hits

Giftige løgner

03.09.2013 - 21:50 33 kommentarer

 

Denne høsten skulle jeg ha mer fri, engasjere meg mindre, og prøve å være mer positiv til beslutninger tatt av andre enn meg selv. Jeg skulle slutte å bruke masse tid på ting som ikke angår meg i privatlivet, jeg har jo ikke barn engang! Men det gikk heldigvis ikke så bra.

Jobber man i barnehage må man være interessert i å gi barna en best mulig start på livet og tørre å være "barnas stemme."  Hvis ikke, bør man kanskje jobbe et annet sted. Aldri har flere barn gått i barnehage, og aldri har de hatt lengre dager der.

Som pedagogisk leder i en kommunal barnehage er det et begrep jeg begynner å bli mer og mer lei av å høre. Lei av fordi det brukes feil. Lei av fordi det brukes som et positivt ladet begrep, når det i praksis ikke vil medføre mye positivt for noe annet enn budsjettene til de ulike bydeler/kommuner.

"Effektiviseres." 

Det høres positivt ut, ikke sant? Å være effektiv er jo bra, og da må det vel være positivt at vi skal effektiviseres? Det har i en årrekke blitt drevet rovdrift på barnehageansatte, spesielt på de som er pedagogiske ledere. Det foreligger en kultur innad i mange barnehager hvor det ikke er akseptert å si "nei." Det er alltid noen over som allerede har sagt  "ja." Hvor mange ganger har man ikke blitt bedt om å strekke seg litt lenger?   Og hvor mange ganger har man ikke blitt presentert for en ny utfordring, eller en "spennede" omorganisering? For, det er slik det formuleres. Utfordringer har vi nå,  vi har aldri problemer. Og vi skal være løsningsorienterte, aldri kritiske.

Nå skal man som som sagt, spesielt på skoler og i barnehager, effektiviseres.  I en slik prosess er det viktig å være løsningsorientert og å ta det hele som en utfordring, og som leder er det også ekstremt viktig å være positiv for å ikke skape for mye skepsis blant de ansatte.  Det er der de mister meg.

Hvis ingen før meg i rekken har sagt nei, så er det på tide at noen gjør det. Men det er stort sett for seint, og prosessen er allerede igang.  Det hele hadde vært litt mindre usmakelig hvis det ikke var basert på løgn. I beste fall kan man kalle det uheldige og brukervennlige formuleringer.  For oss som jobber i barnehagen er det nemlig ikke slik at vi effektiviseres, vi rasjonaliseres. En rasjonalisering medfører desverre ikke noen form for effektivisering, da det eneste som skjer er at færre mennesker må gjøre den eksakt samme jobben som tidligere, og i mange tilfeller litt mer enn før.

Følgende beskriver i korthet hva som ligger i begrepene sett ut ifra normalt norsk språk i perspektiv av en virksomhet:

 

Effektivisering Endring av arbeid eller prosess som medfører forenkling og redusert tids- og ressursforbruk for oppnåelse av samme forventede resultat.
Rasjonalisering Reduksjon av rammevilkår og ressurstilgjengelighet uten å endre arbeidsmengde og forventet resultat av et arbeid eller en prosess.

                                                                                                                                                                         (Lasse Wikmark)

 

Et kjapt søk på Oslo kommune`s egne nettsider gir 119 treff på effektiviseres og 385 på effektivisere.   Til sammenligning får man bare 5 treff på rasjonaliseres.  Tenk litt på den.

