hits

50% barnehagelrere er ingen god ide

Debatten rundt barnehagens innhold og muligheten de ansatte har til oppfylle sammfunnsmandatet sitt, har pgtt i lang tid. Bemanning har alltid vrt en del av debatten.

 Barnehageloven er endret p mange omrder de 41 rene den har eksistert, men et punkt som aldri er rrt ved, er loven om bemanning. Pr i dag kan du drive barnehage med 3 barnehagelrere og 56 barn, og fortsatt vre innenfor loven. En slik barnehage vil i tillegg kunne skryte av ha 100% barnehagelrere.

Jeg antar mange allerede n ser hvor jeg vil; Prosentregning er ikke srlig egnet til si noe om bemanning i barnehager. 

For tre r siden holdt jeg kurs for noen som frustrert kunne fortelle at de jobbet i en barnehage hvor "eier skryter av at vi har 50% barnehagelrere, men vi har jo mistet assistenter og fagarbeidere!" Og jeg har selv vrt x antall dager p jobb hvor vi har vrt 50% barnehagelrere. Det er de dagene hvor det har vrt hyt sykefravr. 

Det er nemlig lett f flotte tall p papiret. Hva er det letteste mten f 50% barnehagelrere p i en avdeling med 15 smbarn, 2 barnehagelrer og 3 fagarbeidere/assistenter?   kvitte seg med en fagarbeider/assistent. 

Det er politisk vilje til gjre noe med bemanningen i barnehager om dagen, men hva blir vi stende igjen med?

Her m ansatte og foreldre flge nye med. Skal man ha 50% barnehagelrere, s er den vrige bemanningen like interessant. Sprsmlet er jo; 50% av hva da? Det samme gjelder nr du sker jobb eller barnehageplass til barnet ditt. Eiere vil selvflgelig fremstille barnehagen sin p best mulig mte, og det ser jo unektelig flottere ut med "vi har 50% barnehagelrere i motsetning til kommunens 37% barnehagelrer"  enn  "vi har 8 barn pr.ansatt i motsetning til kommunens 6 barn pr. ansatt." 

Loven om bemanning i barnehager er absolutt klar for endres, men da m all bemanning lovfestes- ikke pakkes inn i glanspapir med prosentregning. 

Eller er det "gammeldags tro at bemanning henger sammen med kvalitet i barnehagen," slik tidligere byrd Torger degaard uttalte?

- Eivor 

Bloggen min kan du flge her 

 

Jeg er ingen barnehagetante!

Det er ikke barnehagetante jeg er, sier statsminister Erna Solberg i et intervju med NTB.  

Hun gr nemlig ikke inn og detaljstyrer hva statsrdene sier og gjr.

Statsministerens uttalelse vitner om total mangel p kunnskap og respekt for en hel profesjon. Bra at hun ikke er barnehagetante, det er det nemlig ingen andre som er heller. Norske barnehavelrerinners Landsforbund ble opprettet i 1949, og profesjonen er snn sett relativt ung i historisk sammenheng, men tanter har de ansatte aldri hatt som yrkestittel.


Selv om man i 2012 kunne lese overskrifter av typen "landets frste barnehagelrere," s er det blitt utdannet barnehagelrere i Norge i over 60 r. Solberg burde vite bedre enn ta i bruk et begrep som barnehagelrere selv har forskt fjerne i rtier. I tillegg er Solberg del av en regjering som i tre r har psttt at de arbeider for heve status for ansatte i barnehage. 

Joda, det var nok vanlig noen steder en gang for lenge siden at man sa "tante" om en eller flere av de ansatte i barnehagen. Men det har aldri vrt utdannet barnehagetanter, og det har heller aldri vrt ansatt noen i en stilling med den tittelen. Tantebegrepet stammer fra en tid hvor barnehagen ikke en gang hadde egen lov. Hvis statsministerens kunnskap og oppfatning av barnehagen befinner seg p 1972-niv, s er det helt greit si tante. Alt annet er ugreit. 

Alts; det er ok om en besteforelder som henter barnebarnet skulle komme til kalle en ansatt for "tante," og det er ok om en ansatt selv nsker bli kalt for "tante."

 Det er der i mot ikke ok nr landets verste leder viser s lite forstelse og respekt, bde for selve yrket og yrkets innhold. Ekstra uheldig er det at uttalelsen kommer rett etter det strste barnehageopprret  sektoren har hatt p revis. 

Hvis vi ser litt p konteksten begrepet barnehagetante brukes i, s blir det nemlig verre. Gr inn og detaljstyrer hva de (statsrdene) sier og gjr?  Hva i all verden er det for slags parallell trekke til barnehagen og de ansatte der?  Hvis statsministeren tror og /eller mener at barnehagelrere detaljstyrer hva barna sier og gjr, s br hun skru klokka noen uker tilbake til da hun var p besk i Thor Olsens barnehage.

Og hvis Solberg oppriktig mener det er ok bruke begrepet "barnehagetante," hvorfor er hun i s fall opptatt av ikke vre det?  Ansatte i barnehage utver et av de viktigste og mest krevende yrkene vi har i landet. Og barnehagelrerne er en profesjon som endelig har reist seg med stolthet og sagt i fra. Dette burde statsministeren sette seg godt inn i, snarest.

Kan ikke ansatte i barnehage snart f slippe bli kalt tanter? 

- Eivor 

Flg bloggen min her

Instagram: eivor_

Er dette framtidens barnehage?

Alle som jobber i barnehage vet hva hovedproblemet der er; det er alt for f voksne!

Det eneste loven sier om antall voksne og hvem disse voksne skal vre, er at det skal vre 1 pedagogisk leder p 18 barn over tre r, og 1 pedagogisk leder p 9 barn under tre r. Den pedagogiske lederen skal vre utdannet barnehagelrer. Ellers kan man bemanne barnehagen akkurat som man vil, s lenge en eller annen (ofte den med konomiansvar) sier det er "tilstrekkelig bemanning."


Dette har sttt uendret i lovverket i over 40 r!

Og barna fr ikke lov til vre tre r lenger, det er toringene som passer inn i budsjettet som treringer i dag- siden de er inne i sitt tredje lever. Og en trering er billigere i budsjettet enn en toring, derfor synes noen det er lurt presse barna inn i "trerskategori" s tidlig som mulig.

I lpet av disse frti rene har det blitt lagt fram melding etter melding fra ulike politikere om hva og hvordan barnehagen og dens innhold br eller skal vre. Den siste ble lagt frem i dag, av kunnskapsminister T. Re Isaksen. 

Stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag inneholder ordet kvalitet over 100 ganger, og ordet relasjon kun 7 ganger. Ordet kvalitet  slenges ut gang p gang uten at det noe sted gjres rede for hva begrepet innebrer. Det foreligger pr. i dag ingen nasjonal eller profesjonsetisk felles forstelse av innhold i begrepet "kvalitet i barnehage."

Alle som jobber i barnehage vet- eller br vite- at relasjonsarbeid og tilknytning er helt avgjrende i arbeid med barn i barnehage. Og,det viktigste: relasjoner og tilknytning foregr der mennesker- barn og voksne- mtes.  snakke om kvalitet uten legge til rette for flere gode relasjoner, er meningslst.   

Regjeringen vil ha mer lring, mer fokus p sprk, mer systematisk arbeid, tettere oppflging av barns trivsel, bedre foreldresamarbeid, hyere krav til barns utbytte av bhg, mer dokumentasjon og mer realfag i barnehage. Det er kanskje det de mener er kvalitet i barnehagen?  Mange honnrord og flotte formuleringer om hvordan framtidens barnehage br se ut, og hvordan dagens br endres.

Hvem har de tenkt til at skal st for alt dette?

Ikke et ord om mer penger til personale i barnehagen eller lovfestet norm for bemanning. Ingenting om ke andelen pedagoger, f tilbake kjkkenassistent eller tosprklige pedagoger. Heller ikke behov for et minutt mer med planleggingstid i flge denne Stortingsmeldingen. Ingenting om at at det er alt for mange barn p alt for f voksne i alt for mange barnehager. Ettringer klarer ikke si i fra om dette selv, men barnehagelrere har gjort det i lang tid.

Nei, nok en gang er det bare en haug med papir som sier ingenting annet enn at: Vi trenger ikke flere pedagoger eller hyere voksentettehet i barnehagen- det er de som jobber der som m bli bedre!  

Dette gr rett og slett ikke srlig mye lenger, Re Isaksen. La profesjonen selv f komme til bords snart, det kan hende de vet bedre enn et kontor fullt av byrkrater som aldri har skiftet en bleie samtidig som man forsker observere en trerings sprkutvikling og planlegge samlingsstunden som skulle ha vrt for 10 min. siden. 

- Eivor 

Flg min private side her

 

Barns rettigheter er mangelvare i sosiale medier

Det er overalt.

Bilder av barn, dokumenter som omhandler barn og anekdoter sammen med sensitive personopplysninger fyller sosiale medier daglig. Verstingene er foreldreblogger, nettaviser og facebook. Dette er ogs de sosiale mediene hvor saker deles raskt.

Ikke bare deles det raskt- det ernskelig at det deles raskt.

Del videre!

Spre historien s alle fr se!

Se hva som skjedde dette barnet!

Gjenglemt mellom tastaturet og skjermen er barns rett til personvern og privatliv.


Voksne er veldig klar over sin egen rett til dette. Vi spr fr vi legger ut bilder av andre, vi sender klage til PPU hvis vi fler pressen har gtt over streken, vi anmelder hvis noen har brutt taushetsplikten, og de aller frreste har alle sine personopplysninger tilgjengelig p nettet.

Om barns rett til privatliv str det i FNs barnekonvensjon 16 at barn ikke skal utsettes for vilkrlig innblanding i sitt privatliv. I tillegg skal barns beste vre et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berrer barn.

Er det vilkrlig innblanding i ens privatliv f bilder og personopplysninger spredt til flere titusener i uken?

Ja, det er det.

Er det til barnets beste f.eks. stille til intervju som niring og snakke om at helsesster skriver at du er overvektig?

Nei, en slik sak kan godt vre i nyhetsbildet, men ikke med barnet som en av de involverte.

Er det greit legge ut ukentlige anekdoter, bilder og personopplysninger om barnet sitt p en pen nettside?

Nei, ikke i flge FNs barnekonvensjon.

La oss se p det hele fra et annet ststed;

Miriam er 13 r og starter en blogg. P den legger hun ut bilder og personopplysninger om sine foreldre. Se hvor trtt mamma er om morgenen! Her gikk det visst litt feil med pkledningen! Mamma fylte 49 i gr, og jeg dro ned p jobben hennes i Storgata 8 for gratulere. Se p dette artige bildet jeg tok av henne uten at hun s det.

Alex er 12 r og legger ut et bilde av foreldrene p facebook. Dette er mine foreldre, Anne Hansen og Lars Olsen. I gr fikk de et brev fra familievernkontoret hvor det sto at de m komme til mte neste uke. Mamma sa hun ikke ville, og pappa var enig i at de ikke trengte et slikt mte. Da de ringte sa det kontoret at de m, og jeg syns de br slippe hvis de ikke vil. Del gjerne videre!

Hadde det vrt greit? Ville voksne tenkt at dette var like uskyldig som nr foreldre ikke ivaretar barns rett til privatliv?

Samfunnet- og den enkeltes plikt til ivareta barns personvern og rett til privatliv er mangelvare i sosiale medier. Selv om det er foreldrene selv som har lagt ut noe om sitt eget barn, betyr det ikke at barnets rettigheter er ivaretatt. Alle som deler videre er deltagende i innskrenke barnets privatliv.

Siden det er barn det er snakk om, har det en tendens til avfeies med at det hele er stt og uskyldig. Hvorfor det? Tror man at barn ikke merker det? Tenker man at barn syns det er helt ok bli stoppet p gaten av ukjente som vet en hele del om deres privatliv?

P et tidspunkt slutter foreldre dele av sine barns privatliv, noe som er litt merkelig. Hvis det er greit nr de er fem r, hvorfor slutte nr barnet er 12 r?

Det finnes en hel del kampanjer for barn og unge om nettvett, men det kan virke som det er foreldregenerasjonen som br vre mlgruppen for neste kampanje.

- Eivor

Flg bloggen min her

(bildene er fra kampanjen www.dubestemmer.no)

Ingen s at Adrian (4) dde i barnehagen

Adrian p fire r dde i barnehagen. Han ble funnet livls i barnehagens garderobe, etter ha ftt en snor fra en ryggsekk rundt halsen.

Da han ble funnet var han alene i garderoben.

Barnehagen, som ligger i lesund, har hele tiden omtalt hendelsen som en ulykke, men Adrians foreldre kan n fortelle at de ikke godtar dette som en ulykke.

- For oss var ikke dette en ulykke, men en totalsvikt fra barnehagen, sier de til Sunnmrsposten.

Ingen av de ansatte kan tidfeste nr de sist s Adrian. Ingen vet nr han gikk inn i garderoben, eller hvor lenge han var der fr han ble funnet. Det de ansatte vet er at Adrian var en av de frste som fikk vann i sin drikkeflaske, 35 minutter fr han ble funnet.

En voksen var sammen med de andre barna i rommet ved siden av, og det ble ikke oppdaget at Adrian manglet fr en annen ansatt kom dit.

Dette er en situasjon som alle barnehageansatte kan kjenne seg igjen i. Barna skal ut. Drikkeflaskene fylles p. En og en skal p do, og barna samles i det man gjerne kaller fingarderoben. Der tar man p fleecejakker, lue, solkrem o.l. Etterp gr man til grovgarderoben og tar p sko og uteklr, og til slutt gr man ut.



Adrian kom seg aldri ut. Er det en ulykke?

Foreldrene menernei.

Og det samme mente jeg da jeg omtalte denne saken i fjor.

Jeg er klar over at det her er brutalt skrive, men et barn dr ikke av f en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av, skrev jeg den gang.

Vi trenger debatt rundt barnehagens innhold og plass i samfunnet, men det frste som m p plass er sikkerheten. Foreldre viser enorm tillit og leverer fra seg det kjreste de har i barnehagen. Og det verken br eller skal vre mulig f den telefonen Adrians foreldre fikk.

Irene, Adrians mor, sier til Sunnmrsposten at de gjerne vil dele og fortelle for unng at andre skal oppleve det samme.

-At foreldre er bevisste hvilke omgivelser barna deres oppholder seg i, og kanskje stiller sprsml rundt hvilke rutiner barnehagen har, sier hun.

Jeg kunne ikke ha vrt mer enig. Foreldre kan, br og m stille sprsml!

Sikkerheten er det absolutt frste som m ivaretas i barnehagen.

Dette hndhever jeg hver dag som barnehagelrer. Jeg blir kalt vrang og litt vanskelig til tider. Det kan jeg leve med. Vi kan ikke leve med at barn dr i barnehagen fordi det ikke var en voksen til stede.

Vi har ingen miste.

- Eivor

Flg bloggen her

Oslobarnehagen bryter loven

Vi gr rett p sak; De ansatte i Oslobarnehagen ble i forrige uke plagt kartlegge sprket til alle treringer, samt dokumentere hvilke foreldre som sier nei til kartlegging. Frst heter det at det er obligatorisk, men senere i brevet pnes det for at man som forelder kan si nei (mot at det dokumenteres).

( utdrag fra brev sendt til alle bydelen fra byrdsavdeling for kunnskap og utdanning 11.03.2013)

Verktyet som skal brukes heter TRAS, og det bestr av et skjema hvor den voksne skal fargelegge hva barnet mestrer/ ikke mestrer. Nrmere 400 000 leste det frste innlegget jeg skrev om dette.

I debatten som fulgte i etterkant gikk kunnskapminister Torbjrn Re Isaksen ut og sa at vi ikke skal kartlegge alle barn. Han har flere ganger sagt atansatte i barnehagen ikke kan bli plagt en slik praksis. Dette gjentok han n i vinter i debatt med Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Likevel har regjeringen n kommet med et forslag til endringer i barnehageloven som pner for en slik praksis.

Fra flere hold ble det i januar 2015 fortalt om at de ansatte i Oslobarnehagen ble bedt om sette i gang med kartleggingen i pvente av endringene i loven. Anniken Hauglie, skole- og barnehagebyrd i Oslo har forelpig ikke uttalt seg om dette.



sette i gang med en praksisendring i pvente av at en lov skal endres, er ikke lovlig.

Eksisterende lovverk og retningslinjer pner ikke for at man kan plegge ansatte i barnehagen bruke ett enkelt verkty i arbeidet med observere, vurdere og dokumentere barns lek, lring og utvikling. Eier av barnehagen kan heller ikke plegge de ansatte kartlegge alle barn.

Dette valgte flertallet i Oslo bystyre overse, og vedtok flgende:

Det etableres obligatorisk sprkkartlegging av alle 3-ringer i forbindelse med 3- rskontroll p helsestasjonen eller i barnehagen.

I brevet som ble sendt ut fra Byrdsavdeling for kunnskap og utdanning forrige uke, kommer det tydelig frem at det er barnehagen som skal st for hoveddelen av kartleggingen. Det som ogs er litt interessant, er at det virker som om dette er en praksis som har eksistert lenge.

For ordens skyld:

kartlegge alle barn er ikke eksisterende praksis, hverken i Oslo eller nasjonalt.

kartlegge alle barn med det ene verktyet som vi n blir plagt bruke, har aldri vrt eksisterende praksis i Oslo.

dokumentere hvilke foreldre som ikke vil at barnet sitt skal kartlegges med TRAS, har aldri vrt foresltt eller plagt tidligere.

Kort oppsummert, s skal alle som gr i barnehagen kartlegges med TRAS, og resten av barna skal vi gjre vrt beste for f tak i s vi kan kartlegge dem.

Oslobarnehagen har som visjon vre landets beste barnehage, er den det? Det jobbes ogs hardt for tiltrekke seg flere gode barnehagelrere, og ha fornyde foreldre.

Skal man nrme seg noe av dette, er det vel p tide rydde opp?

- Eivor, barnehagelrer.

Flg bloggen min her

Teodor p fem r har helt rett

Teodor liker tegne. Han er fem og et halvt r, og har snakket med NRK P2 om overgangen mellom barnehage og skole.

-Tror du at det blir veldig annerledes enn g i barnehagen? spr journalisten.

Ja, det tror Teodor. Og p sprsmlet om hva han tror blir annerledes, svarer han:

- At vi ikke fr lov til leke s mye, for vi m gjre lekser. Vi fr leke av og til da, men vi fr ikke leke s mye.



Og han har helt rett. Det er ikke lagt opp til mye lek p skolen, hverken for Teodor eller de som er eldre enn ham. Det finnes ingen regler for hvor mange som kan g i samme klasse, og heller ingen bestemmelser for hvor mange lrere som skal vre i klassen. 1 lrer med 30 elever er helt vanlig mange steder i landet. Det er vanlig fordi vi har latt det skje i stillhet. Det som opprinnelig skulle vre et mykt overgangsr fra barnehage til skole, heter n 1.klasse.

