bekymringstilfeller i barneverntjenesten.

Mvh Silje Ranes

Hege

24.10.2013 kl.09:06

Tusen takk for ditt innlegg og engasjement!!

Håper alle tar seg tid til å lese d!

Charlotte Solstråle

24.10.2013 kl.09:24

Jeg føler slik med disse barna du snakker om. Ingen barn velger foreldrene sine, så de bør heller ikke betale prisen for det. Det er akkurat denne bitterheten av livet de får smake, og dessverre i altfor ung alder. It breaks my heart :( Si i fra. Stå opp for dem som ikke kan si i fra selv!

Hans

24.10.2013 kl.09:54

Hei.

Bra skrevet om et viktig tema. En viktig ting å tenke på er også at selvom det kan kjennes esktremt å melde fra til Barnevernet så betyr ikke det at barnet automatisk blir tatt fra foreldrene sine. Barnevernet har mange forskjelige metoder. Om en familie so sliter med rus får støtte å hjelp til å komme seg ut av det og barna får et bedre hjem med sine biologiske foreldere er jo ingenting bedre en det?

Videre er barnehage og skole de viktigste instanser for å melde fra. Men jeg synes at vi andre som slektninger, naboer eller tilfeldige vitner også har et sterkt ansvar for å beskytte de svakeste. Der synes jeg vi skulle skjerpe oss alle litt.

Tobias

24.10.2013 kl.11:43

Utrolig bra skrevet om et veldig viktig tema! Håper du fortsetter å melde inn når du har grunn til å tro, slik at enda flere barn får de rettighetene de skal ha.

Mikael

24.10.2013 kl.13:22

Men så fins det den andre siden av saken da, foreldrene som sitter igjen med besøksrett under oppsyn til barnet er myndig! Er det noe mor/datter forhold?

Jeg mener ikke stakkars foreldre som tydelig missbruker eller ikke bryr seg om ungene , for de så er at barnet blir tatt bort en mindre ting å bekymre seg for , men for foreldre som elsker barna sine over alt på jord, men trår frem feil avogtil.

Jeg kjenner en kvinne som hadde 3 barn , hun er ikke av norsk opprinnelse og har ikke norsk kultur i bagasjen så imotsetning til norske barn kommer ikke dess barna unna så lett som norske barn gjør med alt! Her snakker vi streng disiplin og om barn som vett å ære mor og far . Disse foreldre er ikke perfekte ingen er det, men med engang barnevernet blir varslet er det for sent, for når de først er innblandet har det ikke så mye å si hva verken barnet,eller foreldrene vil , da er det barnet eigd av staten og blir en slave til fostersystemet og barnevernsystemet! Barnet må vokse opp med å føle seg utstøtt i samfunnet for famillie situasjonen er litt "komplisert" vennene skjønner ikke , samfunnet skjønner ikke og alt du vil er å feire bursdag, jul og andre høgtider med DIN familie ikke bare den familen staten har gitt deg ! , du er ikke lenger et fritt barn i verdens beste land å bo i med trygge og gode familierammer , du er en slave , en brikke i et system som du ikke klarer å bryte ut av før du blir myndig ! 10 poeng til barnevernet for en strålende jobb

Hilsen en av 3 barn som ble splittet fra hverandre og fra foreldrene for at noen ikke likte måten vi ble oppdratt på og mente at en institusjon som barnevernet kunne gjøre det bedre! Takk for en strålende barndom , og eit flott grunnlag for videre familiebånd og gode rammer jeg kan ta inn i min famillie når jeg stifter det !

(den siste delen var i høy grad ironisk)

Barnevernet er siste løsning ikke første! Det du fronter om at privatpersoner og barnehager må tøre å si ifra tidligere og oftere er bare tull, for i de fleste ( overhode ikke alle) situasjoner er et barn bevart i sin egen familie bedre for han/hun en å komme i barnevernsystemet!

Å siden vi tar inn SSB så seir de også at fosterbarn og barn som vokser opp uten sin egen mor og far er støre sannsynlighet for at de blir kriminelle og opprørske

Så bra innlegg men , det fins alltid to sider og jeg vil ikke være på barnevernet sin side

Hanne

24.10.2013 kl.13:36

Dette var hjerteskjærende lesning. Hvordan gikk det med denne gutten? Vet du det? Skulle så gjerne fått høre at det ordnet seg til slutt, kanskje i et godt fosterhjem.

Christine

24.10.2013 kl.14:27

Mikael - jeg tror alle ser din side av saken her, men nå var det ikke dette som var temaet heller. Jeg har selv jobbet i barnehage og måttet sitte igjen til seint, fordi familien nok en gang har "glemt" poden i barnehagen og derfor har ingen hentet. dette er ikke folk som trår feil av og til. Dette er snakk om respekt ovenfor andre mennesker og et ansvar flere, desverre, ikke takler. Jeg skjønner at dette er et vanskelig tema, men i mine øyne er det familien, IKKE barnevernet, som bør stilles ansvarlig her. Jeg er heldig og har vokst opp med både mor og far, med en mor som var hjemmeværende frem til jeg begynte på vgs. den familiære oppveksten min har vært fin. Jeg kan kanskje ikke sette meg inn i din situasjon, men jeg lurer veldig på hvordan barnevernet kan være den store stygge ulven, hva med foreldrene? å sette et barn til verden er en stor oppgave, ingen barn ber om å bli født, derfor er det foreldres oppgave og ta vare på barna. klarer de ikke dette må desverre barnevernet kobles inn.

i mange situasjoner (fler enn vi ser) har ikke barnet det bedre hos foreldrene og hva skal man gjøre da? Kudos til lærere, barnehageansatte og andre som hjelper disse barna som ingen ser. Som regel er det en grunn til at de splitter familier, har ikke familien gjort noe galt. er alt tipptopp vil heller ikke barnevernet gjøre noe mer enn muligens oppfølging. Heller melde fra 1 gang for mye, enn at flere barn må være igjen i barnehagen fordi mor og far ikke dukker opp.

Lene

24.10.2013 kl.14:38

Hei, det er en forferdelig tragisk historie du innleder med.

Og det du videre skriver er det dessverre så veldig sant. Mange velger å lukke øynene å ikke ta på seg skyld for at de ikke meldte fra.

Vi som jobber i offentlige instanser er PLIKTET til melde fra.

Har vi bare en mistanke.

Jeg er selv blitt meldt til barnevernet, det var forferdelig vondt som enslig foreldre å bli meldt, spesielt siden det var grunnløst, men alikvell, jeg er takknemlig på at det var voksne som meldte fra, som viste at en offentlig instans kan, ikke bare fange opp, men melde fra.

Denne hendelsen sendte meg inn i en dyp depresjon for jeg følte jeg feilet som mo. Selv om jeg vet at det ikke er sant, det var bare mange små uheldige ting som sammenlagtt virket så store.

Kanskje er det derfor det ikke blir meldt fra?

Vi tenker på vår egen vakgrunn? Sammenligner og klarer ikke sette oss inn i at barn og familier kan ha så store problemer at de ikke bør være sammen?

Kanskje mange tenker at de kan gjøre større sakde enn nytte?

Eller kanskje de føler at barnevernet bare er et sammensurium av tull som ikke leder noen vei....

Jeg må si at jeg selv har medt min egen søster til barnevernet, unødig å si at det er noe av det vanskeligste jeg har gjhort i mitt liv.

Men det var nødvendig, for alles del, ikke minst barna.

Og etter å ha tatt et så stort valg, som var så livsomveltene og sendte søsteren til randen av hva hun taklet...

Selv om jeg alltid har visst at det var det rette å gjøre... Så er det vondt å se hvor enormt MYE barnevernet har feilet i denne saken.

Barnevernet skal være der for barna, men det virker som alt de ser er barnet på et papir.

De har gjort valg som så veldig langt i fra har vært gode for dem.

Der er om mulig blitt enda mer traumastiserte enn de var fra før.

Sendt fram og tilbake, mellom diverse ulike familier, den ene verre enn den andre, og nå endte opp, splittet vel og merke, i noe som jeg anser som et mindre bra hjem.

Fra asken til ilden?

Egentlig ikke, selv om jeg er enormt skuffet og mitt tantehjerte er i bunnløs sorg for deres skjebne, hvos jeg ikke kan gjøre noe annet enn å være hjelpeløs tilskuer til feil etter feil og bli avist blankt.

Jeg vet at det var rett å melde fra, det er ALLTID rett å melde fra.

Men barnevernet kan virkelig skjerpe seg, de gjør ikke alltid gode valg.

Tore

24.10.2013 kl.16:31

Godt skrevet om et viktig tema.

MEN jeg forstår veldig godt at terskelen for å melde er høy. Utallige historier om et barnevern som faktisk ikke kan jobben sin skremmer dessverre effektivt terskelen oppover til en høyde som er for høy for de fleste. Løsning: utvikle barnevernet til å bli nettopp det det skal være, et barnevern som tar var på barna når det er behov for det, og legger til rette i de familier der det er spesielle ufordringer, i stedet for å være et stort stygt offentlig spøkelse som dessverre i mange saker bare gjør vondt værre.

Målet må jo være at barna har det bra, og det helst sammen med sin egen familie...

ha

24.10.2013 kl.17:17

Barnevernet vil alltid gjøre feil, i likhet med alle andre yrker. Vi er alle mennesker og vi kan dermed alle gjøre feil, også barnevernet. Likevel er det aller meste av hva barnevernet gjør bra, men dette kommer aldri frem, da media har en tendens til å fokusere på alt negativt i verden. Det er også viktig å huske på at i omsorgsovertakelsessaker der barna blir tatt ut fra hjemmet er det ikke barnevernet som har makten til å ta denne avgjørelsen. Omsorgsovertakelser blir avgjort av det norske rettssystemet, og en overtakelse vil ikke bli avgjort om ikke det er særlige grunner til det! Men at barnevernet nok kunne gjort en bedre jobb i enkelte saker er det nok ingen tvil om :)

24.10.2013 kl.17:31

Alle barn skal /må vite hvor de skal sove . Uansett hvor det er <3. Er alfa & omega for å ha en noenlunde bra hverdag .

Marianne

24.10.2013 kl.18:20

Hei.

Forstår hvorfor du skriver et slikt innlegg, men om dette er en hendelse som har hendt deg, å du forteller om dette så bryter du faktisk taushetsplikten du har signert første dag på jobb.

Ved å si alder å at barnet er gutt og 4 år kan det for mennesker som bor i området, finne ut hva og hvem det gjelder. taushetsplikten gjelder selv om du ikke arbeider på den arbeidsplassen.

Det er ganske alvorlig å bryte denne da det er snakk om personvern ift barna. å dette er en blogg, så da kan jo alle se hva du har skrevet om denne gutten.

Håper for din del, at historien er fiksjon for å få fram tema. Er oppsigelsesgrunn å bryte taushetsplikten og bøtlegging/fengsling er å mulige konsekvenser.

Er et viktig tema å ta opp, men det må ikke gå på personvern og brudd på Taushetsplikten.

-Marianne-

Eivor

24.10.2013 kl.18:30

Hei Marianne.

Det er jeg veldig klar over. Jeg antar du ser det står jeg er fra Gjøvik, og at du da tenker det er lett å gjenkjenne "historien" til en gutt på 4 år som har gått i en barnehage jeg har jobbet i der. Dette er ikke tilfelle. Jeg er meget klar over taushetsplikten og hva den innebærer. Men greit du spør, så jeg har mulighet til å avkrefte dette.

Eivor Evenrud

24.10.2013 kl.18:41

Silje Ranes: Hei!
Så bra, den har jeg ikke sett før.. Er i gang med å lese den nå. Viktig og nødvendig temavalg. Heia sånne som dere!

Trine Bråten

24.10.2013 kl.19:14

Hei! Et viktig tema og det ER mange flere barn som har det vanskelig enn folk er klar over. Flott at du belyser dette slik at flere kan bli oppmerksomme. Stå på videre :-) Takk for en god blogg :-) Hilsen Trine

Karoline

24.10.2013 kl.19:25

Trudekutt:

Det vil ALDRI være positivt at et barn lever under forhold som gjør at noen sender en bekymringsmelding til barnevernet. ALDRI.

At noen ondsinnede sender ubegrunnede bekymringsmeldinger som ikke har rot i virkeligheten er en HELT annen sak.

Fredrik Fix

24.10.2013 kl.19:39

Väldigt bra skrivet...tills jag somnade! Prövade komprimera texten med winzip, men det funkade inte heller. :)

Eivor Evenrud

24.10.2013 kl.20:01

Karoline: Takk! Kunne ikke svart bedre på den kommentaren selv.