Ganske merkelig med tanke på hvor mange steder det kuttes, hvor mye som skal spares inn, og hvor mange barnehageansatte som uttrykker at de ikke lenger "strekker til" i jobben sin.Landets barnehager blir større og større, samtidig som jeg aldri har møtt en barnehageansatt eller forsker som med hånda på hjertet kan si at småbarn trives best i og har godt utbytte av  enorme barnegrupper. Barnehageansatte trives heller ikke best eller får vært mest tilstede for barna  når lederen deres er borte. Og det er her effektiviseringen merkes best. Pedagogiske ledere og styrere  blir sendt på flere og flere kurs/møter, pålagt mer merkantilt arbeid, samtidig som de fortsatt forventes å bruke sin tre- eller femårige høyskoleutdannelse til å "ta i et tak på kjøkkenet." Jeg har jobbet i barnehage i 10 år, og har aldri hatt mindre tid sammen med barna enn jeg har nå som vi effektiviseres. Nå brukes mange barnehageansatte til å bestille hygieneartikler/mat/kontorrekvisita,godkjenne regninger, sortere/veie søppel, reparere/reklamere på leker, pakke ut leveringer og gå over pakksedler. Imens er den pedagogiske lederen på et eller annet møte for å bli en tydeligere leder, samarbeide bedre på tvers for å spare inn på vikarbudsjetter, og å bruke tiden sin bedre. Tviler på at denne effektiviseringen oppleves som noe positivt for barna og deres foreldre .Om noen uker kommer det en tekniker for å oppgradere alle de tekniske hjelpemidlene der jeg jobber. Vi skal få Windows-10 istedenfor Windows-7. Det er å effektivisere, til tross for at vi er i 2013. Alt det andre jeg har blitt presentert for i det siste, er å rasjonalisere.

Samtidig går bydeler og kommuner ut med flotte hovedmål som f.eks " Vi skal ha høy kvalitet og styrke barnehagen som læringsarena."  Noen må begynne å si det som det er ;

Vi  Effektiviseres / Rasjonaliseres.

For en politiker er det lett å stå og si at " det er gammeldags å tro at antall voksne henger sammen med kvalitet i barnehagen." (Evig takknemlig for det utsagnet fra byråd Torger Ødegaard.) Videre kan man på styrermøte sitte og si at "dette får de til, det er jo bare for en voksne å ta med 2 barn om gangen og sortere søppelet før de går til resirkulasjons-stasjonen," eller  " ja, en voksen kan jo bare ta med noen barn og bake brød til alle avdelinger på morgenen, så skal vi nok klare oss fint uten en på kjøkkenet.." 

Høres lett ut. 

 Glemt er alle barna som er igjen. Det er da stort sett EN voksen igjen på de 16 andre barna. Pedagogisk leder holder på med effektivisering på et møte, eller skriver en rapport av noe slag. Kanskje sitter vedkommende i en arbeidsgruppe for hvordan man skal få et bedre språkmiljø i barnehagen og kartlegge ferdighetene til barna. Alle barna som trenger en voksen er satt på sidelinja. De står i kø om den voksnes oppmerksomhet. Det hjelper ikke om det jobber 100 stk i ledelsen av en butikk, hvis det bare er 1 som sitter i kassa. Det vil bli kø, noen vil bli misfornøyde, noen vil gi opp og gå, noen blir sinte, og med noen få går det helt fint. Kanskje en drøy sammenligning, men det er litt slik det oppleves å jobbe i en kommunal barnehage om dagen. Det er umulig å heve kvaliteten samtidig som man rasjonaliserer på en slik arbeidsplass.

Barna spør meg hver dag "hvor skal du nå?" "har du vært på møte?" "kommer du tilbake etter du har vært der?" Det siste året har jeg begynt å si ting som "ja, jeg må på et møte, men jeg ville aller helst havært sammen med dere,"  og "ja, jeg prøver å komme innom etterpå ." 

 

Det er nitrist.

Og jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Min tolkning av effektivisering/heve kvaliteten er allerede blitt omtalt som "vrang," og  består av at jeg går på minst mulig møter, deltar i minst mulig omorganiserings-prosesser, stiller ikke opp på kurs jeg allerede har vært på 2 ganger, og kommer ikke til å ta i bruk et eneste nytt kartleggingsverktøy. Alle som jobber i barnehage vet jo at det aldri blir satt inn vikar når de voksne  forsvinner på slike type møter/kurs,med mindre det er BEHOV. Behovet er det dog ikke de ansatte i barnehagen, og aller minst barna, som får lov til å vurdere.Det eneste jeg  har sett fungere for å gi barna en bedre hverdag og å heve kvaliteten i barnehagen, er press og krav fra foreldre. Så ja, dette er egentlig en slags bønn til foreldre med barn i barnehage. Ikke still kravene til de som allerede er på jobb, de har aldri tatt en avgjørelsen om å være færre voksne pr. barn. Still kravene og spørsmålene  til ledelse/bydel/kommune/byråd/politikere.