1.klasse er fylt med fag, lringsml og hye krav til barn.

For mange barn er det en vanskelig overgang. Hvor ble det av overgangsret som skulle vre preget av lekende lring, og hjelpe barna venne seg til skoledagens struktur?

Det ret har havnet i barnehagen.

Nr vi sendte fra oss seksringene til skolen, var det med lovnader om at de skulle f en lekende hverdag med ekstra voksne og tilpasset opplegg. Det ser det ut som om mange i barnehagen har glemt, eller kanskje aldri har visst. I disse dager er nemlig over 200 stk fra barnehage p informasjonsmter i forbindelse med landets strste forskningsprosjekt i barnehager.

Helt frst; det forskes ikke p barn. Det forskes p barn i barnehage. Alts p barn i et konstruert miniatyrsamfunn hvor de er prisgitt de voksne som er der. De er prisgitt de voksnes valg og handlinger, og de er ikke der av "fri vilje."

Barn gr i barnehagen fordi det voksne samfunnet har behov for det. Det betyr ikke at barnehage ikke er bra for barn. Men det betyr at vi skal vre veldig forsiktig i arbeid og diskusjon rundt hva barnehagen skal vre.

Det har dukket opp nye ord rundt barnehagen, nrmere bestemt rundt barna i barnehagen. Siden de aller fleste barn n gr i barnehage, snakkes det stadig om hvordan vi best kan utnytte dette.



Agderprosjektet, som ledes av Mari Rege og Ingunn Strksen, bygger p et prosjekt som heter SKOLEKLAR. I Skoleklar ble det ikke forsket p 1.klasse, men p femringene. Det ble forsket p de som samfunnet aldri ble enige om at skulle vre skoleklare. P finurlig vis har ret for at barna skal tilpasse seg skolen blitt flyttet ned til femringene.

Og i disse dager sitter alts en hel del barnehageansatte og vurderer godta dette uten en strre debatt.

Agderprosjektet har blitt tildelt 42 millioner kroner. De skal sette i gang stimulerende lekbaserte lringsaktiviteter minst 8 timer i uken for femringer i barnehage, for se om dette kan bidra til at barna stiller mer likt ved skolestart.

Agderprosjektet skal vare i fem r.

De trenger 100 barnehager til prosjektet.

Barnehagelrere som takker ja til vre med i prosjektet, m vre borte fra sin barnehage 50% av tiden. De skal p samlinger, utvikle lringsopplegg og f undervisning. Dette betales av Agderprosjektet. De fr ogs dekt reise og opphold til samlinger, samt gratis leke- og lringsmateriale til "sin" barnehage. Dette vil sikkert friste en del barnehagelrer. Det hres jo ganske fint ut jobbe 50% samtidig som man fr full lnn og gratis undervisning.

Barnehagelrerne som forsvinner, skal dekkes opp med midler fra Agderprosjektet. Er det realistisk tro at man klarer skaffe tilsvarende kompetanse i vikarstillingene? Hvor mange barnehagelrere kommer til ske seg til en 50% stilling? Og hva med stabiliteten i personalet?

Innholdet i prosjektet er forelpig ikke helt kjent, men det m bryte med dagens barnehage. Ellers ville det vel ikke vre noe forske p? Og for sikkerhets skyld, det forskes ikke p effekten av ekstra voksne, men av det de voksne gjr. Det kommer til vre like mange voksne i barnehagen, bde fr, underveis og etter dette prosjektet er avsluttet.

Det man virkelig vegrer seg for i sammenheng med barnehage og konomi, er nemlig ke andelen voksne. Det er ikke snakk om flere voksne i barnehagen, men at voksne i barnehagen m gjre noe annerledes den tiden de er der.

Og for gjre det hele mer absurd, s kan kun barn med norske eller engelske foreldre delta i Agderprosjektet. Prosjektet som skal gi "en god start for alle," og som fylkeskommunene hper skal bidra til bedre levekr, gjelder alts ikke for alle.

Forskerne sier at de m f vre i fred, og f lov til komme frem med sin forskning. Det samme tror jeg mange barnehagelrere kunne ha sagt; la oss vre litt i fred n.

Kjre barnehagelrere, eiere og styrere; ikke la dere friste av dette prosjektet. Dere er gode nok! Det er dere som vet best hva disse barna trenger. Og det er dere som n m verne om leken til Teodor. Det er dere som har muligheten til verne om det siste ret i barnehagen og st opp for at "problemet ikke ligger hos oss." Hvis det er s mange barn som ikke er klare for skolen, s betyr vel ikke det at barnehagen ikke gjr nok?

Det er dere som jobber i barnehagen som har mulighet til sette standarden for barnehagens innhold og oppgaver, og det br preges mest mulig av lek.

Teodor liker leke, og han vet allerede at han ikke fr leke s mye p skolen. La han f fortsette leken i barnehagen. Alle vi som jobber i barnehage vet at det allerede foregr lring der.

Rege og Strksen, som leder Agderprosjektet, snakker om at femringene skal lre ved hjelp av studere naturen, underske pinner og leke seg med det vi ser. Det er betryggende at lringen skal foreg slik. Det er nemlig slik den allerede foregr.

Er du invitert til delta i Agderprosjektet br du tenke deg grundig om fr du svarer. Hva tenker du at du skal lre av dette, som du ikke lrte p profesjonsstudiet? Er det etisk rett delta i et prosjekt som ekskluderer de med annet morsml enn norsk og engelsk?

Er problemet i barnehagen at barn ikke lrer nok? Hvilken retning gr barnehagen og profesjonen i hvis vi lar dette sette standarden for praksis?

Og, hvis Teodor vil leke, er det da du som skal bestemme hva og hvordan han skal leke?

- Eivor

Flg bloggen her

Nr aksjeselskapene tar over barnehagens pedagogikk

Hvert r kan vi lese om konomiske kutt i barnehagesektoren, mangel p barnehagelrere, lav bemanning og nedleggelse av sm barnehager. Like ofte blir det lovt at det satses p dette, at det skal gjres noe med, og at det er "gode rutiner som sikrer" et eller annet. Det skrives og skrives, og snakkes hyt om hvor bra det skal bli. Men pengene plasseres stadig langt over pedagogene. Hvor mye gr egentlig med i det byrkratiske sluket? Vi vet i dag nok om hva minstekravene br vre i en god barnehage, gjr vi ikke?

Likevel er barnehagesektoren en av de f i landet som har ftt drive s lenge uten flge lovverket. Barn over hele landet fr ikke sin lovfestede rett til en pedagogisk leder med barnehagelrer-utdannelse.I lovteksten str det at det skal vre 14-18 barn pr. pedagogisk leder med utdannelse. Maksantallet som var 18, er ikke lenger et makstall, det er praksis over hele landet. Dette er ikke bare en utfordring, som det s pent heter, det er et problem.

Og det blir forskt lst ved ta ulike snarveier. En av de mest kjente og stadig voksende, er innfre et program/verkty/en metode som lover at kvaliteten heves. Tidlig innsats og kompetanseheving er de mest brukte ordene i den sammenheng. Begge deler er riktig og viktig i forbindelse med utvikling av barnehagen og de ansatte.

Men, hva er det egentlig som kommer inn i barnehagene?

Svrt mye av det er en erstatning for de manglende barnehagelrerne. Eller erstatning for mangelen p tid og rom i den enkelte barnehage til faglig diskusjon, refleksjon og utvikling. Barnehagelrere gr ut av hyskolen med krav til kompetanse innenfor alle omrdene enkelte program/verkty/metoder presenterer.

Likevel tar andre over utvikling, iverksetting, gjennomfring og evaluering av det som foregr i barnehagen. Politikere og kommuner bruker millioner p noe annet enn flere barnehagelrere. Og styrere og barnehagelrere, som alle skal vre profesjonutvere, takker ja.

Et eksempel er "Vre Sammen."

Utviklerne ser ikke ut til bli helt enige i hva "Vre Sammen," egentlig er. Sentrale personer i Vre Sammen AS uttaler ulike steder at det er er "pedagogisk verkty," et program," og "kompetanseheving for barnehager." Og som med s mange andre program/verkty/metoder som selges inn til barnehager, er det ikke utviklet eller forfattet av noen som jobber i barnehage.

Dette utdraget fra en kommune forklarer hvordan det kan se ut mange steder:

En av hovedkomponentene i "Vre Sammen," er den autoritative voksenrollen, og det henvises stadig til Diana Baumrind. I 1967 ble 110 barn observert, og deretter ble 32 av barna som passet inn i mnsteret p en forhndsbestemt skala valgt ut til delta i studiet. I 1971 fortsatte Baumrind sine studier, ogs p et ikke- tilfeldig utvalg. Denne gangen ble de som ikke kunne skrive og lese luket ut, samt at familier med "feil etnisk opprinnelse" ble sortert ut.

Baumrind studerte kun barn/foreldre-relasjonen, og utviklet en teori om ulike parentingstyles. Hun plasserte foreldrene i studiet inn i tre ulike kategorier, og en av disse foreldrestilene, er den autoritative stilen. Studiene er viderutviklet og hyppig referert til, men er det overfrbar til den norske barnehagen?

"Vre Sammen," ser ut til mene det. De har ogs ganske fritt tatt Maccoby & Martins modell fra 1983, puttet p litt farger og artige figurer, og presentert den som sin modell for voksne i barnehagen.

Det er selvflgelig andre teorier og perspektiver som blir referert til og presentert i "Vre Sammen." En av de er Berit Bae.Det er vel knapt mulig g ut av barnehagelrer-studiet uten ha hrt om Bae, men for mange assistenter er det kanskje nytt.

Igjen, s kan man undre seg hvorfor kommune-Norge bruker millioner p f kommersielle aktrer inn i barnehagen for videreformidle slik kunnskap, i steden for at man bruker barnehagelrerne selv.

En annen sentral del av at de kommersielle aktrene inntar barnehagen, er de stadige pleggene om at alle ansatte m delta, forplikte seg og aktivt ta i bruk materialet. Dette kan se ut til vre tilfelle for "Vre Sammen" ogs.


Utdrag fra Masteroppgaven til Marie Sola

Det flger med plysjdyr, plakater, bker og CDer til implementeringen. Dette omtales som pedagogisk materiale som passer sammen med den nye voksenrollen alle ansatte skal omfavne. Videre er det ogs en pakke for foreldrene. Hva fr noen til dele ut en sp med fire parentingstyles til foreldre?

Alt i alt s er kjernen i det hele at vi som er profesjonutvere takker ja til en deprofesjonalisering ved la andre ta over for innholdet og kvalitetsutviklingen i barnehager. Ser vi ikke at vi selv er med p si at vi ikke kan, ikke vil, ikke trengs i barnehagepedagogikken ved forholde oss stille og utelukkende positive til at andre definerer pedagogikken for oss?

Det er ogs slik at vi pr. i dag ikke kan f begge deler. Det ideelle hadde jo vrt hvis barnehagen var full av barnehagelrere, vikar ved hvert sykefravr, en styrer i hver barnehage, 14 barn pr. pedagog og konomiske midler til selv velge ut omrder hvor vi hadde behov for kompetanseheving.

Slik er det ikke. Og det ser dessverre ut til at vi stille har samtykket til noe profesjonen ikke er tjent med.

Programmet jeg har nevnt i dette innlegget har selvflgelig gode momenter, men hvorfor trenger vi dette programmet for f varme voksne i barnehagen? Det ropes om manglende faglig "pensum" og kompetanse. Er det tid som er problemet, eller er vi virkelig s kunnskapslse at vi selv ikke kan veilede og heve kompetansen til hverandre. holde seg faglig oppdatert ligger jo tross alt i stillingsbeskrivelsen de aller fleste steder.

Store kommersielle aktrer er i ferd med definere og ta over pedagogikken i mange barnehager. Og svrt f ser ut til reagere.

Hvordan havnet vi her?

- Eivor

Bloggen min kan flges her

Dagen da du forsvant, Agnes

Alle s deg Agnes. Alle var sammen med deg flere timer hver dag. Og alle var enige i at du noen ganger var litt urolig, litt sliten, eller litt "vanskelig ha med gjre." Du fulgte liksom ikke det samme mnsteret som de andre barna i barnehagen, og hvordan ville det vel bli for deg p skolen hvis du fortsatte "leve i din egen verden?"

Heldigvis hadde familien din en bekjent som kunne avlaste dem litt. En som du ogs kjente, Agnes, og som hentet deg i barnehagen av og til. Foreldrene dine kunne fortelle at du helt fra morgenen av spurte flere ganger om det var "hans hentedag" disse onsdagene.

Og det spurte du om i barnehagen ogs. Alle syns dette var litt artig. Hvor mange ganger m vi si "Ja, han henter i dag," fr Agnes tror p det, liksom?

"Agnes har spurt etter deg hele dagen," kunne de si nr du ble hentet.

"Agnes har sttt ved porten og sett etter deg i nesten en time," sa de.

"Agnes er urolig hele dagen nr du henter, det er tydelig at hun gleder seg veldig til disse dagene," sa en.



En av disse onsdagene sykler du rolig rundt p lekeplassen. Du kikker mot porten med jevne mellomrom. Du sykler bort til en voksen, spr om det er lenge til du blir hentet, og sykler videre til en annen voksen.

Nei, det er ikke lenge til henting. Og da du blir hentet, s gr du stille av sykkelen og bort til han som henter deg. Du flger etter ham inn, og ned trappen til garderoben. Men, blikket ditt- blikket ditt er ikke ditt eget, Agnes.

Det er som om noe treffer meg hardt i magen, og omsorgen jeg har for deg trumfer alt av "regler for senvakten i utetiden."

Jeg skal egentlig vre ute og gi informasjon til de som henter. Jeg skal ikke g inn, for da blir det rot med "senvaktsystemet." Men denne dagen, da er det noe annet som fles mer rotete enn organiseringen av vaktsystemet.

Jeg gr etter deg og mannen, Agnes. Inn i barnehagen og halvveis ned trappen til garderoben. Der blir jeg stende og se p dere, og det er da jeg ser det. Det er da alt raser sammen.

Du er ikke Agnes lenger. Barnet som str nede i garderoben med denne mannen, er et barn jeg ikke kjenner igjen.

Han som henter, holder deg ikke kjrlig i hnden. Han holder deg hardt rundt overarmen, og snakker med en helt annen stemme enn han gjorde ute p lekeplassen i barnehagen.

Og jeg ser at du ikke har spurt etter han hele dagen fordi du har gledet deg. Jeg ser at du ikke er glad i han som str sammen med deg, Agnes, du er livredd. Blikket ditt, kroppsprket ditt, stemmen din og alt det som er deg - det har forsvunnet.

Hvorfor det?

Er du sliten, urolig eller bare "litt vanskelig ha med gjre" n igjen?

Hva skal jeg gjre? Kan jeg la deg g, og kanskje forsvinne for godt, Agnes?

Jeg lar deg g, men jeg ringer ogs dine foreldre. Jeg er ikke helt sikker p hvorfor du ikke br vre sammen med denne mannen, men jeg er sikker p at noen m hjelpe meg med hjelpe deg akkurat n.

Og til slutt, ser vi deg alle sammen, Agnes. Vi ser hele deg, og hva som har gjort deg til deg. Det vil ta tid finne deg helt igjen, og det vil ta tid srge for at du aldri mer forsvinner. Vi ser deg ordentlig n, Agnes. Det var aldri du som var vanskelig ha med gjre, det var andre som gjorde det helt uutholdelig for deg leve i noe annet enn "din egen verden."

Vi som jobber med barn har en helt unik mulighet til se alle barn. Og det m vi.

- Eivor

Flg bloggen her

(Historien er anonymisert og satt sammen i trd med retningslinjer for personvern og taushetsplikten jeg er underlagt.)

Studentene skriver! Sprkkartlegging- et ufullstendig tiltak

Jeg vet det er mange barnehagelrer-studenter rundt omkring i landet som har mye p hjertet. Det vet jeg fordi mange av dere sender meg mail med gode refleksjoner, sprsml og ideer. Jeg har ofte tenkt at mange av disse tekstene/refleksjonene burde ndd ut til flere; at det burde vrt mulig for flere komme med innspill i steden for at det bare er jeg som gir rd eller kommer med mine synspunkter.

Derfor kommer det fra og med n en egen "kategori" p bloggen, som vil hete studentblogg. Under denne kategorien vil det ligge gjesteinnlegg.

Den frste studenten ut, er :

Navn: Yngvill Brnner

Studiested: Hyskolen I Oslo og Akershus (HiOA)

Klasse: 2. r Deltid


Yngvill Brnner, barnehagelrerstudent

Barnehagebyrd Anniken Hauglie skriver i Dagsavisen 23.10 at vi skal kartlegge for barnas skyld, for avdekke hvem som trenger ekstra hjelp for vre godt nok rustet i norsk til skolen.

Alle barn br kunne norsk fr skolestart. Det er liten tvil om at dette er viktig og at det krever kompetanse og tiltak for tilrettelegge best mulig for sprkutvikling i barnehagen. Standarden de har utarbeidet i Oslo vektlegger viktigheten av kartlegge barnas sprk for fange opp de med utfordringer. Likevel er det noen alvorlige mangler ved denne politiske fringen fordi den hovedsakelig omhandler tiltak for avdekke problemer, ikke lse dem.

Jeg jobber som ekstraressurs i en barnehage. Det vil si at jeg er ansatt i tillegg til grunnbemanningen, og har ansvar for de barna som har behov for noe ekstra, enten det er adferd eller sprk. Pengene er bevilget av kommunen og brukes hos oss til denne spesifikke stillingen. Det er et tiltak der jeg kan fokusere p sm grupper barn og spisse det pedagogiske opplegget mot det disse barna trenger. Nylig har jeg vrt i praksis i Oslobarnehagen og etterspurt den samme ordningen der, men den finnes ikke. Skal barnehagen ha ekstra sttte til enkeltbarn, m de ske PPT eller et fagsenter.Og det gjr de. Likevel lar ressursene vente p seg. Alt for mange barn har behov for noe ekstra og det er ikke nok stttepedagoger.

La meg bare avklare dette: Jeg er ikke imot systematisk arbeid, kartlegging ved behov, eller heve kompetansen i barnehagene. Men jeg er motstander av at de som jobber i barnehage m ske p nytt og p nytt uten f ekstra ressurser. Det er forstelig at PPT og fagsentrene m prioritere barn i skolen, da den er obligatorisk, mens barnehage er frivillig. Men det gir ingen mening snakke om tidlig innsats for atalle barn skal kunne norsk fr skolestart, nr tiltakene ofte ikke kommer fr barnet begynner p skolen.