Eva Marie Haugen

24.10.2013 kl.20:23

Takk for at du kommuniserer dette ut til alle medmennesker, til oss som har en moralsk plikt og for at du utfordrer andre som jobber som førskolelærere og minner de på at de har en lovfestet plikt!

renate

24.10.2013 kl.20:25

Hei dette var både trist, vondt og godt og lese. Vondt og trist for den lille gutten og alle andre barn som lider der ute. Og godt fordi det snakkes såpass åpent om. Dette er noe alle kan bli flinkere til . Jeg tror kanskje mange tenker slik du skriver "at andre tar det" nettopp fordi det gjør så mye med oss, er for vondt så da skyver man "ansvaret" videre. Men det er på tide å legge sitt eget til side og heller tenke på barnet man er bekymret for <3

Anne G

24.10.2013 kl.20:43

Så bra skrevet :) som ansatt i barnevernet er jeg glad for at noen tørr å sette dette på dagsorden. Som du selv skriver, barnehager melder alt for sjelden! D er et fåtall av meldinger vi mottar fra barnehagene. Dette er et stort tankekors med tanke på hvor mange barn som går i barnehagen og at barna oppholder seg der så lenge.

trini

24.10.2013 kl.20:45

Trudekutt! Det er vel overhodet ikke det som er tema i dette innleggeet! Dette er et særdeles viktig tema som så alt for mange velger å koste under teppet! Hvis fiender sender bekymringsmelding til barnevernet uten hold i, så vil dette avdekkes av barnevernet, og saken lagt vekk.

Her snakker vi om de barna som faktisk lider i sitt eget hjem. De barna som trenger at noen griper inn, og er deres advokat. Her har vi alle en plikt. Vi må verne om de uten stemme i samfunnet.

Viktig og bra innlegg!

Ellen

24.10.2013 kl.20:50

Takk for godt skrevet, gripende og viktig blogg Eivor. Jeg deler den på vår Facebookside. Vi er i gang med en landsomfattende kampanje for å fronte nettopp det budskapet du bringer frem. Se mer på vår fb-side eller barnasparti.no.

Mvh

Ellen Nyhus

Styreleder

Ta Barnas Parti

mor med bagasje

24.10.2013 kl.21:01

Jeg ønsker meg at det blir allemannskunnskap hvordan omsorgssvikt kan føre til sosiale personlighetsforstyrrelser, som ofte går i arv, blir overført fra forelder til barn. Generelt finnes det altfor lite kunnskap blant folk flest om hvordan disse sjarmerende maktmenneskene er eksperter på å dekke sine mørkere sider. Manipulasjon, narsisisme, sosiopati som fremtredende og alvorlige personlighetstrekk er utrolig mye vanligere enn mange tror. Forelder med slik problematikk kan fremstå som de flotteste mennesker i verden, med tillitsverv, sjarmerende konversasjon med alle, varme og oppmerksomme. En perfekt konstruert maske, som skjuler forferdelige sider, som dessverre oftest gjør størst skade på deres nærmeste. De aller svakeste og mest forsvarsløse barna, men også voksne, som partner. De er eksperter på å sykeliggjøre og forvrenge, pakke inn og bygge om sine sannheter. Vær obs! Barn i slike voksnes nærhet utvikler seg ofte til å bli usikre, redde, utenfor, konstant eksponert for polarisert uforutsigbarhet.

Tove

24.10.2013 kl.21:07

Jeg har som privatperson og venninne med mor meldt fra til Barnevernet om omsorgssvikt. Det var to barn i hjemmet til enslig mor, alder 7 år og 13 år. Mor var alkoholiker og var borte fra hjemmet i hele helger, fra fredag til mandag, bl.a. Barnevernet gjorde faktisk ingenting, saksbehandleren opprettet i stedet et "venninneforhold" til mor, og ingenting endret seg. Jeg var veldig pågående i saken, men møtte ingen respons fra Barnevernet. Nå var det jo slik at jeg meldte fra uten å kreve anonymitet, så vennskapet med mor fikk seg jo en knekk. Dette skjedde i 2004, og eldste sønn har store traumer nå, han har banket mor, knust inventar i sinne osv. Hvorfor i all verden kunne ikke denne gutten fått hjelp? Jeg kommer vertfall IKKE til å stole på hjelp fra Barnevernet mer etter dette!

silje

24.10.2013 kl.21:08

Hei!

Flott skrevet! Og jeg er helt enig i at "vi i gata" må tørre å bry oss! Og de som velger og arbeide med barn SKAL melde sin minste bekymring! lovpålagt det.

Men jeg tenker at vi voksene kan noen ganger ha liten tiltro til barnevernet, dessverre. De kan komme til å splitte en familie der det kanskje ikke var helt nødvendig, man hører jo stadig om disse tilfellene. Søsken blir splittet, foreldrene blir dømt feil.

Mange spør seg og; hva gjør barnevernet da? har de kapasitet nok til og håndtere min bekymring?

Jeg har hørt om personer som har ringt inn bekymring på en og samme familie hele 7 ganger, ingen fra barnevernet kom...ingen fra politiet kom.... DET er samfunnets svik for barna!

MER ressurser til politi og barnevern! TYDELIGE, trygge voksene i barnehage-SFO-skole

Nelly

24.10.2013 kl.21:08

Hei. Flott skrevet om et veldig viktig tema.

Jeg mener alle burde være flinkere å melde fra. Jeg tror heller ikke barnevernet gjør en dårlig jobb slik mange mener her. Tror de gjør en kjempe jobb, og at ennå flere barn burde vært tatt ut av hjemmene sine og mye tidligere.

Problemet er: Barnevernet har taushetsplikt!! Vi får aldri vite hvor jævli sannheten egentlig er av de som mister barna sine. De som sprer dritt om barnevernet har jo bare en side av saken. Alltid bare 1 side av saken. Ta Svanhild saken som var i media for flere år siden. Hun var på nyheter og i en rekke blader. Hun mente hun mistet barnet pga en iq test. Det var langt fra sannheten. Men media fikk aldri vite sannheten pga barnevernets taushetsplikt. Sannheten var at Svanhild var så dum at hun ikke tenkte på å sjekke badevannet før barnet ble badet. Så barnet fikk alvorlige brannskader, hun tenkte ikke på sikkerhet overhode. Verken inne eller ute. Trapper, biler og alt annet vi normale oppegående ser på som farlig tenkte hun aldri på. I tillegg var det å la babyen være alene hjemme og mange andre hårreisende avgjørelser hun tok som gjorde henne uengnet som mor. Hvor har jeg dette fra, jo en som sto henne nært. Hvorfor henger jeg henne ut her? Bruker henne som et eksempel og mener at hun var så aktiv i media med usannheter så sannheten må da tåle lys.

De fleste som har vært i kontakt med barnevernet pga bekymringsmelding, har som oftes litt problemer. Mange trenger bare veiledning. Dette er en god del av jobben til barnevernet, veiledning. Så de burde tatt i mot de med åpne armer og tatt i mot den hjelpen de får. Sa det en gang til ei som var fly forbannet pga en grunnløs bekymringsmelding på henne som mor, anonymt var den kommet inn. Hun gjorde det å lærte masse,barnevernet skrev seg kjapt ut av saken, mens hunfikk nyttig lærdom.

Mørketallene om barna som ikke har en fast seng er nok store i Norge. Vi må alle bidra for å hjelpe de.

tiggerlilly

24.10.2013 kl.21:14

trist at det er barn som har det sånn :(

tonekan

24.10.2013 kl.21:28

Bra skrevet, du har så rett. Jeg får helt vondt i magen av å lese dette. Jeg utdanner meg til allmennlærer med sikte på barneskolen og dette er noe jeg skal lese mer om og sette meg inn i.

Siv Jensen

24.10.2013 kl.21:42

Utrolig trist at det er sånn her. Men det er sannheten.. Jeg har lenge vurdert å sende inn en bekymrings melding på ett barn... Men jeg har ikke gjort det... Vet jeg burde... :(

Ingvild

24.10.2013 kl.21:52

Nelly Kor har du fra at Svanhild sine barn har brannskader, rein spikka løgn. Ingen hadde d renere og orden hjæmme en henne, i forhold til mange andre i omgangskretsen, du kommer me flere løgnaktige påstånder, hilsen en som kjænner ho og nettverket hennes meget godt

Heidi Moholt

24.10.2013 kl.22:14

Ps...husk at taushetsplikt i bhg er ganske strengt..Man har ikke lov å uttale seg til andre om en slik sak.annet enn til øvrige hold og barnevern..Men utrolig flott at du blogger reagerte :) Håper dette barnet til slutt finner roen.

24.10.2013 kl.22:16

Eivor

Først må jeg si, bra skrevet! Men det er en ting jeg tenker på, har du ikke taushetsplikt? Nei du har ikke nevnt navn i historien din, men mange vet jo hvilken barnehage du jobber i og begynne å spekulere?? Bare noen tanker jeg har, for taushetsplikten i barnehager er meget streng!

Benedikte

24.10.2013 kl.22:18

Jeg har lest papirene fra Svanhild-saken, og allerede i tingretten ble iq-testen ikke tatt med i betraktning når det gjaldt omsorgsovertakelsen. Jeg leste ut fra sakspapirene at dette var en dame som ikke var i stand til å ta vare på barna sine, og at det måtte massive tiltak inn om hun skulle klare det. Sånne tiltak som ikke finnes, og som hadde kostet enorme summer. Det er fakta, selv om hvor mye vi kan bry oss om et menneske, så er ikke alle i stand til å ta vare på barn.

Saken er anket og prøvd flere ganger, og jeg syns nå vi skal ha tillit til rettsvesenet som dømte som de gjorde. Dette er på bakgrunn av en grundig dokumentasjon på flere områder, og fakta kan ikke bestrides.

Ingvild

24.10.2013 kl.22:31

Svanhild e i dag gift, og har 4 barn, jobber i helsevesenet, og på barnetrinnet, en helt vanli omsorgsfull mamma.

Anne

24.10.2013 kl.22:36

Jeg meldte en gang fra. Det var min datters venninne. De var 7 år. Min datter kom til meg med sin venninne og sa: Fortell mamma det du fortalte meg! Og jenta fortalte og gråt ukontrollert i flere timer. Dagen etter ringte jeg barnevernet. Det tok dessverre et par måneder fra jeg meldte fra og til de 3 ungene ble hentet. Det ble rettssak. Mora fikk fengselstraff og barna ble satt i fosterhjem. Det føltes godt å vite at jeg bidro med at 3 barn nå fikk en tryggere og bedre hverdag. Jeg hadde gjort det igjen!

Elisa

24.10.2013 kl.22:39

Jeg jobber på en skole i Oslo, og har kontaktet barnevernet flere ganger med bekymringsmeldinger. Etter utallige henleggelser av saker og ingen tiltak av hårreisende hjemmesituasjoner har jeg nå mistet helt troen på hva barnevernet driver med...

Birgitte

24.10.2013 kl.22:42

Takk for at du setter fokus på dette. Håper alle følger magefølelsen sin og tenker på barnet, ikke seg selv.

24.10.2013 kl.22:49

Håper dette ikke er et tilfelle som har skjedd i gjøvik med en gutt på 4 år, i en barnhage du har jobbet i, men at det er en historie du har "laget". For om det er tilfelle har du ikke lov å skrive om det her.

Life goes on

24.10.2013 kl.22:51

Veldig godt skrevet, og en en tematikk det er viktig å sette mer fokus på!

Jente25

24.10.2013 kl.22:54

Utrolig bra skrevet og må si meg enig i alt sammen. Mørketallene er store. Har selv meldt min egen kjernefamilie til barnevernet, sammen med bekymringsmeldinger fra skole, andre familiemedlemmer og naboer, over flere år, gjentatte ganger. Dessverre førte ingen av bekymringsmeldingene frem, på tross av at de var mange, sykehusrapportene var mange, politirapportene var mange...og alle oss barna var usikre og redde. Håper at systemet også forbedres, og at barnevernet ikke bare legger filene i en skuff, og til og med nekter og overlevere de til ny kommune ved flytting bare for å være vanskelige? Vi trenger fler som sier ifra, det sender ut signaler til barna(som jg en gang var) om at det faktisk er noen der ute som bryr seg, og at de tankene om at noe er galt ikke er uberettiget og "barns livlige fantasi", selv om det ikke alltid fører frem :)

Kristian

24.10.2013 kl.23:01

Jeg kjenner jeg blir helt kald i pappahjertet mitt. Det er en grufull historie - og jeg kan ikke forstå at et slikt innlegg fører til diskusjon om barnevernet og dets kompetanse. For uansett hvordan man ser på det, er det en situasjon et lite barn ikke skal være i. Når ikke familien er i stand til å sikre et lite barn, må andre gjøre det.

Diskusjonen burde heller være hvordan vi bryr oss, hvordan vi glemmer vårt eget ubehag og frykt for å ta feil. Det er vi som er temaet - ikke barnevernet.