I dag spurte et av barna meg "kan man bli så høy at man rekker helt opp til månen?"  "Nei, det kan man ikke," svarte jeg mens jeg sto og hurtigleste en møteinnkallelse. "Hva med opp til 2.etasje da?"spurte barnet videre. "Ikke så høy, men nesten" svarte jeg før jeg hastet avgårde til møtet.  Det jeg tenkte mest på på møtet, var hvor udugelig jeg akkurat hadde vært i møtet med dette barnet. Hva fikk meg til å bare gå videre? Hvorfor tenkte jeg at jeg ikke hadde tid til å undre meg sammen med barnet?  Mest av alt ville jeg gå tilbake til barnet for å undersøke om man kan bli så høy at man rekker opp til 2.etasje. Men øyeblikket var borte, og jeg var opptatt med å diskutere omorganisering.

 

Det er straks valg. Og som førskolelærer Line Iren Bye så treffende sa noe om i går, så er det flere hundretusener i dette landet som daglig går  i dress.

Husk at 286 000 av de går i parkdress. 

 

-Eivor

33 kommentarer

Karen-Mette Myrlie-Bjørn

04.09.2013 kl.09:28

Nydeleg beskrive.. Heilt enig i alt. Ti år som ped.leder sjølv. Gitt opp no. I jobbsøkeprosess og vil finne noko anna.. Viss ein skal ta vare på eiga helse. Ha eitt nokon lunde privatliv, so er dessverre ikkje dette verdens beste stilling. Det er ein plass å slite seg ut og ei kjerringa-mot-straumen-stilling. Og viss ein toler det i mange år, so værsågod. Ein føler seg rett og slett oppbrukt, tygd og spytte ut igjen. Veldig synd for barn og foreldre at det er borte slik. Kjem tilbake om nokre år når eg har fått ny energi og nytt pågangsmot :) stå på flinke folk!!!

Elisabeth (avhoppet førskolelærer)

04.09.2013 kl.09:30

Fantastisk lesing! Eg kjente vi delte frustrasjon :-)

Lugburz

04.09.2013 kl.10:11

Flott innlegg. Neste gang noen nevner "effektivisering", så skal jeg be dem tenke seg om, og muligens heller bruke rasjonalisere. Hilsen en som er alt for dårlig til å si nei, og nå ikke har nok timer i døgnet til å kombinere søvn, full skole, og full jobb...

04.09.2013 kl.11:10

Flott at noen sier det som det er:)

Grethe Toril

04.09.2013 kl.12:31

Hei. Her var det mye å kjenne seg igjen i. Var forøvrig på en paneldbatt her om dagen, partiet Rødt var det eneste av alle 8 partiene som nevnte "hvordan bevare pedagogiske ledere .... Det var ikke det som var tema på debatten, men veldig på sin plass å komme inn på det. Jeg ble positivt overrasket, kan man si.

kelly hunter

04.09.2013 kl.18:51

Jepp...det ER vanskelig å si nei til påbud og møteinnkallinger, men du verden så deilig det er når man får det til! Etter 18 år som ped.leder i Oslo kommune, har jeg gradvis blitt flinkere til å forbli der jeg trengs mest, til å gjøre de oppgavene som kommer ungene til gode... Har fått kjeft for skjemaer som ikke ble fylt ut, og formanninger for kurs som ikke ble deltatt på, men på slutten av dagen er det de gode opplevelsene som sitter, ikke skarpe ord fra sjefen (som også opplever en rasjonalisering av sin arbeidsforhold...).

Selvfølgelig er jeg ikke alltid på avdelingen (ja, jeg sier avdeling, selv om det sikkert er feil nå), jeg er på møter og skriver rapporter. Men ser at jeg får til å si nei oftere og oftere.