Oslostandarden sier atpedagogisk leder skal flge opp kartleggingen ved sette inn tiltak og lage en progresjonsplan i samarbeid med foreldrene, men jeg undrer hvilke tiltak det er tenkt at pedagogisk leder skal bruke nr det ikke gis ressurser? Det finnes mange gode metoder for jobbe systematisk med sprkutvikling. Felles for dem alle er at dekreveren gruppeinndeling med f barn. Det er nrmest umulig jobbe systematisk med begrepsforstelsen i en gruppe p atten barn, og ja- seks barn er ogs for mange. Barn med sprkutfordringer kan ha tilleggsproblematikk, for eksempel vre stille og engstelige, utagerende eller ta i bruk ulike forsvarsmekanismer. For at disse barna skal ha nytte av sprktiltak, er gruppeinndeling og antall barn avgjrende. Da kreves det at ansatte frigis til sprkarbeidet, enten gjennom en ekstra stilling eller ved stttepedagog. Mener Oslo kommune at en pedagogisk leder skal gi individuelle sprktiltak til, la oss si tolv av atten barn uten f innvilget ekstra bemanning?

Jeg tviler ikke p at intensjonene er gode og tiltakene til Oslosstandarden nyttige. Problemet er at kartlegging bare er kartlegging, og ikke et tiltak i seg selv.

- Yngvill Brnner

Kommenter gjerne under innlegget!

Bloggen finner du her

Og send meg noen ord (eevenrud@gmail.com) hvis du ogs kan tenke deg gjesteblogge - Eivor

Det er allerede bestemt

Alle barna skal, hvorfor har ikke dine gjort det?

Slike sprsml, som gjerne er etterflgere til en slags instruksjon, har det dukket opp mange av i de siste rene. Sprsmlene kommer fra ledere i barnehagesektoren, stort sett de som ikke jobber med barna til daglig. Det er gjerne lange diskusjoner mellom barnehagelrerne og deres nrmeste leder. Diskusjonene foregr alts et annet sted, og p et annet niv enn beslutningene blir tatt. Vi fr ikke lov til ta det opp med noen andre.

Jeg forstr at det er ndvendig g tjenestevei. Samtidig s er dette litt problematisk. Hvordan skal vi, barnehagelrerne, da kunne n frem med vre meninger, ideer og kritiske blikk? Nr alt starter langt over oss, og alle implementerer og samtykker hele veien nedover til oss, da blir det vanskelig og n frem. Vi kan si nei, og det gjr flere og flere, heldigvis. Men det er alltid for seint. Alt er bestemt. Ingenting kan gjres noe med, og det er viktig vre positivt og samarbeidsvillig.

Det er lettere si ja. Lettere bare flge alle instrukser som kommer. Lett ta i bruk alt av maler og standarder man blir plagt bruke. Og fryktelig lett og etter hvert miste litt av sin egen integritet midt i blant alle som mener noe om hvordan man skal utfre sin profesjon som barnehagelrer.

Jeg har gjort det selv. I ettertid skammer jeg meg over noe av det jeg faktisk har takket ja til. Skjemaer, verktyer og handlinger som n fremstr som svrt upedagogisk for meg, det har jeg vrt positiv og samarbeidsvillig til. I min egen naivitet s tenkte jeg tidligere at alt som kom inn i barnehagen, var til det beste for barn. Og det som verre er: ved slippe til alt, s har jeg jo vrt med p signalisere at dette er bra, dette vil vi ha! Da sitter det mennesker i andre enden og tenker at de har gjort noe rett, at barnehagelrere trenger alle disse papirene og fringene p hvordan vi skal utfre vr profesjon. Gjr vi det?

Vi trenger selvflgelig forskning. Og det er veldig bra f g p kurs/seminarer og foredrag. Nye verkty er nyttig gjre seg kjent med, samtidig som man alltid m holde seg oppdatert p faglitteraturen. Men, hvem skal bestemme hva som gjelder, hva som veier tyngst, og hva vi faktisk skal ta i bruk? Kvalitetsstyring og kvalitetskontroll har kommet inn som tunge ord i barnehagen, men i det daglige opplever jeg det mer som kvalitet p papiret. Trenger jeg 800 sider fra min barnehageeier, som har forhndsdefinert min og alle andre barnehagelreres pedagogiske plattform, og forteller meg nyaktig hvordan jeg skal utfre profesjonen?

Jeg er bekymret og redd for at vi selv er med p delegge handlingsrommet til profesjonen ved og ikke sette vr egen integritet hyt i disse dager. Hva vet og kan vi, og hvordan har vi vist frem dette de siste rene? Engang syns jeg dette var verdens fineste stilling. Jeg elsket vre barnehagelrer! Jeg elsket kunne bruke alt jeg hadde lrt p hyskolen, sette teoriene ut i praksis, observere og evaluere, sette i gang store utviklingsprosjekter sammen med assistentene og virkelig ivareta barns medvirkning.

Alle barna skal, Du m, og N er det bestemt at.. river sakte ned min egen integritet som profesjonsutvende barnehagelrer. Det fles ikke greit gjre noe som barna viser meg at de ikke vil, er motivert for eller modne nok til. ha en flelse av at jeg bryter med det jeg egentlig kan og vet, gir meg to muligheter; si ifra og prve endre premissene, eller gjre det likevel og slippe flere diskusjoner.

Jeg har det siste ret sagt nei hyt og tydelig til forhold jeg ikke kan st inne for faglig eller etisk. Dette har jeg gjort via bloggen min, avisinnlegg og delta p seminarer og foredrag. kjempe for eget handlingsrom som profesjonsutver ved delta i den offentlige debatten har vrt tidkrevende og svrt interessant. Det har vrt faglig utviklende, og jeg har mtt utrolig mange gode barnehagelrere over hele landet. Alle forteller lignende historier, og mange er bekymret, eller rett og slett lei.

Vi m bli bedre til vise frem kunnskapen vr, f den ut av pauserommet og inn i den offentlige debatten. Og ja, jeg vet det ikke blir mtt med applaus de fleste steder. Men kan det tenkes at det hadde vrt litt lettere bli hrt for oss alle sammen, hvis vi var litt flere som sa ifra hyt og tydelig?

Dette innlegget hadde jeg p trykk i det siste "Barnehagefolk," som har tittelen "Integritet og lojalitet." Jeg er selvflgelig litt inhabil, men synes dette er en av de beste utgivelsene av bladet p lenge. Du kan f tak i hele nummerether

- Eivor

Bloggen kan du flge her

Barnehageidyllen

Det trygge barnet. Det glade smilet. De magiske stundene, og yeblikkene hvor du fler dere bde lrer og vokser- barnet og du.

Det er disse yeblikkene, eller disse barna om du vil, som det snakkes mest om. Det er slik man gjerne forestiller seg at det er i barnehagen. Og det er slik styringsdokumenter, kvalitetssystemer og standardimplementeringer tar hyde for at det er.

I Dagbladet dukket det i gr opp nok en kronikk som beskriver idyllen. Bde Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren syns det var en god kronikk. Kronikken forteller politikere og barnehageeiere alt de vil hre; se her, vi fr det til! Det er motiverende og inspirerende jobbe i barnehage.

Og det er det ofte, det er faktisk helt ndvendig at ansatte i barnehagen er motivert og engasjert i sitt arbeid med barn.

Samtidig beskriver mange barnehageansatte jeg mter, en hverdag hvor de stadig er underbemannet, og hvor de fler de ikke strekker til i alle arbeidsoppgavene som blir delegert nedover. "Effektiviseringen" og omorganiseringene som stadig iverksettes har jeg skrevet om her, og den har p ingen mte stoppet opp.

Ligner den nye barnehagelrer-stillingen mest p det som tidligere var en styrerstilling? Hadde det hjulpet om vi var 50% barnehagelrere overalt?

Ja, for fagmiljet ville det vrt et stort lft.

For barna betyr det mindre tid med de voksne, hvis det ikke samtidig flger med ekstra personale som erstatter barnehagelrerne mens de har ubunden tid/planleggingstid.

Det er ingenting som kan lses eller fungerer bedre bare ved sette sammen noen enkle ord og nye visjoner for arbeid med barn. Det er kanskje derfor det, for meg, ogs er litt skummelt at lring stadig dukker opp i politiske diskusjoner og knyttes opp mot "den gode barnehagen." At selve begrepet brukes er ikke skummelt eller nytt, men hva de ulike aktrene ser ut til legge i begrepet er vi verken ferdige med eller enige om.

I den tidligere nevnte kronikken str det :Vi skal lre ham lre (om et barn.)

For den som ikke bryr seg, vil dette sikkert gi mening og se fint ut. Men, lre ham lre? Er det s enkelt, og hva innebrer det? Fryktelig mye. Og det er ikke mye tid eller rom for slike faglige diskusjoner i den vanlige barnehagen.

Det er kanskje derfor vi aldri blir enige, eller kommer videre med den sagnomsuste kvaliteten i barnehagen. Lrer vi barna lre? Eller gir vi de erfaringer, tilrettelegger, pner opp for erkjennelser, undrer oss, leker med og veileder i samspill?

Hva med barnet som ser p meg og sier "jeg kan ikke leke, jeg?" Hva med barnet som ikke sier noe som helst?

Hverdagen er fryktelig mye mer enn barnet som lper smilende mot deg; hverdagen inneholder svrt komplekse utfordringer og vanskelige etiske vurderinger og valg.

Ansvaret som ligger p selve barnehagelrerne- er enormt.

At noen i det hele tatt tror det er mulig oppfylle alle krav og lovnader om hva barnehagen skal vre, innenfor dagens rammer - ovenfor ethvert barn til enhver tid, sier kanskje mest om hvor lite de faktisk vet.

Det er selvflgelig viktig snakke om det som er bra i barnehagen, men ppeke det som er svrt utfordrende og mindre bra- er kanskje viktigere for at alle skal f det bedre?

- Eivor

Flg bloggen her

Min pedagogiske hemmelighet

Det er mange som kommenterer p mine blogginnlegg, og flere tusen som leser. Det overrasket meg veldig i begynnelsen, men jeg tror jeg n har begynt forst hvorfor.

Jeg er en dyktig barnehagelrer.

Jeg holder meg fryktelig godt faglig oppdatert.

Jeg klarer sette ord p, og formidle kunnskapen min skriftlig.

Det var en ledig plass i debatten til "en som meg." Mange av kommentarene jeg fr, er fra barnehagelrer-studenter, og de er veldig reflekterte og gjennomtenkte. Det gjr meg glad, ydmyk- og veldig imponert. Men jeg blir ogs litt flau, for jeg vet at jeg ikke var en av de.

Det jeg vet, som dere ikke vet- det er at jeg fikk karakteren D i min avsluttende muntlig eksamen. Ikke i hvilket som helst fag heller, men i selve hovedfaget vrt- pedagogikk.

Det var ikke fr jeg begynte arbeide som barnehagelrer, at jeg ble en dyktig barnehagelrer. Og det har tatt meg revis bli god. Det tok omtrent tre r i selve yrket fr jeg begynte fle meg trygg p valgene jeg tok.

Hvorfor fikk jeg nesten strykkarakter p Hyskolen? Jeg aner ikke, husker ikke hvilket emne jeg trakk en gang.

f en A p Hyskolen betyr ikke ndvendigvis at man blir en god profesjonsutver. Fr man ikke tid og handlingsrom til utve profesjonen og videreutvikle kunnskapen sin sammen med barna, s betyr ikke den karakteren s mye.Tid og handlingsrom har jeg ftt- eller kanskje bare tatt. Og det jeg har gjort, er prioritere tid sammen med barna. Alt maset om at alle m ha en mastergrad, at den eneste veien g- er g p kurs, stemmer ikke s godt med min egen vei til bli en god barnehagelrer.

En god karakter vil ikke redde deg, og en drlig karakter behver ikke hindre deg- i bli en dyktig barnehagelrer.

Vi trenger de som er erfarne og nysgjerrige i jobben sin, de som gir veiledning til andre ansatte i her- og n situasjoner. De har i alle r vrt med p gjre meg god, og de inspirerer meg til selv ske mer kunnskap. De voksne jeg har lrt mest av- det er de som er sammen med barna, som er genuint opptatt av barn og barndom. De er ikke veldig bekymret for at en konom eller politiker mener de gjr noe feil. De stoler p seg selv, og de setter barnas ytringer over konomens og politikerens. Og det er dessverre disse voksne som forsvinner fra barnehagen nr arbeidsvilkrene stadig blir drligere.

Jeg var heldig som kom ut i yrket fr barnehageforliket. Vi hadde fortsatt vr egen kokk i barnehagen. Barna fikk g p smbarns-avdeling til de var tre r, enten til selve trersdagen- eller hsten etter de hadde fyllt tre r. Vi hadde vr egen styrer, p fire avdelinger. Og det var barnehagelrer i alle de pedagogiske lederstillingene.

Det ligner ikke mye p hverdagen som mter de nye barnehagelrerne.

Mitt beste rd til studenter og nyutdannede n, er derfor; prioriter tid med barna. Jeg vet dere stadig m velge bort noe, ikke la det vre barna. De viser meg hver dag hvordan jeg kan bli en bedre voksen for dem.

- Eivor

Flg bloggen her

Landets beste barnehage

Oslobarnehagen- landets beste!

- det er visjonen til landets strste barnehageprosjekt; prosjekt Oslobarnehagen.

I dag kom budsjettforslaget for 2015, og det er foresltt rundt 100 millioner til barnehagene for nrme seg visjonen om vre landets beste. Til sammenligning s er det budsjettert med 100 millioner til OL-etaten ogs.

Byrdet har flgende strategier for ke kvaliteten p tilbudet:

- Forbedre kvalitetsstyringen av barnehage-sektoren

-Utvikle felles anbefalinger og rutiner

- ke kunnskapen om kvaliteten og innholdet i barnehagene

-ke de barnehageansattes kompetanse

Konkrete tiltak omfatter:

-Innfre Oslostandard for tilsyn og godkjenning av barnehagene i alle bydeler

- Utdanne barnehagelrere gjennom arbeidsplassbasert barnehagelrerutdanning i samarbeid med Hgskolen i Oslo og Akershus

-Utvikle barnehageansattes kompetanse innen barns sprkutvikling og arbeid med sprk

- Norskopplring for barnehageansatte

- Heve barnehagelederes kompetanse

- Bedre informasjon om barnehagetilbudet p Internett og kt medvirkning for foreldre og foresatte

-Innfre et digitalt styringssystem for kvalitetsheving og tilsyn

- Bygge ut IKT infrastruktur i barnehagene

-Rekruttere barnehagelrere til Oslos barnehager gjennom tiltak i Kunnskapsdepartementets GLD-satsing og egne tiltak i Oslo

- Utvikle karriereveier og videreutdanning for barnehagelrere og barne- og ungdomsarbeidere

-Tiltakspakke for sikre at de beste pedagogene blir ansatt i barnehagene med strst utfordringer

-Innfre veiledning og introduksjonskurs til alle nyansatte barnehagelrere og assistenter

- Legge til rette for at assistenter kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom utdanning i arbeidstiden

- Kartlegge barns sprkutvikling og gjennomfre tiltak for barn som trenger ekstra sprkhjelp

- Stille krav om at alle nyansatte og alle de som allerede er ansatt, har norskferdigheter tilsvarende norskprve 3 eller hyere


Rundt 30 av de 100 millionene skal g til bygge ut IKT- infrastruktur i barnehagene.

Selv nsker jeg meg f tilbake en kokk/kjkkenpersonale i hver barnehage, ha fast vikar fra frste dag, og hyere lnn til alle som jobber i barnehagen for gjre yrket mer attraktivt.

S, hva tenker vi om dette?

nsker kommentarer og tilbakemeldinger p hva bde ansatte og foreldre helst ville brukt 100 millioner p i barnehagesektoren!


- Eivor

Flg bloggen her

En arbeidsplass for voksne mennesker?

I den politiske debatten snakkes det ikke s mye om denne virksomheten som arbeidsplass, og de som jobber der sier heller ikke s mye.

Det er fryktelig mange, flest forskere og politikere, som mener noe om hva som skal gjres av arbeidsoppgaver, rett og slett om hva som foregr- eller skal foreg, i virksomheten.

Vi har allerede et lovverk og en rammeplan for hvordan innholdet i virksomheten skal vre. I tillegg er det hundrevis av lokale ml, tiltak, maler og standarder for hvordan de som jobber der skal utfre jobben sin.

P papiret ser det ut til at alt br vre p stell i denne virksomheten. Men, mange steder har man fryktelig hyt sykefravr, og de som har kompetanse til jobbe der, velger seg ofte andre arbeidsplasser. Utdannelsen man, i flge lovverket, skal ha for jobbe der - er sannsynligvis den eneste bachelorutdannelsen hvor man kan g ut med E i alle fag, og likevel vre garantert jobb. Dette signaliserte ogs Kunnskapsdepartementet i rets kampanje "verdens fineste stilling," hvor de garanterte alle jobb hvis de valgte studiet.

Barnehagen. Det er barnehagen jeg snakker om.

Det er barnehagelrere som br jobbe der, men barnehagelrerne selv forlater ofte denne arbeidsplassen.

Rett fr helgen kom kunnskapsministeren, Torbjrn Re Isaksen, med en plan for et kvalitetslft i barnehagene. Allerede i den frste setningen avdekker han hovedproblemet til barnehagen som arbeidsplass, og dermed ogs kvaliteten;

I ti r har barnehagepolitikken handlet om bygge kapasitet.

Barnehageforliket i 2003 har rasert barnehagen som arbeidsplass for mange barnehagelrere. Det bygges og omorganiseres, nye arbeidsoppgaver plegges, og det stilles store krav til effektivisere driften samtidig som det skal spares penger. Men man har glemt se p hvem som jobber i barnehagene, og hvilke muligheter og forutsetninger de har for utfre arbeidet og oppfylle barnehagens samfunnsmandat.

Dette er det verken kunnskapsministeren eller Hyre som er ansvarlige for. Men, det er de som har mulighet til rette det opp igjen. At det n kommer en melding om et kvalitetslft, som ikke tar tak i kjernen av utfordringene som skisseres, er betenkelig. Det str ikke et ord om barnehagen som arbeidsplass i de nye lovnade om hva barnehagen skal vre.

Tre hovedsprsml :

-Hvordan er barnehagen som arbeidsplass, og hvordan br den vre ?

(Sett i gang underskelser blant ansatte- kartlegg hvilke forhold som gjr at s mange slutter, hvilke reelle muligheter man har til utfre alt det som nskes, samt hvorfor sykefravret er s hyt.)

-Hvilken rolle har, eller br barnehagen ha i samfunnet/ for familier?

-Hva skal barnehagen vre for barna, og hvilket innhold br hverdagen der ha for vre til barns beste?

Disse tre sprsmlene henger ulselig sammen, og svarene m samstemme i en viss grad for at vi skal kunne snakke om kvalitet i barnehagen.

Kvalitet i barnehagen begynner med de voksne som jobber der. Og da m barnehagen vre en god og attraktiv arbeidsplass for voksne, kompetente mennesker.