SS

24.10.2013 kl.23:11

sier bare: Taushetsplikt!!

Pelle

24.10.2013 kl.23:14

Selvsagt kan hun skrive om noe som virkelig har skjedd, bare hun passer på at ingen kan identifiseres. Anonymiteten er godt ivaretatt, så vidt jeg kan se.

Barnevernet burde vært koblet inn i langt flere saker. Barnevernet burde fratatt foreldrene omsorgen for barn i langt flere tilfeller. Men det er veldig mange tilfeller midt i mellom, hvor foreldrene bare trenger litt hjelp og støtte for å kunne gi en adekvat omsorg selv. En offentlig finansiert hushjelp eller barnepasser kunne vært tilstrekkelig i mange tilfeller. Barnevernet har for få verktøy til å støtte familier som sliter. Det høyner terskelen for når folk sier ifra når man vet hvor dramatisk tiltakene kan bli. Kanskje vi skulle hatt en mildere instans i tillegg som kunne vært kalt Barnehjelpen?

mor selv og vitne til andres tragedie

24.10.2013 kl.23:16

Det er dessverre endel saksbehandlere i barnevernet som aldri skulle hatt lov til å arbeide med andre mennesker, langt mindre hatt den makten som stillingen i realiteten innebærer. Ved omsorgsovertakelse må det foreligge en rettsavgjørelse, men i akuttsaker kan de ta denne etter at barnet er tatt. i 95 % av sakene får barnevernet medhold av retten. Det legges svært stor vekt på rapporter som er skrevet av en enkelt subjektiv saksbehandler, som ønsker å forsvare en beslutning de selv har tatt, gjerne på grunnlag av ondsinnede rykter på bygda. Det er ingen sikkerhetsventil i form av etterkontroll fra en annen objektiv saksbehandler. Den enkelte saksbehandler fristes lett til å smøre litt tjukt på, hvis de har overbevist seg selv om at omsorgsovertakelse er til barnets beste, og VET at de slipper unna med det. Har et eksempel der saksbehandler ble koblet inn etter bekymringsmelding. Her var verken alkohol, narkotika eller annen rus involvert, heller ikke fysisk eller psykisk vold, men mor innrømmet at hun hadde dasket barnet på hånden. Dette ble i rapport fremstilt som at mor innrømmet å ha slått barnet. Her var dårlig økonomi, foreldrene var midt oppe i et samlivsbrudd, det var rotet og barna hadde "unorsk" kosthold. Alt dette ble i rapporten fremstilt som grov omsorgssvikt, og det ble brukt eksempler som var tatt ut av sin naturlige sammenheng. Mor var analfabet og snakket heller ikke norsk. Det ble allikevel ikke gitt informasjon på hennes språk, og hun var derfor totalt avhengig av informasjon fra far. Han var bitter pga bruddet og fremstilte en periode mor i et dårlig lys. Foreldrene ble lovet at ingen tiltak ville bli iverksatt før ut på nyåret, men en uke før jul møter barnevernet på skolen og tar barna. Uten forvarsel. Familien er i sjokk. Foreldrene prøver å stå sammen men kommer ikke gjennom med sin versjon av saken. De gir til slutt opp. Eldre søsken blir rotløse og får problemer (politi og fosterhjem involveres). Her ødelegges en hel familie. Hadde det vært gitt hjelp i form av kurs (lese skrive norsk, samt informasjon om kultur og "norske forventninger" til barneoppdragelse/kosthold) samt hjemmehjelp (vasking, rydding, smøre matpakker til barna på skolen, evt noen som kunne ta i mot barna når de kom hjem etter skolen, da begge foreldrene måtte jobbe mye pga dårlig økonomi) kunne utfallet vært et helt annet. isteden velges en løsning som er alt annet enn til barnets beste, og koster samfunnet mer enn det tidoble. Og barna traumatiseres for resten av livet. Jeg ber heller om at folk tenker seg om før de sender bekymringsmelding pga barnet har en skitten jakke eller ikke har matpakke på skolen. Involver dere heller i familien og hjelp direkte hvis dere kan. Ta med en ekstra matpakke på skolen selv, gi ekstra leksehjelp hvis foreldrerne ikke klarer å bidra intellektuelt, ta følge med barnet hjem, snakk med det, SE det ! Finn ut hvordan det faktisk har det! Vær et medmenneske og ta grep, ikke vær en feig angiver. Ideelt sett skulle barnevernet kunne hjulpet, men i disse sakene med "lett" omsorgssvikt gjør de bare vondt verre. Etaten fungerer ikke, Det utøves justismord i stor skala, og du skal prise deg lykkelig for at det ikke er du som er meldt inn. For har en saksbehandler først bestemt seg for å ta deg (barna), har du faktisk ikke noe du skal ha sagt.

Mari-ann Solli-Haugstvedt

24.10.2013 kl.23:18

Syns det er fint at mennesker, uansett hvor, sier ifra hvis de ser eller hører om barn som ikke har det bra.. Jeg tok en gang kontakt med barnevernet ang. En jente på 5 år som ofte ble overlatt til seg selv, når hennes mor dro på fest... Det foregikk mange andre ting som også var forferdelig. Vi bor på et lite sted, og derfor ba jeg om å få være anonym. Den jeg snakket med fra barnev. sa at dette ikke var et problem, men måten de etterpå gikk fram på resulterte i at mora til jenta forsto at jeg hadde ringt.. Etter dette, ble det veldig ubehagelig for meg og mine barn. Mamma'n til jenta skulle hevne seg.... Vet ikke om jeg kunne gjort dette en gang til, var jo ikke meningen at det skulle gå ut over mine barn :-(

.......

24.10.2013 kl.23:29

I barnehage er det taushetsplikt !

Mimmi

24.10.2013 kl.23:32

Eivor, tanken din er god. Men skriver du under ditt eget navn er barnet det gjelder lett å identifisere for de som kjenner dere. Mennesker som har det vanskelig har og krav på respekt og at taushetsplikten overholdes.

Rolf-Magne nLarsen

24.10.2013 kl.23:32

NELLY: Det virker som om du ikke har peiling på juss i det hele tatt når du uttaler deg sånn negativt om Svanhild Jensen, og hennes sak som har versert for norske domstoler. Jeg skal si deg en ting at barnevernet var ikke objektiv i denne saken, og de la prestige i å få Svahild dømt. Jeg har lest Svanhild-dommen., og det har jeg tilgang til via mine juss-studier. Jeg ber seg slutte å skrive usannheter, og uttale deg om ting du ikke har peiling på.

Adelaide

24.10.2013 kl.23:42

Dette innlegget burde du fjerne. Du har taushetsplikt som ansatt i barnehage, og det du skriver her er langt over grensene for hva du kan tillate deg som navngitt person. Her er det lett å finne ut for de som vet hvilken avdeling du går på, hvilken 4 år gammel gutt dette kan være. Jeg lurer på hva din overordnede sjef synes om dette innlegget ditt.

Lene Nilsen

24.10.2013 kl.23:48

Hei.

Jeg vil bare be deg tenke deg om to ganger når du skriver noe slikt i en blogg. Du har etter all sannsynlighet brutt taushetsplikten din. Du har faktisk ikke lov å gjøre dette. Da må du skrive innlegget på en annen måte, slik at det kan bli vanskeligere for de rundt å identifisere personen dette gjelder.

Hva med de andre foreldrene som har barn på avdelingen, nå vet alle at du har kontaktet barnevernet og det gjelder en gutt. Kanskje igjennom historien har du identifisert både barnet, foreldrene og du har snakket om deres livssituasjon.

oppdager foreldrene at du har skrevet dette, uten deres samtykke p.g.a lett mulighet for identifisering kan du miste jobben og all rett i framtiden for å jobbe med barn.

Dette er ikke kritikk for at du har meldt i fra, for det er viktig. Men du har brutt taushetsplikten din og i denne saken er det faktisk ganske alvorlig. Du bør kontakte arbeidsgiver i morgen og informere om innlegget på bloggen.

Hva arbeidsgiver vil gjøre, kan ikke jeg svare for. Men det finnes etiske retningslinjer i alle yrkesgrupper og arbeidsplasser. I personalhåndboken finnes det mulige konsekvenser for brudd på taushetsplikten.

Foreldrene kan anmedle deg for brudd på taushetsplikten og du kan bli straffet med fengsel.

Håper denne kommentaren gjør at man tenker seg om når man skriver om andre og vanskelige situasjoner. Spesielt når saker nettopp har skjedd, det er mulig å identifisere partene og man uttaler seg om informasjon man har fått tilgjengelig i yrkesøyemed og bruker dette privat.

I utgangspunktet har man ikke lov å samtale med noen andre enn de som er direkte involvert i sakene eller leder når det gjelder slike saker. Så er det opp til leder å samle evt arbeidstakere som har med barnet og gi informasjon.

Hilsen

En som har jobbet i mange år innen helseyrket og møter utfordringer i forhold til taushetsplikten og etikken som arbeidstaker ganske ofte.

Lily

24.10.2013 kl.23:57

Om dere som maser om taushetsplikt leser alle innlegg og de svarene som er gitt så har blogger allerede sagt sitt i den saken. Hun vet godt at hun har taushetsplikt. Det at hun blogger under fullt navn slik at vi kan finne ut hvor i landet hun bor er ikke ensbetydende med at det er snakk om en gutt fra en barnehage i samme område. Barnehagens navn og lokasjon er ikke nevnt, ei heller guttens eller foreldrenes navn. Taushetsplikten er overholdt og hun har kun brukt hendelsen for å belyse en ekstremt viktig sak. Helt utrolig hva enkelte henger seg opp i.

Reglene om barnehageansattes taushetsplikt følger av barnehageloven § 20, som presiserer at barnehageansatte følger de alminnelige reglene i forvaltningsloven med hensyn til hvilke typer opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter personlige forhold. Etter forvaltningsloven regnes ikke som personlige forhold «fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted», med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.

Denne guttens personvern er ivaretatt. Og bare fordi blogger har skrevet at det er en gutt, kan det likevel ha vært ei jente. Forslaget er å tenke litt igjennom ting før man skriker opp om taushetsplikt. Dessuten; HADDE det stått navn hadde det også, mest sannsynlig, vært fiktivt.

Tonje

24.10.2013 kl.23:59

Veldig enig.

Bortsett fra det siste du sier - barn er ikke de mest sårbare i samfunnet. Dyr er.

Inga

25.10.2013 kl.00:04

Skjønner virkelig ikke hvorfor folk henger seg oppi taushetsplikten i dette innlegget. Hun har loven på sin side så lenge ingen navn er nevnt. At folk kan spekulere seg til det ene og det andre bare for å tilfredsstille sin nyskjerrighet, blir opp til dem selv. De hadde vel klart det uten dette også. saken setter lys på ting som i aller høyeste grad bør settes lys på, og er ikke det viktigst? Hvem er viktigst i denne saken?? Barna. Og at barna får støtte og hjelp, og at folk kanskje får øynene opp for slike ting mer enn de hadde før dette ble lest. Virker som folk føler seg mer truffet, og tenker mere på seg selv enn det saken handler om.

Eivor Evenrud

25.10.2013 kl.00:15

Lene Nilsen: Til deg og alle andre som lurer på dette med taushetsplikten, så ber jeg dere lese en av mine tidligere kommentarer. Jeg er meget klar over hva jeg har skrevet under på som ansatt i barnehage, og jeg har ikke utgitt noen som helst opplysninger i dette blogg-innlegget som gjør at noen kan identifisere barnet, barnehagen eller saken. Grunnen til at dette barnet ikke kan identifiseres, er fordi denne saken ikke finnes slik jeg har presentert den i innledningen. Nettopp med hensyn til personvern og taushetsplikten så valgte jeg å anonymisere alle partene i denne historien. Men, helt til slutt; bra at så mange av dere er oppmerksomme på dette med taushetsplikten for barnehageansatte.

Eivor Evenrud

25.10.2013 kl.00:18

Sissel: Det er jeg fullstendig klar over. Les tidligere svar på nettopp dette. Bra du er obs på taushetsplikten, mange har nok en lang vei å gå når det gjelder å overholde denne også.

Eivor Evenrud

25.10.2013 kl.00:20

Lily: Takk. Det er ingenting av jeg har skrevet som bryter med min taushetsplikt.

Tessa

25.10.2013 kl.00:22

Det står jo faktisk ikke noe alder eller noe annet identifiserende i dette innlegget. Det står at de ikke får svar på noen av de 4 tlfnr som er oppgitt til barnehagen. Så det ser jo ut til at hun overhodet ikke har brutt noe tausehetsplikt.

Tessa

25.10.2013 kl.00:27

Ser det også står at barnet har gått i barnehagen i 4 år, men igjen, ingen alder på barn nevnt..