Øvelse gjør mester!! Lykke til :)

Maj

04.09.2013 kl.19:20

Kjente meg godt igjen i dette gitt!! Arbeider som pedagogisk leder i privat barnehage, det er AKKURAT slik der også.

Når skal det ta slutt?! Virkelig på tide at det blir gjort noe med disse tingene.

Klara Vatn

04.09.2013 kl.19:34

Jeg trur det er en trend i alle deler av samfunnet, at det blir fler og fler byråkrater som effektiviserer bort alle dem som faktisk gør noe. Det er en naturlov at de aldring effektiviserer bort seg selv. Stå på og tørr å si nei!

Lulu

04.09.2013 kl.19:43

Takk for motivasjon. Vi må stå opp for barnets beste. Takk igjen! SKRIV GJERNE MER!

Marit Miskov Larsen

04.09.2013 kl.20:30

Bra innlegg, Eivor.. :-) men først: grusom bakgrunnsfarge - lysende grønn!. Håper du kanskje kan endre den, gjøre den mer leservennlig? Ble helt utslitt...

Ellers er jeg svært enig i det du beskriver, godt å se at du tør å beskrive det som så mange voksne barnehageansatte kjenner på i hverdagen. Jeg må si jeg ble litt rørt av å lese dine tanker. Så takk, og som Lulu over her skrev, skriv gjerne mer!

Hilsen Marit

Eivor Evenrud

04.09.2013 kl.20:48

Karen: Håper forholdene blir bedre, og at du kommer tilbake om noen år!

Eivor Evenrud

04.09.2013 kl.20:48

Elisabeth (avhoppet førskolelæ: Takk!

Eivor Evenrud

04.09.2013 kl.20:51

Klara Vatn: Takk!

Eivor Evenrud

04.09.2013 kl.20:51

Lulu: Takk til deg og. Kommer nok til å skrive mer ja.

Eks- barnehageassistent

04.09.2013 kl.20:52

Kjempebra skrevet!

Noen få år siden jeg jobbet i barnehage, men den gang og opplevde jeg som assistent forferdelig krevende dager, da ped.leder ble dratt på strengt tatt unødvendige møter i hytt og pine, ofte når hun trengtes som mest på avdelingen. Vi sto gjerne igjen med 2 voksne hele dagen på 18 småbarn, det var jo alltid en eller annen som var syk. Men dette gikk jo "fint", vi var jo så "flinke" vi voksne som sto igjen med disse 18 barna under 3 år, for dette hadde gått bra før. Bra og bra, fru blom... Vi gjorde vårt beste, men følte absolutt ikke at den jobben vi gjorde strakk til, og gikk alltid hjem med dårlig samvittighet over ett eller flere barn man burde hatt tid til "å se".. Styrer hadde sitt budsjett og holde seg til og ville ikke bruke "unødvendige" penger på vikar...

Nå man jobber under slike forhold over lang tid er det neimen ikke rart at så mange barnehageansatte, både pedagoger og assistenter blir utbrente.

Det burde vært obligatorisk for en hver politiker som har tenkt å uttale seg om saken å jobbe en uke i barnehage under samme forhold. Noe sier meg at de hadde revurdert "effektiviseringen".

Stå på videre, ikke la deg hundses med! Det er klart og tydelig at du har en god forståelse av hva som er viktigst i yrket :)

Eivor Evenrud

04.09.2013 kl.20:53

Marit Miskov Larsen: Takk for fine ord. Og også for at du gjorde meg oppmerksom på den fargen. Er rimelig ny på blogging, så fant ikke ut før nå at det faktisk var noe man kunne velge. Alle fargene var utrolig "skrikende," men finner vel ut av det etterhvert. Absolutt ikke meningen å gjøre noen utslitt. -Eivor