- Eivor

Flg bloggen her

Trenger vi lrere?

Lrerne streiker- det har de fleste ftt med seg.

De frste ukene s det ut til vre helt ok for de "p sidelinjen," men n som skoleret er i gang igjen, ble det en litt annen tone.

Lrerne er late.

Lrerne syter og klager.

Lrerne er drlige forbilder.

Lrerne har sren meg fri hele tiden, de m jobbe mer!

Lrerne er frekke nok til ______ ( fyll inn nesten hva som helst.)

Skoleret er alts i gang, og n gr streiken ut over alle andre. Barna gr glipp av undervisning, og foreldre m finne andre lsninger enn skole, mens de selv er p jobb. Politikere er bekymret. Det er tusenvis av barn som n har gtt glipp av noen uker med skole, og det omtales som svrt alvorlig.

Med s udugelige lrere som mange mener vi har i dag, s burde det ikke vre noe problem at lrerne streiker. Det trengs vel bare ett kompetent menneske pr. 28- 30 elever?

Hvis foreldre organiserer seg, s kan en av de 30 barnas foreldre vre hjemme hver dag. Ikke en fra hver familie alts, men n voksen. Med rullering, s br det g helt fint.

Og skulle noen barn trenge litt ekstra sttte eller oppflging, s lses det bare av seg selv. Alt lser seg bare. Og det er heller ikke behov for et lite avbrekk i lpet av dagen.

Det ser ut til at KS og mange andre (som ikke jobber som lrere,) vet hvordan lrerprofesjonen br utves. De vet ogs hvordan dagen br organiseres, og hva den br inneholde.

Da syns jeg det bare er rimelig at vi slipper til noen andre en stund. La de prve seg med 30 barn noen dager n mens lrerne streiker.

En hst for mange r siden sto jeg i et klasserommet med 28 fem-og seksringer. To mneder tok det fr jeg fant ut at dette ikke gikk. Jeg flte jeg gikk p akkord med meg selv hver dag, og forsvant tilbake til min trygge havn som barnehagelrer i barnehagen.

Var det fordi jeg ikke satt nok p det 18 kvm store kontoret sammen med de 11 andre lrerne etter undervisningen var ferdig?

I arbeidsmiljlovens 4-3 (1) heter det at "Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstagers integritet og verdighet ivaretas."

Opplever lrerne at KS`forslag innebrer tilrettelegging for at deres profesjonelle integritet ivaretas?

Nr man ser hvilket utrolig engasjement lrerne har vist i den pgende streiken, s virker det ikke som om de opplever at arbeidsgiver har fulgt arbeidsmiljloven p dette punktet. Det virker ikke som om det har blitt ivaretatt p flere r.

Lrerne, eller arbeidstagerne om du vil, sier nemlig at de ikke blir tatt p alvor nr de forteller hvordan de best utfrer sin profesjon.

Lrerne sier ikke nei til jobbe 7,5 timer pr. dag.

De har allerede sagt ja til jobbe 8,6 timer hver dag. Og det vil de gjerne fortsette med.

Hvorfor skal de ikke kunne gjre det?

Astrid, som er lrer i Bod, og Berit, som var lrer ved Valdres Vdg.skule, har begge to hatt en stor rolle i mitt liv. Jeg tenker p de hver uke, og henter stadig inspirasjon fra alt de lrte meg, og alt de viste meg at var mulig.

Disse to lrerne, de trengte jeg.

Jeg hper de streiker!

For, vi trenger lrere. Gode lrere som engasjerer seg og tar ansvar for utve profesjonen best mulig for sine elever og skolen som en helhet.

Vil du sttte elevene- s br du sttte lrerne som streiker.


- Eivor

Bloggen kan du flge her

Sett deg ned og vr normal

"dempe" egne flelser slik at man ikke skaper uro for seg selv eller andre- er ndvendig for lykkes.

ha kontroll p egne impulser, bde det slutte med noe (selv om man har lyst til fortsette,) og det sette i gang med noe (selv om man ikke har lyst)- er ndvendig for lykkes.

vite hva omgivelsene forventer, for deretter jobbe hardt for mte forventningene- er ndvendig for lykkes.

etterleve korrigeringer og krav, alts opptre slik man er fortalt at er nsket - er ndvendig for lykkes.

konsentrere seg over tid, samt gjennomfre alle oppgaver- er ndvendig for lykkes.

oppfre seg adekvat, eller oppfre seg slik som omgivelsene anser som godtatt og normalt - det er avgjrende for lykkes.

Det kalles selvregulering.

Det sies at barn med hy grad av selvregulering i strre grad vil styre seg selv til kunne gjre lekser og skolearbeid, de vil sitte rolig og fokusert, og de vil ha langsiktige ml om f seg en god utdannelse.De kontrollerer seg selv uavhengig av hvem som er rundt dem. De flger malen som noen, gjerne forskere, har satt opp for hvordan man best former barn inn i de konforme systemene som eksisterer. Malen og metodene pakkes inn i fine ord, og det forsikres hele tiden om at dette er viktig og riktig for barna.

Viktig og riktig for at barna skal lykkes.

Men hvor, og i hva?

P skolen vel.



Barna br ha en lang realfaglig utdannelse, noen r i hyere utdanning, komme seg raskt inn i arbeidslivet, og jobbe hardt og pliktoppfyllende helt til de kan lene seg tilbake som pensjonister 40 r etter. Og det er barna selv som str i veien for dette. Isteden for sitte rolig ved pultene sine, s finnes det alts femringer som reiser seg og lper i klasserommet. Femringer som forstyrrer andre, ikke gjr som forventet og har en adferd som beskrives som problematisk. Ikke bare femringer, til og med tteringer gjr dette.

Hjelpes, et barn som lper! Herlighet, det kan da ikke vre normalt. De vet jo ikke sitt eget beste! De delegger for alle. Barna m regulere seg selv.

Virkelig?

Kan det hende at det heller er omgivelsene som m reguleres litt? At barna trenger andre systemer rundt seg enn klasserommet og skolepulten? At de ikke lrer matematikk best ved sitte rolig og fokusert i 10 r? Er det problemadferd hvis et barn ikke flger forskeres mal for lring?

En femring som bygger snmann kan raskt forst og erfare hvorfor man setter den minste snballen p toppen istedenfor p bunnen. En seksring som spiller fotball kan raskt forst og erfare noe om hvordan et objekt beveger seg, og hvordan motstand og tyngdekraft vil pvirke.

Skal vi virkelig begynne fokusere p selvregulering i barnehagen ? Lre barna dempe impulsene sine, styre flelsene sine og konsentrere seg mer. Skal voksne i barnehagen g inn og styre barnas hverdag med klare intensjoner og nsker om ml, et ml som m vre mlbart for at forskerne skal f sine resultater?

"SKOLEKLAR"- prosjektet, som ble ledet av psykolog Ingunn Strksen, hadde stort fokus p selvregulering, og ordet dukker stadig opp i publikasjoner. Det ser nesten ut til vre adferdsforskeres nye favorittomrde, og lsningsforslag p mange av utfordringene i samfunnet, eller skolen om du vil.

N er Strksen i gang med et nytt forskningsprosjekt. Sammen med konom Mari Rege skal "Agderprosjeketet," med en prislapp p 42millioner settes i gang i barnehagen. Ogs der er selvregulering sentralt, sammen med voksenstyrt "lekende lring" av realfag.

Flere og flere metoder og programmer for arbeid med barn er sentrert mot passe inn, ha evner til roe seg ned, og oppfre seg adekvat for lre realfag. Alts at barna skal gjre og leve slik som noen har definert som normalt i dagens samfunn.



"Vi er p vei inn i kunnskapssamfunnet," gjentas stadig av forskere og politikere innenfor barn- og oppvekstsektoren.

FINNUT, programmet som "Agderprosjektet" har ftt millionsttte av, nsker forskning som frer til innovasjon i barnehage og skole. Programmet skal ogs gi politikere viktig kunnskap for kunne forme utdanningssystemet videre. Forskerne selv har ml om delta p internasjonale forskerkonferanser, som f.eks.Horizon 2020.

Det er fint det. Vi trenger forskning. Men trenger vi at fire-og femringer presses inn i en mal og konstruert oppfatning av at det er likhetstegn mellom ta en mastergrad og lykkes?

Hva er vi s redde for at disse barna skal finne p hvis vi voksne tar et skritt tilbake og lar barna selv f delta mer i organiseringen av innholdet i hverdagen sin?

At de skal brke for oss, kanskje forstyrre og utfordre oss?

"Du m ikke vre redd for tenke nytt! " blir kritikken min ofte mtt med. Noe av problemet er at selvregulering og fokus p lring ikke er nytt. Det er mer av det samme. Forskjellen er at det n er nsker om at det skal vre mer systematisk og mlbart enn tidligere.

Tenk om barna i barnehagen ikke vil vre de som skal fre landet frem til bli en ledende nasjon innenfor kunnskap. Tenk om de ikke syns det er motiverende og viktig delta i internasjonale tester hvor resultatene mles opp mot andre barn?

Ogs tror vi kanskje at barna ikke forstr. At barna ikke vil merke at vi prver presse noe p dem. Det gjr de.

De merker det. De vet.

Er det noe alle ser ut til vre enige om i de store debattene rundt dagens barn, s er det hvilke enorme muligheter og potensiale barna har.

Likevel virker det som om mange voksne ser et behov for forme barna, og tilpasse de til en realfaglig hverdag med ferdige planer.

Hvis vi har s utrolig stor tro p barnas potensiale og hva de er i stand til, hvorfor gir vi de da s f muligheter ?


- Eivor

Bloggen kan flges her

Vi har ingen miste

For endel r siden kom lillebroren min hjem fra barnehagen alene. Han hadde ikke blitt hentet, han hadde forsvunnet fra barnehagen og gtt hjem p egenhnd.

Vi bodde nrme barnehagen, han gikk heldigvis rett hjem, og han hadde ikke fulgt "reglene" i barnehagen.

Mye kan sies for forklare det som skjedde.

Og viktigst av alt, det som gjr at dette ikke preger vr familie tungt i dag, det er at;

-"Det gikk jo bra da!"

Og det gjr det som oftest i norske barnehager.

Men jeg tror at det omtrent daglig forekommer nesten-ulykker med barnehagebarn involvert. Mange tilfeller som kunne endt svrt tragisk, men som kanskje ikke blir tatt like alvorlig fordi "det gikk jo bra." De flestetilfellene er preget av at det ikke er en voksen tilstede.

dra p lange turer, ta kollektivtrafikk, vre nr vann eller ha store barnegrupper p samme sted, det har i mange r vrt noe av det jeg ikke gjr i regi av barnehagenmed mindre jeg fler sikkerheten er god nok.

Og de gangene vi har vrt p slike turer, da har vi vrt dobbelt s mange voksne som vi er til vanlig. Minst seks voksne trenger vi for at jeg som ansvarlig for alle disse barna fler meg trygg p at sikkerheten er ivaretatt.

At 4 voksne drar p tur i nrheten av vann med 24 barn hres ikke sikkert ut. Det hadde jeg aldri turt ha ansvar for. Se her for eksempel.

I denne saken s jeg at flere barnehageansatte skrev at dette var god bemanning. Virkelig?

Ja, det kan hende mange syns det, fordi man alltid fr beskjed om at dette er vanlig praksis, og derfor tenker man vel at sikkerheten er god nok.

-Det gr bra.

-Det fr dere bare klare.

-Se p rutinene deres.

-Fiks det!

La oss si at et foreldrepar med to barn slr seg sammen med naboene (som ogs har to barn) og inviterer 20 av barnas venner i alderen 3-5 r med p tur.

Gjr man i det hele tatt det?

Vil folk flest anse det som sikkert?

Neppe.

Likevel s er tusenvis av barn p slike turer hver dag i regi av norske barnehager. Og, mange foreldrene bde forventer og sier at de nsker det.

I tillegg er det selvflgelig forventninger fra barnehage-eiere om at man skal oppfylle kravene i lovverket og flge planene.

Det som ikke skjer, det er at de ansattes krav - eller opplevelse av sikkerhet, tas p alvor.

Fy sren s mange ganger vi har bedt om nok voksne i barnehagen!

Herlighet s mange ganger vi har sagt at vi ikke fr til alt som nskes av oss uten at vi er nok voksne.

Og som pedagogisk leder har jeg utallige ganger ropt hyt om at sikkerheten ikke er ivaretatt.

Men, det gr jo bra?

Helt til det ikke gr bra.

Det har skjedd fr, og p fredag skjedde det igjen.

En gutt dde i barnehagen.

Det er helt fryktelig. Helt forferdelig.

Det knyter seg i hele meg nr jeg tenker p de prrende- familien, de andre barna og de ansatte i barnehagen.

Det er en ulykke.

Men vi kan ikke ha slike ulykker i barnehagen.



Jeg er klar over at det her er brutalt skrive; men et barn dr ikke av f en snor rundt halsen hvis en voksen er rett ved siden av.

Foreldre viser enorm tillit nr de leverer fra seg det kjreste de har i barnehagen, hver eneste dag. Barnehageansatte ptar seg et enormt ansvar, hver eneste dag.

Dere der ute som jobber i barnehage, dere m slutte late som om alt alltid er p stell.

Har vi ikke alle vrt ganske underbemannet til tider?

Barnehagen m vre et sikkert sted vre, og det er vi som jobber der som m si ifra nr det ikke er det.Vi trenger en stor og saklig debatt om barnehagens innhold og plass i samfunnet, men det aller frste som m p plass er sikkerheten.

Ikke sikkerheten formulert p papiret, men sikkerheten i praksis.

Hver dag, hver time, hvert minutt.

Kjre regjering, se f p plass den bemanningsnormen fr 2020.

La den vre en lov, ikke en norm.



Vi har ingen miste.

Med kondolanse til de berrte i lesund

-Eivor

Du kan flge bloggen her

Dette nsker du deg- vi betaler

2,240 000 kroner.

Over 2 millioner kroner...det er totalsummen p"Sprkveilederen" og " TRAS fagbok" til alle de 3200 barnehageansatte som n har vrt p et kurs plagt av Oslobarnehagen.

Og, dette er ikke prisen p hele kurset- eller kompetansehevingen, totalt skal det brukes rundt 60 millioner.

Jeg hper Oslo kommune har ftt kvantumsrabatt. Og alle de andre kommunene ogs ( over 90% av landets kommuner har kjpt inn TRAS.)

rlig talt, disse pengene har gtt til en kommersiell aktr, som er bestilt inn fordi noen i kommunen mente det var det beste.

Og derekan ikke vente.



Hvorfor?

Jeg aner ikke, jeg forstr det bare ikke. Er alternativet bare vente? Tror man at barnehageansatte ville surret hodelserundt hvis det ikke hadde blitt brukt s mye penger p dette?

Jeg har spurt og spurt om hvorfor vi skal ha denne kompetansehevingen, og om dette er en riktig prioritering av pengene?

Flere ganger har jeg ftt svar som f.eks "det er dere som har nsket dere dette," og "frskolelrerne har behov for et systematisk kartleggingsverkty."

-90% av frskolelrerne nsket en observasjonsmetode ( Fra TRAS )

Bak denne setningen gjemmer det seg andre tall. Se her:

-For fjorten r siden ble det gjennomfrt en sprreunderskelse av TRAS- gruppen.

-272 frskolelrere svarte (30,6% av de spurte, valgte svare)

-90% av disse oppga at de ikke brukte noe systematisk kartleggingsverkty.

Alts ;

I r 2000 svarte 244 frskolelrere at de per da ikke brukte noe kartleggingsmateriell.

Kan virkelig s mange av landets kommuner ha valgt legge millioner p TRAS, med disse tallene som " grunnlag ?"



Kompetansehevingen inneholder noen gode momenter- en slags repetisjon av pensum for barnehagelrere, grunnleggende sprkkunnskap og et innblikk i spesialpedagogikk. Og det kan vre fint det.

Men verdt millioner for barnehagesektoren, er det virkelig det?

TRAS er heller ikke en observasjons-metode (som det oppgis at de 90% nsket seg,) det er et kartleggingsverkty. Hoveddelen, den som foreldre fr se, er et skjema hvor du markerer med tusj om barnet "mester, mestrer delvis, eller mestrer ikke" basert p observasjon i samspill med barnet. Samspillet er voksenstyrt, og den voksne vil g inn i situasjonen med "lete etter noe."

I tillegg er det fokus p bruken av det man kan kalle pedagogsprsml.

Sprsml som barnet vet at den voksne vet svaret p.

Sprsml som ikke er naturlig, og som den voksne leder barnet inn i. Sprsml du ikke stiller ved flge barnets verbale uttrykk, men som du stiller for finne ut av noe. Hvor ligger barns rett til medvirkning her?

Ikke lur verken barnehageansatte eller foreldre til tro at det er vi selv som har ropt p dette.

Alt i alt, hva i all verden er det som fr barnehageansatte til laminere sprsml fra et kartleggingsskjema og henge det i en snor rundt halsen?


( TRAS fagbok, 400 kr)

Kunne dere ikke hrt p noen av oss, vi som er sammen med barna hver dag.

En av de utallige gangene vi har sagt at vi trenger flere voksne.

En av de gangene vi i frustrasjon nesten har grtt oss til en vikar.

En av de gangene foreldre har reagert p at det er for lite voksne tilstede sammen med barna.

En av de titalls gangene i lpet av en dag barn roper etter en voksen.

Kunne dere ikke satt inn noen tiltak eller konomiske midler der?

Hvorfor presses vi til ta inn flere barn i barnegrupper, og plassere toringer over p "storebarn" samtidig som det brukes millioner p TRAS-kurs?

For noen uker siden var det stor oppstandelse da danske medier rapporterte om at pedagoger var sammen med 15 barn alene.

Bare s det er helt klart, dette skjer i Norge ogs. Dette skjer ikke i ekstreme unntakstilstander. Dette skjer hver eneste dag i en barnehage i Norge. Det trenger dere ikke engang forske p.

Det skjer.


( sprkveileder, pris 300 kr)

Det er nskelig at alle barn skal kunne norsk fr skolestart.

Men at det kommer til skje ved hjelp av kompetansehevingen og innfringen av TRAS, det m vi snart erkjenne at ikke stemmer. Det kommer fortsatt til vre mulig g ut av barnehagen uten kunne norsk. Til og med foredragsholder p TRAS -kurset sa seg enig i det.

Fr var jeg ganske provosert. Etter ha vrt p kommunens kompetansehevings- kurs, er jeg bare trist.

Helt p slutten av kurset jeg var p i dag, s ble det nevnt at kritikk ikke var noe problem for TRAS-gruppen, men at det "m nok vre slitsomt for Oslobarnehagen og andre med alt som blir skrevet p twitter, blogger og lignende."