Mot og for BV

25.10.2013 kl.00:41

Jeg er mot og for BV. De tar barn ut av hjem som de ikke bør være i, ofte forseint men de klarer det. De setter da fleste av barna i andre dårlige "hjem". Men mange av de klarer de å få til gode hjem heldigvis. De ofte glemmer de barna de har "hjulpe". Er det da bedre det eller hjelpe en familie i nød??? De hjelper sjelden familier el enslige som trenger sårt støtte eller hjelp. De er bare ute etter 1 ting, barnets "beste". Hva de enn mener med egentlig. Ofte når en familie spørr om hjelp blir de angrepet på det værste og sett ned på av BV. Når de i BV ikke liker den/de personene så blir det en maktkamp. Snakker du tilbake til de istede for å nikke å si de har rett, får de blod på tann desverre. De er ofte flere mot 1 også. Barnehager har også den samme prosedyren innimellom. Men ja ikke alle er sånn, noen få er der for å faktisk hjelpe begge partene. Veldig bra og klapp på skulderen til de. Menneske jakten BV kan gjøre gjør ofte vondt værre, men det er jo det de vil sånn at de vinner. Jeg hører du snakker for barnet, men må alltid høre begge sider. ALLTID!!!! Før du gjorde opp din mening, hørte du begge sider? Føler veldig medlidenhet for barnet, men jeg tenker også på foreldrene. Det er maaaaange dårlige forhold her i Norge og vi kan ikke redde alle. Jeg vil veldig gjerne en dag være fosterforeldre for barn som behøver det. Jeg har faktisk en bekymrings melding mot en barnehage som angriper barn og voksne på det groveste, men jeg er redd for å si ifra fordi BV kanskje ser på meg istede for de. Er ikke enkelt å vinne når du er 1 og de er mange flere. Tenker også på det at foreldrene tok seg råd til å sende barnet i barnehage, selv om de ikke hadde plass å bo. Da tror jeg foreldrene tenkte på barnets beste, ikke sant????? Håper barnet har det bedre nå enn før!

Tobben

25.10.2013 kl.01:21

Til forfatteren: Flott innlegg om en sak som har mange sider, men barnets side er likevel ALLTID viktigst.

Til alle som dveler med taushetsplikten: les begynnelsen en gang til: forfatteren skriver at hun er 19 år, og sin første jobb. Idag er hun 30, og er mest sannsynlig ferdig med sin første jobb..... Altså ingen opplysninger om hvor eller hvem!

Kathrine

25.10.2013 kl.01:48

Respekt!

Håper inderlig noen ser ditt engasjement, intellekt og ressurs du besitter og sørger for at du forblir i denne viktige yrkesgruppen.

Noe av det bedre jeg har lest på lenge!

Ingrid

25.10.2013 kl.02:46

Jeg er vel av de mer negative her. Bekymringmeldinger med omhu. Har dere noen gang fått en bekymringsmelding på dere? uriktig? Vel, anonyme slike er hyppig brukt som hevn for å "jekke ned" foreldre man er sinte på. Anonyme bekymringsmld burde bli forbudt. Jeg fikk selv en slik på meg og jeg lo og tenkte: jeg har da vel alt på stell og intet og skjule. Vel... Det gjør deg så liten og mindreverdig som forelder, at om du har noe og skjule eller ei, er irrelevant..........3 år siden og jeg er fortsatt lei meg.

forblir annonym

25.10.2013 kl.04:06

kjempe bra at du tok tak. det er det flere som skulle ha gjort. Men jeg selv har vært under barneværnets makt. de mente at barnet mitt hadde tilknytningsproblemer og og ikke kunne bo hjemme. barnevernet flyttet barnet ut og endte på tre forskjellige institusjoner og to beredskapshjem. under rettsaken så la de fram at barnet skulle være minst mulig med meg. men den tilknytningen som barnet hadde som var meg mor. barnevernet tapte denne saken om besøkstider for både institusjonene og beredskaps familiene var veldig tydelig på at barnet var veldig knyttet til meg. Her gjorde barnevernet en feil med å fjerne et barn fra den barnet har tilknytning til. det er ikke ofte det er det beste å stenge foreldrene borte tra foreldrene.Ofte er det beste at foreldre får ha mye kontakt med barna, så lenge det ikke er snakk om vold og missbruk. men hvis foreldrene og barnevernet sammarbeider så går ting som regel bra. jeg er for at barnevernet skal være raskt på plass når det trengs.og det skulle ha vært mer uannmeldte besøk til mange foreldre. Et planlagt besøk gjør at foreldrene kan forandre på hjemme situasjonen før dem kommer på døra. og da er det ofte sakene blir henlagt. og det er synd..

Arild

25.10.2013 kl.05:07

Deprimerende å se noen ta opp en viktig sak på en god måte, mens sikkert 30% av svarene er innlegg fra personer som:

1. Åpenbart ikke forstår hva reglene for taushetsplikt er.

2. Kan lese et pasjonert innlegg om at voksne ikke må snu seg bort, glemme barnet og bare verne om seg selv... og deretter skrive et svar om at det viktigste tross alt er taushetsplikten.

Carina

25.10.2013 kl.07:17

Tack för ett gott och väldigt viktigt inlägg. Jag hoppas verkligen det når flest möjligt och att det fungerar som en ögonöppnare för många. Detta med att sätta sin egen bekvämlighetszon lite åt sidan för ett barns bästa och ta auktion för de små är otroligt viktigt.

Ellen

25.10.2013 kl.07:47

Godt innlegg. Jeg trenger stadig å minnes på dette. Takk!

Julie

25.10.2013 kl.10:00

Er du helt sikker på at det er lurt å skrive om noe sånt i en blogg? selv om du nevner taushetsplikten din. hvorfor ikke bare gi beskjed til barnevernet, istedet for å henge ut folk på den måten??? men ja, synd på den gutten. du er jo bare 19 år, så du skjønner sikkert ikke hvordan egentlig en taushetsplikt fungerer!!

Eivor Evenrud

25.10.2013 kl.10:04

Julie: Jeg vil anbefale deg å lese innlegget ordentlig først. Jeg er ikke 19 år, og det hadde uansett ikke hatt noenting å si om jeg var det. Hvis du ser ordentlig over før du kommenterer, så vil du se at jeg er 30 år i dag. Dette handler ikke om å henge ut folk, det handler om å belyse et viktig tema i barnehagesektoren.

Heidi

25.10.2013 kl.10:34

Synes du belyser et svært viktig tema! Og du skriver på en veldig god måte. Har selv bekjente som jobber i barnhage og som synes det er vanskelig å forholde seg til barn som åpenbart ikke har det optimalt hos sine foresatte. Gudsjelov er de fleste av de tøffe nok til å ta tak i det ved å videreformidle sine bekymringer til sjefer etc. men det er absolutt ikke greit at det skal være på den måten, at barn ikke har det på best mulig måte. Veldig fint innlegg!

Anne-Cathrine

25.10.2013 kl.10:37

Meget godt og viktig innlegg! Jeg tok til tårene.

TP

25.10.2013 kl.10:50

Veldig bra skrevet.

Ja vi burde nok meldt inn oftere når vi mistenker men hva om vi tar feil?

Er det en familie du ikke kjenner så har man for lite informasjon til å kunne ta en beslutning om det er noe å melde. Er det en familie du kjenner så er man redd for uvennskap som kan oppstå i etterkant.

Og hvor går grensen for å melde i fra om omsorgsvikt? Er det at barna ikke spiser hverken frukt eller grønt omsorgsvikt? Burde de ikke få i seg sunn, næringsrik mat? Ser barna for mye på TV/spiller data- er dette omsorgsvikt?Burde ikke foreldrene passet på at barna fikk nok frisk luft hver dag? Foreldre som kommer med løgner til barna til stadighet, er dette omsorgsvikt?

Ann-katrin

25.10.2013 kl.11:01

Utrolig godt skrevet! Kjempeviktig tema som fortjener all fokus og handling! :) Det er noen som sa engang: "Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv" Det er noe å tenke på.

Paal

25.10.2013 kl.11:02

Dette er det sterkeste jeg har lest på så lenge jeg kan huske, Eivor. Så utrolig bra at det finnes mennesker som du, som faktisk TØR å bry deg. Jeg er også en av dem, og jeg må si at jeg har ingen forståelse for mennesker som kritiserer barnevernet eller varslere/de som sier ifra i slike tilfeller.

Det er fullstendig uakseptabelt å utsette et barn for noe slikt som man leser her, og alvorlighetsgraden fremstår jo rimelig klart når barnets forhistorie kommer frem. Han hadde ikke engang den grunnleggende trygghet av å vite hvor han skulle sove om nettene. Jeg blir kvalm, rett og slett.

Det som er ekstra provoserende, er at mange av de som kritiserer barnevern og varslere er nettopp de dårlige foreldrene som har fått barna sine tatt fra seg fordi de behandler dem slik du beskriver i bloggen din. Det er liksom aldri deres feil. Nei, de er rett og slett utsatt for en "konspirasjon" fra barnevern, ekser og Gud vet hvem. At DE selv har vært uskikket som foreldre, nei DET skal de aldri ha på seg. Helt utrolig.

Igjen: Tusen takk for innlegget, og for at du viser at det er flere som bryr seg.

Seton

25.10.2013 kl.11:26

Hva skal man si her da?

Jeg kjenner meg igjen i dette.

Jeg ble ofte hentet i barnehagen, etter at alle de andre barna var blitt hentet.

Selv husker jeg godt en situasjon hvor en barnehagetante gav min mor klar og tydelig beskjed om at dette ikke fungerte, og hun måtte komme og hente meg tidligere, for de kunne ikke sitte og vente på henne til langt på kveld, og DE HADDE SETT BILEN HENNES KJØRE FORBI TIDLIGERE så de var klar over at hun ikke kom direkte ifra jobb.

Dette husker jeg.

Hvor gammel jeg var da, vet jeg ikke. Fire, kanskje? Fem?

Men jeg husker at før jeg ble tre år gammel, hadde jeg forstått at min mor ikke var til å stole på.

Det er mitt tidligste minne, å stå på toppen av en trapp, etter at vi hadde gått opp den - min mor gikk bak for å passe på slik at jeg ikke falt - og jeg forklarte for meg selv oppi hodet mitt, alle løftebruddene hennes med en slalom-løper som passerte flagg nedover bakken.

Har jeg det bra idag? Nei.

Jada, jeg klarte å komme meg igjennom utdanningssystemet, med flere nødsskrik. Sivil-ingeniør er jeg også.

Men.

Men, jeg vet at barnehage-ansatte er de dårligste til å gi beskjed til barnevernet.

Og jeg vet at barnevernet er om mulig den aller aller mest dysfunksjonelle gruppen av offentlige ansatte, ikke minst fordi de alltid kan gjemme sin inkompetanse bak taushetsplikten, og ingen tar et oppgjør med hva de gjør.

Og jeg synes det er synd.

Jeg synes det er synd, at ABB valgte å drepe politikere.

Han burde etter mitt syn, heller tenkt på hvem som gjorde ham til det han ble.

Og tatt kontakt med dem.

Trine Fagervik

25.10.2013 kl.11:26

Tusen takk for at du deler! Synes ærlig talt det er litt komisk at folk tar seg tid til å kommentere uten å lese innlegget skikkelig først, med tanke på alle kommentarene om taushetsplikt. Likeså kommentarene om dårlige ansatte i barnevernet. Det er vel ikke dette vi skal diskutere? Søkelyset må være på alle de barna som opplever omsorgssvikt og som ikke blir sett, tatt på alvor! Hvor mange har ike følt at "det er noe med den ungen"?

Vil bare minne om: straffelovens § 139:

« Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter»

Altså har vi et ansvar, uansett om vi er lærere, barnehageansatte, kassadama på Rema eller naboen... det er ikke opp til oss å undersøke/etterforske før vi sier i fra, det er politiets oppgave. Vår oppgave er å melde vår bekymring for barnet og det ansvaret må vi ta.

Takk igjen for ett flott innlegg om et tema mange lukker øynene for, ser det deles til tusen der ute! Gratulerer :-)

25.10.2013 kl.11:29

Er vel ikke akkurat taushetsplikta som e relevant her? I noen tilfeller burde vel heller flere bryte den. Uten at jeg sier den er brutt her..

Seton

25.10.2013 kl.11:32

Og ja, BTW, brannfakkel i debatten: Barnevernet burde tatt 10 GANGER mer barn fra foreldrene sine. Og mye, mye tidligere.