Karoline

04.09.2013 kl.22:59

Flott skrevet, enig enig enig. Håper noen ser oss snart. Hilsen førskolelærer i barnehage

mor-72

05.09.2013 kl.10:15

Hei! Vil takke deg for et meget godt innlegg, du tar opp et tema som i aller høyeste grad er et misforstått begrep-barnas beste. Når det er sagt så bør man stille større krav til styret og politikerne når det gjelder organiseringen av barnehagedagen. Hvem er det som sier at alle møter må legges på dag tid og gjerne spres utover hele uken. Det er ressurser som sløses. En annen utfordring er at de som skal jobbe med barn bør slik jeg ser det vurderes mer spesifikk, det holder ikke mål å tro at en vandeslsattest er god nok til å fange opp uegnede personale. Når det gjelder å fange opp barn som hvor man mistenker er utsatt for vol og overgrep har barnehage personalet meget lav terskel for rapportere dette og dette mener jeg er ikke bare en grov uaktsomhet og et bevis på at barna ikke blir fanget opp og sett. Jeg vil der nevne Kristoffersaken som dessverre ikke er den eneste. Når det er sagt så vil jeg rose de som jobber i barnehage/ skole og fritidsinstitusjoner for deres engasjemnet, for det er veldig mange gode og engasjerte mennesker der ute som barn og unge ser opp til, der i blant deg. Jeg vil også si at det er mange utfordringer man står ovenfor som krever at det tas på alvor. Avaslutningsvis vil jeg fortsatt berope meg og kreve at en barnehageledelse må følge opp og ikke unnlate å ta ansvar, samtidig som politikere må på banen. Foreldre står også sterkt og kan på en god måte stille opp og kreve endringer. Om et flertall av foreldre bestemmer at de ønsker en evt sak gjennomført, som å kunne for eksempel bake en kake til bursdagsfeiring for si lille pode og for alle på avdelingen, så skal de for eksempel ikke være opp til personalet i en barnehage i en barnehage å nekte dette. Slik jeg ser det bør foreldrene mer inn å banen, Dvs en mer foreldresyrt barnehage enn vi har i dag. Dette tror jeg ville gitt barna en noe bedre sikkerhet og oppfølgning. Bare noe tanker og meninger fra meg, en 3 barns mor.

synne

05.09.2013 kl.10:32

Takk for en fin artikkel. Er selv foreldre til barn i kommunal barnehage og er mektig lei av kommunens rovdrift av ansatte. Pga dårlig planlegging er de største barna flyttet til en nedlagt gymsal nå. Null uteområde, eller det var en disse som falt ned og ga et barn hjernerystelse. Uansett denne denne gymsalen var fylt av boss og brukt til lager av skolen og andre. Hvem fikk jobben med å gjøre den klar jo de ansatte etter en lang dag på jobb. De ansatte sin jobb i en barnehage er å passe barn ikke, flytte, male, bære, rydde etter andre.

og da noen av oss foreldre går til lokalavisen og uttrykker frustrasjon og fortvilelse (for vi er jo livredd for sykemeldinger blant de ansatte) Så får vi til svar at det mest sannsynlig bare er noen få foreldre (vi var 5 par) og at kommunen ikke ser noen problemer med det som har skjedd. Eller jo de mente det var uheldig at de var nødt til å ty til å ha ungene våre i en idrettshall i 14 dager siden de ikke var klare. En hall som var åpen for alle med pizzabord i gangen som ungene måtte passere for å gå på do samt døråpnere som åpnet alle dører ungene ville gjennom...

Så beskjeden jeg får tilbake nå jeg sier at ting ikke er godt nok fra kommunen er av vi er utakknemlige, kravstor og må jo se at det ikke er noe annet valg begynner å tære på.

Og det er kommunen det står på for når jeg leser ref fra kommunestyret har de vist om det siden 2011 uten å ha foretatt seg noe som helst.

Og som foreldre så vet jeg at dere ansatte gjør jobben deres og litt mer. Og at vi setter umåtelig pris på det

Eivor Evenrud

05.09.2013 kl.12:21

mor-72: Jeg er helt enig med deg. Foreldre må kreve mer. Det er desverre slik at mange fortsatt tenker at "vi er jo heldige som i det hele tatt fikk en barnehageplass." Og som du påpeker, så er det desverre mange barn som lider og barnevernssaker som ikke blir fanget opp raskt nok fordi barnehageansatte blir pålagt å bruke tiden sin andre steder.