Kan godt hende det. Men jeg hper man velger se p dette innspillet som noe annet enn slitsomt.

Tenkt om man kunne tatt en ordentlig debatt p om det er hensiktsmessig bruke s mye penger p noe som,for meg, fremstr som feil omrde av barnehagesektoren

Jeg er rimelig sikker p at 90% av dagens frskolelrere, eller barnehagelrere som vi n heter, gjerne ville prioritert millionene annerledes. Endel foreldre ville nok ogs sett at pengene ble brukt p noe annet ?

Fortell meg gjerne hva du tenker/ erfarer at det er behov for.

Er det et kartleggingsverkty ?


- Eivor

Flg bloggen her

Tell til ti

Alle som har mtt eller snakket med mer enn ett barn, vet at barn er forskjellige.

Alle som er foreldre til mer enn ett barn, vet at barna deres er forskjellige, og behandler f.eks ikke toringen og fireringen helt likt. Ikke bare er det aldersforskjell, men barna er rett og slett forskjellige.

Alle som jobber i barnehage og skole vet at alle de 18 femringene eller de 32 seksringene man har ansvaret for, er forskjellige.

Hvorfor er vi da p vei inn i et "kunnskapssamfunn," bestende av oss alle sammen, og som ser ut til tro at alle er like?

Liker de samme lekene, lrer likt, har like interesser, blir motivert p lik mte, trenger like mye-eller lite omsorg, og har behov for nyaktig det samme av de rundt seg.

Et program, et verkty, en plan, en test, en rapport, et skjema, en kartlegging, et system, en mal....bare en instruksjon til, s gr det i orden for alle?

Fra politisk hold er det i hele landet et kende fokus p kontroll og mling av hva dagens barn kan, eller ikke kan.

Eventuelt hva vi er i stand til f de til kunne, helst s unge som mulig.

Det meste sirkulerer rundt realfag, rundt det som er "skolsk."

Det er s mange som mener s mye om hvordan jeg skal gjre jobben min, at jeg har begynt telle til hundre istedenfor ti fr jeg svarer.

For, det meste virker bare feil for meg som er sammen med barna hver dag.

Det er lenge siden noen kontrollerte om barna fikk vre ute hver dag.

Eller om de ansatte hadde kunnskaper om pkledning i ulikt vr, og evnet tilrettelegge for lek og aktiviteter ute.

Om hvert barn hadde en leke med, og om hvordan den enkelte voksne og barnehage/skole tilrettelegger for et godt psykososialt milj.

Jeg har aldri ftt plegg eller instruks fra barnehageeier om ta med barna ut i skogen hver uke, eller la de bli kjent med naturen.

Alt dette er selvflgelig forankret i Rammeplanen for barnehagen, men det tas lite initiativ til kompetanseheving eller kursing p dette omrdet.

Nytt barn p avdelingen. Kommer flyttende fra Vietnam, og har 7 mneder i barnehagen fr skolestart.

Hva gjr jeg? Flge de 376 sidene fra barnehageeier/kommune som tar for seg hvordan jeg inkluderer og lrer barnet norsk, eller gjr det jeg vet fungerer?

Det jeg vet fungerer, det vet jeg fordi jeg har brukt tid p bli kjent med nettopp dette barnet.

Jeg har observert, vurdert og laget alternative planer og handlingsmnstre for hva som synes vre det beste for dette barnet.

Dette barnet ser ut til like skogen! Dette barnet byer seg ned, plukker opp blomster og ser p de voksne rundt seg. Nr vi er p tur smiler barnet hele tiden, klatrer i trr, hopper over steiner og plukker opp nye ting hele tiden.

Barnet ser ut til vre i et godt milj for lek og lring nr det tilbringer tid i skogen. Nr det er lov rope hyt, bevege armer og bein, og dagen aldri er lik.



Dette barnet lrte seg flytende norsk p 6 mnd ved vre ute i naturen sammen med en voksen og 3 andre barn hver dag.

Dette barnet lrte seg alt politikerne sier de nsker, men uten alle fringene og de 376 sidene om hva og hvordan det burde foreg.

Det hadde nok aldri vrt mulig f til uten vre nok voksne.

Det hadde nok aldri vrt mulig f til rundt bordet inne, eller p lekerommet sammen med 17 andre barn.

Det som n synes vre gjengs oppfatning, er at barna skal kunne s mye som mulig- raskest mulig, og bruke dagene til bli mest mulig klare for arbeidslivet.

Er det kanskje derfor s mange ser ut til tenke at alle barn br vre stille, sitte p en stol og konsentrere seg, og helst lre noe hele tiden.

Skal barna vre rolige, konsentrerte, og vente p ordet- p sin tur, hele sitt unge liv?

Helt til de er klare til gjre det samme resten av livet?

Nesten alt jeg kan om barn, og alt jeg tror jeg kan om barn- det har jeg lrt av vre sammen med barn.

Og det jeg tror, det er at vi br skifte retning. Vi br fokusere mer p det mellommenneskelige, og mindre p innlring og likhet som indikator for kvalitet. Jeg vet politikere kommer til svare meg med at det er vanskelig tilegne seg sosial kompetanse hvis man ikke kan sprket, og at det er derfor det satses stort p dette i f.eks Oslo og Bergen.

Men p den andre siden, det kan vre veldig vanskelig tilegne seg sprk hvis man ikke har sosial kompetanse, eller gode rollemodeller og et trygt milj rundt seg.

Vi kan ikke tvinge noen til snakke, eller lre seg noe.

Men vi kan gjre vrt beste for at barna skal vre rustet og motivert til tilegne seg alt de behver i sitt liv, og da mener jeg ikke arbeidsliv.

Hvem vet best?

De som sitter p kontoret hver dag - eller de som lper rundt med barna i skogen, setter p plaster, leser favorittboka hyt for tolvte gang, husker den dagen barnet lrte seg hinke og kjenner hvert enkelt barn?

Alle som kjenner mer enn ett barn vet at ingen er like.

Jeg har lyst til si ja nr et barn spr meg om vi kan g i skogen for plukke blomster.

Jeg har ikke lyst til svare at vi m fortsette med dette brettspillet, og at vi skal vre p dette rommet her en time til ( fordi det str i progresjons-planen at vi skal det, barnehageeier kvalitetssikrer at barnet lrer noe om antall, rom og former ved at vi bruker s lang tid her, og nr jeg skal evaluere ser det ikke bra ut hvis jeg svarer at vi ikke har gjort det.) Eller vente til neste uke nr vi er nok voksne til g p tur.

Det kan jo hende at vi kan lre telle til ti mens vi plukker blomster istedenfor kvalitetssikre inne p "matterommet" ?

- Eivor

Mindre papirer og fringer, mer tid til vre sammen med barna p deres premisser!

Flg bloggen her

Br ettringen g i barnehage?

Over halvparten av de barnehageansatte som ble spurt i en ny underskelse, har svart at de mener ettringen ikke br g i barnehage.Halvparten i den samme underskelsen mener ogs at barn under tre r ikke br vre i barnehagen mer enn 4-6 timer per dag.

Og debatten er i gang.

Istedenfor diskutere hvorvidt en ettring br g i barnehagen eller ikke, s tror jeg vi n br diskutere hva slags barnehage ettringen sendes til.

Begynner ettringen i en barnehage med ufaglrt personale?

Begynner ettringen i en barnehage som ligger i en kommune hvor konomien er s drlig at det ikke settes inn vikar fr 14 dager?

Begynner ettringen i en barnehage med tilpassede og romslige lokaler hvor det rett og slett er plass til vre 1 r gammel?

Begynner ettringen i en barnehage med voksne som er gode omsorgspersoner?

Begynner ettringen i en barnehage hvor de fr lov til vre bde ett, to og tre r gamle, eller flyttes de over sammen med fem og seksringene s fort de fyller to r?

Begynner ettringen i en barnehage hvor de fr lov til forholde seg til f andre, bde voksne og barn? Eller er gjennomtrekken og flyten s stor at de m ta til "takke med den nrmeste" og hvor grten til slutt ikke hres?



Hvorfor mener s mange (1200 barnehagelrere og 1300 barnehageansatte deltok i underskelsen) at ettringen ikke br g i barnehage? Og at 4-6 timer er nok for de under tre r.

Jeg tror det er fordi de vet.

De- og jeg, vi vet hvordan dagen egentlig ser ut i barnehagen.

Det er aldri 3 voksne tilstede sammen med ettringene hele dagen.

Det var opptil 65 304 barn som i 2013 ikke hadde en barnehagelrer som pedagogisk ansvarlig, og over halvparten av ansatte i barnehage jobber i stillinger hvor de eneste formelle kravene er ha fylt 18 r og ha godkjent politiattest.

S godt som ingen studenter ved barnehagelrerstudiet blir vedtatt vre uskikket til jobbe med barn.

Det finnes ingen lov for hvor stort areal ettringen ,eller noen av de andre barna, skal ha i barnehagen.

De seneste rene er det blitt "vanlig praksis" at toringer telles som et "stort barn." I kjlvannet av at seksringene ble sendt p skolen forsvant 1-3r og 4-7gruppene, og treringene ble den konomiske brikken i midten som ofte kan gjre utslaget for om kommunen eller bydelen kan "klare seg."

Det er 409 frre barnehager n enn i 2008, men 25 000 flere barn. Mange av disse er ettringer. Det vil i praksis si at de har strre barnegrupper og flere forholde seg til enn tidligere.

Regjeringen nsker kutte nye 825 millioner til kommunene, og begrunner med at de ker kontantsttten med 1000 kr og at frre da velger barnehage.

Realiteten- de nye tallene, sier derimot at det er flere som n velger barnehage. Regjeringen sier de skal lse dette ved snakke med kommunene.


Velg hverdagen til ettringen din med omhu.

Og fles det ikke rett med barnehage, s er det helt ok vente til ettringen nrmer seg to r.

M du ut i arbeid, s m du kanskje det. Men det du m mest av alt; det er forsikre deg om at ettringen din har det bra de 7-9 timene barnet er sammen med andre voksne enn deg selv.

Noe av rsaken til at det kuttes stort i barnehagene r etter r er selvflgelig at de fleste av de som er der ikke sier i fra selv.

Ettringen din kan ikke gjre noe med at det ikke er vikar i barnehagen

Ettringen din kan ikke si noe om at det var bedre fr, nr det var varm-mat istedenfor knekkebrd til lunsj.

Ettringen din fr ikke formidlet at det ikke har ftt ny bleie p 7 timer.

Ettringen din fr ikke sagt noe til kunnskapministeren om at det nsker seg en voksen sitte p fanget til istedenfor et rop fra andre siden av rommer fra en voksen som allerede brer p to andre grtende ettringer.

Br ettringen g i barnehage?

Det er umulig svare ja eller nei.

Sprsmlet er hvordan barnehagen og dens ansatte mvre for kunne gi ettringen en hverdag som kan erstatte mor- far eller andre p en best mulig mte.

- Eivor

Flg bloggen her

7 tapte anrop fra Livet

Det spiller ingen rolle om det var morgen eller kveld, om vi drakk kaffe eller te- eller hvorvidt dagen var gr eller solfylt.

Jeg sitter p et rom med to eldre menn, p Plan 2- p et sykehus. Omgitt av ledninger, apparater og stusslige gardiner.

I en hverdag hvor informasjonsflyten er konstant, telefonen maser hele tiden, internett roper om min oppmerksomhet og ingenting lenger krever at man ser hverandre i ynene- er det n blitt stille.

De to mennene snakker sammen som om de har kjent hverandre hele livet. Om barna sine, barnebarna sine, om at den ene gikk p skyter rett bortenfor sykehuset da han var liten, og om den gangen datteren til den andre kjpte verdens strste is i Danmark for 25 r siden. De er nesten som to barn der de sitter, og har penbart fortalt hverandre mye over to plastkopper med kaffe inne p dette gr rommet som heter sykehus.

Samtalen er s fin hre p at jeg tenker dette er jo helt topp, s bra at nettopp de to deler rom. Jeg elsker historiene de forteller hverandre.

Men, den ene mannen har har vrt sjuk i lang tid, uten si et ord til datteren sin om det. Og datteren hans var alvorlig syk for noen r siden, uten si et ord til faren sin om det.

Den mannen, det er faren min.

Og den datteren, det er alts meg.

Dere m snakke sammen, sier legen.

-H? Jeg har vrt der inne i fem timer, og skal bare ta litt luft, sier jeg, og tenker at legen er en dust.

Mens jeg sitter p fortauet ser jeg dem overalt.

Mennesker som str ved siden av hverandre, men med lengst mulig avstand. Venter kanskje p en telefon, en buss, eller p at noe skal skje. Sjekker livet p telefonen sin. Og stresser videre for redde verden eller noe, kanskje mest av alt sin egen verden.

De minner meg om meg.

Jeg lever i en verden hvor bde samfunnet, hverdagen og jeg selv har lrt meg ta meg sammen, klare alt selv og alltid tenke positivt.

I en hverdag hvor man aldri gr tom for samtaleemner. Og hvor man kan snakke og snakke uten si et ord om hvem man egentlig er, eller hva som er viktig. Hvor man kan si at man har mye kontakt med et menneske uten ha sett vedkommende p flere mneder.

Og jeg forbanner meg selv for alt jeg ikke har spurt faren min om. Alt jeg egentlig lurer p, men aldri har spurt om. Jeg skammer meg over alle de men jeg m, jeg m .. jeg kom opp med fr jeg sto der med 7 tapte anrop og skjnte at det jeg mtte - det var sette meg p det frste jvla toget hjem.

Hvem bryr seg egentlig om at ribbesvoren var spr i r, om det var sn i psken, var sol hele sommeren-97 eller at oppkjrselen trenger ny asfalt?

Ikke jeg. Men det er slike samtaler jeg overhrer overalt.

Det gode gamle mantraet mitt om at enten gr det bra, eller s gr over, det holder ikke lenger. Nr dden lurer rundt hvert eneste hjrne- da er det bde liten tid og idiotisk gjemme seg.

Der sitter vi alts. Og jeg er klar over hva som er s skummelt. Jo mer man deler, jo flere hemmeligheter man forteller- jo strre er frykten for at den andre skal forsvinne. Hver eneste bit du gir bort av deg selv, innebrer at ting kan bli bedre. Men det skumle er at det kan bli verre, og da er det kanskje lettere beholde hele puslespillet for seg selv?

Frykten for det som kan bli ubehagelig, for den andre eller en selv, har gjort at det er lettere la vre. For det er lett slippe unna i dag.

I dag er det f som reagerer srlig p at man ikke snakker om noe annet enn vret eller det alle uansett har sett p et sosialt nettverk.

Hvor ble det av alle disse barna fra 80-tallet som lp rundt og spurte alle om alt mulig. Hvordan endte mange av de, og jeg, opp med sitte dele massevis av oss selv p sosiale medier. Fortelle ting der hvor ingenting er tilfeldig. Et sted hvor alt vi forteller og deler uten at noen har spurt, str og skinner som en illusjon p hvem vi kanskje er. Hvor mange er vi ikke som gjr det?

sette spor. Er det det vi alle p et vis forsker p?

I et samfunn hvor det aldri har vrt flere psykisk syke og slektsforskning er i tiden, er det kanskje p tide begynne snakke med hverandre p ordentlig igjen. finne ut hvem faren min er, istedenfor bli sittende igjen finne ut av " hvem han var?"

For, hvorfor sitter faren min og forteller et annet menneske alle historiene som jeg egentlig vil hre? Lett tenke at den andre br fortelle, at ingenting er mitt ansvar.

M vi vente til noen er dd, eller nesten dd fr vi begynner sprre de om de viktige tingene? Hva i all verden er det jeg har holdt p med?

Men snn er det. Snn har det vrt lenge. Og snn kan det ikke vre.

Og jeg er heldig, faren min lever fortsatt. Han kan fortsatt svare meg, og jeg kan fortsatt sprre om alt det jeg burde gjort for flere r siden.

Anropet om at noens liv er tapt, det kommer. Og da br du ikke ha altfor mye usnakket.

Det kommer en ny vr, en ny avis og sikkert en ny pris p krone-isen.

Men det mennesket, akkurat det mennesket som du brydde deg om, det kommer aldri tilbake da.

Nr du str der med anropet om at livet til en du er glad i er tapt, da er det for seint.

Da blir du stende der, med et menneske som aldri mer kan svare, og et hode fullt av sprsml som aldri kan stilles til den riktige.

Jeg aner ikke hva dette blogg-innlegget egentlig er. Om det er en oppfordring til ta bedre vare p mennesker man bryr seg om, til logge seg av sosiale medier eller til trre snakke om tingene som er viktig i livet. Om det er en form for selvterapi eller erkjennelse.

Jeg aner ikke.

Det jeg veit, er at dette var helt fryktelig skrive, men likevel helt ndvendig.

- Eivor

Flg bloggen her

10 sikre tegn p at du jobber i barnehage

10 sikre tegn p p at du jobber i barnehage

1. Du vet hvem av Karius og Baktus som har rdt hr.

2. Du kan oppskriften p trolldeig utenat.

3.Du har filer av typen "dorullnisse" og "brett en papirfrosk" p pc`n din.

4. Du har 4 sett med regnty, men ingen paraply.



5.Du kan alle kaptein Sabeltann-sangene utenat, og merker at du faktisk liker noen av de.

6.Du kan leke med LEGO i timevis p jobb uten at noenstusser p det.

7. Du kan si til de fleste du treffer p jobben din at du er 18 r uten at de reagerer.

8.Du kan alle versene i "Hurra for deg."

9. Du fr komplimenter av typen" du er skikkelig rask til lpe," "oi, hvordan klarte du klippe ut den der?" og "du tegner kule edderkopper."

10.Arbeidsdagen starter alltid med masse klemmer og hurra-rop.

- Eivor

Flg bloggen her

Trenger vi kjrlighet?

- Det finnes ingen kjrlighet mellom de ansatte i barnehagen og barna der.

Kommentaren ble skrevet av en barnehageansatt p et sosialt nettverk, og skapte store reaksjoner.

Det forstr jeg godt, jeg kjente selv at jeg ble helt mlls av lese det. Hvordan skal noen kunne forsvare dette, tenkte jeg. Etterhvert kom det frem at det vedkommende mente, var at det ikke var noen familire bnd mellom barn og voksne i barnehagen, og at det dermed ikke l forventninger om at det skulle oppst en kjrlighet.

Fra mitt pedagogiske grunnsyn p barn og barndom, og gjennom r med erfaring som barnehagelrer, s trr kjrlighet frem som et av grunnelementene i samspillet med barn.

Det finnes ingen blodsbnd, men er det et krav for kjrlighet? Jeg har blodsbnd til mange som jeg har svake relasjoner og vesentlig mindre kjrlighet til enn barna jeg deler fotspor i sandkassa med.

Jeg kan ikke vitenskapelig dokumentere at det er kjrlighet mellom meg og barna, men jeg fler det over hele meg.