Kari Mette Ohnstad

25.10.2013 kl.11:36

Godt at du våger å ta opp et så ømfintlig tema! Har sjøl for noen år siden gitt bekymringårsmelding til tre forskjellige kommuneansatte om mishandling, men ingen av de tre "visste hvem jeg egentlig skulle henvende meg til"! For nærmere 40 år siden ble jeg skilt, og valgte å la barna bo hos faren sin pga at jeg hadde lange sjukdomsperioder da jeg knapt nok klarte å ta vare på meg sjøl. Hva da med å skulle ta vare på små barn i tillegg? Da hadde detnok vært jeg som var blitt fratatt både omsoriksrett og besøksrettighet, for sjøl om min min grunn var at barna mine skulle vokse opp i en trygg og stabil hjemmesituasjon - og ha anledning til å være hos meg hver annen helg, ble jeg umiddelbart stempla som dårlig mor. Og nå som barna mine er i 40 årsalderen og har barn sjøl, er jeg for første gang bekymra for hva de føler og mener. Men jeg er for å gi bekymringsykmelding om man føler at et lite menneske har det vondt. Jeg kan for øvrig ikke forstå at hovedinnlegget er noe brudd på taushetsplikten. Takk for åpenheta og motet ditt!!@

25.10.2013 kl.12:01

Hei!

Jeg er bare 16 år. Men forstår veldig mye av det du skrive. Er kjempe enig i det du skrive og mener.

Studerer dette veldig mye selv på fritid. Kommer til å følge deg :)

Til dere andre som kommenterer om taushetsplikt. Du identifiserer et barn ved å si fullt navn. Så hun bryter ikke taushetsplikten. Jeg selv skal på praksis på et eldresenteret, i Norges minste by!! Men jeg har lov til å si at " vedkommende er 84 år og døde idag". Jeg bryter ikke taushetsplikten da.

kennet

25.10.2013 kl.12:10

bv er blitt den nye måten for trakasering på bygda! har noen noe i mot deg bruker de bv som en kjepp i hjulenen , ironien er at det kommer ei som er 20 år yngre, som ikke har barn selv å skal lære deg oppdragelse på hva som er rett måte!

Kai

25.10.2013 kl.12:56

Man skal bry seg, selv om mange nok blir skremt av hvor inkompetent barnevernet noen ganger jobber i enkelte kommuner. Det finnes eksempler der samme barn har blitt plassert i ni forskjellige hjem i løpet av et år... nye mennesker, nye kontaktpersoner og enkelte ganger nye klasser å forholde seg til hele tiden... hva gjør ikke det med et barn også? Kanskje satse på bedre kompetanse i barnevernet i tillegg? Uansett så skal vi bry oss!

Tonje

25.10.2013 kl.13:27

Det er så bra skrevet!! Jeg går 2.vgs - barn og ungdom nå, og hver gang vi har om plikten til å si ifra for vi like "streng beskjed" hver eneste gang om at det er viktig at vi observerer lenge og er helt sikker før man sier ifra osv. Jeg skjønner selfølgelig at man ikke skal anta at det er noe slikt med engang, og observere litt, men jeg tenker, er det ikke bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite? Det klarer hvertfall ikke læreren min å svare på.. Det er så sykt hvor mange det er som har dt vanskelig, og hvor lite som blir gjort i forhold til hva som trengs.

Shler Azarnia

25.10.2013 kl.15:25

Jeg blir sint når jeg leser dette innlegget!! Hun som har skrevet dette har tydeligvis ALDRI vært i barnevernet selv! At hun skriver jeg vet ikke hvorfor d er så farlig å melde til barnevernet! Hadde de gjort jobben sin som mennesker og ikke behandlet barna som dyr så hadde det kanskje ikke vært så farlig å si ifra! Barnevernet torturerer psykisk og i noen tilfeller fysisk! Jeg har fått mye mer traumer etter jeg kom i barnevernet! Jeg hadde det kjempebra hjemme hos familien! Men takket være sånne uvitende griser som hun som skrev dette har livet mitt blitt ødelagt! Dere som ikke vet burde ikke synes ditt og datt! JEG VET dette! Bare det at hun har meldt fra der det ikke var grunn til å ta barnet viser hvor svart hjerte hun har! Nesten Alle i barnevernet får plutselig djevelen i øynene! Jeg har sett d og opplevd d! Tenk før dere handler! Snakk med barnet og andre kollegaer og foreldrene! Du kan ikke bare melde fra som om du skal bestille pizza! Dette handler om livet til en person i framtiden! Og utryggt miljø for barnet som blir flyttet hit og dit! Tenk mennesker ! Faen

fghj

25.10.2013 kl.15:28

Dette er jo absolutt ikke noe brudd på taushetsplikten. Ingen sensitive opplysninger her!

Er absolutt en vanskelig, men veldig viktig sak!

hvahvordan

25.10.2013 kl.15:42

så utrolig trist :(

Arild

25.10.2013 kl.16:35

Alle som antyder brudd på taushetsplikt i dette innlegget bør gå i seg selv og virkelig skamme seg! Jeg kjenner det begynner å koke innvendig når jeg leser slikt. Kan det være totalt fravær av EQ som er problemet? Videre kan man ikke være særlig oppegående hvis man faktisk tror at taushetsplikten ikke er ivaretatt.Troll!

Line

25.10.2013 kl.17:06

Uff trist!

25.10.2013 kl.17:50

Altså, grunnen til at folk er redd for å melde ting til barnevernet er vel kanskje fordi dem er redd for barnevernet selv? Eller redd for å ødelegge en familie som ikke egentlig trenger å ha barnevernet inn i bildet? Barnevernet river jo unger ut i hytt og pine.... Bare ta ett eksempel av noen bekjente, barnevernet sa selv i ett møte "vi ser at dere har god kontakt, gir mye kjærlighet og omsorg", hvorfor dem tok ut gutten fra foreldrene kan dem ikke svare på, denne saken ble opprettet fordi moren til gutten kjeftet på læreren fordi hun forskjellsbehandlet gutten som elev. Gutten var veldig klar på at han ikke likte læreren, han er egentlig en kjærlig type og er aldri sint på andre, men akkurat denne læreren (da må det være noe, og moren har tillit til ungene sine så hun trodde på han). Tydeligvis likte ikke læreren dette og ga en falsk bekymringmelding til barnevernet. Jeg kjenner denne familien så godt, jeg er nemlig storesøsteren til gutten. Det er ytterst sjeldent man treffer på behjelpelige saksbehandlere i barnevernet. Fordi barnevernet nemlig er en maktsyk instans. Over alt hvor jeg snur meg er barnevernet der, klar til å stikke av med barna dems. Det er ikke rart at ingen tørr å melde til barnevernet, de er kanskje redd for å bli involvert selv... Jeg har aldri vært borti barnevernet og har det ikke per dags dato heller, men jeg skal fader meg fortelle at jeg er livredd dem, og passer på hver eneste bevegelse og tanke til hvert eneste minutt og sekund for at dem ikke skal snuse meg opp og ta ifra oss barna.

Det er ikke så rart...

Ståle

25.10.2013 kl.18:01

Dette var bra skrevet og ett viktig tema.

Ingen barn skal ha det slik som denne som ikke ble hentet.

Å få barn er ingen menneskerett, burde nesten vært ett slags førerkort for å få lov til å få barn.

Jeg er oppvokst i ett helvete av ett hjem med alkoholisert far som slo meg og mamma. Ingen i skole eller noen steder tok tak i dette selv om det var meget synlig at jeg hadde blått øye fra tid til tid... Huff

MEN

En ting jeg IKKE liker er at det er altfor enkelt å sende inn bekymringsmeldinger anonymt. Det burde være at man MÅ oppgi navn for det kommer MANGE falske meldinger. Jeg har selv opplevd dette . 5 ganger har det blitt sendt inn melding og jeg er sikker på hvem det er. Mye slemme mennesker der ute som gjør hva de kan for å ødelegge for en. Det kan være en sjalu eks, en uvenn, ett miljø du ønsker å komme bort fra.. JA DET FINNES MANGE GRUNNER TIL AT FOLK GJØR SLIK. DESSVERRE :( Men det er såklart viktig å melde fra når det er grunnlag , men jeg synes man da må oppgi navn. Etter å blitt utsatt for det jeg har gjort så har det føltes pinlig å dra i barnehage , skole, lege, helsestasjon pga barnevernet innhenter opplysninger fra alle som har med barnet/barna å gjøre. For når de får melding så blir det en undersøkelse . De har 3 mnd på å fatte vedtak. Og hver eneste gang får de samme svarene fra alle om at ungene er helt som de skal og viiser ikke tegn på noe omsorgssvikt eller noe annet. Man føler seg nesten kriminell når en henter sitt barn og man vet de har fått disse meldingene . Det er for enkelt å sende inn en slik anonym bekymringsmelding. Hvemsomhelst kan gjøre det for å lage helvete for den er sur på en av foreldrene til barna. JA det er mange slike mennesker . Trist , men sant....

Så jeg er såklart for å melde fra til barnevernet MEN med NAVN.

EJ

25.10.2013 kl.18:07

:) Tusen takk for ditt engasjement, omtanke og empati :) og takk for ditt innlegg!

Olav

25.10.2013 kl.18:31

Veldig bra skrevet, Eivor. Så vidt jeg kan se er taushetsplikten godt ivaretatt. Et flott og viktig innlegg i forhold til barn og deres rettigheter. :)

25.10.2013 kl.19:12

Det stilles spørsmåls tegn ved at ingen reagerer? Jeg tror at dette må være regelen uten unntak

For her er det tydlig at alle de voksne har sviktet!

Min oppfatning når det kommer til omsorgsvikt reagerer mange med frykt for å gjøre ting værre og velger derfor å ikke melde ifra og trekker seg unna,da det blir alfor komplisert og håper noen andre tar ansvar istedenfor.

Frykten for barnet er tilstede men frykten for barnevernet er enda større! Og med god grunn i svært mange tilfeller.barnevernet svikter også big time og ingen tar ansvar og personen det gjelder

Blir en kasteball og en saksmappe! Vet ikke om det i mange tilfeller hjelper i det hele tatt blir ofte mye værre! Og fam som er involvert får større problemer enn noen sinne,barnevernet er ikke vern for barnet men en instans som bruker makten sin og prioriterer helt galt.

Hilsen sint frustrert og oppgitt

Mor med mye erfaringm bv

25.10.2013 kl.19:21

gjennom to genrasjoner har de øddelagt familie og slektsbånd, søsken, besteforeldre, onkler,tanter, søskenbarn og venner har dårlige relasjoner og psyke. det er et surealistisk sjokk at noen bare tar ungene dine på en mistanke . .På 90 talllet var bv vegrende og gjorde for lite. Det har jeg selv kjent på kroppen og ba selv om hjelp av de 13 år gammel.uten annet et år med usikkerhet og kaos,angst og traumer.Så går det 15 år og jeg stifter egen familie uten særlig familiebånd pga bv ikke lot oss snakke mere enn 15 min i uka med en utvalgt i familien,under oppsyn og de hørte på.Skole og barehage har aldri sagt de var bekymret,tvert imot fikk vi gode tilbakemeldinger og saken henlagt. (det tok 11 mnd å gjøre den lovpålagte undersøkelsen på 3 mnd og ingen nente at vi hadde krav på advokat?!Hvorfor det da, vi har d jo bra:) . . ) Så flytter vi pga jobb bytte litt oppover og lever lykkelig i 6 mnd, for så å få mld fra bv i den nye kommunen om å ta kontakt snarest.gammel komunen har opprettet ny sak på grunnlag at jeg ringte å ba om sakspapirene sent til en advokat. 6 mnd bruke samme saksbehandler som først henla(i dag er d alltid to så de kan pynte på rapportene, og ja jeg synes vi trenger et bv. Men et som fungerer og inneholder ansatte med empati og ønske om å hjelpe familier i krise. Og viktigst følger lovene. vi her nordpå og i bygdene vet at det er samme sakyndige som lever godt på å få oppdrag av bv.og da må de jo være enig med bv. Desverrre påføres mange barn mye større traumer av å bli tatt fra familien enn å få satt inn ,å prøv hjelpetiltak først.min eks som er biologisk far og fradømt vanlig samvær opp i lagmansretten, han har sendet 10 bekymringsmldinger gjennom årene og gått til sak årlig med fri rettshjelp. Det har ikke vi . . bv har jeg bedt om hjelp og avlastning av, men nå er de delt og gjemt bort fra alle oss som sitter tilbake i sjokk. Først fylkedsnemd og det tar i vår sak 6 mnd før den komer opp, det er et forvaltningsvedtak. Så kan man dra inn og gå i tingrett og lagmansrett. mange nordmen har fått medhold i strausburg pga bv saker. på tre år har bv økt fosterhjemsplasseringer med 75%. lES AVISENE OG FORUMENE, Å FØLG MED, PENDELEN HAR SNUDD. nå er bv ekstreme andre veien og det er blitt en pengemaskin. prøv f.eks å google oddsene for fosterhjemsbarn,bv barn, da skjønner dere at terskelen burde være høy for å splitte søsken og hele slekter som sørger.