Stian

05.09.2013 kl.18:42

godt at noen satte ord på det! Takk

Stian

05.09.2013 kl.18:49

Verdens høyeste mann gjennom tidene er Robert Wadlow som ble målt til 2.72 meter høy ;)

Han døde 22 år gammel i 1940

Verdens største nålevende hund heter George, og er en Grand Danois.

George er 213 cm lang og veier 114 kilo. ;)

Burj Khalifa er verdens høyeste bygning. Bygningen som ble påbegynt i 2004 og ble ferdig fem år senere strekker seg 829.84 meter høyt. Burj Khalifa ligger i Dubai i De forente arabiske emirater

Merdl Magnussen

05.09.2013 kl.20:53

Hei!

Jeg ble veldig interessert av ditt innlegg, siden jeg akkurat har begynt å jobbe som vikar i barnehager, med stillingen barnehageassistent. Etter dag nr 7 med erfaring fra barnehage, har jeg oppdaget negative element som forstyrrer meg dypt. Dette fører til at jeg ikke tror jeg har en plass i denne sektoren, på grunn av min arbeidsmetode og problemløsning.

Jeg merker jeg blir irritert når barnehagetantene bruker mindre tid og omtanke enn det de bør på hvert enkelt barn, men jeg forstår dette, ettersom vi er 2 voksne på ofte 19 barn. Alle aktiviteter skal effektiviseres og gjøres fortest mulig, og dersom det blir somling eller tulling(noe som er naturlig for barn, ting tar tid), så er de raske med å rive og røske i barna, eller løfte på dem og flytte dem til et ønsket sted. Jeg vil heller bruke tid på å fortelle dem hva vi gjør og hvorfor, og gjøre aktivitetene om til noe positivt. Jeg ser helst at barna flytter på seg eller gjør som fortalt, nettopp fordi jeg sier det og har autoritet, ikke fordi jeg bruker makt. Jeg blir lei meg av å være på jobb, fordi jeg legger merke til disse tingene, og bare de misfornøyde ansiktene til barnehagetantene, og den nedlatende og negative tonen de tar til barna uansett hva det gjelder, provoserer meg. Det skjer nesten ingen positiv oppbygging, og jeg føler dette er på grunn av lite personell og denne såkalte "effektiviseringen" som tar sted.

Jeg er usikker på yrke fremover, men er ganske sikker på at jeg ikke orker å være vitne til mer av sånt dersom jeg kommer borti flere barnehager som dette.

Nina

05.09.2013 kl.22:35

Takk for at du setter ord på det mange av oss i sektoren føler.

Jeg er selv ped.leder på en avdeling med 24 barn. Det er ikke særlig gode forhold i barnehagene. Jeg er ofte så sliten og stressa at jeg som regel bare går rett hjem og gråter/sover etter jobb. Det er fryktelig å tenke på at barna ikke får den oppfølgingen og omsorgen som de burde fått.

Det burde vært et krav om flere voksne på stor-barnsavdelinger også. Hvem mener vel helt seriøst at 3 voksne på 18 barn er nok? Nok til individuell oppfølging og omsorg? Barna er mye alene i barnehagene og må i stor grad klare seg sjøl. Det er fryktelig synd å vite at dagens barn får så lite omsorg og kjærlighet...

Jeg jobber i barnehage, men mine barn skal IKKE gå i barnehage før de er overøst med kjærlighet noen år hjemme først. De skal vite at de er ønsket i verden, ikke bare stuet bort til en instutisjon med stressa voksne og ofte bedrøvelige lokaler og lekeområder. Jeg vil lære å kjenne mitt eget barn, og barnet skal vite at det finnes voksne som ser det, ønsker å bruke tid med det og som har tid til nettopp dette. Kanskje vil ikke mitt barn gå i barnehage i det hele tatt...

(Det vil møte barn i parken, på tur og veninners barn. Skal prøve å unngå å sy puter under armene på barnet, men det er en annen diskusjon).