Jeg har opplevd det, kjent det nrt og tydelig. Det er varme, det er vennskap, det er gode relasjoner,og et nrt samspill. Disse sm som gir s mye av seg selv, som deler opplevelser og tanker, som stadig overrasker og forundrer meg- de kjenner jeg kjrlighet for. Hver dag som barnehagelrer har jeg yeblikk sammen med barna som for meg er preget av det jeg kaller kjrlighet.

Kjrligheten springer ut av relasjonene vi har, og verken flger eller er en flge av en mal, standard eller kartlegging.

Det frste du m ha evne til som voksen i barnehagen, er skape relasjoner til barn. Ja, det er en pstand, men jeg tror det stemmer.

Barn henvender seg ikke til voksne de ikke liker, er utrygge p eller har mistillit til.

Dette m du gjre deg fortjent til. Og det m gjres i nrt samspill med barnet selv.

I dag er jeg sammen med 18 barn hver dag, og vi vet nesten alt om hverandre. Det er relasjoner preget av at vi kjenner hverandre, er trygge p hverandre og at jeg som voksen er tilstede for barnet p dets premisser, og er glad i barna. Disse barna vet ting mange av de voksne vennene mine ikke vet.

- De vet hva jeg er redd for, hva jeg grt for som barn og hvilken farge tannbrsten min har.

- De vet hvor mange ssken jeg har, hva foreldrene mine heter og at "Eivor l i magen til mammaen sin sammen med en annen baby."

- De har ogs funnet ut hvilken bokstav arret p venstrehnden min ligner p, hvor gammel jeg var da jeg fikk det, og at jeg gikk p krykker da jeg var barn.

Jeg har ikke fortalt barna disse tingene som en voksen. De har spurt meg i samtaler, og jeg har svart de som en venn.

Som barnehagelrer var det litt skummelt begynne dele s mye av meg selv, og jeg reflekterte mye rundt det. Er dette profesjonelt? Skal jeg svare p slike sprsml?

Ja, for meg er dette riktig.

Og jeg har erfart at det har frt til mange av de magiske yeblikkene man ofte hrer om at oppstr i barnehagen. Det har hjulpet meg med bygge bro inn til selve barnet, og vi har skapt vre egne felles referanser. Vre egne hemmeligheter, og vr egen relasjon- barnet og jeg.

Jeg er overbevist om at denne tilnrmingen til barn skaper grobunn for gode relasjoner. Du vil nok ikke oppn noen av mlene du, barnehagen eller barnehageeier har satt, uten en form for kjrlighet til barna.

Oslo kommune har flere hundre sider med maler,standarder og fringer for hvordan de mener jeg skal - og br gjre jobben min.

Jeg finner ikke ordet kjrlighet et eneste sted der. Det syns jeg er skummelt.

- Eivor

Mer kjrlighet, mindre papirer!

Du kan flge bloggen min her

Planlegg en annen dag

"Det finnes et sted der de med foreldet selvflgelighet stenger drene hele dagen fordi det skal drikkes kaffe og prates, eller planlegge som de kaller det.

Det er barnehagene.Foreldre som er i fullt arbeid og som baserer sitt arbeid p at barnet er ivaretatt, blir latt i stikken.

Mor eller far m vre hjemme, kanskje etter heftige diskusjoner om hvem som mister den viktigste arbeidsdagen. Arbeidsgivere m utsette oppdrag eller omrokkere p staben. Mteplaner m endres, gruppearbeid blir avbrutt.

Det er uhrt, det er gammeldags, og det er milelangt fra det servicesamfunnet vi andre lever i."

Innlegget kan leses i Moss- avis.

Jeg vet nesten ikke hvordanman skal respondere p noe slikt. For meg viser dette bare at det fortsatt ikke er synlig nok hva barnehagen inneholder og hvilket samfunnsmandat den har. Planleggingsdagene i barnehagen er vi helt avhengige av ha. Jeg ser noen mener at vi fint kan gjre dette p andre mter. Vi kan for eksempel jobbe overtid eller planlegge i lpet av ute-tiden eller noe.

Ok. La oss si at vi jobber overtid. I mitt tilfelle vil det si at 20 ansatte da skal jobbe 30 timer overtid istedenfor ha de 4 planleggingsdagene i ret.

Det vil utgjre en kostnad p rundt 180 000 kr.

Det vil i praksis si at vi bruker et belp som kunne gtt til 80 dager med vikar p jobbe overtid.

Jeg vet ikke om foreldre ville vrt srlig fornyd med det heller?

Og det gr vel an for foreldre planlegge ogs? Datoene for rets planleggingsdager kommer over et halvt r i forveien, noe som vil si at man fint kan gjre egen arbeidsgiver oppmerksom p at man har behov for avspasering eller feriedag denne dagen. Mange gr ogs sammen i nabolaget, og passer andres barn. Fire stykker kan alts bli enige om ta seg fri en dag hver, og passe de andres barn den ene dagen. Det burde vre overkommelig. I barnehagen har vi minst 6 barn pr. voksen hver dag.

At arbeidsgiver blir ndt til "omrokkere p staben og utsette gruppearbeid," fordi foreldre m vre hjemme p planleggingsdagen er et ikke-problem i mitt hode. Hvis arbeidsgiver vet om dette p forhnd, alts nesten et halvt r i forveien, s tror jeg man klarer planlegge dette.

Er ikke planleggingsdagene ekstra dager sammen med barnet, hvor man kan tilbringe tid sammen?

Vi trenger tid til planlegge, og det vet heldigvis politikerne. Men hvis noen har en bedre lsning enn stenge drene fire dager i ret, s er jeg pen for hre alts.

S lenge det ikke gr ut over de viktigste; barna .

Frer planleggingsdagene virkelig til s store problemer og heftige diskusjoner om hvem av foreldrene som mister den viktigste arbeidsdagen?

Hper ikke det.

-Eivor

Flg bloggen p facebook her.

Hold meg!

"Gled deg til en levende hverdag hvor du fr brukt hele deg -som leder, pedagog, lekekamerat og medmenneske. Ta en utdanning som Norge trenger og som gir deg verdens fineste stilling: Bli barnehagelrer! "

- slik frontes en nasjonal rekrutteringskampanje som gr bredt ut for skaffe flere barnehagelrere.

Kampanjen heter;Verdens finestestilling ledig, og du finner den p http://www.verdensfinestestillingledig.no

Ja, stillingen er ledig, og det har den vrt i flere tir.

Det er ikke bare n stilling som er ledig heller, det er nesten 4000 av de.

I forbindelse med kampanjen er det laget en "reklamevideo" som ble hyppig delt p sosiale medier i begynnelsen av mars. Hvorfor delte ingen av de barnehagelrerne jeg kjenner denne videoen?

Vi mter en mannlig barnehagelrer med museflette-parykk, bl prikker tegnet p magen og en fantasihest han rir p.I fjor brukte den samme kampanjen flere millioner p la tre kjendiser "leke barnehage." De syklet og husket mens de fortalte" fakta." Ingenting av dette handler i stor grad om det viktigste du gjr som barnehagelrer.

"Hold meg! "

Barnet rygger bakover mot meg, strekker ut hnden og melder bde verbalt og kroppslig hva det har behov for. Hva det trenger her- og n, det trenger bli holdt.

Det trenger trygghet, omsorg og kjrlighet.

Barnet trenger en voksen som er der- en voksen som bde sier og viser at; jeg er her- her er jeg.


Ganske ofte er det s mange barn som vil holdes at de tar til takke med en finger. Mens man brer en, s har man tre barn som holder hver sin finger p den ledige hnden. I tillegg prver du holde blikket til det barnet som skal vise deg et nytt triks p huska. balansere oppmerksomheten, vite nr og hvem som har strst behov for holdes,er en vanskelig og viktig vurdering i barnehage-hverdagen.

Om det er holde blikket, holde hnden, holde oppmerksomheten eller rent fysisk ta barnet p fanget og holde rundt det, varierer. Det viktige er at den voksne er der, klar til holde der det trengs. Som ansatt i barnehagen har du en yrkesetisk forpliktelse til handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. For meg er dette noe av hovedkjernen i profesjonen, og da blir det veldig merkelig at det reklameres med at du br velge barnehagelreyrket fordi "du fr vre ekspedisjonsleder, dragekjemper eller popstjerne."

Jeg har utrolige mange fine og koselige historier fra yrket som barnehagelrer og dagene er heldigvis stort sett fylt med glede, lek og humor.

Men jeg har ogs de andre historiene, de jeg fr gsehud av tenke p akkurat n, de hvor jeg har trengtes aller mest.

-Det er gutten som var med meg p pause hver dag i et halvt r, mange nok ganger til at han ble trygg p at jeg kom tilbake etter det de voksne kaller pause.

-Det er jenta jeg s sykle rundt alene p verandaen hele dagen personalet hadde planleggingsdag.

-Det er trene jeg har felt, bde sammen med og for barna som har mistet en av sine nrmeste.

-Det er barna som har blitt rammet av alvorlige sykdommer og ulykker.

-Det er barna som rrer deg. Barna med historiene man aldri glemmer, barna og familiene man vet man har gjort en forskjell for- det er dette som gir yrket mest mening for meg. Ingen av situasjonene jeg husker best, eller som har utviklet meg mest som barnehagelrer, har inneholdt meg selv ifrt parykk og klovnebukser.

Nr alt kommer til alt- s er kjrlighet, omsorg og tilstedevrelse noe av det viktigste du kan bidra med i enhver relasjon.

Som barnehagelrer m du ogs handle. Du kan ikke bare registrere og kartlegge, du m gjre noe eller ta ansvar for at noe gjres.



En barnehagelrer m trre ta "de vanskelige samtalene," trre bry seg mer enn det som kanskje fles behagelig, og trre si nei til alle som prver dra deg bort fra hovedoppgaven din sammen med barna. Alt som stjeler fokus og hindrer de voksne fra vre psykisk og fysisk tilgjengelig for barna er med p gjre yrket og samvittigheten tung.

Jeg har denne stillingen- den som psts vre verdens fineste.Verdens fineste stillingvurderer jeg omtrent hver mned si opp fordi en konom eller politiker har bestemt noe nytt /hrt noe interessant og tatt initiativ til endringer uten rdfre seg med de ansatte i barnehagene. Og jeg vurderer si den opp fordi det ikke er nok ressurser tilgjengelig, jeg fler jeg ikke strekker til og fordi profesjonene blir vist lite tillit fra politikere og andre beslutningstagere.

Kim p 3 r skriker.

Han kan rundt 6-8 norske ord, og han skriker hele tiden. Ingen trer, bare skrik. De andre barna har svidt begynt bli kjent med Kim, og det inkluderende fellesskapet som jeg observerte den frste uken Kim var i barnehagen, er i ferd med endres.

De andre barna holder seg for rene, og jeg observerer at mange barn begynner trekke seg unna Kim. De sier de er redd for at han skal skrike og vil ikke leke med han. Nr skriker Kim?

I overgangssituasjoner, og spesielt nr det er mange barn rundt og mye som skjer, da skriker han.

En dag peker jeg p dra og spr om vi ikke skal g ut skrike.

Sammen str vi p trappa i regnvret. Og han skriker. Han skriker og ler en hjertelig latter mens han holder hendene i regnet. Etter detkunne han se p meg, holde blikket og kikke bort p dra- og da visste begge to at vi mtte ut for skrike.Jeg har ikke tall p hvor mange ganger vi sto p den trappa, og uten bruke et eneste kartleggingsverkty eller atferdsregulerende metode for f Kim til slutte med skrikingen, s sluttet han skrike og begynte leke.



Det er dette en stor del av barnehagelreryrket handler om. Det handler ikke om vre dragekjemper, popstjerne eller ekspedisjonsleder. Det handler om relasjoner og evnen til se alle de ulike uttrykkene og behovene enkeltbarnet har, og finne en lsning som fungerer for fellesskapet og individet.

I mange sektorer og yrker snakkes det varmt om viktigheten av effektivisere og delegere oppgaver. Strategier og ml skal vre s godt forankret hos de ansatte at det helst "gr av seg selv" hvis en er borte. De siste rene har det vrt en kende tendes til at dette skal inn i barnehagen ogs. Det er nsker og press om klare lringsml og fringer for hvordan barnehagelreren skal utfre sin profesjon. Ved innfre nye verkty og legge fringer for barnehagelreren psts det at kvaliteten i barnehagen blir bedre og mer likt for alle.

At alt blir likt for alle er en interessant tanke, men det er ikke snn mtet med barn er. Det blir aldri likt for alle, og det br det heller ikke vre. I mtet med barn kommer du aldri videre hvis du ikke evner bygge en relasjon- en god relasjon. Og samme hvor mye du nsker det, s kan du aldri planlegge en relasjon eller mle verdien av den. Og detbrmerkes at du er borte fra barnehagen en dag.

For at alle barn skal f et likt tilbud i barnehagen, er du ndt til behandle hvert enkelt barn forskjellig.

I kampanjen for rekruttere skere til barnehagelrerutdanningen er det laget en liste med ti punkter over hvorfor du br velge utdanningen. Dette er punkter som f.eks:

- du kan ta med fritidsinteressen p jobb

- du fr garantert jobb

Ikke sk hvis noen av disse punktene er selve motivasjonen din.

Det sies ofte at vi mangler barnehagelrere, men det stemmer ikke. Det finnes nok barnehagelrere i landet, det er bare det at altfor mange av de har valgt jobbe et annet sted enn barnehagen. Hvor forsvinner de? Hvorfor forsvinner de? Vi blir frre og frre, og kan dere ikke love meg flere barnehagelrere- s lov meg ihvertfall flere voksne.

"Det som er s morsomt med barn er at de spr om s mange ting som voksne ikke gjr," sa kunnskapsminister Torbjrn R. Isaksen i forbindelse med lanseringen av rets kampanje for rekruttere skere til barnehagelrerutdanningen.

Jeg er enig i at det er morsomt med alle disse sprsmlene, men er det ikke viktig ha voksne som kan mte barnas sprsml ogs?

Vet du hva som skjer med et barn som aldri fr respons p sine sprsml? Det slutter sprre.

Vet du hva som skjer med et barn som ikke blir sett og hrt nr det trenger en voksen? Det slutter ta kontakt.

Politikere og andre beslutningstagere prver stadig vekk "hjelpe meg" med hvordan jeg skal utfre jobben min. Jeg blir vrende til tross for det- ikke p grunn av det.

Ikke er jeg i barnehagen for vre popstjerne eller ekspedisjonsleder heller, jeg er der for at barna skal kunne fle seg som det.

"Kan du holde meg?!"

- Ja, det kan jeg.

Hvis du vil og trenger det - s skal jeg holde blikket, oppmerksomheten min, hnden din eller rundt deg.Du bestemmer nr du vil slippe.

- Eivor

Flg bloggen p facebook her

"Lederen i meg" er basert p lgn

Den frste timen i pedagogikkskrev lreren min "VR KRITISK" p tavla og fulgte opp med si; samme hva jeg sier, samme hva dere leser, samme hva dere blir fortalt - s m dere aldri se p det som en absolutt sannhet.

Pmandag kunne manlese i Aftenposten at det i 11 barnehager (med rundt 150 ansatte)brukes etopplegg som heter "Lederen i meg,"og dalurer jeg rett og slettp om det bare er jeg som har hatt flaks og blitt oppfordret til vre kritisk. For, hvor ble det av den kritiske sansen til de som jobberi disse barnehagene?

Hvem har hatt ansvaret for implementere dette, og hvem eier disse barnehagene?

Jss, det er hun som har lisensen p "Lederen i meg."

Lise Kragseth Furuseth, hun som eier opplegget,eierogsalle disse barnehagene og er dermed den verste sjefen til disse ansatte. Da er det kanskjeikke like lett vre kritisk, ogsrlig ikkehvis det de blirservert erlgn p lgn om "Lederen i meg."

"Lederen i meg" er basert p boken " The 7 habits of highly effective people," skrevet av Stephen Covey.
Stephen Covey har ingen som helst utdannelse innenfor barn eller pedagogikk. Han har en bachelor i business administration, enMBA fra Harvard og er Doctor in Religious Education. Han har gitt ut svrt mange selvhjelpsbker og selskapethans, FranklinCovey, pstr selv at de i dag anses som verdens ledende innen time management.

Kragseth selv er heller ikke barnehagelrer, og har dermed ingen formell kompetanse innenfor alderen til barnehagebarn.

S, hva i all verden er dette? Hvor kommer det fra?




Dette er et tankesett man presser p barna.

Dette er en 3-rs prosess som blant annet dreier seg om planlegge sin tid, prioritere det som er viktigst (jobbe frst -leke etterp) og gjre visjon til virkelighet.

Dette er et program som inneholderbegrepersom synergi, proaktiv og vinn-vinn.

Dette er voksnes definisjonsmakt p sitt verste.


Lise Kragseth Furuseth sto i gr p NRK og psto at det finnes rapporter som viser at "Lederen i meg" er fint for barnehagebarn helt fra 3-rsalderen.

Det gjr det ikke.

Det finnes ingen forskning verken i forkant eller etterkant av"Lederen i meg"sin opprinnelse som dokumenterer at dette br brukes i barnehagen.Det som finnes er et kvalitativt studie som tar for seg implementeringen av "The leader in me" p to skoler. Fortsatt ingenting om effekt eller resultat av bruke et slikt program p barn fra 3-rsalderen.

Inne p hjemmesiden www.lederenimeg.no kan man lese at; det helebegyntefor 12 r siden da FranklinCovey utviklet "the leader in me" sammen med rektorer, lrere og annet skolepersonell.

Gr man litt grundigere til verks s finner man ut at det som egentlig skjedde, er at Covey gav ut "The 7 habits of highly effective people" allerede i 1989, at en rektor var p et av lederkursene hans i 1999 og etterp bestemte seg for prve de samme metodene p elevene ved sin skole.

"The 7 habits of highly effective people" ble en salgssuksess, og ble fulgt opp med bl.a "The 7 habits of highly effective teens" og "The 7 habits of highly effective families."

Boken som heter "The 7 habits of Happy Kids" kom ikke fr i 2008, og den er p ingen mte skrevet av rektorer, lrere og annet helsepersonell. Den er skrevet av SeanCovey, snnen til Stephen Covey.

Legger du godviljen litt til s ser du ogsnavnet Stephen Curtis p forsiden av denne boken.Curtis har bidratt til over 30 andre barnebker,men det hjelper lite nr han har bidratt som illustratr. Til hver vane i tankesettet hrer det ogs til en egen bok med eksempler til barna.

Det finnes masse tips til voksne om hvordan man kan f begrepene fra programmet inn i hverdagen.En av sangene er itsy bitsy spider (lille Petter edderkopp.)

Lille petter edderkopp, han klatret p min hatt, s begynte det regne,og Petter satte fart.Han var proaktiv og lot ikke regnet stoppe han. S da regnet kom, et trygt sted han satt.