KjellOve

25.10.2013 kl.19:40

Trenger vi en kultur, for å "ta" barn ifra foreldrene sine?

Trenger vi at mennesker må kvalifisere seg selv, for å få lov til å bli foreldre? Bestå en prøve, en test?

Menn som av forskjellige grunner ikke "lykkes", får ikke barn.

Kvinner som ikke "lykkes"?

Jo.

DE får barn.

Deres guttebarn?

Får ikke barn.

Deres jentebarn?

Får barn.

Kanskje vi burde gjøre noe med mislykka kvinner sin totalt ukontrollerte forplantning.

Og kanskje det er en grunn til at kvinner som misliker barnevernet, er utrolig dårlige til å skrive.

Kanskje de er mislykka.

Veronica S

25.10.2013 kl.20:02

Denne traff meg rett i hjertet ettersom jeg jobber i barnehage selv..

Mor med mye erfaringm bv

25.10.2013 kl.20:11

Synsning er for dere som ikke vet bedre, ennå. vi som har sett, opplevd og desverrre blittt litt skadet tiknytningmessig pga bv,vi engasjere oss og går ut med at vi ikke stole på de. bv kan redde liv og påvirket utviklingen til et barn positivt. men hva skal til for at barna fjernes uten en rettskraftig dom. . .prossesene ta så lang tid at små barn knytter seg til fosterforeldrene, og da er argumentet at mer ustabilitet er jo ikke bra. men om jeg hadde en fortid i tennårene med rus, og litt angst som blir behandlet å holdt i sjakk med samtaler og medisin, gjør det meg til misbruker av denne medisinen som har rød trekant?(gjet hvor mye vi bruker på psykolog til bv-barn-det er kun 1 av 4 som klarer seg greit etter flere år under bv,statestikkenen finnes. Få opp øynene, det er ikke slik at en alkholiker el narkoman ikke elsker sine barn, de er syke. gjør det frisk, følg de opp og de fleste klare seg. de som miste dem, miste alt mot. de fleste synes en undersøkelse av egen omsorgevn er belastende ,og ofte i en kunstig setting med nye ansikter hver gang.det er så mange saker at d overrasker meg hvor naiv nordmen flest er. vi har d for godt med oss selv og våre. her er et sitat som passer for en hjelper:At man i sannhetat man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremst må passe på å finne ham der, hvor han er, og begynne der. Det er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver, som ikke kan det, han er selv en innbilning, når han mener å kunne hjelpe andre. For i sannhet å kunne hjelpe en annen må jeg kunne forstå mer enn han - men dog først og fremst forstå, det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjelper min mer-forståelse ham slett ikke. Vil jeg likvel gjøre min mer-forståelse gjeldende, så er det, fordi jeg er forfengelig eller stolt, at jeg i grunnen i stedet for å gagne ham egentlig vil beundres av ham."

Solveig A

25.10.2013 kl.20:41

Kolleger må snakke sammen. Det er IKKE brudd på taushetsplikten! Mange, mange liknende tilfeller kunne fått hjelp tidligere og hjelp i det hele tatt hvis kolleger kommuniserte bedre. Snakker av erfaring. . . . . .

Mamma til Melinda

25.10.2013 kl.21:12

Huff, dette er så trist og lese at folk har sett barn til verden og at de deretter gjennom går mishandlig og omsorgsvikt :(

Det er godt det er noen som melder ifra, det er flere tilfeller det ikke har blitt det og det har i værste tilfelle endt i død :'(

richard

25.10.2013 kl.21:48

dete er så trist

Liv inger

25.10.2013 kl.22:29

Fantastisk skrevet!

egedenne

25.10.2013 kl.22:59

Det er virkelig trist at det finnes barn her i Norge ikke vet hvor de skal sove.

Ufattelig trist.

vargas12

25.10.2013 kl.23:21

Takk for et klok og viktig innlegg Eivor!

Skriv mer snart!

Vargas

May Lærke Vang Sybrandt

25.10.2013 kl.23:31

Så forferdelig trist :( man får litt å tenke på etter å ha lest dette...

Janet

26.10.2013 kl.00:25

Eg tenker på dei stadig vekk, men må berre skyve det ifrå meg fordi det blir for sterkt. Det kjennest så utenkeleg at "vanlege" folk klarer å utsetje uskuldige små mennesker for grusomme ting. Men kva kan eg eller mannen i gata gjere? Eg saknar at temaet vert tatt opp i skulen, allereie i barneskulen. Eg har to jenter, i fjerde og femte, trur ikkje dei har høyrt om dette. Poenget med å ta det opp tidleg, er jo sjølvsagt å gjere ongane bevisst. Om ein opplever overgrep, gøymer ein det gjerne ubevisst, eller unnlater å seie noko om det fordi ingen (foreldre, lærar) aldri nemner det - at det ikkje er normalt/at det er gale. Tilliten til foreldre er jo så sterk, så det er ein vanskeleg sak å få avdekt det tidleg nok. Bra du tar det opp! Skulle ønske eg kunne gjere noko for dei, iallefall èin..

Mimmi

26.10.2013 kl.01:03

Flere her setter opp en "perfekt" fasade og hevder de har alt på stell, alltid. I virkeligheten er det ikke slik. Alle familer opplever kaotiske perioder. Samlivsbrudd, jobb-og økonomiske problemer, sykdom og dødsfall i familien, depresjon og angst, ME, stress,ADHD, bipolaritet, asberger, eller andre utfordrende diagnoser (og det finnes mange !!!) hos foreldrene eller barna, gjør at hverdagen i mange familier ikke er A4. Ikke alle takler utfordringene i hverdagen like godt. For vi er ikke maskiner. Vi er bare mennesker. Og ALLE kan få barn. Uansett bakgrunn, IQ og sosial status. Det er vi bare nødt til å forholde oss til.

Så til dere som sitter på gjerdet og dømmer foreldre som sliter, og argumenterer for at barn skulle vært tatt fra foreldrene oftere...Hvor dumme er dere ? Tenk dere om. Å ta barnet er i seg selv et stort overgrep. Barna elsker foreldrene og har det i utgangspunktet best hos foreldrene. Selv om ikke alt er perfekt. Mennesker er ikke perfekte. Det beste for barna, og for samfunnet, er at hele familien får hjelp, der dette trengs.

Det er bare i tilfeller hvor foreldrene utgjør en fysisk eller psykisk fare for barna, at barna må tas. Og da MÅ de tas. Men det er viktig å skille mellom disse to gruppene. Det gjør ikke barnevernet.

Men hvem skal ta seg av disse barna som blir tatt ? Tviler på at dere som melder stiller opp... Det er bare et fåtall av de barna som kommer i fosterhjem som får en trygg og harmonisk oppvekst. Det finnes noen få solskinnshistorier, men de fleste sliter med opplevelsene herfra resten av livet. Det er som å velge mellom pest og kolera.

Barnevernet må reformeres. Hovedmål må bli å hjelpe familiene i hjemmet. Det må gis klare regler på hva som skal til før de har lov til å ta barnet. Sakbehandlere må stå til ansvar ved regelbrudd. Da begynner kanskje BV å fungere.

Silje G.

26.10.2013 kl.01:42

Who cares? Lol.

Martine

26.10.2013 kl.04:16

Åååh, dette er kanskje det beste jeg har lest på lenge.

Jeg er 18 år, og har vært utsatt for både grov vold, omsorgssvikt, og det at moren min kastet meg ut som 15åring, og jeg skulle ønske at noen voksne opp igjennom, som så meg, turte å ta tak, men ikke før jeg hadde nylig fyllt 17 turte jeg selv å gå til rådgiver på den vidregående skolen min, og hun hjalp meg med å kontakte både BUP, Barnevern, og å snakke med foreldre og hjelpe meg ang fosteransvar og hvordan gjøre det slik at jeg ikke trenger å bo hjemme, men også slik at jeg ikke er i økonomiske problemer heller, slik jeg var fordi jeg var så ung og så alene. Nå er livet mitt faktisk mye bedre, og ikke pga. barnevernet, men pga. rådgiveren min!

Og jeg vet om flere med lignende problemer som meg, som både har tatt tak tidligere og senere som også har et bob-bob forhold til barnevernet, men som igjen også står i stor takk til de andre ansvarlige som sa ifra. For disse bryr seg fordi de kan, må OG vil, mens barnevernet og deres unersjotter (haha) bryr seg BARE fordi de må (synes JEG da).

Helt utrolig at du skriver dette! Sterkt, rørende, ekte... ja, alt!

Peder Andreas Eide

26.10.2013 kl.04:27

Dine observasjoner har ikke vært til å ta feil av, og det er både tillitsfullt og et tegn på at det går an å vise et godt og nødvendig hensyn til barna. Når det gjelder eventuelle feilaktige beskyldninger, så er det noe som de beskyldte bør tilgi, men det er nødvendig å ha tålmodighet med da det kan ha opplevdes vanskelig, og det kan være nødvendig å ha medlidenhet før det skjer. Men det er viktig å ha tro på at de tilgir, for det er ikke mening i at barn skal oppleve å bli skadet på noen måte, hverken sjelelig eller kroppslig. Derfor er alle observasjoner som kan gi barn god oppvekst helt nødvendig

Sarah

26.10.2013 kl.10:13

Jeg synes forsåvidt at taushetsplikten IKKE blir brutt her...Men du skriver om en situasjon som har skjedd i barnehagen, og det blir i mine øyne ikke riktig å gjøre?

Men jeg selv ville nok ikke gått så direkte inn på situasjonen :)

I såfall ville jeg ha gjort alt veldig ''falskt'' som for eksempel å skreve SFO, i stedet for barnehagen! og i stedet for å skreve hvor mange år barnet har gått i barnehagen, så ville jeg for eksempel skreve 2 år i stedet for 4 år (hvis 4 er det riktige) Så lenge bare budskapet og eksempelet i seg selv kommer fram i innlegget.. og det gjør det, uten at man trenger å skrive hvem, hvor og hva! :) Håper du har gjort det... for da er det veldig veldig vanskelig for at noen faktisk klarer å finne ut hvem du snakker om! men ellers var dette et veldig bra innlegg, med masse gode ord! Jeg er helt enig i at de som er ansatt i barnehagen ikke gjør en av sine mest viktigste oppgaver på jobben, og det er å si i fra hvis de ser at det er noe som ikke stemmer! Ha en fin dag videre! :)

Jezzuz

26.10.2013 kl.11:25

Jeg blir helt svimmel av hvor dumme folk kan være, innlegget er skrevet historisk presens,altså at forfatteren ser TILBAKE. Hun forteller en 10 år gammel historie!

Når der er sagt har jeg selv vært den som har stått igjen på seinvakt med en redd og bekymret unge. Vi begynte å notere situasjoner vi stusset på og hva barnet fortalte.

Barnet ende etter kort tid I fosterhjem og er en flink og flott skoleelev med trygge rammer i dag. Det nytter å bry seg!

Eivor Evenrud

26.10.2013 kl.11:26

Sarah: Les den aller siste setningen (under linkene i innlegget,) så får du svaret på det du her kommenterer.

Eivor Evenrud

26.10.2013 kl.11:29

Martine: Tusen takk for at du deler dette. Sterkt og trist å lese det du skriver, og jeg er veldig glad for at du har det mye bedre nå. Håper du har en fin lørdag, og at kommentaren din kan bidra til at flere får mot til å si ifra selv hvis det dessverre ikke er noen andre som "ser" de.

Mumsemamma

26.10.2013 kl.14:07

Trist lesning... men et veldig viktig tema!

I går skrev jeg om mine første dager på jobb, også som 19-åring, men på en skole i Gambia for 4-6-åringer.

Det som skjer der er også veldig alvorlig og et viktig tema. Vold i skolen..

Det er ikke mange generasjoner siden slikt også var vanlig her i Norge. Men går det rette veien for Gambia?

Jeg vet ikke. Du skriver utrolig godt og har nok mer kunnskap rundt disse temaene enn jeg har.

Fortsett å skrive!!

Ingrid

26.10.2013 kl.14:24

Det må være tøft for gutten, viss at han sover i bilen. Du må ha blitt litt fortvilet selv!

Det ser ikke veldig positivt ut heller.

Lille mor

26.10.2013 kl.16:25

Vi ringte til barneværnet med bekymringsmelding(omsorgssvikt), men fikk beskjed om å følge med videre selv. Barneværnet gjorde ikke noe mer med saken. Etter kort stund flyttet familien til et annet land og vi fikk ikke til å følge med.