Mvh

Ped.leder, Oslo kommune.

Blivende barnehagelærer

05.09.2013 kl.23:01

Det er fantastisk at noen tar opp dette, det må kastes lys på og det må gjøres noe med! Samtidig vil jeg opplyse om at det ikke er stort bedre i noen private barnehager. Det skjæres ned på voksne og stappes inn flere barn på liten plass på min egen arbeidsplass, en privat barnehage. Jeg elsker yrket mitt, og jeg elsker ungene, men det er grusomt å ikke kunne skrike ut om hvordan det faktisk er. Om hvordan vi må be 3åringer som akkurat har slutta med bleie om å vente litt, til den andre voksne kommer. Eller at vi må sysselsette ungene, fordi det er for få voksne.

Det verste oppi dette er munnkurven vi får. Alt ansatte har fått streng beskjed om å stille seg positive til forandringene, uttrykke velvilje og enighet med eiere ovenfor foreldre.

Heldigvis, heldigvis, så ser foreldrene våre. Jeg ser en hard kamp som kjempes mellom foreldre og eiere nå, og takknemlige foreldre, som tør å levere fra seg sine dyrebare skatter, fordi de vet at vi gjør alt vi kan for at dagen til barna skal bli så bra som mulig.

Kjellaug

08.09.2013 kl.10:09

Så bra!

Jeg engasjerte meg selv i FAU for en tid tilbake da jeg hadde barnehagebarn, nettopp pga at ansatte i barnehage reklamerte for de flotte store rommene ( idet som ikke ble kalt for basebarnehage men gruppebarnehage med 175 barn). Det ble snakket om en "ny" pedagogikk som jeg alvorlig talt trodde de spøkte om. Om barnets valg. Egne initiativ. Til å, i en stor barnehage (gruppe på 75) selv velge voksne, leker, aktiviteter og venner. Jeg prøvde å jobbe mot effektiviseringen i vår barnehage. Men jeg sitter igjen med en følelse av de ansatte syntes det var ubehagelig at disse tingene ble tatt opp. Det er vanskelig å påpeke noe man bekymrer seg for på en pedagogisk måte, slik at ikke de man henvender seg til tar det som kritikk.

Jeg tror ikke man som foreldre ser konsekvensen av disse "sosiale eksperimentene". Man tror man bare har et sjenert eller usikkert barn. Eller et som er veldig sterkt og bestemmer mye. Det er klart at forskjellene blir tydeligere i en hverdag hvor de selv tar mest initiativ. Jeg ble alvorlig bekymret for fremtiden. Jeg vet ikke selv hvor man kan henvende seg med dette. Jeg ble anbefalt av andre å drøfte det med ordføreren. Men tiden har ikke strukket til.

Jeg skulle ønske flere barnehageansatte ikke var så lojale mot ledelse og politikere, men turde å si ifra om konsekvensene av disse massive barnehagene.

Jeg vet at noen av de store barnehagene fungerer godt. Men det er pga de som jobber der. Det er en sårbar fremtid for våre barn. Stå på alle barnehageansatte som ser og bryr seg om. Noen må si ifra til politkere. Penger og ressurser er ord som passer dårlig sammen med kjærlighet og omsorg..

K

kate a.henriksen

09.09.2013 kl.09:56

Kjære Nina!

Det er med ømt hjerte jeg bare må berømme deg at du vil sette dine barn først og unngå barnehage!For hvorfor skal vi egentlig ha barn?De som "må" og selv velger barnehage til sine dyrebare poder skal ha sin respekt for sine valg,men du verden hvor høyt jeg setter de mødre og fedre som heller velger mindre bolig,mindre "døde ting" for å kunne være hjemme med sine barn,gi dem SINE verdier og oppdragelse,kjenne sitt eget barn!1Høre dem si sine første ord.Få sin første tann.Gå sine første skritt!Man får vel ikke barn for at andre,fremmede skal ta vare på dem i sin viktigste tid-oppveksten!!Og så kan barnehagene være der som et suplement,eller for de få som da Må ha en omsorgstilskudd og ekstravoksne av sine grunner....men at de fleste har et hjem som er der for dem!!!!