Sitter du som barnehagelrer og synger det der, da er det noe alvorlig galt.

Furuseth selv sier at de bruker kjente og kjre figurer som f.eks Teskjekjerringa.

"Teskjekjerriga er proaktiv og gir aldri opp selv om hun blir bitteliten."

Klinger dette godt for deg som barnehagelrer, s br du g grundig gjennom faglitteraturen din.

P hjemmesiden til programmet reklameres det med at "Lederen i meg" gir elevene de evnene som kreves for lykkes i det 21.rhundre, og gir resultater som hyere akademisk oppnelse og frre disiplineringsproblemer. Dette forankres ikke i noe som helst. Det er en pstand.

Her kommer nok grundere av programmet til prve seg med at man ved en skole i USA hoppet opp fra 57.plass til 33.plassp en testresultat-ranking fra r 2009-2011 (tidsrommet Lederen i meg ble implementert.)

Ser og hres flott ut det, hadde det ikke vrt for at den samme skolen hoppet fra 104.plasstil 55.plass fra 2005- 2007 UTEN programmet. Det er alts meget sannsynlig at det er andre ting enn lederprogrammet som er rsaken til klatringen.

Det det mangler aller mest av, er informasjon om selve grunnmuren i programmet, alts de 7 vanene som barnehagene til Furuseth har som verdigrunnlag i sine virksomheter.

Furuseth sto i gr og sa at "Lederen i meg" rett og slett er sunn fornuft. Det snakkes ogs varmtom at det bygger puniverselle regler og naturlover.

Nr det snakkes om universelle regler og naturlover i denne sammenheng, s m foreldrene vite at dette kan ha rtter fra "The Divine Center,"boken Coveygav ut fr "The 7 habits of highly effective people."Svrt mange av anekdotene og illustrasjonene er like i disse to bkene, og man kommer ikke utenom at det lett kan trekkes paralleller fra den merreligise boken hans til selvutviklingsboken.

I "The Divine Center"skiver han selv at han har oppdaget hvordan han kan kommunisere mormoner- sannheter til ikke-mormonere ved ganske enkelt bytte ut deler av vokabulret sitt.De 7 vanene og naturlovene er i "The Divine Center" beskrevet som lrdom somgjr individet i stand til personlig vekst og utvikling til det til slutt vilbecome like his father in heaven."

Barna skal lre vre lederen i sitt eget liv, ta ansvar for egne handlinger, tenke konsekvenser, sette seg ml og jobbe for oppn de, regulere flelsene sine og "slipe sagen."

Sunn fornuft for noen, skremmende for andre.

At"Lederen i meg" fr seile gjennom er bekymringsfullt.

Det hele er et kommersieltopplegg sombarnehagene ikke trenger.


(foto: Arne Ove Bergo)


Kjre barnehagelrere, kjre politikere, hvor er dere?

"Lederen i meg" og haugevis med andre kommersielle "gavepakker" kommer inn og gjennomsyrer barndommen ogprofesjonen vrmens dere holder kjeft.

En 3-ring viser strre forstelse for og er mer interessert i ekskrementer enn i entrepenrskap.

En 3-ring br virkelig ikke bli fortalt at man selv har ansvaret for hva man fler og bli oppfordret til regulere flelsene sine.

En 3-ring trenger ikke lre at man skal jobbe frst og leke etterp.

Ingen 3-ring fortjener et bilde med et surt fjes fordi de ikketenkte vinn-vinn, skapte synergi eller varproaktive.

- Eivor

Kvinnene som erstattet kvinnene

Ja, mange kvinner har kommet seg ut av kjkkenet og inn i arbeidslivet de siste tirene.

Fr var kvinnene ofte hjemme og gjorde husarbeid, stelte de eldre i familien og oppdro og gav omsorg til barna.

Mange av de kom seg bort derifra og ut i det som forhpentligvis er en meningsfull og viktig jobb, bde for seg selv og samfunnet. Og ja, de er utrolig viktige som forbilder og rollemodeller for nye generasjoner og dagens unge.


(Katti Anker Mller)

Men, hvem erstattet disse kvinnene?

Nr mange kvinner kom seg ut i arbeidslivet, s kte ettersprselen i mange yrker. Hva med de eldre? Nr kvinnene ikke lenger er hjemme og tar vare p de, hvem skal gjre det da? Hva med barna? Nr kvinnene er p jobb hele dagen, hvor skal barna vre da, hvem skal gi de det de trenger? Hvem har ansvaret for alt dette n?

Jo, det er hovedsaklig andre kvinner.

Det er kvinner i jobb. Det er kvinner i lavtlnnede og skalte omsorgsyrker p sykehjem, i eldreomsorgen og i hjemmetjenesten.

Og det er kvinner i barnehager, som selvflgelig ikke bare har et omsorgsyrke, men som har en av de viktigste jobbene i samfunnet. Hvordan kan du endre en hel generasjons holdninger, verdier og grunnleggende menneskesyn? Du jobber med hvordan vi dannes, hvordan vi ser p hverandre, hvordan vi likestiller hverandre helt fra tidlig barner.

Disse yrkene, det er yrkene som er langt ned p rangstigen av hva samfunnet verdsetter som viktig i et lnnsperspektiv.

Tidligere i uken kom det frem i en underskelse at barnehagelreryrket er den hyskoleutdannelsen som er lavest lnnet.



Samtidig gr regjeringen bredt ut med sin nye kampanje "Verdensfinestestilling.no" hvor det blant annet skrives at;

Det er en jobb du blir stolt av, og der din innsats og kunnskap hver eneste dag fr enorm betydning for andre.

Du fr vre med pvirke kommende generasjoner. Derfor er arbeid med barn svrt viktig, meningsfyllt og utfordrende.

Det er ogs lagt inn stort fokus p "knuse mytene"om at det jobbe i barnehage bare er lek og barnepass. Det gjr meg bde trist og opprrt. Finnes dette fortsatt, tenker jeg. Er det mange som fortsatt tror det? Da har vi et stort problem, ikke som kvinner, men som samfunn. Mener landets kunnskapsminister at dette fortsatt er en rdende oppfatning av hva barnehagen er? Ja, da m det jobbes aktivt. Ikke med si at dette er verdens fineste stilling og rekruttere mennesker inn i yrket grunnet et enormt behov i sektoren, men for gjre en forskjell slik at samfunnet verdsetter yrket som nettopp det.

Dette kommer ikke ved f flere inn i yrket, dette kommer med gi tydelige signaler p hvordan samfunnet verdsetter menneskene i disse yrkene. Og ja, det kommer desverre hovedsakelig med konomiske midler.

Nr jeg er borte fra jobb, s m det settes inn en vikar for signalisere at yrket mitt- den jobben jeg gjr, den er s viktig at noen m erstatte meg s fort jeg er borte.

Det skjer ikke. Og dette er det ikke menn som har ansvaret for. Dette har vi alle ansvaret for.

Det har i det siste vrt utrolig mange debatter rundt barnehagesektoren- ikke en eneste av dem har handlet om lnn.

Nei, vi har kjempet for bli verdsatt som en profesjon, for bli respektert for jobben vi gjr, og for i det hele tatt bli hrt.


I dag, p kvinnedagen, er det en gruppe som gr ut og kjemper med et forkle p seg. Kjemper for retten til velge vre hjemme og bli verdsatt for det valget. Kjemper du for retten til det- ja, da m du kjempe for de som erstatter alle som ikke tar det valget ogs. Da m du kjempe for barnehagelreren og for hjemmesykepleieren i like stor grad.

Vi som jobber i barnehagen prver ikke vre et godt kvinnelig eller et godt mannlig forbilde, vi streber for vre et godt forbilde uavhengig av kjnn.

Det kan vi gjre fordi kvinner gjennom mange r har bragt oss dit i kampen.

Mens kvinner i hyere stillinger kjemper for sin rett til likelnn, s glemmer de kjempe for de som gjr jobben kvinnene fr dem gjorde.

Du kan lett avfeie dette med at det er kvinner selv som velger omsorgsyrkene. Og ja, man kan velge yrket, men man velger ikke i hvilken grad yrket man kommer ut i er verdsatt og ansett som viktig i samfunnet.

Det er det vi som samfunn- bde kvinner og menn, som m kjempe for.

I det siste har jeg mtt flere som har spurt meg "hvorfor jobber du bare i barnehagen?" "Har du ikke strre ambisjoner, du som er s flink? Du br jo komme deg oppover i samfunnet, br du ikke bli politiker eller forsker?"

Fordi jeg er p toppen.



Jeg er sammen med den neste generasjonen. Jeg bidrar til at dagens barn skal utvikle et syn p menn og kvinner som likeverdige, for at de skal kunne velge det de vil uten tenke p andre faktorer enn hva som en meningsfullt og viktig for dem. Jeg er med p bygge opp likestilling via holdninger, moral, etikk og ved vre en rollemodell helt fra begynnelsen av livet.

Nr noen av de "viktigste i landet," politikere, ikke anerkjenner meg som viktig, s nekter jeg tenke at det er fordi jeg er kvinne. Jeg tenker at det er fordi jeg er i et yrke som ikke har turt st frem som en profesjon. Og snn sett s har vi selv vrt med p undergrave oss selv. Det viktigste vi kan gjre, er st frem med kunnskap og dermed synliggjre vr verdi i samfunnet. Ikke p grunn av at vi er i kvinnedominerte yrker, men p grunn av at vi har erstattet kvinnene som tok kampen fr oss.

Vi har erstattet kvinnene som kom seg ut i arbeidslivet, og n m vi si ifra at jobben de gjorde - jobben med den neste generasjon den er noe av det viktigste man kan ha for fortsette et godt likestillingsarbeid.

Ikke lag et stort poeng ut av det, bare gjr det.

I r er jeg for frste gang minoriteten p jobb. Jeg jobber sammen med 3 mannlige barnehagelrere. Er det annerledes? Nei, ikke s veldig. Er det vikig? Ja, veldig!

Samfunnet har skapt og skaper kulturen, og alt som kommer med den. Vre verdier og holdninger viser, definerer og viderefrer essensielle karakteristikker av hva vi anser som maksulinitet og feminitet. Derfor er det viktig at ogs menn er ansatt i barnehagen.

P rets karneval kledde jeg meg ut som en Turles. Jeg gjorde det fordi det var det jeg hadde mest lyst til vre.

Og det gjorde ogs min mannlige kollega som hadde kledd seg ut som Rapunzel.

Dette er noe av det som er viktig for meg i jobben med erstatte kvinnene som n er i arbeidslivet. erstatte dem med bde menn og kvinner, erstatte dem med forbilder for den neste generasjonen som tydelig signaliserer at "du kan gjre hva du vil, gjr det hvis du har lyst- uavhengig av kjnn."

Nr Trude Helen Hole i gr skrev at kvinnedagen har gtt ut p dato, s br hun sjekke kalenderen og sin eget kommentarfelt.

Nr barne- likestilling og inkluderingsminister Solveig Horne ikke gr i 8.mars- tog, da har vi et problem.

For alt som er rett, alt som er feil- og alt som kreves for gjre noe i likestillingsarbeidet, s er vi likeverdig ansvarlige.

Ja, du ogs Solveig Horne.

Karakter: STRYK

Det ryktes at en rektor avsluttet skoleret med si dette:

Gratulerer til alle dere som gr ut herfra med femmere og seksere. Fortsett det gode arbeidet videre i utdanningen deres. Om mange r, nr dere er ferdig med hyere utdanning -kan dere komme tilbake og jobbe i bedriftene til de som forlater oss med enere og toere i dag.

Det er sette det veldig p spissen, men fr likevel frem et viktig poeng; vi trenger de som er gode i realfag, men vi trenger de andre minst like mye.

Jeg er 10 r, og vi er midt i matematikk-timen. Dagens oppgaver er jeg ferdig med for lenge siden, og jeg sitter venter p at tre andre skal bli ferdige slik at vi kan begynne p "belnningen." De fire som er frst ferdig fr nemlig lov til flytte seg bak i klasserommet og sy videre p gymbag`en sin. For meg er det helt uforstelig hvordan noen ikke kan vre ferdige.

Mens jeg syr bruker jeg matematikken. Teller sting, og lager et matematisk oppsett i hodet over hvordan gymbag`en skal se ut til slutt; 4 rader oppover, 2 bokstaver med 8 cm hyde, 4 rader bortover, s 8 cm mellomrom fr jeg lager en bord 4 rader nedover. Ja, da blir det symmetrisk og fint.Samtidig ser jeg at et av de andre barna har kommet mye lenger enn meg, og jeg forstr ikke hvordan noen kan sy s nyaktig og s raskt. Hvordan har hun ftt til det mnsteret uten tegne det opp p ruteark frst?

Tiril og Pl er ikke ferdige med matematikk-oppgavene nr det ringer, og deres "belnning" er at lreren tilbyr seg hjelpe de to bli ferdige i lpet av friminuttet. Begge takker nei og lper ut.

(Utdrag fra en besvarelse i matematikk. Br man f stryk for tegne svaret?)

Kan det hende at denne eleven har andre egenskaper man burde benytte seg av for tilnrme seg matematikk?

Har dette barnet talent som ikke kommer frem i realfag-timene?

Vi vet at mange skoler i dag benytter seg av noe som heter PALS. Norge gjr det nemlig litt drligere enn PISA-snittet nr det gjelder disciplinary climate eller arbeidsro som forskere n har oversatt det til. I 2012 kom det frem at det er blitt mindre brk i norske klasserom. men at det er fortsatt er 29% som besvarer at det er brk og uro i matematikktimene. Hvorfor, deter det ingen som har spurt elevene om.

I forbindelse med PALS kan elever mange steder f tildelt BRA-kort (et lite plastkort) for oppfrsel som samsvarer med den nskede atferden.

Eksempler p atferd som fortjener et BRA-kort:

G raskt og rolig til plassen din.

Ikke forstyrr sidemannen.

Ta av luen fr du gr inn i klasserommet.

Rekk alltid opp hnden.

Ikke la armer og ben bevege seg fritt.

G inntil veggen i gangene, s du ikke kommer borti andre.

Bruk innestemme.

Klarer klassen samle nok BRA-kort belnnes de med f.eks en ekstra gymtime, spillgruppe, formingsaktivitet eller utetime.


(BRA-kort produsert av menova.no)

Er kreativ utfoldelse noe man n bare belnnes med?

Ikke rart det blir brk og uro i matematikktimene.

Jeg kan ane det allerede i barnehagen, hvordan noen barn kan bli offer for det mange omtaler som konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer. Jeg kan se hvem som ikke kommer til "passe inn" i reglene de fr presentert p skolen. Jeg kan se hvilke barn som sannsynligvis vil bli skolelei ganske tidlig hvis de ikke fr lov til vre fysiske og bruke sin kreativitet.

At det f vre kreativ er en belnning, er rett og slett et overtramp mot barn som har sine styrker der. P samme mte som jeg benyttet meg av matematikk-faget da jeg skulle sy en gymbag, s er det mange barn som har stor nytte av de kreative fagene for lre seg matematikk. Barn trenger vre gode i noe, de trenger oppleve mestring. Det er dette som gir motivasjon, som gir deg viljen til forske neste gang du mter en utfordring.

Alle som har mtt mer enn ett barn- vet at barn er ulike.

Hvorfor tror vi da at alle lrer seg realfag ved sitte stille, rekke opp hnden, ikke forstyrre sidemannen, ta av seg luen, snakke lavt, g rolig og sprre hvis man trenger hjelp?

Ikke bare reduserer man de kreative fagene i dagens skole, men de fjernes ogs som obligatoriske fra selve lrerutdanningen. P sikt vil vi da heller ikke ha lrere med kompetanse innenfor disse fagene.

Signalene til dagens barn er alts at det mange av de er gode i og interessert i - det er ikke viktig. holde p med tegning, musikk, dans eller kunst er rett og slett ikke framtiden.

Unnskyld meg, men hvem er vi til bestemme dette for dem? Hvordan i all verden kan vi vite hva deres fremtidige karriere er?


(Eleven som tegnet svarene p matematikkprven, har i disse dager illustrert sin frste barnebok.)

Det minste vi kan gjre er gi alle barn muligheter til vre gode i lpet av en skoledag.

De kreative fagene krever mer, det gr ikke an jobbe med disse fagene under samme disiplineringsrammer mange av dagens skoler innfrer. De er vanskelig gjennomfre med 28 elever og 1 lrer. Er det noe av rsaken til at de stadig reduseres?

Kreativitet forstyrrer sidemannen og sier "Sjekk hva jeg laget av denne esken! Jeg har laget et dyr som ingen vet at finnes. Skal vi teste om det gr med vann oppi? "

Kreativitet lrer barn realfag gjennom egne erfaringer og eksperimenter.

Kreativitetbeveger seg ikke rolig, den lper rundt i hodet og kroppen mens den venter p komme til uttrykk for omgivelsene.

Kreativitet har behov for la armer og ben bevege seg.

Kreativitet bruker ikke innestemmen - men den indre stemmen.

.

-Eivor

Frstemann i ml

Carl. I. Hagen sammenlignet barnehagen med skobutikker og matbutikker for en dry uke siden.

Det har forsvidt jeg ogs gjort tidligere, men i et litt annet perspektiv. Der han mener at varen og kvaliteten er den samme uavhengig av hvem som eier butikken, s har jeg pekt p at hele konseptet faller sammen hvis ingen er i nr kontakt med brukeren. 100 stk i ledelsen - med strategier, ml og planer- har ingenting si hvis det bare sitter n i kassa.

Det vil bli lang k.

Noen blir sinna, mange roper om "tilkalle en til i kassa," noen blir utlmodige og urolige i kroppen, noen mister motet og gr, og noen venter pliktoppfyllende p sin tur.

Er det slik jeg m snakke for bli forsttt av politikerne?

Er man virkelig ndt til dra p med s, beklager uttrykket, idiotiske metaforer for at de skal se viktigheten av bemanningen i barnehagen?

Den siste tiden har det vrt sterkt fokus p behovet for kompetanseheving for lrere og barnehagelrer, samt viktigheten av benytte seg av ny og tilgjengelig forskning.

Selv er jeg kraftig bekymret for endel politikeres penbare mangel pkunnskaper om barn og nyere forskning.

Jeg tror, helt uironisk, at mange av de trenger en form for kompetanseheving.

Uttalelser som "Naturligvis er det barnehager som ogs i dag lar barn leke med tall, ord, rim og bokstaver," gjr meg litt bekymret for kunnskapen og kompetansen p hva som foregr i barnehagen.

Har dere lest Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver? Tror dere vi som jobber der bare surrer kunnskapslse rundt uten ml og mening? Tror dere alt er "p liksom?

Og, det som ser ut til vre det store sprsmlet om dagen;Hva er kvalitet i barnehagen?