Etter flere år flyttet de tilbake og vi fikk litt kontakt igjen. Etter noen uker fikk vi telefon fra politiet som kunne fortelle oss at naboene til familien hadde sett at barnet ble slått og hadde ringt politiet. Senere kom det også frem at barnet hadde spurt i barnehagen om det var greit for voksne å slå barn i hodet... Barnehagen synes det virket mistenksomt, men gjorde ingenting. Enden på visa var at foreldrene mistet barnet for godt.

Her er det mange som kunne gjort mer. Vi mistenkte aldri mishandling, og fikk senere vite at mishandlingen begynte etter de flyttet vekk. Det er selvfølgelig enkelt å være "etterpåklok" å tenke på hva alle kunne gjort annerledes. Barnet har det bedre nå og oppfører seg nesten som andre barn igjen.

Det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite!

En sykepleier

26.10.2013 kl.18:47

åherlighet. hjertet mitt... <3

Donna Louise Gjeladini

26.10.2013 kl.20:39

utrolig at når noen tar opp noe så sterkt og viktig, alt folk bryr seg om er taushetsplikt..

Janne

27.10.2013 kl.01:43

Barnehagen har heldigvis retningslinjer å følge.

Eldste sønnen min går i barnehagen der jeg jobber.

Pappaen hans å jeg er ikke sammen. Han har ny dame som er sinnsyk.

De var sur på meg å ville sette meg på plass. Det leste jeg på en e-post han sendte som jeg

ikke skulle se.

Han uttrykket "bekymring" i barnehagen.

Jeg var sykemeldt da og ble kalt inn til samtale.

Ble informert om at de ble å sende bekymrings melding til barnevernet.

Ble overrasket å spurte på hvilket grunnlag. Fikk til svar at far hadde uttrykt bekymring.

Mer informasjon fikk jeg ikke. Meldingen klarte de ikke å fikse heller slik at jeg fikk se.

Det som hente videre var at i etterkant av det prøvde pedagogen å finne drit på meg.

Ba alle de ansatte å komme med det de hadde. Ingen fikk si noe til meg. De hadde overhodet ingen egne observasjoner som bygget opp på fars utsagn.

Det var bare at ungen hadde hvert lite i barnehagen.

Jeg påpekte at det var faktisk valgfritt og en tjeneste jeg kjøper fra de.

Er ikke lovpålagt med barnehage. Søstra mi tok fatt på saken å sendte e-post til barnehage seksjonen.

Påpekte at de ikke hadde lov til å gjøre ting på den måten å at vi kom til å ta saken videre om ikke denne trakasseringen sluttet. Saken ble henlagt. Pedagogen syntes dette var synd å ba de ansatte å fortsatt følge med på oss etter vi startet opp igjen etter sommeren.

Dette er faktisk latterlig. Ja, vi er vel kanskje uenig om hvordan ting skal gjøres jeg å denne pedagogen, men jeg er ute i permisjon nå og det er siste året til eldste i barnehage. Vi har bare denne muligheten til å ha fri å besøke familie å kose oss før han begynner på skole.

Bli nok av år som er fast-bundet. Er det grunn til å sende bekymring til barnevernet????

Jeg mener at det faktisk er andre reelle barn der de burde være bekymret for istede.

Er glad for at de har retningslinjer å følge. Ja noen bagatellisere kanskje ofte, men i mitt tilfelle bruker de sin stilling til utøver makt for å skremme meg fordi jeg ikke ser ting på samme måte.

idalisell

27.10.2013 kl.10:32

Hvordan greier du skrive så mye :D Du er kjempe flink blogger :) <3

anonym

27.10.2013 kl.10:43

Hva,med de barn som kommer hjem til tomt hus etter skolen ? Å må vær hjemme alene i helgene ,når foresatte er på jobb???!!!! Når bekymringsmeldinger er sent til bv.!!!!!!! Å det ikke blir tatt tak i...... ????Trynefaktor eller...?????.Da er det omsorsgssvikt !!!!Blir kvalm av urettferdighet mot disse barn også!!!!Hvor er lærerne hen da??? Syns alle barn skulle had samtale med lærer og helsesøster ,på skolen om dette tema. Og rapportert til barneværnet,om nødvendig. Barneværnet gjør kansje bra arb for noen barn. Men store feilingrep som gjør tittelen til barnas beste til barnas verste....................!!!!!Stakkars barn!!!!!!Å har du en tittel som feks . lærer .lege. advokat eller er i kameratskap med noen i bv. Da blir ting oversett!!!!!!Men,mange barn kommer hjem til tomt hus i dag. Hvem passer barna ,når foresatte er på overtid og jobb i helgene da? Ja ,sånn har hverdagen til mange barn blitt.(ALENE)Hvem passer barna til de ansatte i barneværnet da???

Tom

27.10.2013 kl.10:53

Det ble mye snakk om fysisk vold i blogg-posten. Men det er betydelig oftere på det psykiske planet barn utsettes for hva jeg vil kalle overgrep. Sterkt manipulerende adferd er svært utbredt og barn har ingen forutsetninger for å stå i mot slikt. Med dette skjønner sikkert alle at det er gigantiske mørketall med tanke på omsorgsvikt.

Ellers er det ikke uvanlig at slike bekymringsmeldinger fra foreldre sendes inn i affeksjon for på en måte å skape problemer for den andre forelderen. Og når det kommer til stykket kan det ofte være den som selv sender inn meldingen som svikter overfor barnet. Jeg mener derfor at når barnevernet mottar bekymringsmeldinger bør begge foreldrene under lupen. Og en psykologisk evaluering av foreldrene er ikke av veien spør du meg. Personer med en lidelse i retning av dys-sosial personlighetsforstyrrelse eller psykopati som de fleste kjenner er ikke så vanskelige å identifisere når en klarer å se gjennom overflaten. Slike personer kan ved første øyekast virke utadvendte og til og med karismatiske men når en kommer litt under huden åpner det seg raskt gjenkjennelige symptomer. Det tar bare litt tid. Se for øvrig her http://no.wikipedia.org/wiki/Psykopati for mer info. Men husk at ikke alle er psykopater selv om noen av symptomene er fremtredende. Og det er heller ikke slik at men enten er eller ikke er. Dette kan fremkomme i forskjellig grad. Men det kjennetegnes også at det blir mer fremtredende etterhvert som en blir eldre.

Til slutt vil jeg legge til at barnevern og familievern bør bli flinkere til å komme ut av kjønnsrollene. Selv om det har vært likestilling i vårt samfunn i lang tid henger kjønnsrollene tungt i disse seksjonene fortsatt. Det er betydelig lettere for en mor å få sympati enn det er for en far. I mitt tilfelle har dette medført at tre av mine fire barn sliter med psykiske utfordringer på grunn av at de har hatt en syk mor som hovedansvarlig for deres mentale utvikling. Heldigvis var to av de sterke nok til å flytte når de var gamle nok til å bestemme dette selv. For min egen del har jeg forsøkt å få flyttet barn når de var små men endte da med at jeg måtte ta det til retten da jeg ikke ble hørt av familievernet. Det ønsket jeg ikke da det var flere barn som da ville bli skadelidende. Jeg burde selvsagt ha tatt det til retten. I dag anser jeg dette som min største synd i livet. Minstegutten har jeg med en annen dame og der er det heldigvis ingen utfordringer i det hele tatt. Men det har ikke vært til å unngå at han har fått med seg at forholdet mellom de andre to og deres mor ikke er like greit som det mellom han og hans mor. Det eneste jeg kan gjøre nå er å la de som nå bor her få den friheten og det ansvaret de bør ha i fohold til alderen. Håper bare de kan vokse av seg problemene de har akkumulert med en sykelig manipulerende mor.

moteogfasi0n

27.10.2013 kl.15:32

trist å høre alle disse tingene du skriver om.. Jeg vet at du ikke liker sånne kommentarer jeg skriver nå, men jeg trenger virkelig hjelp! ok, jeg går rett på sak: vi er to jenter som elsker mote og fashion, det er det den nye bloggen vår handler om moteogfashi0n.blogg.no plis sjekk den ut og se om du liker den, gjerne legg igjen en kommmentar om hva du synes og hva som burde gjort bedre, ps: je g snakker ikke bare til bloggeren, jeg snakker til alle som leser denne kommentaren, værså snill å sjekk ut siden vår!<3<3<33<3<3<3<33<3<3

Luksusdyret

27.10.2013 kl.22:47

Liker bloggen din så godt , bra jobba !

Eivor Evenrud

27.10.2013 kl.23:00

Luksusdyret: Takk!

Eivor Evenrud

27.10.2013 kl.23:00

idalisell: Takk!

Life goes on

29.10.2013 kl.17:59

Utrolig bra skrevet, og med fokus på noe av det viktigste i samfunnet. Barna våre!

Kristoffer Knutson

30.10.2013 kl.20:59

Takk for det du skriver Eivor. Viktig å engasjere med fokus på barna! Håper mennesker som deg en gang vil prege barnevernet.

Øyvind

01.11.2013 kl.20:06

Godt skrevet!

Olav

03.11.2013 kl.22:53

Så flott at du skriver om dette og får frem hvor viktig det er å gi beskjed idag, ble rett og slett rørt til tårer. Stakkars gutt. Håper det går bra med han idag.

Kristin

16.11.2013 kl.02:39

Det er noko som heiter førebyggjande barnevern, eg har ikkje registrert at det er nemnt i dei innlegga eg tok meg tid til å lesa. Då mannen min gjekk frå meg medan eg venta det fjerde barnet vårt, fekk eg meg ein knekk. Men ei klok helsesyster spurde meg om løyve til å kontakta barnevernet med tanke på førebygging. Eg takka heldigvis ja, og barnevernet sette igang ulike tiltak som saman med støtte frå familie og vener, gjorde at eg kom meg gjennom dei to fyrste tøffe åra: økonomisk stønad, PMTO-kurs, samtalar, praktisk hjelp i heimen, helgeavlastning.

Eg håpar det vert vurdert om støtte og hjelp til foreldra kan vera ei løysing framfor tvangsfjerning av borna. I den tøffaste perioden der eg akkurat hadde vorte åleine med fire born frå 0 - 5,5 år, og den eldste hadde udiagnostisert ADHD, var eg meir enn ein gong freista til å gje alle frå meg og stikka av med halen mellom beina. Eg følte slett ikkje eg meistra det. Men det at eg fekk den nødvendige hjelpa og gong på gong fekk tillit og støtte på at eg var ei god mor, gjorde at eg trudde at eg kunne klara det.

I dag er borna mine 5,5- 11 år, barnevernet har "friskmeldt" oss, og eg greier meg fint åleine.

Marthe

25.11.2013 kl.00:33

Sier som alle andre: Veldig bra at du skriver om detta! Skjønner ikke hvorfor folk ikke har meldr fra om den stakkars gutten :( Og hvor i h* er foreldra hen?! Huff :( Alle barn fortjener mennesker rundt seg som er glad i de, viser omsorg og er der for de <3

Mohammad

26.11.2013 kl.18:17

Mitt hjerte gråter for de barna som må oppleve all den grusomheten. Kjære voksne om dere ikke kan gi barnet deres et godt liv, i det minste ikke gi det et dårlig ett. Samfunnet må beskytte barna mer, de har krav på at vi voksne lever opp til de idealer vi forteller og lærer disse barna. Takk for at du delte delte din historie og tanker med oss.

Mister

26.11.2013 kl.19:23

Hei- Eivor.

Veldig fint blogginnlegg du skrev - og setter pris på at du delte dette.

Det stemmer at det er flere og flere unge som sliter hjemme - og som faktisk har det mye bedre i barnehagen.

Takk for at du delte dette :)

morten

26.11.2013 kl.20:02

Hei Eivor

super artikkel , men akk så trist, likevel sannheten mange steder.

er det bare meg eller stemmer det at kommentarene fra den mannlige delen virker litt mer reflekterte.

ser ut som om de har lest hele artikkelen før de har lagt til en kommentar. ikke som mange andre som hyler og skriker om brudd på taushetsplikt osv. Det er da for fa... bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite. Tror jeg hadde tatt det ganske rolig hvis noen hadde sagt ifra til meg som far (selvfølgelig når man vet med seg selv at alt er iorden) , da vet man jo ta noen ser etter/tar seg av barna/et ditt når de er i barnehage/skolen !

TAKK FOR AT DU TØR ! det skulle vært mange flere som DEG !!

Wenche

26.11.2013 kl.21:16

Det er over 70 % forebyggende arbeid barnevernet gjør men det kommer desverre aldri fram. Folk flest forbinder barnevernet med at barna blir tatt fra foreldrene og det er veldig synd.

Anna

26.11.2013 kl.21:40

Hei!

Jeg er en mamma som skulle vært meldt til barnevernet av barnehagen! Datteren min har en potensielt livstruende tilstand som gjør at hun får mange og voldsomme blåmerker, men det ble ikke satt diagnose før hun var 10 år gammel.