Hilsen en Mor og Bestemor

kate a.henriksen

09.09.2013 kl.10:15

Eivor,

Selv om jeg helt ville at de fleste som ønsker å ta imot barn ville velge å være hjemme med dem så lenge som mulig,vet jeg at i tiden er det økonomien som taler og mange "må"jobbe....men til hvilken pris?og jeg vet at ikke alle passer til å "gå hjemme" og likevel kan være en god forelder.Og jeg er ikke her for å dømme noen...og da jeg selv har jobbet i barnehage i flere kategorier,vet jeg at det kan være helt fint å vokse opp med barnehagen som sitt andre hjem også.Og med det mener jeg å BERØMME deg og alle ped.ledere som med alle påtrykk og innskrenkinger gjør en fantastisk jobb når det gjelder,de er virkelig tilstede for de små,og jeg er umåtelig stolt av dere som står i denne jobben og "kallet" for å gi barn en stø kurs tidlig i livet.Kunnskap og lek,så viktige ingredienser i et ungt og omskiftende liv.Vi er helt avhengige av deres kompetanse og gode innsikt for å ha mulighet til å ha et trygt og godt "hjem" å tilby alle de som ikke kan være hos sin Mamma eller Pappa i et samfunn som mer og mer er bygd opp på to lønninger og et boligmarked som kan ta pusten og søvnen fra de fleste...

Derfor GODT VALG i dag!

Og alt godt til deg som står på og setter ord på det vi alle tenker og sender "ballen" videre til de med topplønn og "ledertitler"som stikker hode i sanden og mener deres organisatoriske vesen er fremtiden....Stå på,vi heier på deg!!

Hanne

25.10.2013 kl.21:49

Fantastisk at du skriver om dette. Vanvittig viktig og dessverre et kjempe problem!! På tide noen tar grep og forstår hva dette dreier seg om. Hvordan nå frem til de som kan hjelpe? Skriv mer!! :)

Ped.leder privat Bhg.

Miss HaDa

26.10.2013 kl.00:31

Det knyttet seg rett og slett i brystet og magen min mens jeg leste dette. Jeg har aldri følt sat jeg strakk til på jobb, jeg har aødri hatt tid til å finne ut hvor høy verdens høyeste menneske er, og jeg hater det! Du har beskrevet det så bra at jeg nesten ikke vet hva jeg skal kommentere. Annet enn at jeg jobber i privat barnehage, og har rett og slett sagt nei til _alle_ kurs det siste året. Jeg deltat på ledermøter i organisasjonen, men resten krever jeg å være tilstede på avdelinge med personalet. Men alikevel forsvinner en god del tid i personlarbeid, ringing etter vikar, flytte vakter, planlegge avdelingsmøter... Jeg er rimelig nyutdannet, men er allerede på vei ut av barnehagen. Jeg har ikke helse til å fortsette, og jeg hater å føle det sånn.

utrosiv

24.11.2013 kl.20:06

Tøs er du

Ane

06.02.2014 kl.21:54

Bra skrevet og at noen tar tak! ;-)

02.10.2014 kl.00:07

Jeg leser denne artikkelen i kveld og vet inni meg at jeg snart skal si opp jobben min...jeg er pedagogisk leder på en småbarnsavdeling. Før jobbet jeg i privat Bhg. Jeg følte de drev rovdrift på barn og ansatte. Jeg hadde liksom trukket vinnerloddetcda jeg fikk denne jobben i kommunal barnehage. Nå er det gått 6 år, og jeg må si at det blir dessverre bare verre og verre for hvert år. Jeg skal si opp jobben min, jeg må, for det går ikke en eneste dag hvor jeg føler at jeg har rukket over barna når jeg går hjem. Vi har nesten ikke tid til å gå på toalettet eller ha pause, likevel har vi for lite tid til barna. Jeg har jobbet i barnehager i 14 år men nå vil jeg ikke mer...

Skriv en ny kommentar