Kunnskapsminister T. Re Isaksen har uttalt atdenne regjeringen vil bruke de fire neste rene p satse tungt p kvalitet i barnehagene,og atdet viktigste med sikre kvalitet i barnehagen er sikre at barnehagen har tilstrekkelig med barnehagelrere og ansatte med annen relevant kompetanse.

Dette er i trd med hva nyere forskning p kvalitet i barnehagen har kommet frem til, for eksempel i ie-utvalget`s "Barnets beste"-rapport.

I St.meld. nr. 41 (2008-2009)Kvalitet i barnehagenfremheves ogs betydningen av gruppestrrelser:

S langt er vi enige.

Det ser ut til at utfordringene oppstr nr det skal ned p kommunalt niv, og at det bryter sammen nr det til slutt kommer ned til oss som skal utve profesjonen vr i barnehagen, hver dag- sammen med barna-for barna.

Bergen kommune har for eksempel bestemt at alle barn skal kartlegges med Tras fra de er 2r, og bryter dermed med barnehagelrernes metodefrihet.

Oslo kommune har prosjekt Oslobarnehagen; styrket kvalitet og lringsarena.

Iprosjekt Oslobarnehagen kan vi lese at; kunnskap om innhold og kvalitet i barnehagene er mangelfull, lokalt og nasjonalt og at det er behov for flere og riktigere kvalitetsindikatorer.

Er det? Hvorfor har man ml om styrke noe man har mangelfull kunnskap om? Skal dere lete helt til dere finner noe som passer dere?

Det finnes faktisk en hel del forskning p dette.

Vet dere ikke at det finnes en rapport fra 2013 som har tatt for seg 39 referanser fordelt p 29 studier som behandler strukturell kvalitet, prosesskvalitet, innholdkvalitet og resultatkvalitet?

Der har man gjennomgtt skandinavisk forskning p kvalitet i barnehagen, og rapporten har tydelige konklusjoner samt mange indikasjoner p hva kvalitet i barnehagen er. Det pussige er at de stemmer overens med mange av politikernes egne dokumenter, bde p nasjonalt og kommunalt niv.

Samlet sett peker forskningen om kvalitet i skandinaviske barnehager p noen helt konkrete forhold som f.eks. viktigheten av fastlagte rammer for antall voksne pr.barn.

Tid er nkkelordet for kvalitet, p alle omrder. Bde mer tid og overskudd til enkeltbarnet og de sm gruppene man roper om at vi br ha.

I samme rapport str det at hvordan man ker kvaliteten av barnehagen som lringsarena ikke er underskt i srlig stort omfang, hvilket er interessant nr man ser i hvor stor grad det er fokus p dette i Norge.

For likevel velger da noen politikere ut nettopp dette som ml, alts styrke barnehagen som lringsarena- og jobbe for f inn flere lringsml for barna.

I Oslo har byrdet kommet med en bystyremelding hvor de nsker utarbeide et digitalt kartleggingsverkty fra 3-rsalder. I tillegg nskes det ta initiativ til endringer i barnehageloven slik at det blir mulig sette opp tydelige ml for hva hva barna skal lre i barnehagen.

Ikke et ord om rekruttere flere barnehagelrere, eller tiltak for beholde de som er i yrket. Ikke et ord om ke ressurser til spesialpedagogisk hjelp for barn som har behov for det. Ikke et ord om viktigheten av stabilitet og voksentetthet i lys av satsingen p kvalitet.

Det de har srget for f med i bystyremeldingen er at det er avgjrende at den enkelte barnehageansatte, lrer ,pedagogiske leder eller rektor er villig til gjre det lille ekstra som enkelte ganger kreves for sikre god og helhetlig oppflging av et barn.

Byrdet i Oslo har allerede innfrt endel oslostandarder og skriver at "Slike standarder angir forpliktende fringer for hvordan innsatsen ovenfor et barn skal organiseres. P bakgrunn av disse erfaringene vil byrdet vurdere flere forpliktende standarder."

Hvilke erfaringer? At standarder gir fringer?

Jeg tror mange politikere sliter litt med ha oversikt over alle papirene.

Det kan jeg godt forst, mange lrere og ansatte i barnehagen sliter med det samme om dagen.

Med for mange ml, for mange strategier, for mange standarder, for mange rapporter og for mange ord, s blir det til slutt vanskelig ha helt oversikt.

Hvor ofte reflekterer dere rundt deres pedagogiske grunnsyn? Hva er egentlig deres syn p barn og barndom ? Dere snakker om hva som er nyttig for samfunnet i et konomisk perspektiv, om fremtiden.

finne ut hvor mye vi kan klare lre barna- og lre de det s raskt som mulig ser ut til vre en rdende diskurs blant mange politikere og innad i endel kommuner.

Hei, disse barna dere snakker om- de er samfunnet, de er fremtiden.

Jeg blir nrmest forbannet nr jeg ser hvordan noen av dere hyller konomer og NHO helt ukritisk p sosiale medier.

At store organisasjoner bruker penger og ressurser p bestemte tema, kan ha en stor pvirkningskraft p hva som faktisk skjer i barnehagene. Dette br vi som jobber i barnehagen bli mer klar over og ta stilling til. Slike diskursive strmninger vil nemlig n oss, og barna.



Jeg ser for meg at det foregr ca. snn her: En politiker er p kurs, et foredrag eller et seminar og hrer noe de syns er "spennende og interessant."De tar det med seg tilbake og gjr rede for sine nye ider for en gruppe andre politikere som helt ukritisk henger seg p den samme tanken.

Ofte er det besparelser inne i bildet, eller noe som kan fre til et konkret mltall, noe man kanvise til i etterkant.

Forslaget blir vedtatt, og man glemmer ta hensyn til all forskning somikkesttter opp om det politikerne som var p kurs fant interessant og spennende. Det brukes penger og ressurser p lage standarder og fringer, og det kommer ut som et ferdig dokument ned til barnehagelreren som ikke fler noe som helst eierskap til dokumentet og opplever mistillit til egen profesjon og kompetanse.

Hvem skal f definere kvalitet i barnehagen? Skal barna f vre med, slik de har lovfestet rett til? Skal de som jobber i barnehagen eller foreldrene f vre med? Regjeringen? Den enkelte kommune?

Skal vi kanskje bare g for definisjonen jeg fikk av en politiker her om dagen;Kvalitet kan vre s mangt.


Jeg tror vi trenger en grundig gjennomgang av hvordan vi som samfunn ser p barnet. Hva nsker vi for barna "vre"?

Tenk p den ene voksne, den ene lreren eller omsorgspersonen du har mtt underveis i oppveksten som gav deg en spesiell flelse.

Den voksne i barnehagen som s deg, den lreren som tok seg ekstra tid til deg, den helsessteren som hjalp deg nr du hadde det vanskelig, den du ikke kan tenke p uten smile. Den du fr litt vondt i hjertet av huske - den du fortsatt kan kjenne p kroppen at var viktig for deg i din oppvekst.

Den flelsen m alle som omgs barn ske etter gi dagens barn og unge.

Vi kan ikke standarisere barndommen.

Inntil endel av politikerne har hevet sin kompetanse og reflektert litt rundt sitt grunnsyn p barn, stiller jeg meg mellom de og barna. Dere fr ikke lov. Dere m stoppe opp n.

Barnas drmmer, fremtid og muligheter ligger rett foran fttene deres.

Tr varsomt.

- Eivor

http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Kunnskap%20om%20kvalitet%20i%20barnehager%20(2).pdf?epslanguage=no

Hyllest til assistentene!

Over 300 000 barn gr n i barnehage. Hvem er mest sammen med disse barna?

Jo, det er barnehage-assistentene og fagarbeiderne.

I 2012 var det over 65 000 av dere, og med den stadige barnehageutbygningen er det sikkert enda flere i dag.

Jeg vet jeg har skrevet mye om frskolelreren- og min rolle i barnehagen. Det er p tide synliggjre dere ogs.

I dagens barnehage er vi helt avhengig av dere.


Dere strekker dere aller lengst.

Dere fr flest beslutninger og beskjeder overrakt i raske her-og n-situasjoner.

Dere har en utrolig evne til endre praksis og tilegne dere ny lrdom.

Dere gir meg helt ndvendige kritiske blikk p min egen yrkesutvelse.

Dere skifter flest bleier, og trker flest trer.

Dere er mest sammen med barna.



Et av barna begynner brtt grte rundt matbordet. Assistenten som sitter p samme bord gr bort til barnet og forsker trste, bde med ord og handlinger. Barnet vifter assistenten bort og sier hun ikke vil snakke. Assistenten respekterer dette, og setter seg igjen. Barnet begynner grte p nytt.

Assistenten gr igjen rundt bordet, og jeg hrer hun hvisker til barnet "vil du g fra matbordet litt? Kanskje du og jeg kan sitte litt sammen p det andre rommet? Hvis du vil kan du fortelle meg hva det er der inne..." Barnet ser opp p den voksne og roper JA med grtkvalt stemme.

Assistenten snur seg til de andre barna, og sier " N blir vi borte en liten stund, men de voksne p de andre bordene hjelper dere imens," og leier det grtende barnet rolig bort fra matbordet.

Noen minutter senere kommer barnet hoppende og sprettende inn igjen til matbordet og sier " N er det fint! Jeg ville bare si noe til den voksne uten at alle hrte. Det var ikke noe hemmelig alts, jeg var bare litt lei meg."



Nr jeg kommer fra et av mine utallige mter, s er dere like blide.

Nr jeg kommer inn p avdelingen med drlig samvittighet, fordi jeg vet at det er belastende vre frre voksne, klager dere aldri.

Nr jeg foreslr endre praksis, bde p avdelingen og i forhold til enkeltbarn, s er dere alltid positive.

Nr jeg er litt bekymret for hvordan dagen skal g (grunnet hy mteaktivitet eller sykdom p andre avdelinger) s sier dere alltid at det gr. Og det gjr det!

Nr jeg gir dere veiledning , s ser jeg at dere alltid tar imot det- og faktisk bruker det videre i hverdagen.



Hjertet og hodet mitt fryder seg i takt med deres utvikling og kunnskaper om barn. For- selv om mange av dere ikke har formell utdannelse til jobbe med barn- s er mange av dere helt utrolig flinke sammen med barna. Episoder som den jeg beskrev over gjr meg ufattelig glad- p barnas vegne.

Barnehageassistenter, dere gjr en helt utrolig jobb.

Frskolelreren, jeg, er helt avhengig av dere.

Hver dag blir barna glade for se dere- og det gjr jeg og!

Takk!

Les flere innlegg og flg bloggen min her

Jeg er mlls, Caroline

P sndag skrev jeg til deg, Caroline. Egentlig skrev jeg ikke til deg, jeg skrev til alle.

Til alle politikere, alle foreldre, alle barnehageansatte -og alle andre som nsker noe for deg og din barndom.

I dag er jeg mlls, p mange ulike mter. Jeg er mlls i den forstand at jeg nesten ikke vet hva jeg skal si etter ha gtt igjennom presentasjonene til kompetansehevingen jeg er plagt g p. Jeg er mlls i den forstand at jeg aldri kommer til sette opp ml for deg, Caroline, som er basert p noe annet enn deg selv.

Mest av alt er jeg mlls fordi s mange har "sett og hrt deg" Caroline.

Der jeg satt alene og flte med hele hjertet og hodet at noe var p vei i feil retning, var jeg absolutt ikke alene. Det er s mange mennesker som har sett deg n at ikke engang jeg klarer telle s langt fr jeg sovner. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som syns det er betenkelig bruke 60 millioner p en storsatsing p sprk- en kompetanseheving med kartleggingsverktyet TRAS.



Du, Caroline, bde representerer og er et uttrykk for alle de 812 barna jeg har tatt imot og vrt s heldig bli kjent med i barnehagen. Dere 812 har lekt ulikt, lrt p ulike mter, og hatt forskjelige behov og interesser.

Ikke n eneste av dere har vrt like, heldigvis.

Dere har lrt g, lrt hoppe, lrt spise selv, sluttet med bleie, lrt vaske hendene og lrt kle p dere. I alle disse situasjonene har dere utforsket og utviklet sprkets ulike sider sammen med en voksen.

Dere har ogs lrt vre sammen med andre; lrt ta initiativ til lek, lrt inkludere i lek, lrt vente p tur, lrt dele og lrt ta vare p hverandre. Noen av dere vil danse, noen vil klatre, noen vil tegne, noen vil spille yatzi, noen vil leke med biler, noen vil lese bok, noen vil bygge verdens strste snmann og noen vil bare vre sammen med en voksen.

Disse ulike initiativene har de voksne brukt aktivt for sttte dere i sprket, i undringen, i lringen og i samspillet med andre.

Ofte er dere en annen enn dere selv; dere er en mormor, en frisr, en tannlege, en doktor, en storebror, en lastebilsjfr, en hund eller en superhelt. I disse rollene har dere lekt dere videre inn i sprkets ulike verdener sammen med de voksne.

Noen av dere har trengt en ekstra voksen i perioder, men det har tatt opptil 10 mneder fr dere har ftt det. Da jeg meldte ifra om behovet fikk jeg til svar at det ikke fantes ressurser til det.


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

I en av presentasjonene for min kompetanseheving s str det at; den voksne ser hva barnet er interessert i og snakker til barnet om dette.

Jeg vil faktisk pst at min metode er bedre, jeg snakker nemligmedbarn, ikke til barn.

Storsatsingen p sprk inneholder f.eks dette:

Hva kan voksne gjre?

- repeterere hva barnet sier

- beskrive hva barnet ser

- beskrive hva barnet gjr

I presentasjonene finner vi ogs setninger som;

Sprk gir barn mulighet til delta i og lre av dialog med andre

Viktig informasjon m vre tydelig og synlig og ikkeoverdves av undig sty

Gunstig danne sm grupper i barnehagen med fokus psprkstimulerende tiltak

P hvilke mter kan bildebker vre endel av barnehagens sprkstimulerende arbeid?

Barns oppmerksomhet varierer i lpet av dagen. Barn trenger pauser!

I det store og hele, s er vi alts enige. Vi er bare veldig uenige i hva som er best for f til dette. For meg fremstr storsatsingen p sprk mest som en repetisjon av pensum fra min bachelorgrad.

Man trekker blant annet inn Bishop, Bloom, Bronfenbrenner og Vygotsky- som p ingen mte er nytt for frskolelrere/barnehagelrere.

Det ligger selvflgelig og lurer litt mellom linjene at storsatsingen p sprk ogs er et tiltak fra politikere for selv kunne fraskrive seg ansvar. De vet nemlig at de mangler 4000 frskolelrere.

"De ansatte i barnehagene har ftt kompetanseheving, og vi har tillit til at de n setter igang tiltak. Vi har gitt de verktyene de trenger." er jeg redd for at vi fr hre fra politikere de neste rene.

Lite hjelp i en sag nr jeg trenger en limpistol.


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Forstr dere n hva jeg mente med at dette ikke motiverer meg?

Dette er undervurdere vr faglighet, selv om jeg hrer dere sier at dere ikke gjr det.
I tillegg s blir jeg mlls over se at noen i det hele tatt tillater seg bruke NORMALE BARN som et begrep sammen med overaktivitet, aggresjon og engstelse.
Jeg skal blant annet f kompetanse i : planlegge og organisere godt sprkarbeid i barnehagen.

Hr her: det gr ikke an organisere bort barn!!

Samme hvordan vi vrir og vender p det, s blir det for mange barn til gjre alt jeg s gjerne skulle for hvert enkelt barn. Nr hverdagen ofte bestr av vre sammen med 18- 25 barn alene, s hjelper det ikke hvor mye jeg planlegger danne en liten gruppe med fokus p sprkstimulerende tiltak.

Samme hvor mye jeg nsker bruke den billedboka sammen med akkurat det eller det barnet, s gr det ikke an g ifra de 17 andre som str og venter p min hjelp, mitt svar, min sttte, min veiledning eller at jeg snart skal "vre tiger som skremmer bort kosebamsene som stjeler i butikken"- slik jeg lovte.

At viktig informasjon ikke m overdves av undig sty, er jeg enig i. Men, har dere egentlig vrt i en barnehage fr dere satte ned dette punktet?

Det gr ikke an organisere bort barn.

Kompetansehevingen har refleksjonsoppgaver. Jeg skal p flere mter med andre pedagoger for reflektere rundt oppgaver som for eksempel:

Pedagogisk innhold: Legges det til rette for aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen mellom barn , f.eks kjnn.

Kjnn? Jeg er mlls. (Jada, jeg vet det finnes forskning p dette.)

N m jeg henvende meg til deg igjen, Caroline.

Den store variasjonene mellom deg og de andre er virkelig ikke kjnn. Kjnn er den store biologiske forskjellen. De store variasjonene ligger gjerne i miljfaktorene og utviklingsniv.

Kommer du som flyktning fra et krigsrammet omrde, har du opplevd ddsfall i nr familie, lrte du deg lese da du var 4 r, er du utrygg p andre voksne og barn, er du mest mottagelig for sprk ved hjelp av din auditive sans eller din visuelle sans? Er det best for deg vre i bevegelse og samspill mens du tillegner deg nye ord, eller gir du uttrykk for behve ro og alenetid med en voksen?

Caroline, har du det bra? Hva er best for deg?


(forskning som blir presentert p kompetansehevingen/ pres. R. Lekhal)

Jeg har selv gtt i barnehage. Hadde jeg gtt i dagens barnehage, kunne jeg begynt p skolen med f.eks. dette i "min mappe" :

-Eivor har noen sprkvansker. Hun klarer ikke uttale sitt eget navn. Hun sier for foreksempel Ojoj istedenfor Eivor.

( En periode VILLE jeg hete Ojoj istedenfor Eivor, og foretrakk derfor si det )

-Eivor klarer ikke tilpasse seg rutiner, hun lper for eksempel fra matbordet og setter seg i et hjrne.

( Jeg likte ikke den vasne havregrten jeg fikk servert og holdt p kaste opp bare jeg s den)

-Eivor viser tegn til seksualisert adferd

( Jeg hadde en konkurranse gende med de andre frskolebarna hver dag om hvem som hadde finest truse og ble fersket i dette flere ganger.)

-Eivor trekker seg tilbake og forsvinner inn i sin egen verden. Hun er til tider vanskelig n frem til og virker noe innesluttet.

( Jeg vokste opp med mange ssken og syns det var veldig fint f vre helt alene innimellom - f lov til vre bare meg.)

Mest sannsynligvis ville jeg en eller annen gang blitt satt i en av kategoriene som ikke heter "normale barn."


I flge TRAS s burde jeg allerede i firersalderen klart flge instruksjoner ved imitere andres adferd.

Noen vil nok mene at jeg fortsatt sliter litt med det, men for meg er det helt normalt.

Til slutt; en oppfordring til oss som fr kompetanseheving, som jeg syns br n ut til flere:

Del dine erfaringer p Twitterved merke dine tweets med #OslobhgSprk