Jeg tenkte aldri særlig mye på blåmerkene. Hun har en eldre og svært aktiv bror med klippekort på legevakta, så jeg tenkte at det var normalt. Nå flere år etter har hun fortalt meg at de voksne i barnehagen spurte en del om blåmerkene hennes. De mente tydeligvis at det var unormalt, men de meldte dem aldri. Det skulle de ha gjort!

Ikke bare kunne de reddet et barn fra mulig mishandel, men de kunne bidratt til at datteren min fikk diagnosen sin mye før. Dermed ville vi foreldre vært bedre forberedt ved for eksempel en akutt situasjon.

Takk for et viktig innlegg!

AliTheBaba

27.11.2013 kl.13:11

Hjerteskjærende fortelling. At foresatte kan behandle sine små på denne måten er utrolig fælt, og fra naturens side unormalt. Hvor er det blitt av fars-/morsinstinktet ?

Mamma til to jenter

27.11.2013 kl.21:35

Hei!

Synes dette er et viktig tema. Det er som du sier: barn er fullstendig prisgitt andre voksne når ting ikke funker hjemme. Årsaken til at jeg skriver en kommentar er egentlig fordi jeg ønsker å formidle til ansatte i barnehagen at det er bedre å melde i fra enn å ikke gjøre dette. Selv har jeg to barn i barnehagen. I den forbindelse har jeg har fått spørsmål fra personalet i barnehagen hvis mine barn har hatt blåmerker eller lignede. Dette synes jeg er en bra rutine. Jeg har da svart som sant er; det skyldes som regel at de har slått seg i en aktiv hverdag med lek og aktiviteter. Mitt samarbeid med barnehagen er overhodet ikke blitt dårligere av den grunn. Tvert i mot føler jeg virkelig at vi er heldige som har så flott personale i barnehagen som virkelig lever opp til at barna skal ha det trygt og godt. I min bransje har HMS stort fokus; er du usikker, så er du sikker!! Dette burde gjelde i barnehagen også; i det øyeblikket personalet tenker at her er det noe som ikke stemmer er man sikker. Meld i fra!

Kathrine

28.11.2013 kl.21:47

Hvorfor gjorde du ikke det som var nødvendig for at den lille gutten fikk tilsyn av barnevernet i tide? Kan ikke skylde på at du bare var 19 år og vikar vel?

Tenk på Christopher fra Tønsberg som ble mishandlet av sin egen stefar til han døde. Bestemoren har senere skrevet bok og vært på Nyhetene der hun anklager

sin egen datter for å ha blitt hjernevasket av stefar.

Hun ante jo hva som skjedde med Christopher, men gjorde heller ikke nok.

De som vet har ansvaret. De skal aldri gi seg. De som vet!

Kathrine

Oppgitt

01.12.2013 kl.11:30

Vel, jeg har opplevd den andre siden av saken.... Når barnevernet får utallige meldinger om en familie, men ikke bryr seg.... Det eneste det ender opp i er at den nye faren i huset, som var den som utøvde volden, ble godvenner med damen fra barnevernet. Faktisk så gode venner at de hadde kontakt privat etterpå. Hun nektet å høre på andre om hva som skjedde.

Etter mange rettssaker og kjør i rettssystemet ble jenta i huset flyttet til faren sin, og det reddet nok livet hennes!

Dette var en mehet kort versjon, men saken er tragisk da damen fra barnevernet var og er fortsatt barnevernssjefen i kommunen vår! Maken til drittkjerring skal en lete lenge etter...

Jeg håper samtlige ansatte i barnevernet som gjør en like dårlig jobb, og de er det mange av, kan brenne i helvete!

Livis81

04.12.2013 kl.08:08

Så bra skrevet, ett viktig tema! Viktig å melde ifra, ofte behøver hele familien hjelp også. Kanskje psykisk sykdom, alkoholmisbruk er faktisk grunn til at barnet har det vondt. Foreldre må også hjelpes, men barnets sikkerhet er jo det aller viktigste såklart. Stå på dere flinke folk som jobber i barnehagene rundt omkring i landet!!

Oz

05.12.2013 kl.02:19

Her var det mange komentarer og jeg er sikker på at jeg går over noe som andre allerede har sagt.

Jeg har selv meldt andre, men skjønner godt at folk nøler. Ei jeg jobbet med var en ung alenemor som en liten tid bodde i bilen med sin lille. Hun jobbet dødshardt, og klarte å komme seg på beina og få et sted å bo. Selv om hun bodde en stund i bil, er hun en av de beste mødrene jeg noen sinne har sett.

Jeg har sett barn som burde bli tatt fra familien, bli der fordi "det jobbes med saken". Og jeg har sett en familie bli fratatt ungene pågrunn av falske meldinger. I sistnevnte kjemper familien fortsatt for å få ungene tilbake, men "det må være en grunn til at de ble meldt". Barnevernet besøkte aldri familien før barna ble fjernet, midt i en time på skolen. Ingenting ble sjekka.

Tror at hvis folk stolte mer på barnevernet, så ville de sende flere bekymrings meldinger. Ja jeg har meldt folk, men jeg vil være helt sikker først. Og jeg har ikke sendt bekymringsmelding når jeg ikke stoler på at barnevernet hjelper istedet for å splitte en familie, om det er alt som trenges. jeg håper at dette forandrer seg, men må innrømme at håpet begynner å forsvinne. :-(

Miloslav Rozmara

24.10.2014 kl.09:44

Det finnes ingen høy terskel. Er du bekymret, så plikter du å si ifra. Det er ditt ansvar. Tenk deg en 100 % bekymringsterskel. Skal du reagere når du når 30 % bekymrimg? 40 % ? 50 % ?.

Nei, i det øyeblikk følelsen din av bekymring setter seg, så plikter du å reagere. Ikke nødvendigvis å løpe til barnevernet umiddelbart, men å ta opp dette med din leder. Kort og godt.

Hege

24.10.2014 kl.09:59

Jeg elsker deg og jeg elsker sånne som deg. Som brenner for barn, som opplever hvorviktig de er for oss og som veit hvor viktig d er at vi passer på dem.

"Alle barn - alles ansvar" er ikke bare en frase.

Jeg er så takknemlig for at du setter fokus på dette temaet, for d er mange som er enig, men j tror de færreste tør å gjøre noe.

D kan føles ubehagelig å melde noen, men d er ikke våre egne følelser vi skal ta hensyn til - d er barnets. Vi voksne får tåle å stå i ubehag dersom d gagner et barn!

Jeg håper flere blir flinkere til å gjøre d som er riktig å gjøre når d må gjøres, slik at barn kan få hjelp raskest mulig.

J har sett mange barn som ikke fikk d de så sårt trengte - voksne barn riktignok. Jeg jobber i fengsel.

De fleste er vakre, fantastiske og herlige mennesker.

Takk til deg!!

Johnny

24.10.2014 kl.10:10

Kan ikke få advart nok mot å unødvendig kontakte barneværnet. I denne saken så er det fult forståelig at de ble kontaktet, men forsøk først å finne ut om det er grunnlag for å kontakte dem, ikke bare på magefølelse og antagelse.

Barneværnet er en lukket organisasjon som jobber ut i fra at de vet alt og kan alt. De overkjører samtlige andre faginstanser, og bruker i svært liten grad andre familiemedlemmer som resurspersoner. Barn ender ofte opp med å bli brutt opp i fra alt og alle som er glade i de fra før.

Jeg har sett nok av missforstått involvering fra barneværne hos innvandrefamilier, der det å ikke ha norsk kulturbakgrunn nærmest er ensbetydende med at barnet må over i fosterfamilie, selv om barna har det svært godt sammen med familien.

Nei, barneværnet er godt å ha for de barna som trenger det, men er skikkelig farlig for de mest vanlige sakene som enkelt kunne vært løst av andre fagistanser og familieråd med veieldere som ikke har noe med barneværn å gjøre.

Eivor Evenrud

24.10.2014 kl.11:30

Hege: Helt riktig. Alles barn- alles ansvar:) Takk for en oppmuntrende kommentar!

Eivor Evenrud

24.10.2014 kl.11:33

Johnny: Det er veldig mye annet man mange ganger kan, og kanskje bør gjøre før man kontakter barnevernet ja. Holder kurs om akkurat dette i disse dager. Man kan ikke bare sende en melding og tenke at "nå er alt gjort- og alt er gjort riktig."

Julianna

24.10.2014 kl.18:40

Men hva med alle barna som blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing osv i barnehagen og skolen? Jeg var 12 år da jeg ble utsatt for mobbing og utfrysing som gjorde at jeg ble utagerende og vanskelig. Læreren spurte om jeg hadde det bra HJEMME?! Vel, hjemme hadde jeg det helt supert. Trygt og godt. Men gruet meg hver dag til å komme til skolen. Hvorfor er det ingen som melder fra om kritikkverdige forhold ved skoler? Og hva med barnehager hvor barn har skadet seg og til og med dødd som følge av manglende tilsyn og slurv fra personalets side?

Eivor Evenrud

24.10.2014 kl.19:00

Julianna: Hei! Jeg har skrevet noe om det også. Her om en skole som bare vil "kvitte seg med problemet http://lodgelady.blogg.no/1411984451_vil_tvangsflytte_elev.html.
Og her om det som du helt riktig påpeker, at barn faktisk dør i barnehagen: http://lodgelady.blogg.no/1403962042_fredag_klokka_11.html Ja, jeg vet at noe av det virker litt brutalt for mange, men det er sant. Alt i alt så er det utrolig mye å jobbe med, og helt utrolig at det ikke satses mer på barns psykiske og fysiske helse og miljø :/

anonym

24.10.2014 kl.23:44

Etter min erfaring med to bv saker som jeg har fulgt på nært hold de siste årene vet jeg en ting: det skal MYE til før jeg sender en bekymringsmelding. Jeg kan ikke forstå hvorfor det å ta barna fra foreldrene kan vedtas så lett. Passe dårlige foreldre er likevel FORELDRENE til barna og det er et helt spesielt forhold mellom to mennesker som bør kunne brytes bare ved ALVORLIG svikt. Etter min mening er manglende lekser eller matpakke, litt strengere hjem enn det mange i Norge er vant til etc INGEN grunn til å ta barna fra foreldrene. Eller observasjon av barna 2 ganger i 20 min for å deretter fastslå at de er for lite knyttet til moren og derfor bør de bli tatt fra henne.

Det å ta barna fra familien bør være den ALLER SISTE utveien, men altfor ofte blir det brukt som et helt vanlig tiltak. Etter erfaringer til mine to venner synes jeg at praksisen i bv er hårreisende! Er i dyp sjokk at noe slik kan foregå i et moderne land i 2014. Og jeg kommer ikke aldri til å melde fra med mindre jeg er sikker på at en situasjon der barnet blir revet fra familien uten forvarsel, får se moren noen få timer i løpet av året, blir plassert i flere beredskapshjem i årene som går for å bli forlatt til seg selv når det fyller 18 - ja, hvis jeg vurderer det som bedre enn det som kan vente barnet med foreldrene, da skal jeg kanskje vurdere en bekymringsmelding... Men min respekt for bv har synket til bunnen den siste tiden.

Eivor Evenrud

25.10.2014 kl.00:50

anonym: Manglende lekser, matpakke o.l er ingen årsak til å flytte barn nei. Det er umulig for meg å gå inn i enkeltsakene som du nevner. Men vit at det er veldig mange andre alternativer enn fosterhjem. Det som helt klart er mest brukt er hjelpetiltak, dette er f.eks økonomisk støtte som gratis barnehageplass eller avlastning en helg eller mer. Jeg er helt enig i at det er et mål at alle barn skal kunne bo hjemme med sine foreldre. Likevel, så vet vi at mange barn lever med grov alvorlig vold, misbruk og seksuelle overgrep. Og da er det ingen "ny sjanse" med det første, altså.Barnevernet er langt ifra perfekt, og vi vet også at mage barn som er under deres omsorg fortsatt ikke har det bra. Men, det vi må gjøre sammen er å sette fokus på det som ikke er bra for barn, spesielt det som er straffbart, og snakke høyt om hvordan det kan bli bedre for disse barna. Sjekk gjerne ut http://www.forandringsfabrikken.no/ - der er det ungdommer/unge voksne med mange gode råd og egne erfaringer. Og til slutt- mange sier det samme som deg, at de kjenner veldig ubehag ved å melde i fra til barnevernet. Men- vet du eller ser du noe, så vær så snill å ta kontakt med noen andre hvis det er lettere. Familiekontor, Voksne for Barn, Anonym rådgivningstjeneste eller barnehagen/skolen barna går på. - Eivor

Skriv en ny kommentar